Hopp til hovedinnhold
Norsk spiller fra landslaget. Står klar til å ta corneren.
Foto: Bildbyrån/Vegard Grøtt

Et uforløst potensiale: Utnytt cornermulighetene bedre. Del 1.

Hvor ofte tar laget ditt nytte av cornere? I fotball utgjør mål fra cornere en minimal andel av de totale cornermulighetene – omtrent 3-4%, noe som tydelig antyder et uutnyttet potensial til å øke måltellingen og generere flere sjanser. Denne artikkelen er en av flere som handler om cornere. Denne artikkelen vil utforske hvordan lag kan forbedre sin tilnærming til cornere for å øke scoringseffektiviteten, med fokus på forståelse av motstanderens forsvar, fordeling av roller og oppgaver, og forskjellige strategier som kan øke sannsynligheten for suksess.

Tekst:   |  Publisert:

Fagansvarlig UEFA B, UEFA Spillerutvikler B og etterutdanning B-nivået
Niklas Nyland

Utfordringen med scoring fra cornere

I fotball representerer mål fra cornere kun en liten brøkdel - omtrent 3-4% - av alle mulige cornermuligheter. Denne lave suksessraten gir et åpenbart rom for å øke antall mål eller skape flere målsjanser. Uansett om årsaken ligger i mangel på trening eller ineffektive strategier, er det nødvendig å utforske og forbedre vår tilnærming til denne delen av spillet. I 2022/23-sesongen opplevde lagene i de øverste fem ligaene i gjennomsnitt rundt 5 cornere per kamp. Lagene med flest cornere snittet på 6,5 per kamp, mens de med færrest lå på ca. 3,2. Basert på dette har lagene Eliteserien ca. 150 cornere pr sesong, som gir en målratio på ca ett mål pr. 28. corner (ca 5,25 mål i løpet av sesongen på corner).

I kamper ser vi ofte cornere slik som denne: Det kan virke som litt tilfeldig - litt planløst (uten av vi vet strategien og tanken bak denne corneren). Skal du lykkes med å skape mer på corner, må du prioritere det.

Norge mot Serbia 2023. En tilsynelatende typisk corner (Mediabank UEFA Hive)

I andre idretter som amerikansk fotball kreves det at angrepsspillere kan opp mot 125 angrepstrekk. Dette må være krevende for spillere, men det er spennende å leke med tanken om å ha egen "playbook" for dødballer som spillere må kunne.

Å forstå motstanderens forsvarstilnærming

Bildet viser hvordan Georgia forsvarte seg på Norges corner – en tydelig sone tilnærming, men også med markering. Alle 11 spillere hos Georgia er på innsiden av straffefeltet.
Bildet viser hvordan Georgia forsvarte seg på Norges corner – en tydelig sone tilnærming, men også med markering. Alle 11 spillere hos Georgia er på innsiden av straffefeltet.
Foto: Bildbyrån/Vegard Grøtt

Før en corner tas, har motstanderen vanligvis god kontroll. Forutsetningene for å lykkes i å score er svært utfordrende, med kun 3-4% av alle cornere som resulterer i mål.

For å få bedre forutsetninger til å score må angripende laget tilpasse sine strategier og ha gode mottrekk med tanke på hvordan motstanderen forsvarer seg.

  • Om motstanderen forsvarer seg i ren sone: skal du overbefolke et område, lure en spiller ut av sonen sin eller sette opp en sperre? Kanskje noe annet?
  • Organiserer motstanderen seg i manns-markerer eller har en miks: hvordan løser du det for å få en fordel?
  • Hvis motstanderen plasserer 2 spillere ved midtstreken, på hver sin side av sirkelen for å ta deg på en kontring om de vinner ballen? Hvordan skal du håndtere det?
Viser soneinndeling når en corner blir tatt fra venstre (på bildet).
Viser soneinndeling når en corner blir tatt fra venstre (på bildet).
Foto: NFF

I illustrasjonen over ser du hvilke soner lag kan prioritere å forsvare (og kanskje den er i prioritert rekkefølge). Fordelen for lag som forsvarer seg i ren sone er at de har kontroll på sine prioriterte rom, som igjen kan redusere rom til det angripende laget. Samtidig har forsvarende lag posisjonert seg slik at de kan effektivt ta valg om de skal forsøke å ta ballen eller ikke. Den enkelte spiller har ansvar for sin sone og skal forsvare den med nebb og klør.

