Læringsmomenter keeper 12-13 år

Når blir jeg keeper?

Det finnes ingen fasit for den beste måten å utvikle keepere på. Noen blir keeper når de er 5 år, mens andre finner ut av det langt oppe i tenårene. Mange av de beste keeperne i Norge bestemte seg for å bli keeper i 11–13-årsalderen. Den enkeltes lyst og interesse må alltid være styrende. Det viktigste for deg som trener er uansett å gi oppmerksomhet og å bry deg.

Alle klubber bør ha et tilbud til alle som ønsker å bli keeper. Treningen kan organiseres på tvers av lag, alder og kjønn.

I alderen 12–13 år må mange ta et aktivt valg dersom skal kunne gjøre mål og drømmer til virkelighet. Målsetting betyr prioriteringer, konsekvenser og kanskje må det gjøres noen beslutninger som ikke er populære, men nødvendige. Hvor mye tid vil jeg bruke på fotball? Orker jeg å anstrenge meg og gjøre mitt beste på trening og i kamp – hver gang?

Spillmodellen

Keeper i forsvar

Keeperens posisjonering styres av motstanders ballfører og antallet/plasseringen til med- og motspillere. Disse faktorene styrer også hva keeper skal kommunisere for å hjelpe laget med å forsvare målet.

Keeperen må være forberedt på situasjoner som kan føre til avslutninger mot mål – skudd, headinger, innlegg, 1 mot 1 og gjennomspill.

Oppgaver for keeper i forsvar

Hvor motstander har ball betyr ulike oppgaver og ulik beredskap for keeper.

Forsvar av bakrom

• Posisjon: Keeper må posisjonere seg i forhold til forsvarsspillere og motstandere for å effektivt gripe inn på baller spilt inn bak forsvaret. Kommunisere for at laget alltid har nok spillere til å forsvare og offensiv markering.

Forsvar av boks

• Vurdere: Keeper som støtte og del av laget i forsvar ved riktig posisjonering og tydelig kommunikasjon. Alltid forberedt på avslutning.

Forsvar av 5m

• Beslutte: Med bruk av informasjon som enten signaliserer fare eller mulig gevinst blir beslutning tatt om keeper aktivt skal angripe ball og situasjonen eller la forsvarspillerne gjøre jobben.

Forsvar av målet

• Aksjonere: Gjøre effektive beslutninger som hindrer scoring. Skuddstopping.

Keeper i angrep

Hvordan keeper starter angrep avhenger av:

• Ferdigheter, lagets taktikk og offensive retningslinjer.
• Medspilleres ferdigheter og motstanderlagets presshøyde.

Være i støtte, spille rundt, vending av spill, direkte i bakrom eller noe i mellom?

Ulike alternativer til start av angrep

Spille rundt:

• Pasningsalternativ og støtte for vending av spill ved bearbeiding til start av angrep.

Spille gjennom ledd:

• Pasning i gjennomledd/mellom motstandere som passerer spillere.

Spille i rom:

• Pasning over motstandere i ledig rom for å skape ubalanse/angrepsstart høyt i banen.

Spille på:

• Pasning direkte på medspiller for ballkontroll ev. kontring ved moststander i ubalanse.

Spille bak:

• Langpasning bak motstanders forsvar. Skaper gjennombrudd, ubalanse/kontring.

Organisering av keepertrening

Kampen er den beste treningen for en keeper, men rollens kompleksitet og krav gjør at vi også må trene spesifikk keepertrening.

Forståelse for hva keeperen faktisk gjør og hvordan de grunnleggende ferdighetene skal jobbes med, er avgjørende for fremgang og utvikling. På dag én i keeperlivet starter innlæring av utgangsstilling, forflytning, grep, skyv, reaksjon, kast, utspill, smidighet osv.

Hensikt, mål, alder og tema avgjør innhold og hvor mange keepere en keepertrener kan ta seg av på en isolert keepertrening.

Ved å samle keepere i ulike aldrer får vi «mesterlæring», der de yngste lærer av de eldste. Dette kan være innad i samme klubb, eller samarbeid mellom klubber. De eldste kan også være keepertrenerassistenter. Dette tvinger de eldste keeperne til å tenke igjennom og bli bevisst på hvordan en øvelse eller detalj skal utføres.

