Erfaringsdeling: – Treneren er den viktigste personen for å skape glede, trivsel og utvikling i treningen

En fotballtrening er i dag mye mer enn tema/momenter – mål og hensikt med treningen.

Ofte setter vi oss et mål med økten fotballfaglig sett, men setter vi oss et mål om å øke motivasjonen til våre spillere?

Forskning sier at hvis vi klarer å legge til rette for autonomi, tilhørighet og mestring i øktene våre, skaper vi en større glede/motivasjon til å spille mer fotball. Har du som trener noen gang satt deg et mål om at i dag skal spilleren få bestemme selv? For eksempel hvordan han/hun tar imot ballen i medtaket?

Hvordan legger jeg til rette for det i min treningsøkt. Klarer jeg å organisere det slik at tid og rom er noenlunde ok for de fleste? Hva sier jeg, og hvordan sier jeg det?

Ikke bli blendet av spennende øvelser

I dag er vi mange, inkludert oss i NFF, flinke til å presentere/visualisere økter for trenere i alle aldre. Vi finner også mange forslag til økter/øvelser fra andre aktører og nasjoner i sosiale medier. Det florerer av spennende øvelser der ballen flyter i et perfekt mønster, osv.

Mange (noen ganger meg selv også), sluker dette rått og tenker at denne øvelsen så spennende ut. Men hva er det som er spennende her, hvordan få ut best effekt av øvelsen, og hva er målet med øvelsen?

Noe vi også ofte overser eller glemmer at mange av disse øvelsene vises med spillere med høy kvalitet og stor forståelse. Ikke minst kan videoen du ser vara av opptak 74. Øvelsen er innøvd og perfeksjonert. Før vi kopierer øvelsen og gjennomfører den med eget lag må vi vurdere nivået for øvelsen.

Har du et kritisk blikk til å vurdere nivået for øvelsen?

Still deg følgende spørsmål:

• Hvordan treffer denne øvelsen mine spillere i mitt lag?
• Har mine spillere ferdigheter til å gjennomføre dette?
• Men kanskje det viktigste spørsmålet vi må stille oss er:
• Hvordan håndterer JEG spillerne i denne øvelsen og/eller økten?
• Skaper jeg mestring? Er det for stor utfordring for noen, eller for liten utfordring for noen?
• I min måte å coache på – gir jeg mulighet for autonomi? Bestemmer jeg touch/valg/løpsvei osv…. for spillerne eller gir jeg de mulighet til å bestemme?
• Klarer jeg å inkludere spillerne i økten godt nok slik at de føler seg sett?
  

Fokuser på målet

Som trenere er vi ofte opptatt av øvelsen og i mindre grad av målet og hensikten med øvelsen og treningen – har vi noen fellesnevnere som preger denne treningsøkten, for eksempel: Er det medtaket som skal gjennomsyre økten i dag?

Klarer du dette:

1. Å ha en rød tråd med øvelser/spill som trigger medtaket på en god måte, det vil si rett størrelse på områder = Mestring avtid og rom hos de fleste – ikke alltid, men ofte. (mestring)
   
2. Kan spillere få velge måte å ta med ballen på sin måte eller er jeg opptatt av «mitt» bilde på hvordan dette skal utføres? (Autonomi) – er du nysgjerrig på spilleres valg, utførelse, kan du som trener berike deg ved å observere/forsterke andre mulige utførelser?
   
3. Er du flink til å følge opp flere spillere (sosial tilhørighet) – Hvem får skryt oftest/rettledning? Husker du å se så mange som mulig?

Hvorfor belyser jeg dette?

For meg handler en treningsøkt mye mer om hvordan treneren tilrettelegger for å motivere spillere. Å skape motivasjon til å drive med egentrening i timevis, til å glede seg til neste trening eller utforske mer. Min væremåte påvirker spillerens motivasjon i stor grad.

Vi vet gjennom forskning at motivasjonsklimaet som lages av trenere har stor betydning for spilleres opplevelser/prestasjoner/å delta i idretten.

Som trenere glemmer vi ofte betydningen av de grunnleggende behovene alle mennesker har inkludert deg selv. Treningsøkten eller øvelsen kan være god i teorien – men gjennom din måte å være på som trener kan den være ødeleggende eller motiverende for spilleren/spillerne.

