Foreldre spiller en langt større rolle i fotball utviklingen enn mange tror. En ny studie gjennomført av Universitetet i Agder og Norges Fotballforbund, med familiene Berg, Thorstvedt og Sørloth, gir unike innblikk i hvordan foreldres støtte og holdninger påvirker barns utvikling – på og utenfor banen.
Tekst: | Publisert:
Når vi spør landslagsskole-spillere hvem som har betydd mest for utviklingen deres, svarer de fleste: foreldrene, fortalte Martin Erikstad.
Han presenterte nylig funnene fra et nytt forskningsprosjekt om foreldrerollen i fotballen – et samarbeid mellom Universitetet i Agder og NFF.
Bak landslagsspilleren står det ofte foreldre som har betydd mye
I studien deltok tre familier der både far og sønn har landslags erfaring: Berg, Thorstvedt og Sørloth. Målet var å forstå hva som skjer i familier der fotballen «går i arv».
Funnene viser at tidligere toppspillere har en unik påvirkningskraft på barna.
– Sønnene ble inspirert av å se fedrene sine lykkes. De vokste opp med sunne vaner, realistiske drømmer og innsikt i hva som kreves for å nå langt, forklarer Erikstad.
Men forskningen viser også at de fleste suksessfaktorene handler om positiv foreldre involvering som alle foreldre kan gjøre.
– De spilte mye sammen på løkka, hadde foreldre som la til rette for aktivitet og som stilte krav – uten å presse. Det kan alle foreldre gjøre, sier Erikstad.
Fem kjennetegn ved gode fotballforeldre
Prosjektet peker ut fem hovedkjennetegn som går igjen hos familiene som har lykkes:
- Tilrettelegger for aktivitet og lek – barna får utforske fotballen på egne premisser.
- Gode vaner – søvn, kosthold og balanse i hverdagen.
- Praktisk støtte – kjøring, mat, utstyr og tilstedeværelse.
- Krav og kjærlighet – stiller forventninger, men med varme og trygghet.
- Felles retning med klubb og trener – unngår motstridende signaler.
Et eksempel som gjør inntrykk er historien om Patrick Berg.
– Da han ikke ble tatt ut til kretslag første gang, klaget ikke faren. I stedet utfordret han sønnen til å finne ut hva som måtte til for å bli bedre. Det ble et vendepunkt, fortalte Erikstad.
Når foreldre blir utviklingspartnere
Håkon Grøttland, leder for spiller- og trenerutvikling i NFF, mener funnene er et viktig varsko – og en stor mulighet.
– Foreldre er faktisk den viktigste utviklingsfaktoren, men den eneste gruppen vi ikke har hatt noe strukturert opplegg for. Det må vi ta tak i, sier han.
NFF planlegger nå å integrere forskningen i arbeidet med Landslagsskolen og talentleirene.
– Vi ønsker å bruke denne kunnskapen aktivt, både i krets og klubb. Målet er at foreldre skal oppleve seg som trygge medspillere i utviklingen – ikke som tilskuere eller stressfaktorer, sier Grøttland.
Målet er at foreldre skal oppleve seg som trygge medspillere i utviklingen – ikke som tilskuere eller stressfaktorer.
I første omgang skal Erikstad delta på oppstartsmøtet for J14-landslaget, der alle foreldre inviteres til en kort seanse om positiv foreldre involvering.
– Dette er en gruppe som påvirker barnas opplevelse av fotballen mer enn noen andre. Å sette rammen for det tidlig kan få stor effekt, sier han.
Fra forskning til praksis
NFF og UiA ønsker å gjøre foreldre involvering til et fast tema i norsk spillerutvikling.
– Kanskje bør vi etablere et enkelt, obligatorisk foreldremodul i forbindelse med Landslagsskolen, på samme måte som vi har moduler for trenere. Vi vet at riktig støtte hjemme øker sjansen for både trivsel og utvikling, sier Grøttland.
Erikstad understreker at foreldre sjelden mangler vilje – men ofte kunnskap.
– De fleste ønsker å gjøre det rette, men vet ikke alltid hva som faktisk hjelper. Ved å kombinere forskning, erfaring og gode eksempler – som i dette prosjektet – kan vi bygge et felles språk rundt god foreldreatferd i norsk fotball, sier han.
Et nytt felt i norsk spillerutvikling
Samarbeidet mellom NFF og UiA viser hvordan forskning kan forandre praksis.
– Vi har brukt forskning til å forbedre treningskvalitet, belastningsstyring og spilleroppfølging. Nå er tiden moden for å gjøre det samme med foreldrerollen, sier Grøttland.
Erikstad oppsummerer betydningen slik:
– God spillerutvikling handler også om god foreldreutvikling. Med mer kunnskap drar vi i samme retning – for barna, for klubbene og for norsk fotball.
Neste steg
UiA og NFF planlegger allerede en oppfølgingsstudie som skal se nærmere på hvordan foreldreatferd påvirker trivsel og prestasjon over tid, og hvordan klubber kan systematisere foreldresamarbeidet.
– Vi håper dette blir starten på en mer strukturert og positiv foreldrekultur i norsk fotball, sier Erikstad.
– Når forskningen flyttes ut på banen og inn i foreldremøtene, skjer det virkelig utvikling.
– Når forskningen flyttes ut på banen og inn i foreldremøtene, skjer det virkelig utvikling.