I noen situasjoner fortrekker noen trenere at laget skal forsvare seg med ren manns-markering, og det kan være effektivt. Du kan for eksempel markere spesifikke spillere som er kjent for sin luft styrke, og du kan forstyrre motstanderens planlagte løp i straffefeltet ved blokke/screene på en lovlig måte.
Mange trenere liker at laget forsvarer bestemte soner og markerer enkelte spillere. Da har de muligheten til å forsvare prioriterte rom og ta ut bestemte spillere.
Alle forsvarstilnærminger byr på muligheter og gir begrensninger for det angripende laget. Det gjelder å ha gode strategier og prinsipper å følge.

Ser vi på illustrasjonen herunder, Norge mot Georgia (12.9 2023), kan vi enkelt og raskt tolke at Georgia står med: 4 gule spillere i sone. 5 sorte spillere markerer hver sin spiller. 1 rød spiller som har ansvar for returrom, og er kanskje et kontringspunkt også? Hva skal strategien være for å score på et sånt svar? Her er det flere muligheter.

Redigert bilde: Bildet viser hvordan Georgia forsvarte seg på Norges corner – en tydelig sone tilnærming, men også med markering. Alle 11 spillere hos Georgia er på innsiden av straffefeltet.
Redigert bilde: Bildet viser hvordan Georgia forsvarte seg på Norges corner – en tydelig sone tilnærming, men også med markering. Alle 11 spillere hos Georgia er på innsiden av straffefeltet.
Foto: Bildbyrån/Vegard Grøtt

Herunder ser du Latvia U21 har satt opp 2 ledd som forsvarer seg i sone, du ser Nederland som prioriterte å forsvare seg med ren markering og du ser Finland som prioriterte å markere spillere men også forsvare bestemte soner.

Latvia U21 forsvarer i sone med 2 ledd. (Fotball Media)
Nederland med en manns-markering (Mediabank UEFA Hive)
Kamp mellom Norge og Finland, der finnene prioriterte å forsvare enkelte soner og markere bestemte spillere (Mediabank UEFA Hive)

Rollefordeling og oppgaver

Ulike roller ved en corner. Her ser vi Norge - Latvia U21, 2023. (Fotball Media)

En klar rollefordeling er essensiell. Ikke alle kan være luftens baron. Noen må ta returrommet, noen bør fungere som blokkere/screenere, mens andre skal virke som "dummies". Noen bør bli igjen hjemme. En målscorer er nødvendig. Rollene må koordineres for å maksimere mulighetene for å score fra corner.

Rollen som server og igangsetter

Spilleren som tar corneren, spiller en nøkkelrolle. Vedkommende må sørge for at det angripende laget har initiativet, at corneren tas på deres premisser og at de blir uforutsigbare for motstanderen.

Fredrik Aursnes står klar til å ta corner.
Fredrik Aursnes står klar til å ta corner.
Foto: Bildbyrån/Vegard Grøtt

Mange sverger til en som kan serve bra – hardt og presist. Hvorfor er dette bra når kun 3 – 4 % av alle cornere blir mål? Det er mange lag som har en idé om at serven skal være hard, med innsving eller utover-sving, kort eller henges opp i lufta. Noen sverger til det ene, mens andre har en mer variert holdning til det. Det er nok ingen av disse som er bedre enn det andre da det er flere faktorer og forhold som spiller inn. For eksempel var 95 % av alle cornerne til Arsenal med innover-sving, mens Manchester City hadde 52 % med utover-sving.

