Hopp til hovedinnhold
Barnefottball
Foto: Thomas Brekke Sæteren

Trening og kamp i barnefotballen

Påmeldingen av lag til barnefotballen 2024 er i gang. NFF har revidert sine retningslinjer, og med de som et utgangspunkt og et godt samarbeid mellom krets og klubb, bør dette kunne fungere for gode opplevelser, mestring og utvikling på trening og kamp i årets barnefotballsesong.

Tekst:   |  Publisert:   (Oppdatert: )

Fagansvarlig barn og ungdom, Spiller og trenerutvikling NFF
Bo Folke Gustavson

Barnefotballmodellen i Norge får innimellom skylden for at landslag og toppfotballen (som oftest på herresiden) ikke presterer internasjonalt. Vi selekterer og prioriterer «de beste» for sent i forhold til de vi skal konkurrere mot blir det sagt. I denne artikkelen vil jeg forsøke å forklare hvordan og hvorfor våre regler og retningslinjer er som de er. Og det handler først og fremst om differensiering av spillerne for at flest mulig får drive med fotballaktivitet lengst mulig, under best mulige vilkår på alle ferdighetsnivåer, også inn mot norsk toppfotball.

Differensiering

Differensiering er et virkemiddel som kan brukes både riktig og galt, bevisst eller ubevisst. Det handler om en positiv forskjellsbehandling, hvor intensjonen er å tilrettelegge aktiviteten slik at alle oppnår en god balanse av mestring og utfordringer tilpasset sitt eget ferdighetsnivå og modning. Men det er ofte vanskelig å få til i praksis. Spillergruppa består som oftest av jenter og gutter med ulike ferdigheter, fysikk og ambisjoner. Noen spiller masse utenom fellestreningene, andre vil bare spille kamp. Noen har spilt organisert i flere år allerede, mens andre akkurat har begynt. Noen er født i januar og er kanskje tidlig utviklet, mens andre i desember og henger kanskje litt etter fysisk. Er det da mulig å få til god spillerutvikling for alle med slike forutsetninger?

Ja, mener vi bestemt. Men tar vi bort «positiv» i positiv forskjellsbehandling, blir det bare forskjellsbehandling. Eller selektering eller topping som vi også kaller det. Med over 25 år som trener i barne- og ungdomsfotballen, vet jeg hvor lett det er å ha fokus på de som har best ferdigheter akkurat nå. De får jo til akkurat det jeg hadde planlagt for økta, mens «de andre» ikke er i nærheten. Her er vår løsning:

NFFs retningslinjer for differensiering og nivåinndeling i barnefotballen tar utgangspunkt i at treningsarenaen er den viktigste utviklingsarenaen i sammen med uorganisert fotball lek. Ukas kamp er også en øvingsarena, men det må trenes oftere enn vi spiller kamp. Det er på trening det er enklest å organisere for best mulig tilpasset aktivitet. Klubben må altså legge til rette for at det fins nok treningstilbud både for årskullet og på tvers av årskull, slik at det er mulig å trene mer for de som ønsker det. Dette må være åpent for alle, og er en slags differensiering i treningsmengde.

Så kan vi differensiere på treningsinnhold. Noen trenger bedre tid, større plass og flere touch på ballen. Dette er enkelt å organisere, men vi må være nok voksne til å hjelpe til. Det beste er selvfølgelig å ha nok trenere på årskullet, men foreldre eller andre foresatte kan fint hjelpe til her. Vi bruker aktivitetskategoriene våre som utgangspunkt for treningsøkta, og i øvelser som ikke har motspill er det ingen grunn til å dele inn etter ferdigheter, men sette sammen grupper på bakgrunn av kameratskap og trygghet.

Når vi går over i smålagspill eller øvelser med motspill begynner vi differensiering i gruppesammensetning etter ferdigheter. Men ikke hele tiden eller statiske grupper. For mest mulig jevnbyrdig motstand, vil jeg anbefale 2/4-deler av tiden hvor med og mot spillere med omtrent samme ferdighet- og modningsnivå. Så ¼-del mot de som har kommet lenger, og ¼-del mot de som ikke har kommet så langt. Denne organiseringen ivaretar vår barnefotballformel; Trygghet + Utfordringer + Mestring = Trivsel og Utvikling.

Nivåinndelt påmelding

Så til kampen. Her vet vi av erfaring, og en del forskning etter hvert, at en for tidlig differensiering kun etter ferdigheter vil føre til tidligere frafall. Hvis en aldri får spille med bestekompisen eller venninna, og en føler at det kun er det «beste» laget som får all oppmerksomheten, blir ikke fotball gøy. Og er det ikke gøy, da slutter barna. Vi ønsker derfor at klubben sørger for at det deles inn i jevnbyrdige lag på årskullet basert på vennskap og et mangfold i ferdigheter. Der hvor nivåinndelt seriespill tilbys, meldes da lagene på samme nivå. For best mulig jevnbyrdighet i kampen sørger begge lags kampledere for å disponere spillerne på en slik måte at det ikke blir enveiskjøring. Med omtrent lik spilletid for de som er med. Kan være vanskelig å få til, men med klok ledelse og aktiv bruk av vårt spilleregelverk er det som oftest mulig.

