Fotballkamper vinnes i hver ende av banen. Skal vi hindre mål i mot, er det helt avgjørende at vi trener på spillsituasjoner vi møter i kamp som forsvarende lag. I denne artikkelen skriver Øyvind Larsen om fem nøkkelsituasjoner vi må øve, og få kontroll på.
Tekst: | Publisert:
Med mangeårs erfaring som fagutvikler spiller- og trenerutvikling i NFF er Øyvind Larsen en bauta i Norsk fotball. I spalten «Skråblikk» kaster han hver måned sitt blikk på norsk fotball og trenerrollen.
A – landslaget, herrer er ikke i EM – sluttspillet. Landslaget taper mot Tsjekkia og spiller uavgjort mot Slovakia. Da blusser spillestildebatt opp. Må vi ikke spille mer kynisk? Må vi ikke spille som Drillo gjorde: mer langt i angrep og ligge lavere i forsvar. Minner dere om en sak: aldri har et fotballag fått mer kjeft for langpasninger og lavt press som herrelandslaget på 90 – tallet.
Istedenfor en ny spillestilsdebatt ønsker jeg mer fokus på fem nøkkelsituasjoner i forsvar som ALLE lag må beherske for å vinne fotballkamper mot god motstand. Uavhengig av spillestil.
Nøkkelsituasjon nr. 1: kontroll over bakrom ved gjennombruddspasning fra motstanders første 1/3
Finnes det noe verre enn når motstander – ut fra intet – er aleine med vår keeper? Det skjer titt og ofte at det bakre leddet sover. En 40 – 50 – 60 meters pasning skjærer som kniv i smør forbi hele laget. Dette er målsjanser som skapes – totalt unødvendig. Et bakre ledd – med respekt for seg sjøl – leser denne pasningen. Det bakre leddet «leser fot» til motstanders ballfører: Lader han eller hun for langpasning? Og kommer det timende truende løp inn i bakrommet? I så tilfellet faller hele det bakre leddet. Og resten av laget justerer avstandene til sitt bakre ledd.
Et rutinert bakre ledd STÅR om timingen: løp og pasning er dårlig. Den vurderinga kommer etter hvert. Men første steg i å oppnå kollektivt godt forsvarsspill er å falle – samstemt.
Nøkkelsituasjon nr. 2: corner for kan bli sjanse mot
Laget vårt har fått corner. «Corner er mål» sang vi – en gang. Det er æ`kke sant.Et effektivt cornerlag trenger i snitt tredve cornere – for å skåre et mål. Nå veit du aldri når cornerskåringa kommer. I tillegg: cornere kan åsså føre til ny corner, innkast eller frispark – for i farlig sone. DOG: de færreste er klar over at det er lettere å skåre på corner mot enn corner for. Sagt på en annen måte: motstanderlaget kan kontre deg ihjæl etter corner for. Fordi angrepslaget:
- har flytta mange inn i motstanders 16 – meter
- De beste forsvarspillerne befinner seg i motstanders 16 – meter
- De dårligste forsvarspillerne har kontradekningsansvar. Angrepslaget skal være i numerær balanse i kontradekninga. Men ofte strekker ikke ferdighetene til.
Jeg er oppdratt med Drillo. Vi så mer på kontradekninga. Eller «def i off» – som dem kaller det i dag. Vi så mer på hvordan forsvarsberedskapen var i laget – enn hvordan corneren blei utført! Det lønte seg. Dette er like aktuelt i går – som i dag. Det er like aktuelt – i morra.
Nøkkelsituasjon nr. 3: overgang fra høyt til lavere press
Den mest markante forskjellen på fotballen før og nå – er lagenes vilje og ofte evne til å spille seg ut bakfra. Altså bearbeiding og frispilling. Fra A1 til A2 og A3. Noen lag er rett og slett fantastiske til dette. Noen gjør dette etter evne. Noen gjør det over evne. Sånn er det alltid.