Skal man jobbe med å forbedre den tekniske utførelsen i en spesiell ferdighet (grep, forflytning, fallteknikk osv.), kan det være 1–4 keepere per keepertrener. Med få keepere blir alle sett, og treneren får nok tid til individuell oppfølging og korrigering. Særlig for unge og «ferske» keepere er det alltid stort behov for tett oppfølging.

Er målet «mye aktivitet», kan antall keepere per trener være 8–10 stk. At aktiviteten er enkel å forstå og blir tydelig forklart gir flyt i øvelsene. Målet er at så mange keepere som mulig er aktive så ofte som mulig. Partall er alltid smart, så to og to kan jobbe sammen.

Jenter og gutter på keepertrening sammen fungerer supert og skaper som regel et bedre læringsklima.

Den gode keeperøkta

Trygghet vs. Utfordringer + mestring = trivsel og utvikling

Aktiviteten må ledes av trenere og klubbledere med god og riktig kompetanse. Dette skaper trivsel og utvikling.

Spillerutvikling forgår over lang tid – mestringsfokus må alltid gjelde foran kortsiktige prestasjoner og resultatfokus. Barne- og ungdomsformelen må være retningsgivende.

Opplevelsen (mestring, utfordring, sammen, morsomt) som keeperne sitter igjen med etter en økt, avhenger mye av trenerens forberedelser. Økten må ha mål og mening der alderstilpassede temaer blir jobbet med.

Aktivitet

• Øktene er godt forberedt med 1-3 temaer avhengig av belastning, alder og individuelle behov.
• Sørg for høy aktivitet og mange repetisjoner knyttet til valgt tema.

Spesifisert

• Så mye aktivitet med ball som mulig.
• Er planlagt innhold i trening gjenkjennelig for keeper opp mot situasjoner eller aksjoner i kamp?

Differensiering

• Positiv forskjellsbehandling.
• Blir keeperne utfordret nok?
• Ulik påvirkning gjennom forskjellige øvelser, læringsmomenter og krav til utførelse.

Kvalitet:

• Evenen trener har til å få keeperne til å være til stede, utfordre seg selv.
• Organisere øvelser og spill med intensitet og raske valg.
• Skape en kultur med bevisste spillere som har eierskap til egen utvikling.

Kamp og trening

Hva diskuterer vi?

• Spørrende tilnærming: La keeperen bruke erfaringer, kjenne etter og finne svarene selv.
• Holdninger: Hvem vil du være?
• Mål og krav = konsekvenser. God keeper og godt menneske.
• Egentrening: Dine første utviklingsmål?
• Mentalt: «Verktøykassen» for spenning og nervøsitet.
• Kosthold: Enkle rutiner og forståelse. Hva og når?
• Video: Se seg selv for å lære og forbedre – teknisk utførelse, posisjon og kommunikasjon.

Tema i keepertrening

• Teknikk/utførelse. Effektiv utgangsstilling.
• Skudd: Alle typer skudd/med forflytning før avslutning.
• Spille «utpå» som utespiller.
• Forflytning ulike retninger og distanse. Valg av teknikk. Når stopp og bli klar (i balanse)?
• Skyv/Rekkevidde. Når bruke mellomsteg?
• Feltarbeid/høye baller.
• Fallteknikk/god landing.
• 1 mot 1: Blokk eller ned på bakken.
• Fysikk: Styrke, balanse/bevegelighet, smidighet, reaksjon og utholdenhet

Fokus i spill/kamp

• Lese kampbilde / forståelse – posisjon, kommunikasjon, valg ved igangsetting.
• Spille med i spillet – bevege seg i forhold til ball og spillere – tørre.
• Dødballer – oppstilling og posisjoner.
• Orientering/persepsjon – hente informasjon for å ta beslutninger.
• Oppvarming, prep og forberedelse – gjør kroppen og hodet klar til kamp.
• Spenning og nervøsitet – en del av kampen.

Forslag til treningsuke

Øvelser og økter

Tolagsspill/kamp

12–13-åringene spiller nierfotball. Kampen og spilldelen på trening er det viktigste.

Det vi øver på og diskuterer i spesifikk keepertrening skal vi kunne overføre, tilpasse og se nytten av i spill/kamp med to lag. Spill på større baner, flere spillere setter større krav til å ha en forståelse hvordan dine og andres beslutninger virker inn på og er avgjørende for hva som skjer. Keeperen må ha et bilde av hvordan laget ønsker å spille både i forsvar og angrep.