Nivåinndelt påmelding i seriespill for barnefotball gjennomføres nå i de fleste av våre 18 fotballkretser. Men når noen klubber utfordrer ordningen som en mulighet til å dele inn lagene etter ferdigheter i 1., 2. og 3. lag, og andre følger intensjonen og lager jevnbyrdige lag, vil ikke dette fungere når puljene settes opp. Det hjelper at noen kretser nå har begynt å innhente resultater i vårsesong, for så å sette opp nye puljer på høsten basert på disse, men vårsesongen kan uansett bli utrivelig for mange hvis intensjonen brytes.

Nå har vi igjen revidert våre retningslinjer rundt dette, og ønsker fortsatt at fotballkretsene finner de beste løsningene for de yngste basert på lokalkunnskap om klubbstørrelse, geografi og ferdighetsnivå. Men igjen er det helt avgjørende at alle som melder på lag har samme forståelse og mål, nemlig å lage så jevne og utviklende fotballkamper som mulig. Her må klubben være «sjef» og ha et overordnet ansvar sammen med kretsene.

Vi har i flere år testet ut divisjonssystem etter modell fra ungdoms fotballen hvor påmelding av lag etter ferdigheter gjøres åpent i 12-års klassen. Og med gode tilbakemeldinger. Her foreslår vi at klubbene kan begynne inndelingen av lag etter ferdigheter, interesse og modning, og melde laget på i den divisjonen (nivå) de mener laget behersker. Dette ser vi kan gi en mykere overgang til ungdoms fotballen, og demper den økende tendensen av «hospitering» av lag opp i aldersklassene. Det samme gjelder et stadig større tilbud av turneringer i inn og utland på utsiden av våre regler og retningslinjer. Et lite paradoks i forhold til argumentasjon om tidlig utvelgelse? Ja, men gjøres det klubbstyrt, og med tidligere nevnte klokskap og god informasjon i forkant, ser vi at det fungerer.

Spillerutvikling

Vi driver spillerutvikling også i barnefotballen, hvor vi ønsker at alle skal bli så gode de kan ut fra sine forutsetninger og ønsker. Men det krever kompetanse og tålmodighet, ikke resultat jag og utålmodighet. Du vil kanskje treffe på noen ved å samle de såkalt beste tidlig, men du vil gå glipp av mange flere enn om de hadde fått lov til å utvikle seg i gode lokale miljøer med venner i trygge omgivelser.

Så hvordan skal vi få flere gode lokale miljøer? Det handler først og fremst om at vi som er rundt barnefotballen klarer å organisere aktiviteten slik at alle får rett utfordring og opplever mestring. Det gir utvikling, og er sammen med det sosiale den viktigste årsaken til at barn driver idrett. Resultater og tabeller er det først vi voksne som er opptatt av. Men så er det heller ikke slik at «den norske barnefotballmodellen» kun er en sosial samlings arena hvor alle kan gjøre som de vil. Vi trenere må stille krav til både foreldre og spillere, men tilpasset alder og nivå. Når vi spiller mot hverandre, både på trening og kamp, handler det også i barnefotballen om å score mål og å hindre motstander å gjøre det samme. Men ikke ut fra et resultatkrav, men på bakgrunn av det vi øver på med tanke på å bli bedre, sammen og individuelt. Så må klubben tørre å stille krav til oss trenere. Det betyr i praksis at vi må gå trenerkurs, forholde oss til klubbens sportsplan og NFFs retningslinjer, og ha et mål om alle skal få utvikling framfor kortsiktige resultater for noen få. Frivilligheten i norsk idrett generelt og fotball spesielt er i verdenstoppen, og er helt avgjørende for at vi skal kunne opprettholde aktiviteten i alle landets kommuner. Men det er på den andre siden ingen menneskerett å være barnefotballtrener. Ved å tilby Grasrottrenerutdanning og hjelp av «trenerens trener» eller Trenerveileder i hver klubb, sørger vi også for trygghet, mestring og utvikling for våre barns trenere. Det er jeg sikker på vil løfte norsk fotball i fremtiden, både i bredde og topp.

Lykke til med årets barnefotballsesong!

Les om de reviderte retningslinjene på Fotball.no her

Barne- og ungdomsformelen
Barne- og ungdomsformelen
Foto: NFF
Var denne artikkelen nyttig?