Veldig mange lag – i forsvar prøver å få tak i ballen høyt oppe på banen. Ved å sette et høyt press. Mange liker dette. Det koster fysisk, men det gir initiativ og trøkk i forsvarsarbeidet. Svært få trenere og lag liker å ligge lavt. Hvor ofte laget vinner ballen – høyt – er en annen sak. Jeg slår fast at en ikke alltid lykkes i det høye presset. Nøkkelsituasjon 3 er overgang fra høyt til lavere press:
Når presset glipper, må nærmeste forsvarsspiller inn i ballfører. Kan ikke førsteforsvarer vinne ball, må hun eller han oppholde. (Uttrykket «oppholde» er nesten fraværende i dagens fotballterminologi, men «Delay» var et eget forsvarsprinsipp i den opprinnelige spilleprinsippmodellen). Førsteforsvareren må ofte oppholde og prøve å ødelegge vinkler for videre gjennombrudd for at spillerne bak skal kunne gjenopprette balansen. Altfor ofte ser vi førsteforsvarere som er for hissige og blir spilt av.Dette øyeblikket er avgjørende for lagets evne til å hindre gjennombrudd og evnen til å vinne ballen lavere på banen. Derfor er «opphold» et godt ord her. Evnen til å oppholde skiller klinten fra hveten. Jeg kan snakke om et «Golden Moment». Resten av spillerne må så forholde seg til dette. «Førstemann hjem» var regel nr. en i femmerfotballen på laget vårt. For å være mer presis:
Vern om bakrom.
Spillere på feil side jobber seg ned på rett side.
Noen spillere er fortsatt på feil side:
Vær «1. forsvarer» på feil side – lag «sandwich» med 1. forsvarer på rett side.
Ta ut støttespiller
Kontakt innad i leddet. Trange som rakker’n.
Alle avstander justeres mellom ledd. Bakre ledd er sjef.
Målet er å bli smale og trange igjen.
Et godt forsvarslag må bli komfortabel med å spille lavere i forsvar. Et godt forsvarslag må bli komfortabel med å spille lavt i forsvar. Da blir laget et godt forsvarslag. De beste laga kan dette. Alt for mange lag liker kun å spille høyt. Å starte med å bli gode fra høyt til lavere press er en god start.
Nøkkelsituasjon nr. 4: Ha kontroll begge veier – sidelengs i boksen
Forsvarsspill i og rundt egen 16-meter er et eget fag. Jeg nøyer meg med å sette søkelys på «ballwatching». Med «ballwatching» menes at forsvarsspillere fokuserer i for stor grad på ballfører. Forsvarspillerne (3. forsvarere) – som skal ha kontroll over sine soner – blir formelig «dradd mot» ballfører med blikk og kroppsstilling. Forsvarsspillerne glemmer «blindsida».«Ballwatchingsyndromet» finnes i alle lag. Det finnes på alle nivå.
Resepten for stabil framgang er:
- Forsvarsleddet tar ansvar for hver sin sone
- forsvarsspillerne sidestiller seg
- forsvarsspillerne klarer å ha fokus både på ball og «blindside»
Spillere som opptrer sidelengs i boksen har bedre kontroll begge veier. «Sidelengs» gjelder åsså blikket. Spillere som er våken på dette – har forutsetning for kjappere forflytningsevne. De vinner flere dueller enn de som ikke veit hva «ballwatching» er.
Nøkkelsituasjon nr. 5: Når det brenner på dass
Fotball er sjelden som tinnsoldater på geledd. Fotball er sjelden som soldater i slutta orden. Ofte må vi reparere i en fei. Ikke sjelden er det KRISE: laget vårt er i posisjonell og numerær ubalanse.
Det brenner på dass. Da må lakkskoa av. Da må mot og kløkt tas fram – samtidig. Jeg deler krisesituasjonene i tre:
- Tidlig innlegg
- Innlegg fra dødlinja
- Nekte avslutning – håndtere avslutning
Mulig noen stusser på at det er krisesituasjon ved eksempelvis tidlige innlegg. Jeg ser det daglig. Når innlegget ikke nektes og det er dårlig forsvarshåndverk i boks.