Norge - Latvia U21. Christos Zafeiris setter i gang hurtig etter at ballen har gått til corner. Motstanderen må arbeide på høygir for å henge med. (Fotball Media))
Quarterback Patrick Mahomes 2021 Kansas City Chiefs
Quarterback Patrick Mahomes 2021 Kansas City Chiefs
Foto: USA TODAY Sports/Denny Medley

Serveren – igangsetteren, må opptre som en quarterback, være smart og kreativ for å utnytte feil hos motstanderen. Ved en corner bør spilleren lese situasjonen i boksen:

  • Hvordan organiserer motstanderen seg?
  • Kan det være muligheter for en rask igangsetting, ved å spille kort eller slå inn hvis en eller flere spillere er ledige?

Husker du Trent Alexander-Arnolds kreative og frekke corner for Liverpool mot Barcelona FC i Champions League semifinalen 2019? Hvis ikke, søk den opp. Etter kampen uttalte han:

"I just saw an opportunity and took it. I saw people turning their backs, people not looking at the ball. I saw the keeper trying to give instructions to someone. There was not one Barcelona player looking at the ball. I saw Divock Origi in the middle. I saw one red shirt in the middle of the box and I thought, 'Why not?” Trent Alexander-Arnold i Marca.com

Serveren – igangsetteren må sørge for at det angripende laget har kontrollen og forstyrre motstanderens kontroll over situasjonen ved å variere angrepsstrategiene. For å forstyrre motstanderens kontroll over situasjonen, er variasjon avgjørende. Å være uforutsigbar er vanskelig å forholde seg til. For laget krever det grunnleggende prinsipper, tydelige roller, varierte corneroppsett og ulike angrepsstrategier som laget kan spinne videre på.

Blokkere/Screenere

En offensiv aksjon der en angriper uten ball stiller seg i veien for en forsvarer, slik at forsvareren ikke kommer seg dit han/hun vil eller blir forsinket.

Disse spillerne har en viktig rolle med å skape rom for en fri spiller, spesielt i forkant av en corner og i det ballen blir lagt inn. Å skape rom for en medspiller ved å bruke kroppen for å blokkere/sperre forsvarsspillere kan være avgjørende for å gi lagkameraten tilstrekkelig med rom til å få en fordel.

Du kan også sette opp en blokk/sperre slik at forsvareren ikke ser at den kommer. Den kan gjøres bak ryggen eller fra siden, slik at forsvareren ikke oppdager at noen er i veien før han/hun prøver å bevege seg.
Jeg mener det ikke er tvil om at man bør screene/blokke ved corner da det kan gi fordeler til det angripende laget. Hvordan det løses kan være forskjellig med tanke på om du skal screene/blokke en spiller som beskytter en sone eller en som markerer en spiller. Denne rollen og oppgaven bør prioriteres høyere om man ønsker å score flere mål.

Denne forsøker å illustrere hvordan Manchester City satt opp en blokk/sperre mot Aston Villa. Man. City brukte den i mot en spiller som forsvarte en bestemt sone. (NFF)

I animasjonen over har jeg forsøkt å illustrere hvordan Manchester City gjorde det mot Aston Villa i 22/23-sesongen: en tydelige blokk/screenere, slik at Rodri kom seg løs og fikk heada ballen i mål. Bernardo Silva ved 5 meteren og Ilkay Gündogan ved straffemerket. Det interessante er at Bernardo Silva’s rolle og oppgave ble ikke avslørt før det skjedde – Han timet blokken/screeningen helt perfekt, slik at Ollie Watkins ikke klarte å komme ut og forsvare første sone. Watkins ble noe overrasket. Videoklippet kan du søke opp på internett.

Flere idretter benytter seg av lignende konsepter som screening, hvor spillere prøver å blokkere eller forstyrre motstandere for å gi en fordel til sitt eget lag. Trenere kan lære av disse idrettene når det gjelder taktisk bruk av kroppsposisjon, bevegelse og fysisk kontakt. Det kan være idretter som futsal, basketball, amerikansk fotball, håndball, og netball.

