Trening på dødballer kan bygges opp slik vi viser her, og bør uansett kjennetegnes av gradvis introduksjon av flere og flere kamplike elementer.
Tekst: | Publisert:
Denne siden er et utdrag fra e-læringsressursene i vårt grasrottrenerkurs i futsal og småbanespill.
Hvorfor bør man bruke tid på dødballer i futsal?
Oppsummert:
- Det er en strålende måte å score mål på.
- Det er en fin mulighet til å trene på ting man også trenger i åpent spill.
- Når ballen er ute av spill, har man de nødvendige sekundene til å avtale akkurat hva som skal skje.
Det er lite som slår følelsen av å se et avtalt trekk – som har trent mye på – fyke i mål, mens motstanderen klør seg i hodet.
Trening på dødballer i futsal
Det er langt fra et vellykket trekk på trening til trekket sitter i kamp. Trening på dødballer kan bygges opp slik, og bør uansett kjennetegnes av gradvis introduksjon av flere og flere kamplike elementer:
- Start gjerne med skyggetrening på trekk uten motstander
- Så kan man ha skyggetrening på trekk med passiv motstander
- Så kan de defineres hvem som starter bevegelsen på hvilket tidspunkt
- hvem skal ha øyekontakt med hvem før første bevegelse kommer?
- Avklar hvem som definerer hvilket trekk som kommer; er det dødballtakeren, eller kan en spiller som ingen følger med bestemme hvilket trekk som kommer?
- Så bør man sørge for å begynne å bruke trekkene i spill på trening. Aksepter aldri en dødball uten mål og mening på trening eller i kamp
- Legg inn betingelser i spill på trening eller i treningskamper slik at dødballer skjer oftere, og bruk da muligheten til å ta trekkene
- Sørg for at det blir aktiv refleksjon mellom spillerne på benken om dødballtrekkene. Hvordan gikk forrige forsøk? Hva kan forbedres neste gang? Hvor sviktet det? Hva forventer motstander neste gang? Kan vi utnytte det?
- Et lag som virkelig utnytter mulighetene som ligger i dødballer vil gjerne ha en «playbook» med alle variantene laget ønsker å beherske, og som det forventes at spillerne skal ha eierskap til
Det er også slik at alle valg, bevegelser og touch på ballen må være tett opp mot optimale for å klare å score under såpass krevende betingelser som en dødball. En god motstander vet kanskje ikke akkurat hva som skal skje, men de vil stå på tå hev og gjøre alt for å dekke farlige rom, og blokkere skudd. Dette gir en bevissthet rundt kvalitet som man kan ta med seg når man en dag kanskje skal spille på høyt nivå.
Det er krevende å lykkes med avtalte dødballtrekk i kamp, selv om man kanskje regelmessig får det til på trening.
Den viktigste grunnen til at dette er vanskeligere i kamp enn på trening er at spillernes spenningsnivå skiller seg markant fra situasjonen hvor de har trent på dødballtrekkene. Pulsen er høyere, og hodet er ikke like «kaldt» som på trening. Det kan føre til:
- Rolleforvirring – hvem var det egentlig som skulle gjøre hva på denne corneren?
- Ballen plasseres for raskt på stedet den skal tas fra (slik at dommeren begynner å telle ned fire sekunder)
- Den som skal starte bevegelsen blir overivrig og starter før man har fått øyekontakt med dødballtaker
- Støy fra publikum gjør at man ikke like enkelt får kommunisert om hva som skal skje
Det er heller ikke sikkert at en ukjent motstander hverken stiller opp eller agerer som forventet på sine defensive dødballer. Det krever stor fleksibilitet og kjennskap til ulike trekk å tilpasse varianten man velger basert på hvordan motstander har stilt opp, og hvordan de har agert på tidligere forsøk.
Det er ingen quick-fix på disse vanskelighetene med å overføre vellykkede trekk fra treningsfeltet til kamp – det som må til er prøving og feiling over tid, og et aktivt ønske om å bli bedre. Etter hvert så sitter det!
Et nyttig tips er å bruke tiden på innbytterbenken godt. Evaluer hva som eventuelt gikk galt ved forrige forsøk og gjør avtaler om neste trekk.
For å gi nye futsaltrenere en kickstart til dødballtrening, og for å komme i gang med å utnytte dødballmuligheter maksimalt har vi laget et lite dødballbibliotek som viser noen enkle utvalgte varianter fra ulike steder på banen.
