Hopp til hovedinnhold
Kongleriket Miniputt IL Bjørn
Foto: IL Bjørn

Jakten på den gode (nok) økta i barnefotballen

Hva er en god økt i barnefotballen? Hvordan sørge for at alle trives, og samtidig opplever mestring og utvikling? Den tidligere toppspilleren Anders Stadheim, nå ansvarlig for trenerutdanningen i NFF Sogn og Fjordane og dedikert pappatrener, deler her noen erfaringer og tanker rundt trening av de yngste.

Tekst:   |  Publisert:

KA Trenerutvikler i NFF Sogn og Fjordane
Anders Stadheim

Hva er en god treningsøkt for en 6-åring? Hva må jeg kunne om taktikk og fysisk trening? Hva er de «beste» øvelsene som gjør treningen artig og gir mest og best læring for spillerne? Hva med differensiering og tilpasset læring? Hva er en god nok økt i barnefotballen?

Dette er bare noen av spørsmålene du som trener i barnefotballen stiller både deg selv, andre trenere på laget eller i klubben din. Som pappatrener for to 6- og 8 år gamle jenter har jeg også reflektert en god del rundt dette i det siste. La det være sagt med en gang: Dette er naturlige og konstruktive spørsmål som er nødvendige å stille for å kunne forbedre sin egen praksis. Det finnes likevel ikke en klar fasit, men det finnes nok gode og mindre gode måter å praktisere på. Lite kø, masse aktivitet, gjenkjenning, høy grad av spesifisitet og en klar plan for hva man vil med økta er alle gode knagger å henge praksisen sin på.

Den overordna hensikten med å være trener i barnefotballen bør likevel først og fremst ligge i å tilrettelegge for god aktivitet og trivsel for spillerne våre. Dette kan jo høres både overkommelig og utfordrende ut på same tid, alt etter hvordan man velger å se på det. Og ja, det er utfordrende å skulle skape gode opplevelser for 6, 12 eller 25 spillere som er prisgitt at du som trener klarer å gi de dette. På samme tid er det like viktig å stole på at du som voksen, uansett fotballfaglig tyngde og bakgrunn, mest trolig allerede innehar den desidert viktigste egenskapen du som trener, bør inneha:

Evnen til å se alle og forsterke det positive

Ingen er så ærlige i tilbakemeldingene sine som barn, noe vi alle sikkert har fått føle på kroppen med jevne mellomrom. Slike type opplevelser er ikke farlige, men tvert imot nødvendige for vår egen utvikling som trenere, da de forhåpentligvis genererer refleksjon rundt vår egen praksis og tvinger oss til å gjøre justeringer på nettopp denne. Sammen med andre trenere diskuterer vi disse erfaringene, vi observerer andre, blir inspirert, stiller oss selv spørsmålet: kan dette funke for vårt lag? Så tester vi det ut og mislykkes med noe og lykkes med noe annet. I neste øyeblikk kan vi føle oss som fantastiske trenere, når spillerne viser progresjon og får til noe vi har øvd på (eller ikke øvd på). Engasjement, frustrasjon, glede, undring, stress, usikkerhet og samhold er antakelig bare noen av følelsene vi opplever som trenere i barnefotballen. Ja visst er det herlig😊

Så meld deg på kurs, bruk sportsplanen i klubben din aktivt, still krav til den samme klubben, engasjer deg på en positiv måte og gled deg over å være en del av både dine egne og andre barn sine opp- og nedturer på reisen mot voksenlivet.

Og til slutt: Reflekter rundt egen praksis og hvem du vil være og hvilken type trener du helst ville hatt når du selv var barn. Stol også på at så lenge du «bare» ønsker ALLE spillerne dine godt, er du på mange måter mer enn god nok.

Finn mer hjelp om trening av de yngste her og meld deg på kurs for å lære mer her

Anders Stadheim
Artikkelforfatter Anders Stadheim, KA Trenerutvikler i NFF Sogn og Fjordane
Foto: NFF Sogn og Fjordane
Var denne artikkelen nyttig?