Vi trener på å forholde oss til med- og motspillere. Bruk tydelig og enkel kommunikasjon til det beste for laget. Tren på alle typer angrepsstart (igangsettinger), avslutninger og trusler.

«Av og på-knappen» må øves. Keeper kan ikke være i høyspenning og klar hele kampen. Er ballen langt unna og faren for avslutning liten, er det viktig å «hvile» hodet.

Keepertrener må være en aktiv sparrings- og diskusjonspartner før og etter spilldelen i trening og i kamp. Keeperen må oppfordres til å tørre å bruke det som blir jobbet med. Flytt grenser – og være tydelig på at det er lov og helt innafor å gjøre feil!

Seier og tap må takles, de små marginene, en del av laget og mye mer.

Oppvarming

Oppvarming forbereder til aktivitet og er skadeforebyggende. Hodet, muskler og ledd skal klargjøres for de bevegelser vi planlegger å belaste kroppen med.

Gjennom mye aktivitet og litt kreativitet kan oppvarming gjøres spennende og morsom. Klima, treningsmengde, alder, type aktivitet med mer, er med og bestemmer innhold og tidsbruk.

Mange lag har 10–12 min «prep» med dynamiske øvelser (tøying med bevegelse), stabilisering (med strikk) før de går utpå banen. Så noen min jogg med variasjon før aktivitet med ball.

Prøv å teste ut ulike måter å varme opp på, så finner du den som funker.

Krav til kvalitet og å gjøre sitt beste gjelder også i en oppvarming. Oppvarmingen er ofte nøkkelen til en skikkelig utviklende trening.

Keeperens pasningsspill

Keeperens pasningsspill handler om keeperen som fotballspiller. Overgangen til nierfotball gjør at denne delen av rollen og spillet blir enda viktigere.

Keeper blir ofte førsteangriper eller 1A. Dette skjer gjennom igangsetting fra dødball (målspark og frispark), tilbakespill fra medspillere og klarering etter gjennomspill fra motstander.

Korte og lange pasninger med begge føtter har blitt en naturlig del av keeperrollen. Fremgang kommer gjennom mange repetisjoner ved å bruke begge føtter med kvalitet.

Trening på pasningsspill må være en del av keepertreningen fra første dag. Keeper kan trene som en utespiller i deler av eller hele treninger flere ganger i uken.

Pasningsspill er også et godt tema i egentrening. Tren med en venn, en vegg eller et nett og tren både høyre og venstre fot.

Utgangsstilling og skudd

Skudd handler mye om keeperens utgangsstilling (kroppens stilling) i øyeblikket rett før keeperen må reagere på en avslutning.

God posisjon, balanse, bakkekontakt og tyngdepunktet litt fremover er ofte forskjellen på om skuddet reddes eller går i mål. Avstanden til avslutter, type avslutning og stedet avslutningen kommer fra virker også inn på utgangsstillingen.

La keeperne kjenne etter hva som føles riktig. Hvor holder keeper hendene, hvor lavt og hvor bredt med føttene skal keepere stå? Alle keepere er forskjellige, derfor kan noe som er riktig og naturlig for en, føles helt feil hos en annen. En keeper skal ikke måtte tenke på hva som er i beste utgangsstilling og posisjon. Dette skal automatiseres gjennom hensiktsmessig og regelmessig trening – helst i det oppmerkede målområdet.

«Coach» keeperen din til aldri å gi opp. Gå etter også skudd som virker umulig å stoppe, for plutselig får man en finger på ballen, slik at den triller utenfor stolpen.

«Skuddklar» setter krav til alle fysiske egenskaper hos keeperen – styrke, hurtighet, eksplosivitet, koordinasjon, smidighet, besluttsomhet osv.

«Alene mot» / 1 mot 1

1 mot 1-situasjoner oppleves som krevende for mange keeperen, men en god inngripen kan gjøre keeperen til både helt og matchvinner. Skal du stå, vente og være tålmodig eller gå, være offensiv, angripe ballen og situasjonen? Beslutningen må tas kjapt.

Noen ganger er det best å kombinere det å være tålmodig med å være offensiv. Keeper er i balanse, beveger seg fremover og leder angriper til en av sidene (helst angripers dårligste fot) til en mindre god avslutningsposisjon.

Klarer keeper å komme nær avslutter (1–2 m) bør kanskje blokkering med «stor» kropp (hode, armer og føtter) benyttes.