Derfor opplever jeg at når vi coacher lytter vi alt for sjelden til spilleren – vi tar ofte valg/beslutninger for spillerne.

Faren ved dette er at resultatet blir kortsiktig, og at det ikke skaper varig læring. Får spillere prøve selv, reflektere, prøve igjen kan læringen bli mer stabil over tid. Erfaring av ulike måter å utføre/oppleve, gir en god ballast i ryggsekken for videre utvikling.

Dette gir spillerne uvurdering erfaring

Vi kan ofte stå å skrike på valg som spillere skal ta, spesielt når vi har ballen. Det finnes ikke noe mer forstyrrende for en spiller enn å få dette inn i valget SITT.

Ofte lytter spillere og endrer valget sitt for at treneren ropte.

Konsekvensen kan vara at utførelsen ikke gikk så bra som den kunne blitt om spilleren selv fikk fullføre sin tankerekke. Finnes det noen feile valg i fotball når man er i utvikling?

Erfaringen spillere får ved å få oppfatte selv, ta valg og handle er uvurderlig.

Kan vi ha et større fokus på hvordan vi kan heve kvaliteten i øvelsen/opplevelsen ut ifra målet med øvelsen/treningsøkten ved å tenke gjennom på hvordan jeg oppleves, utfører min coaching?

Kan vi nå målet sterkere sammen med spilleren?

Kan min måte å coache spillere på, øke motivasjonen hos dem? Kan jeg på en bedre måte møte spillernes behov, øke prestasjonen hos dem? Kan min måte å lede treningen på, gi mot til spillere til å tørre og prøve igjen.

Alle situasjoner er relativt ulike hver gang man kommer i dem. I noen situasjoner løser spilleren det på en måte, i en annen situasjon/omgivelse løser spillerne det ulikt fra sist, basert på egne erfaringer.

Med rett/bedre oppfølging kommer medtaket til å bli bedre. Med mange repetisjoner i ulike settinger, der spilleren får gjøre det på sin måte og, med gode trenere som via dialog skaper refleksjoner for videre utvikling. Men det er mulig at det tar litt lengre tid, men den tiden tar vi oss for spillerens beste?

Et praktisk eksempel til slutt

Hvordan legger jeg opp, for en økt med et fotballfaglig mål (eksempel: medtak), men med et fokus om å øke motivasjonen?

Noen viktige mål før økta:

• Alle skal få tilbakemelding – (sosial tilhørighet)
• Alle skal føle at deres valg er selvbestemt – (Autonomi)
• Øvelse/spill er organisert på en måte, slik at de føler at de behersker tid og rom oftere en at de sliter. (Mestring)

Klarer du dette, har du allerede kommet langt med å øke motivasjonen til dine spillere.

Vis at du i tillegg er bevisst på at under øvelse/spilldelen – «noterer» deg når de har en bra utførelse, så er mye vunnet. Du kan legge den i hodet ditt, men ha gjerne papir og penn med deg ut – der navn på guttene/jentene står. Notere deg når og stikkord på hendelse.

Etter økta – bruk litt tid på spillerne og spør dem om hvordan de fikk det til i dag, gjerne 1 til 1. Spør så om de kan beskrive sitt beste medtak i dag. De er mulig at de husker et annet medtak en de du har notert deg, så vær bevisst på å lytte på deres svar.

Vis de har en annen situasjon de er kjempefornøyde med, en den du observerte, spør/grav, forsterk den. Vis interesse i spilleren gjennom å spørre - «hvorfor de er så førnøyde»?. Føler du at spilleren er happy etter den situasjonen/praten – trenger du ikke ta opp din observasjon, men det kan gjøre underverk med spilleren om du sier at du og har observert en situasjon som du oppfattet som meget bra for laget. Kanskje husker vedkommende situasjonen, og får lov å beskrive denne også. Etterpå kommer du ha en spillere som virkelig har blitt sett og motivert av deg som trener.

Er du heldig så begynner din væremåte sette preg på treningene og kampene der spillere er mer glade/robuste mm. Du kommer og tettere på individet, de får mer tillit til deg.

Lykke til.

Magnus Johansson, KA Trener NFF Hordaland, UEFA A- veileder.

Har du et tema du brenner for, og som du ønsker å dele dine erfaringer rundt? Send tiim.no-redaksjonen en mail på support@nffsupport.no.