Tidlig innlegg
Jeg debuterte på Gjemselunden. Seint april 1976. Mot broder Tomteberget. Like hard i kroppen som en tømmerhogger. Etter to minutter får han noen sentimenter på meg. Får lagt inn. Vår kaptein på 42 år stupheader ballen til corner. Han var raskere opp en Morgan Kane trakk revolveren. Tok rennafart mot meg. Med millimeters avstand mellom våre nesetipper, skreik han så høyt at fugla dypt inni skogene rundt slutta å synge: «fra denna sia kommer det faa’n meg aldri mer ett innlegg». «Dypt inni sjela», synger Jonas Fjeld. Læresetninga sitter i meg ennå. Moralen sitter i meg ennå: Du må rødde opp sjøl – når det brenner.
Om innlegget kommer så er det ikke dumt å «Ta duellen før duellen» – gå i kropp for å ta bort timing og fart hos motspiller. Første gang jeg så dette systematisk brukt var – av selvsagt Italia – mot Norge i VM – 94. Trenergeniet Arrigo Sacchi hadde studert Flo – pasningen. Italia tok ut Jostein «før duellen». Jostein hadde hopptilløp: 1 – 2 – hopp. Italienerne gikk i kropp før «hoppet». Da var det gjort. Ingen Flo – stuss. Mye å lære av sånt. Den detaljen har gått i glemmeboka. Hos mange. «Å ta ut angrepsspiller med kropp» er en forsvarsferdighet.
Så gjelder det å være først på ballen. Offervilje kalles det.
Innlegg fra dødlinja
Nekte avslutning – håndtere avslutning
Første bud er å stoppe skuddet.Det krever mot. For det kan gjøre vondt.
Å blokkere skudd krever åsså kløkt. Vi møter angrepsspillere som har korte tilslag. Som kan finte skudd. Som har et finurlig 1. og 2. touch. En god skuddstopper kan også ombestemme seg. Han eller hun værer finta eller 2. touchen. Det krever brems i alle tilgjengelige muskelfibre. Det krever balanse som ballettdanser. Det krever tyngdepunkt som en bryter. Det krever kroppsbeherskelse som den moderne fotballspiller skal ha.
Alt for mange har ikke skuddstopper – stolthet. Alt for mange mangler blokkeringsmot.Men alt er trenbart. Bare man har fokus på det. Bare man trener på det. Vi ser på mang en trening som avsluttes med «Svi ræva». Vi bør lage en leik som knyttes til skuddblokkeringsmot. Den skal hete «Det brenner på dass». Hvem tar utfordringa?
Keepers rolle i forsvarsspillets boksspill er avgjørende. En god keeper tar kommandoen. En god keeper høres. En god keeper holder blokka foran seg samla. En god keeper jager skuddstopper på plass.
En god keeper er ikke lufta når skuddet går. Han eller hun står med begge beina på jorda.
Avrunding
Lag som slepper inn sånne mål – som beskrivi i fem nøkkelsituasjoner – trenger slettes ikke psykolog. Lag som slepper inn sånne mål – må øve på å gjenkjenne sånne situasjoner. Lag som slepper inn sånne mål – må øve på sånne situasjoner. I sånne lag som slepper inn sånne mål – må varsellampa blinke neonrødt – når disse spillsituasjoner oppstår. Det handler om rett fokus.
Da blir det potte tett – igjen.
Har`u kontroll over disse fem nøkkelsituasjonene, har du en go`keeper, holder gjengen skadefri og bruker kløkt istedenfor kraft når målsjanser skal settes: så går dere til sluttspill, vinner dere serien eller unngår å gå ned. Alt etter som. Lykke tell.
PS!
Vil du lese mer om forsvarsspill?
Å starte her – æ’kke dumt: NFF_soneforsvar_2021 (flowpaper.com)