Klikk deg inn på «pluss-tegnene» på ulike posisjoner i banen, og tenk gjennom hva som skal til for å lykkes med ulike varianter. OBS! Vi har animert ganske «lettlurte» motstandere her, og spillere på toppnivå ville ikke nødvendigvis posisjonert seg slik under forsvar av dødball. For stort sett alle barne- og ungdomslag og for seniorlag i lavere divisjoner er vi imidlertid sikre på at dette er troverdig oppførsel fra motstandere, som ikke aner hva slags lure varianter du og spillerne dine har kokt sammen.
Lykke til! Med en gode dose tålmodighet og uttalt kultur i laget for å utnytte dødballer maksimalt kan man få et viktig våpen for å avgjøre tette kamper.
Dødballsituasjoner og varianter
Dødballsituasjoner i futsal
Målkast er også en kontrollert dødball. Man har tid og kontroll på alle spillere, slik at man kan gjennomføre innøvde trekk.
Som hovedregel er det slik at jo høyere motstander presser, og jo mer mannsorientert der er i forsvarsspillet, dess lettere er det å lure dem med trekk fra keeper.
Variant 1
Noe å tenke på:
Spilleren som skal motta ballen – når bør hen starte løpet sitt? Hva er ønskelig kroppsstilling og type mottak når det lange kastet fra keeper kommer?
Variant 2
Dette er samme oppstilling som på variant 1. Denne varianten kan dra nytte av at motstander nå forventer at ballen skal fortsette å komme i samme område som ved variant 1.
Nå er det rød pivot 2 som starter bevegelsen, og som løper i sperre på blå kantspiller 2, som dermed ikke klarer å følge sin spiller videre. Hvit bakspiller 8 blir med på løpet til rød spiller 2, og dermed er det et hav av bakrom keeper kan treffe rød kantspiller 5 i.
Variant 1
Rød 2 står ved ballen, klar til å forsiktig sette foten på den slik at den ruller ut på banen. Rød 3 skal «skyte» ballen mot bakre stolpe.
Rød 4 står på blindsiden til hvit forsvarer 4, og foretar en bevegelse bort fra bakre stolpe for å få litt større plass. Like før skuddet går har rød 4 snudd og stormer mot bakre stolpe for å forlenge skuddet i mål.
Noe å tenke på:
Hvis hvit forsvarer 5 står i pasningslinjen (altså der vi ønsker å pasningen skal gå), hva kan rød angriper 5 gjøre for å flytte på hen (og samtidig ivareta balansen i laget hvis man mister ballen)?
Variant 2
Dette er en variant som utfyller variant 1 godt.
Blå har begynt å vende seg til at ballen kommer hardt på bakre stolpe. Det er samme oppstilling som ved variant 1: Rød 2 står ved ballen, klar til å forsiktig sette foten på den slik at den ruller ut på banen. Rød 3 skal passe ballen til rød 4. Rød 4 står på blindsiden til hvit forsvarer 4, og foretar en bevegelse mot bakre stolpe for å få litt større plass.
Like før pasningen går har rød 4 snudd og kommer ut fra forsvares blindsone og inn i banen hvor det plutselig er plass til å ta imot ballen og avslutte.
Noe å tenke på:
Denne varianten har en høyere vanskelighetsgrad for rød spiller 4. Det gir en fin mulighet til å tenke over kroppsstilling ved mottak av ballen. Hvor stor kan farten være? Hvordan bør førstetouch gjennomføres?
Variant 1
Motstander presser relativt høyt. Hvit spiller 4 (pivot) starter bevegelsen og skal pådra seg oppmerksomheten, gjerne ved å ha tydelig kroppspråk og stemme. Spilleren skal «kreve» ballen. Dette vil trekke rød forsvarer 8 i retning ballen.
Det er derimot hvit 5 som faktisk skal ha ballen. Hvit 5 gjør også en bevegelse mot dødballtakeren, men det er bare ett skritt for å få rød spiller 7 på feil fot og med kroppen vendt mot dødballtakeren. Deretter snur hvit 5 og løper bak ryggen på rød 7 i retning mål og mottar ballen i bakrommet. Hvit 4 vil også ha snudd fra sin opprinnelige bevegelse, og vil forsøke å være tilgjengelig på bakre stolpe.
Variant 2
Motstander presser relativt høyt, og benytter streng mannsmarkering. Hvit 4 (pivot) starter bevegelsen, og skal pådra seg oppmerksomheten. Ved å ha tydelig kroppspråk og stemme skal spilleren «kreve» ballen. Dette vil trekke rød forsvarer 8 i retning ballen. Hvit spiller 5 vil bevege seg mot rød spiller 6 og sette en sperre. Rød spiller 7 vil følge hvit spiller 5, og dermed har vi samlet to motspillere på et lite område, og skapt forvirring rundt hvem som skal dekke hvit bakspiller 3. Det oppstår også et stort rom bak denne samlingen spillere som hvit bakspiller 3 skal oppsøke og motta ballen i. Hvit 4 vil også ha snudd fra sin opprinnelige bevegelse, og kan forsøke å være tilgjengelig på bakre stolpe.