Hvordan du skal sette opp en blokk/sperre er opp til deg som trener, men den/de bør ha en hensikt:

  • En klassisk sperre/blokk, som er kanskje mest brukt, er den hvor du plasserer en spiller på motstanders keeper slik at han/hun ikke klarer å komme ut i feltet.
Her får du se da Nederland plasserte en sperre/blokk på Norges keeper. (Mediabank UEFA Hive)
  • En annen variant, som er ganske lik Bernardo Silva sin mot Aston Villa, er å plassere en sperre/blokk i området rundt første sone. Herunder ser du noen eksempler.
Norge - Skottland, en enkel sperre. (Mediabank UEFA Hive)
Skottland - Norge. Viser en sperre vises tydeligere ut i klippet. (Mediabank UEFA Hive)
  • En tredje variant er å ha en sperre/blokk som skal frigjøre en spiller som blir markert. I videoeksempelet vil du ser en Østerriker står i veien for Omar Elabdellaoui, slik Stefan Lainer kommer seg vekk fra markeringen.
Norge - Østerrike, en spiller står i veien/blokk slik at markeringen klipper. (Mediabank UEFA Hive)

Dummies - en som lokker med seg en spiller

Kypros - Norge. Sander Berge forsøker å dra med seg en spiller. (Mediabank UEFA Hive)

En dummie eller narr er en spiller som lokker med seg en eller to motspillere for å skape mer rom i feltet, og få motstanderen ut av posisjon. Et eksempel kan være når spiller nr. 4 (rød) møter og forhåpentligvis drar med seg en spiller (her blå nr. 6). Serveren kan benytte seg av dette ved å spille ballen tilbake eller gjøre andre trekk.

Corner: Viser et "dummie"-løp
Corner: Viser et "dummie"-løp
Foto: NFF

1-0 målet til Jørgen Strand Larsen mot Færøyene: Fredrik Aursnes signaliserte til Oscar Bobb og dro fra sin markering. To Færøyske spillere løp etter. Så kom ballen til Fredrik Aursnes. Resultatet av dette ble omrokeringer rundt 5-meteren og mye ledig rom. Fredrik Aursnes spilte tilbake til Oscar Bobb som dro av en spiller og slo hardt inn foran keeper. Jørgen Strand Larsen tok ballen med utsiden av høyre fot – mål!

Norge - Færøyene. Corner der Fredrik Aursnes lokker med seg spiller. (Mediabank UEFA Hive)
Slovenia - Norge, der Kristian Thorstvedt lokker med seg en spiller som bidrar til en liten luke for Leo Østigård. (Mediabank UEFA Hive)

Etter «dummien» har gjort jobben sin må han/hun være forberedt på ny oppgave. For eksempel, en spiller kan ha vært i straffefeltet for å bli markert ut. Litt før corneren skal bli tatt løper han/hun til sin egentlige oppgave – å ta unna 2. baller, være i returrommet.

Hodespillere – luftens baron?

Gibraltar - Norge. Alexander Sørloth timer løpet sitt perfekt og header ballen i mål. (Mediabank UEFA Hive)

En hodespiller trenger nødvendigvis ikke være 190 cm høy og luftens baron. Det er en fordel å være så høy, men ingen nødvendighet. Å ha mentaliteten til Leo Skiri Østigård vil utgjøre en stor trussel, slik som han viste da han scoret mot Irland i 2022. Akkurat i den situasjonen hadde han ikke behov for blokken/sperretrekk for å komme seg fri. Han timet bevegelse sin godt inn i ledig rom og headet ballen i mål. Å ha flere som er utgjør en trussel i feltet er nyttig: disse kan binde om flere motstandere og de må ta sine forholdsregler.

Irland - Norge. Leo Østigård kommer i full fart og header ballen i mål (Mediabank UEFA Hive)

Hvor bør de bevege seg hen? Noen beveger seg mot første stolpe, andre løper mot bakre. Har du flere spillere som kan utgjøre en trussel er det nyttig at de angriper forskjellige rom. Uansett – det viktigste med tanke på hvor de beveger seg er at de beveger seg etter hva som er lagets strategi ved kort cornervariant eller en corner som blir sparket direkte inn.

