Har du noen gang sett en trener som tilsynelatende gjør alt riktig – gode øvelser, smarte taktiske valg, og likevel ser ikke spillerne ut til å utvikle seg eller prestere optimalt? Anders Mortensholm fra NFF Indre Østland følger opp med enda en artikkel rundt temaet Coaching eller veiledning av fotballspillere.
Tekst: | Publisert:
Jeg har jobbet med mange trenere, og én ting har blitt tydelig: Det er ikke bare hva du trener på, men hvordan du veileder spillerne som avgjør hvor langt de kan nå.
De fleste trenere tror at gode øvelser og nok repetisjoner er nøkkelen til utvikling. Men hvis det var sant, hvorfor ser vi da at to lag med like mye treningstid kan ha enormt forskjellige resultater?
Hemmeligheten? Effektiv veiledning.
Den måten du kommuniserer på, stiller spørsmål, gir feedback og guider spillerne gjennom treningsøktene, er ofte den avgjørende faktoren mellom en middels utviklingskurve og eksplosiv fremgang.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva som skiller en god veileder fra en middelmådig trener – og hvordan du kan bruke enkle prinsipper for å skape et miljø der spillerne dine lærer raskere, utvikler seg mer og presterer bedre på banen.
Hvorfor tradisjonell coaching ofte feiler
Selv trenere med høy fotballfaglig kompetanse kan oppleve at laget deres ikke presterer som forventet. Ofte skyldes dette en undervurdering av hvor viktig veiledning er i treningsprosessen.
Her er noen vanlige fallgruver:
- For mye instruksjon, for lite refleksjon: Spillerne blir passive mottakere av informasjon istedenfor å aktivt finne løsninger selv. Dette gjør spillerne avhengige av at trenerne skal komme opp med løsningen i spillet, istedenfor å utvikle en kreativitet til selv å finne løsningene.
- Veiledning på alt og ingenting: Spillerne blir forvirret dersom treneren i det ene sekundet snakker om overlappende backer og i det neste sekundet snakker om høyt press og i det tredje sekundet snakker om innløp i boks. God veiledning starter med ett tema eller en fase av spillet med noen tilhørende læringsmomenter som vil hjelpe spillerne med å løse denne fasen av spillet.
Veiledning som skaper kreative spillere
Fotball er et dynamisk og uforutsigbart spill der den samme situasjonen kan kreve ulike løsninger avhengig av sammenhengen. Hvis trenere gir faste instruksjoner for hver situasjon, risikerer spillerne å bli passive og avhengige av trenerens styring.
I stedet for å diktere løsninger bør trenere veilede spillerne i å lese spillet selv. Eksempelvis, kan et lag ha en avtale om at spissen skal løpe mot første stolpe ved innlegg og at vingen skal sikte på spissen. Men hvis det er mange motspillere på første stolpe og ingen motspillere på bakre stolpe, vil det kanskje være smartere om spissen løper inn på bakre stolpe.
Hva skjer hvis vingen slår innlegget på første stolpe, men spissen har lest situasjonen annerledes og løper mot bakre stolpe?
I stedet for å korrigere vingen ved å si «Du burde ha slått innlegget til bakre stolpe», kan treneren stille spørsmål som: «Hva så du inne i feltet før du slo innlegget?» Dette oppmuntrer spilleren til å reflektere over valgene sine og utvikle evnen til å vurdere situasjoner i sanntid.
Ved å skape et læringsmiljø der spillerne tar ansvar for egne valg, utvikles deres evne til å lese spillet, forutse situasjoner og ta bedre beslutninger – uavhengig av trenerens direkte innspill.
Prinsippene for effektiv veiledning
Effektiv veiledning bygger på målrettet læring. Dette betyr at hver treningsøkt fokuserer på én spesifikk spillsituasjon, med to til fem læringsmomenter som hjelper spillerne med å mestre situasjonen. Trenerens oppgave er å gi konkret veiledning som styrker spillernes forståelse og evne til å ta gode valg på banen.
1. Velg en spillsituasjon
Start med å definere en spesifikk spillsituasjon, for eksempel "vinne ball ved bruk av soneforsvar i lavt press i en K-4-5-1 formasjon". Ut fra dette bestemmer du to til fem læringsmomenter – konkrete virkemidler spillerne skal bruke for å løse situasjonen.
