Video som verktøy i spillerutvikling

Gjennom flere år har mengden video som har blitt tilgjengelig, både gjennom det en kan filme selv, men også gjennom plattformer som Youtube og Instagram eksplodert. Flere og flere klubber og trenere har de siste årene tatt i bruk video, og investert i automatiske kameraløsninger. Det er med andre ord mye video av fotballspillere i utvikling. Det kan være mye bra og fornuftig bruk, samtidig som at noe kan være ganske brutalt og ødeleggende. Video er et kraftfullt verktøy som vi som trenere bør bruke om omhu. Her er noen refleksjoner rundt bruken av video gjennom min erfaring med utviklingsspillere i toppklubb og på aldersbestemte landslag.

Video som læringsverktøy

Video som feedback har vært kjent lenge og Egil «Drillo» Olsen og Øyvind Larsen ble i sin tid hyllet for sine VHS-kassetter som gav Norge stor fremgang før 2000-tallet. Nå har kretslagsspillere Hudl (videoplattform som app og nettside) rett i lomma på mobilene sine, og har kanskje kretslagskampen tilgjengelig få minutter etter at kampen er ferdig spilt. I de aller råeste tilfellene kan kampen til og med være analysert, og de kan velge se sine egne involveringer (dersom kampen er live-tagget). De kan ha en mulighet for øyeblikkelig videofeedback. Hva gjør spilleren med video? Hva tenker de når de ser seg selv spille? Hva skal videoen brukes til? Her er svaret veldig ulikt. Vi som trenere bør gi spilleren opplæring i hva de skal se etter, og hvordan bruke video til å forsterke utvikling.

Det er gjort mye forskning på hvordan en skal bruke video og hva det gir som læringsverktøy, både i skoleverket og i idrett. Det er veldig lett å se et klipp med en A1-situasjon der du som trener tenker «her burde midtstopperen spilt dit, og ikke dit.» Så tar du med deg dette klippet og viser til midtstopperen. Dette tenker du er helt ufarlig og at dette kan være med å forsterke læring hos spilleren og at neste gang så spiller kanskje midtstopperen dit i stedet for den andre veien. Det du egentlig gjør er å prøve å korrigere en handling som allerede er gjort. Det blir det samme om du under treningsøkta tar et «frys» etter at midtstopperen har spilt ballen, tar ballen tilbake til midtstopperen og sier «prøv igjen, men denne gangen spill dit» i stedet. Hvordan kan vi bruke video på en mer konstruktiv måte som gir mer læring? Når du som spiller ser video fra en kamp, hvor det gjerne er filmet med litt høyde fra sidelinjen og sånn cirka midt på banen, så er det en helt annen vinkel og et perspektiv du ikke ser når du spiller. Det er lett, som i eksempelet over, at du kan se muligheter som kanskje ikke er en mulighet når du står ute på banen. Riktignok kan oversiktsbilder være med på å gi spilleren forståelse av situasjonen på en annen måte fordi videoen nemlig viser oversikt.

Dette fører oss inn på fotballferdigheten, hva kan video gi oss med tanke på fotballferdighet? Vi får ikke gjort noe med handlingen som ble forsøkt illustrert i eksempelet over. Men vi kan gjør noe med refleksjonen og tanker rundt handlingsvalget. Her kan vi som trenere være på og bidra til å veilede refleksjon over handling. For å vite hva du har som valg i situasjoner må du på et eller annet tidspunkt ha erfart eller skaffet deg kunnskap om situasjonen. Så i det gitte eksempelet kan det være fint med en spørrende tilnærming overfor spilleren, og høre hva hun/han såg i situasjonen på banen og høre tankene som låg bak handlingsvalget. Så kan du som trener spørre om hvilke andre muligheter hadde spilleren og høre om de gjør seg noen refleksjoner rundt valget etter å ha sett situasjonen fra en annen vinkel. Bruk spilleren og spillerens erfaring, og skap diskusjon rundt klippet. Få spilleren gjennom sin egen erfaring til å reflektere over handlingen. Ikke korriger, men ver spørrende.

For å tydeliggjør dette så holder mange lag på med motstanderanalyse. «Hva kommer vi til å møte oss i neste kamp?» Da viser du som trener noen videoklipp av hvordan neste motstander spiller seg ut bakfra, eller hvordan de presser, eller hvordan dødballstrekkene deres ser ut. Dette er informasjon du som trener velger å vise sine spillere. Denne informasjonen skal spillerne og gjør noe med på treningsfeltet, nemlig at en spiller to lag der et av lagene skal gjør som de såg på video (altså etterligne motstanderlaget), og de andre skal gjennomføre kampplanen du som trener har satt for laget. Med informasjonen i forkant og gjerne litt prat rundt det ønsker du som trener at dette gir spillerne dine med kunnskap som gjør at de tar bedre eller andre handlingsvalg i spillet på trening, og på den måten får en viss erfaring om hva som vil vente de i kampen på søndag. Dette er jo helt vanlig praksis tenker du. Dette er blitt «normen» for de fleste.