Norge - Jordan. Kristoffer Ajer får heade ballen uforstyrret i mål. Han timer løpet sitt godt. (Mediabank UEFA Hive)

Spillere i returrommet

Disse spillerne har flere oppgaver: ta unna andre baller, være klare til å stoppe motstanderens kontring, legge inn på nytt eller skyte. De kan også involveres ved korte cornere som den andre eller tredje spilleren som blir engasjert. Spillere i returrommet kan også være i en slags forkledning, for eksempel ved at en spiller kommer inn på bakre etter at corneren har blitt satt i gang kort.

Offensiv markering – de som blir igjen

Nederland - Norge. Norge sjanset for å få en utligning, men ble straffet knallhardt for å ikke ha god nok balanse. (Mediabank UEFA Hive)

Å være i forsvarsberedskap er sentralt og særdeles viktig. Corneren er ofte den fasen hvor du er i størst ubalanse. Derfor er en balanse mellom hvor mange spillere som bør bli igjen i forsvar. Noen foretrekker to spillere, mens andre alltid ønsker en overtallssituasjon. Det handler om risikovurdering og er spørsmål om balanse: hvor mye vil du risikere? Dette avhenger også av forsvarende lags plassering av sine angrepsspillere.

Ofte ønsker forsvarende lag å ha hele laget i eget straffefelt. Da kan angripende lag ta sjansen på å flytte noen bakre spillere fremover.

Oppsummering

I denne artikkelen har jeg forsøkt å belyse noen områder ved cornere og vil bore videre i flere artikler. For å oppsummere:

  • Å forstå motstanderens forsvarstilnærming er avgjørende for å tilpasse angrepsstrategier og forbedre sjansene for å score fra cornere.
    • Når motstander forsvarer i soner kan det være hensiktsmessig å overbefolke sonen og/eller sette opp en sperre slik at "sonespilleren" ikke får kommet opp i duell.
    • Variasjon i angrepsstrategier: Det er avgjørende for å forstyrre motstanderens kontroll. Har du mange ulike varianter kan det bli uforutsigbart for motstanderen.
  • Serverens rolle: Initiere corneren, være uforutsigbar og utnytte motstanderens feil. Han/hun må lese klima og se hvilke muligheter som finnes.
  • Rollefordeling: Viktig for å maksimere sjansene for å score fra corner
    • Hodespillere/målscorere: Er avhengig av de andre rollene for kunne få nødvendig rom og bli ledig. Om han/hun har er høy eller lav betyr selvsagt noe, men med rett mentalitet kommer du langt.
    • Blokkere/screenere: Skape rom for frie spillere under corneren. Denne bør rollen bør prioriteres mer av lag som ønsker å score flere mål på cornere.
    • Dummies: Lokke motspillere for å skape rom i feltet.
    • Spillere i returrommet: Ta unna andre baller, stoppe kontringer, og være klare for nye muligheter.
    • Spillere i forsvarsberedskap: Avgjøre hvor mange spillere som skal være tilbake i forsvar, avhengig av risikovurdering.

I neste artikkel vil jeg gå nærmere inn på korte cornere. Da Norge møtte Montenegro i 2021 på Ullevaal ble corneren tatt kort av Martin Ødegaard – så til Jens Petter Hauge. Det gikk fort fra 2 mot 1 til 2 mot 2. Jens Petter Hauge spiller til Marcus Holmgren Pedersen, som så legger den for langt bak til Stefan Strandberg som igjen header den inn til en helt fri Mohamed Elyounoussi.

Mohamed Elyounoussi scorer mot Montenegro, 2021.
Mohamed Elyounoussi scorer mot Montenegro, 2021.
Foto: Bildbyrån/Vegard Grøtt
Var denne artikkelen nyttig?