2. Velg læringsmomenter
Veiledning handler jo ikke bare om hvordan man veileder, men også hva man veileder på. Så i eksempelet ovenfor vil det handle om å finne læringsmomenter som faktisk vil hjelpe laget med å løse spillsituasjonen det skal øves på.
I dette eksempelet kan 3 læringsmomenter være:
- Førsteforsvarer:
Sterkere læringsmoment: Press så intensivt at du kan vinne ballen, men så kontrollert at du ikke blir dratt av.
Svakere læringsmoment: Spurt i press
- Midtbaneledd:
Sterkere læringsmoment: Oppretthold så korte avstander innad i midtbaneleddet at man ikke kan spille gjennom oss, men ikke så korte avstander at de enkelt kan spille rundt oss.
Svakere læringsmoment: Oppretthold en avstand på 5 meter mellom hver spiller i midtbaneleddet
- Bakre ledd:
Sterkere læringsmoment: Vær så nærme midtbaneleddet at du kan presse opp i en ballfører som kommer seg forbi midtbaneleddet, samtidig som du er klar til å falle av og beskytte bakrommet.
Svakere læringsmoment: Opprettholde 8 meter mellom bakre ledd og midtre ledd
I disse eksemplene på læringsmomenter gir de sterkere læringsmomentene ansvaret over på spilleren til å vekte to forhold, eksempelvis at spillerne i bakre ledd både skal beskytte mellomrom og bakrom. På denne måten kan man få verdifulle veiledningsdialoger mellom spiller og trener rundt hvordan man kan ivareta begge disse to hensynene samtidig. I eksempelet med det svakere læringsmomentet, har treneren tatt valget for spillerne om å opprettholde 8 meter til midtbaneleddet, selv om det i mange situasjoner vil være lurt å avvike fra 8 meter mellom leddene.
3. Introduksjon av læringsmomenter
Under treningen kan treneren bruke "frys" eller stillbilder for å sette situasjonen på pause og introdusere et læringsmoment. Et effektivt frys gir spillerne en visuell forståelse av hvordan de kan bruke læringsmomentet til å løse spillsituasjonen. Fryset bør være maksimalt ett minutt langt, og helst kortere.
Nedenfor ser du en video av en trener som jobber med vingen 1v1 offensivt. Dette klippet er fra starten av økta hvor treneren introduserer første læringsmoment.
4. Fokus på fremtidige løsninger
Trenerens veiledning bør handle om hvordan spillerne kan løse fremtidige spillsituasjoner fremfor å bedømme tidligere feil. Spillerne må lære å identifisere hvilke muligheter som åpner seg, og hvordan de best kan utnytte disse.
5. Repetisjon og justering
Etter en "frys" spoles situasjonen tilbake til sekundet før den oppstod, og spillerne får prøve igjen i kamptempo. Dette gir dem en umiddelbar mulighet til å implementere læringsmomentet i praksis.
6. Løpende coaching og oppfølging
Når læringsmomentet er introdusert, følger treneren opp med flytende coaching – detaljerte tilbakemeldinger under øvelsen. Dette kan være ros for riktig utførelse eller justeringer for neste repetisjon.
7. Progressiv oppbygging
Når spillerne har forstått og begynt å implementere ett læringsmoment, introduseres et nytt. Treneren veileder da på begge momentene samtidig, og bygger videre etter hvert som spillerne mestrer de foregående.
I videoen nedenfor introduserer treneren læringsmoment nummer to i et frys.
Ved å kombinere tydelige læringsmomenter med veiledning gjennom hele øvelsen, sikrer denne tilnærmingen at spillerne utvikler både valgene sine og utførelsen av valgene på en strukturert og målrettet måte.
Fra trener til veileder
Store trenere er ikke bare gode på taktikk og øvelser – de er også sterke veiledere. De gir spillerne verktøyene til å tenke selv, ta beslutninger og utvikle seg over tid.
Så spør deg selv: Hvordan kan du forbedre din veiledning allerede i neste treningsøkt?
Test det ut allerede i neste økt: Still flere spørsmål, gi færre svar. Se hvordan spillerne dine begynner å ta mer ansvar og utvikle seg raskere.