Det er viktig å sette mål og retning på det arbeidet du som trener og spilleren gjør sammen. Bruke gjerne video til evaluering av kamper, og følg opp spilleren på denne evalueringen på feltet. Kanskje du og spilleren skal sette dere konkrete mål for hva dere jobber med denne uka, på denne økta eller i denne perioden. Bruk gjerne video i spillersamtaler dersom du har mulighet til det. Men det bør kanskje ikke alltid være hovedingrediensen i spillersamtalen. Det bør være som et supplement og en forsterking på å skape forståelse, ikke for å korrigere valg.

Hvordan bruke video?

Å bruke video for spillere så handler det om å omsette informasjon til kunnskap ved siden av det å utøve handlingen. Vi kan bruke video som et ekstra hjelpemiddel der vi ikke trenger fysisk å belaste kroppene. Slik sett kan vi få inn litt ekstra trening der vi kan.

Så skal de sies at for mange av grasrottrenerne så er ikke det video av forrige kamp, eller kanskje tid til å sette av til en-til-en samtaler med video i hverdagen. Hvordan kan en da jobbe med video? Jo, svaret er mobiltelefon. I dag har vi alle supre kamera på mobilene våre og de er med oss overalt. Kanskje du til og med hadde laginndelingen til treningen på telefonen og brukte stoppeklokken for å styre tiden på treningen i går? Dersom de er flere trenere kan en av dere kanskje trekke opp på en tribune eller noe for å filme en liten snutt med hvordan laget presser for eksempel, eller du kan filme en 1-mot-1 situasjon og jobbe med kroppsstillingen til spillerne, der de kan få se seg selv rett etter gjennomføring. Det er mange muligheter til å bruke video selv om man ikke har dyre kamerarigger eller fancy møterom med projektor.

Mine 3 råd til bruk av video i utviklingsløpet er:

1. Bruk videoklipp av hele situasjoner, og ikke bruddstykker. La spilleren se gjennom hele situasjonen og skap en reflekterende samtale om hva som blir gjort, hva kunne blitt gjort annerledes, og skap forståelse for hvorfor situasjonen blir som den blir. Spilleren skal lære situasjonen gjennom bruk av egen erfaring og veiledning fra oss som trener. Viktig at spilleren skal eie samtalen og vi som trenere skal hjelpe spilleren til å bruke erfaring, observasjonen og refleksjon til å utvide sin forståelse som senere skal bli til handling på banen.

2. Begrens bruken av video. Det er ingen som er tjent med at du som trener har med 20 klipp fra forrige kamp som skal vises. Plukk ut nøkkelsituasjoner, og som gjerne laget eller spilleren har øvd på. Bruk gjerne nøkkelsituasjoner som står beskrevet til hver enkelt rolle i landslagsskolen.

3. Lær spilleren i å lage klipp selv, og lær de å begrense hva de skal se etter. Knytt disse klippene opp til utviklingsmålene til spilleren. Eksempelvis så har du en midtstopper som skal jobbe med å ta av press og ta seg forbi spissen som presser. Dette er en konkret situasjon som midtstopperen skal se etter i videoen, enten de gangene han/hun gjør det, eller der han/hun har muligheten til å gjør det. Bruk klippene og spillerens egne refleksjoner til å forsterke utviklingsmål og prosessen som spilleren står i. Finner spilleren ut gjennom klippene og samtalen at «når spissen kommer slik i press, så har jeg som midtstopper mulighet til å ta steg fram med ball og stå i fremrom.», så har du lykkes.

Så er det viktig å understreke at video ikke i seg selv gir læring, men det er et verdifullt verktøy som kan forsterke læring og en læringsprosess der spilleren får enda flere muligheter til gode treningsøkter. For det går an å trene via video, på samme måte som du kan bruke visualisering. Tenk hvor mange ganger du kan repetere en situasjon mens du ligger i sengen og visualiserer det perfekte frisparket som sender det norske a-landslaget til et VM-sluttspill. Det å se situasjoner om igjen, reflektere over og diskutere de, se muligheter og alternativer gir oss ekstra sjanser til å trene fotballhodene våre uten at vi trenger å fysisk belaste kroppen. Således er videoarbeid kjempelurt når/viss du som spiller blir skadet. Du kan jobbe med situasjoner selv om du ikke kan utøve de på feltet. Fotball er en intelligenssport og vi kan legge inn en ekstra økt i uka ved å se litt mer bevisst på video eller på fotballkampene som går på TV. Og når vi skal være litt mer bevisste på hva vi ser etter, så kan vi også gi oss en ekstra sjanse til å tenke på situasjonen en gang til. Da sniker vi inn litt ekstra trening og stjeler prosenter der vi kan.