Hopp til hovedinnhold
Elise Brotangen forklarer barne- og ungdomsformelen.

Slik skaper du et miljø for trivsel og utvikling

Lær barn og ungdom å håndtere livet som fotballspiller med barne- og ungdomsformelen.

Tekst:   |  Publisert:   (Oppdatert: )

I tillegg til å være trener for J17-landslaget, er Elise Brotangen utdannet innen idrettspsykologi, noe hun aktivt bruker i fotballen. En modell hun ofte tar i bruk, er barne- og ungdomsformelen. Dette er en formel som fungerer både som ledetråd for hvordan behandle spillere, hvordan du kan utvikle deg selv som trener, hvordan legge opp en økt og ikke minst – hvordan forstå hvordan spillere lærer.

Modellen handler kort fortalt om to ting: Trygghet vs. utfordringer og mestring. Et godt forhold til disse to resulterer i spillerne som trives - og det vil trolig komme en positiv utvikling.

Med barne- og ungdomsformelen lærer du barn og ungdom å håndtere livet som fotballspiller.
Med barne- og ungdomsformelen lærer du barn og ungdom å håndtere livet som fotballspiller.

Se Elise og Øyvind Larsen oppsummere modellen for trivsel og utvikling her!

Skap trygge rammer for å bli utfordret

For Elise, er trygghet vs. utfordringer noe av det aller viktigste når hun jobber sammen med spillere og lag. Når en spiller er på banen, skal han eller hun føle seg trygg. Men blir man for trygg, blir det kjedelig. Det må være noen utfordringer der. Nøkkelen er å skape gode rammer rundt de utfordringene.

– Jeg vil at hver spiller skal se at jeg bryr meg, uavhengig av hva spilleren gjør på fotballbanen. Om vi begge forstår at den relasjonen ligger til grunn og at den er trygg, så er det mye lettere å komme med utfordringer. Da kan jeg som trener legge listen litt høyere, for spillerne vet at jeg gjør dette fordi jeg vil ditt beste, forklarer hun.

– Ligger det en trygghet i bunn, er det lettere for deg som trener å utfordre, og det er lettere for spillerne til å håndtere utfordringene.

God mestringsopplevelse

For punktet som omhandler mestring, mener Elise det er viktig å ha god kommunikasjon med spillerne,å se hver enkelt spiller og legge til rette. Det som er riktig for spiller a er ikke nødvendigvis riktig for spiller b.

Elise påpeker også at det er viktig å snakke om hva som er en god mestringsopplevelse.

– En god mestringsopplevelse er ikke nødvendigvis at man skal lykkes med det meste. En mestringsopplevelse vil faktisk oppleves som sterkere om man har gjort en innsats for å oppnå målet, forklarer hun.

Dette går ifølge henne tilbake til punktet om trygghet vs. utfordringer. Er det for enkelt, kan det resultere i at man lykkes oftere, men at mestringsfølelsen uteblir.

– Klarer du som trener å legge til rette for et nivå hvor spillerne må jobbe hardt og stå litt i det – for så å lykkes – vil den mestringsopplevelsen ha mye større effekt.

Huskeliste for å skape et miljø for trivsel og utvikling:

  • Alle har et potensiale – det skal vi forvalte og utvikle.
  • Laget trenger alle type roller og karakterer.
  • Miljøet trenger påfyllere – ikke tappere.
  • Omgivelsene må se ståsted utvikling og stilans.
  • Trenerpappa og mamma: Vær god i motgang, da trenger spillerne deg.
  • Påvirk det du kan påvirke, la alt annet ligge.
  • Å sammenligne er lite fruktbart, å ape etter det beste i de best er bra.
  • Tålmodighet er den viktigste ferdigheten – for alle.
  • Trygghet må alltid være i bånn. Er spilleren trygg – spenn buen.
  • Utfordringer må stemme med ferdighetsnivå. Da mestrer man og blomstrer.
  • Ferdighetsnivå må stemme med motstand. Jevnbyrdighet gir utfordringer nok.
  • Å se alle er en kunst. Det fordrer «oppmerksomhetsystematikk».
  • Tillit er avgjørende for relasjoner. Tillit fås gjennom å investere i tid og relasjoner.
  • En trener som ser fremgang er mestringsorientert.
  • Et mestringsorientert miljø får nysgjerrige og læringsorienterte spillere.
  • Å skape et meningsfylt ungdomsmiljø er en fantastisk verdi.
Var denne artikkelen nyttig?