Variant 1
Rød 5 tar frisparket. Rød 4 forlenger muren på innsiden. Rød 2 skal ta et tydelig løp for å skape feil kroppsstilling og posisjon på hvit spiller 4 som står omtrent i rommet som skal utnyttes i denne varianten.
Rød 5 finter (hardt) skudd slik at muren «knyter» seg i et halvt sekund, men sentrer i stedet til rød 4 som står i muren. Rød 4 bruker kroppen til å holde muren fra ballen, og legger ballen tilgjengelig for rød 5 på innsiden av muren klart for skudd nærmere mål og uten andre hindringer enn keeper.
Noe å tenke på:
Hvilken type mottak bør rød spiller 4 bruke når hen skal ta imot ballen under hardt press fra spillerne i muren og sende den kort og presist videre til rød spiller fem?
Variant 2
Rød 4 og 5 står ved frisparket. Rød 4 går frem for å ta frisparket, men hopper over ballen og løper rett mot og sperrer hvit spiller 4 som markerer rød spiller 2.
Rød spiller 2 frigjør seg inn i banen som følge av sperren, og mottar ballen til fritt skudd fra rød spiller 5 som tar frisparket.
Tips:
Husk at her kan det bli dårlig tid – dere har kun fire sekunder fra dommeren blåser i fløyta.
Variant 1
Dette dødballtrekket er perfekt mot lag som har markeringsforsvar på corner. Hvit spiller 4 (som står ca. på linje med første stolpe) starter bevegelsen og løper rett mot motstander som markerer hvit spiller 5. Like før han kommer i berøring med rød spiller 5, stopper hen opp og står i veien for motspilleren. Rød spiller 4 følger naturlig sin spiller. Dermed blir rommet han forlater ledig for hvit spiller 5 å oppsøke. Cornertaker vet hvilken sone hvit spiller nr. 5 skal oppsøke og får dermed gode betingelser for å finne spilleren med en pasning som er riktig vektet og på riktig fot.
Tips:
Det er viktig at hvit spiller 3 fremstår «truende» nok med hensyn til å ønske skudd selv, slik at rød spiller 3 må orientere seg mot hvit spiller 3, og ikke havner i pasningslinjen mellom cornertaker og hvit spiller 5.
Variant 2
Etter å ha tatt variant 1 en del ganger, vil forsvaret tilpasse seg til at de tror ballen og avslutningen kommer i rommet som variant 1 bruker.
Det vil gjerne medføre at forsvarspillerne vil komprimere rundt rommet der ballen har kommet flere ganger, og kanskje også endre fra mannsmarkering til sonemarkering. Da er det på tide å bruke en ny variant som utnytter et annet rom som blir større nettopp på grunn av denne tilpasningen hos forsvarende lag.
Variant 2 har samme oppstilling som variant 1. Rød spiller 4 starter bevegelsen som på variant 1, slik at motstander tror at det er den tidligere brukte varianten som kommer. Rød spiller 5 starter bevegelsen mot det rommet som angripes i variant 1 (gul prikk), men bråsnur etter 1-2 skritt og løper inn bak blå spiller 4 i stedet. Ballen hamres hardt inn i det rommet, med håp om å passere første forsvarsspiller og keeper, og gi mulighet for upresset avslutning fra bakre stolpe.
Variant 3
Etter å ha blitt utsatt for variant 1 og 2 en del ganger, vil forsvaret kanskje tilpasse seg med en mer oppdatert og moderne oppstilling på dødball, der man har ansvar for hver sin sone frem til ballen går.
Hvitt lag står her i en vifteform som har som hensikt å hindre at ballen skal komme gjennom dem og inn i farlig sone, slik at ballen enten må rundt de tre spillerne i front (mindre farlig rom), eller løftes over dem (høy vanskelighetsgrad).
Variant 3 har samme oppstilling som på 1 og 2, men passer bedre mot forsvar som er opptatt av å stenge rommene rett foran mål. Rød spiller 3 starter bevegelsen med å bevege seg mot cornertaker. Rød spiller 5 starter bevegelsen mot det rommet som angripes i variant 1 (gul prikk), men bråsnur etter 1-2 skritt og løper inn i rommet bak hvit spiller 4 (som på variant 2). Rød spiller 3 skyter hardt (og lavt) mot bakerste stolpe, hvor rød spiller 5 har fortsatt løpet sitt og «forlenger» bakerste stolpe.