Har du god posisjonering og ser faren tidlig kan du stoppe muligheten eller hindre den farlige situasjonen før den oppstår. Keeperen må være bestemt og modig i 1 mot 1-situasjoner.

Feltarbeid

Mange keepere opplever innlegg/feltarbeid som noe av det mest utfordrende ved keeperrollen.

Det er krevende for alle keepere å lese situasjonen, dirigere medspillere, finne en god posisjon og ta en rask beslutning på om det er best å stå eller gå. Videre må keeper velge riktig forflytningsteknikk, time hopp og fange ballen i riktig høyde. Ta beslutningen om å holde ballen fast, bokse eller fiste(forlenge). Lande og samtidig ha bestemt seg om det er til lagets beste å roe ned eller sette i gang raskt (kontring).

Høye baller som ulike typer innlegg (ulik avstand og hardhet) må øves på både med og uten med- og motspillere.

Feltarbeid handler mange repetisjoner og kvalitetstrening over tid.

Utfordrende øvelser (sleip matte)

I temaet «Sleip Matte» settes keeperne i utfordrende og uforutsigbare situasjoner i øvelser.

Situasjonsbildet endrer seg raskt i området nær målet. På et lite sekund har kontroll blitt til fare. Forsvarende utespillere og keeper havner på etterskudd og må reagere uten kanskje å være i den optimale posisjon eller bruke den beste teknikken. Skuddet eller headingen må bare reddes. Keeperne har ingen plan, men må forholde seg til og løse situasjonen i øyeblikket.

I «Sleip matte»-øvelser må keepere kanskje «håndtere» og forholde til flere skyttere, baller, forstyrrelser, ball som skifter retning, ballen ute av synsfeltet, forskjellige typer baller osv.

Når vi trener «Sleip matte» stresser vi keeper på tid og valg. Øvelser bygges opp slik at de ikke vet hvor de skal bevege seg, eller hvor skuddet kommer.

Hvor mye og tøft keeperne dine skal utfordres varierer fra keeper til keeper. Noen elsker utfordringer, mens andre må kjenne mye mestring i hverdagen.

Sammensatte øvelser

Sammensatte øvelser er øvelser der vi setter sammen flere temaer i den samme øvelsen. Målet er å gi øvelsen større grad av funksjonalitet (likhet med kampen).

For de yngste kan temaene være: Skudd med forflytninger i ulike retninger. Pasning og skudd. Reaksjon, forflytning og ulike skudd. Det er bare din fantasi og kreativitet som begrenser.

Ved å jobbe med flere temaer blir ikke bevegelsene så låst og det blir mer kamplikt. Keeperne i alderen 12–13 år kan også være delaktige i øvelsene på f.eks. skudd eller kaststasjoner.

Sammensatt øvelse: Skudd vinkel nede, forflytning, pasning og direkteskudd

Sammensatt øvelse: 4 mål

Sammenstt øvelse: Liten keeperrunde med kast, pasning, forflytning, skudd og føring

Sammensatt øvelse: Skudd, tilbakespill og vending av spill

Fysisk trening

Keeperrollen er kompleks og setter ulike fysiske krav. Keeperfysikk handler om maksaksjoner med hurtighet i sentrum. Keeper må oppfatte, beslutte og reagere. For å kunne gjøre dette med best mulig kvalitet kreves det styrke, bevegelighet, koordinasjon, smidighet, utholdenhet med mer.

Mye av den fysiske treningen gjennomføres med ball eller keeperlike bevegelser ute på banen. Dette betyr at noen øvelser blir bygget opp med ett eller to prioriterte fysiske element. Det kan f.eks. være i form av sprint, hopp, reaksjon. 10–12-åringer skal bruke sin egen kroppsvekt som vekt og/eller motstand ved fysisk trening. Trening av fysiske element som skal bidra til å gjøre keepere bedre kan være en del av en utvidet oppvarming, eller som en avslutning av treningen.

Egenaktivitet hjemme eller rene fysiske treninger er med på å bygge en god fysikk og en bevegelsesplattform som er til nytte i alle perioder i keeperløpet.

Dødballer

Sjekkliste for keeper ved defensive dødballer:

• Kjenne til lagets organisering ved alle typer defensive dødballer.
• Kjapp omstilling. få spillere hurtig på plass. pass på at motstander ikke tar hurtig dødball.
• «Vekke» medspillere om de virker slappe.
• Tydelig beskjed når keeper beslutter å gå på ball.