Universitetet i Agder og Norges Fotballforbund markerer ti års samarbeid om forskning på spillerutvikling. Førsteamanuensis Martin Erikstad oppsummerte nylig et tiår med felles prosjekter – fra de første Landslagsskole-kullene til nye studier om utviklingsmiljø, trenerroller og foreldrenes betydning.
Tekst: | Publisert:
– Vi har et tiårsjubileum for samarbeidet mellom Universitetet i Agder og NFF, og det er utrolig spennende å se hvor langt vi har kommet, åpnet Martin Erikstad under sin presentasjon.
Erikstad, som har bakgrunn fra både toppfotball, trenerutvikling og idrettspsykologi, har fulgt norsk spillerutvikling tett – både som forsker og trener. Han mener kombinasjonen av bredde, samarbeid og kunnskapsdeling er en av nøklene til fremgangen norsk fotball opplever.
– Når jeg snakker med internasjonale kolleger, peker de på to ting: at vi favner bredt, og at vi har et tett samspill mellom akademia og praksisfeltet. Det er en stor styrke, sier Erikstad.
Kunnskap som konkurransefortrinn
Samarbeidet mellom UiA og NFF har vært en viktig del av forbundets satsing på kunnskap og kompetanse som konkurransefortrinn. Forskningen har gitt et solid faktagrunnlag for Landslagsskolen, og for utviklingen av NFFs sportslige plattform.
– Vi har gjennom ti år brukt forskningen til å validere og videreutvikle modellene våre. Landslagsskolen bygger i dag på innsikten fra blant annet Martins arbeid med talentidentifisering, motivasjon og utviklingsmiljø, sier Håkon Grøttland, leder for spiller- og trenerutvikling i NFF.
Hvem blir best – og hvorfor?
Gjennom de første landslagsskolekullene (født 2001–2002) har forskerne fulgt over 750 spillere for å undersøke hva som kjennetegner dem som tar steget videre. Funnene viser at mye egentrening, høy grad av selvregulering og et sterkt læringsfokus skiller de som lykkes.
Men Erikstad advarer mot å tenke at å identifisere disse spillerne tidligst mulig er veien å gå. – Veien til toppen er alt annet enn lineær. De som blir best, har ofte vært gode tidlig, men ikke nødvendigvis de aller beste som 13-åringer. Derfor må vi ha en bred og inkluderende tilnærming som gir flest mulig tid og rom til å utvikle seg, sier han.
Veien til toppen er alt annet enn lineær. De som blir best, har ofte vært gode tidlig, men ikke nødvendigvis de aller beste som 13-åringer. Derfor må vi ha en bred og inkluderende tilnærming som gir flest mulig tid og rom til å utvikle seg.
Gode miljøer utvikler gode spillere
Erikstad viser til professor Kristoffer Henriksens forskning på utviklingsmiljøer som underbygger det norske perspektivet:
– Gode miljøer kjennetegnes av kompetente trenere, samarbeid mellom klubb og skole, trygge sosiale rammer og fokus på langsiktig utvikling fremfor kortsiktige resultater. Det samsvarer helt med måten NFF har bygd Landslagsskolen på, sier han.
Han fremhever også betydningen av transformasjonsledelse som trenerstil – ledere som er rollemodeller, inspirerer, utfordrer og viser individuell omtanke.
– Spillerne i landslagsskolen som opplevde treneren sin som en transformasjonsleder, rapporterte høyere trivsel, bedre samhold og større lærings fokus. Det er en lederstil som både fungerer og treffer norsk kultur, sier Erikstad.
Det sosiale som drivkraft
En av de mest interessante studiene viste at den sosiale trivselen i laget var den sterkeste prediktoren for motivasjon over tid – også blant spillere som drømmer om toppfotball.
– Selv blant de mest ambisiøse er samholdet avgjørende. Vi må aldri undervurdere betydningen av å trives sammen. Et lag som fungerer sosialt, lærer og utvikler seg raskere, sier Erikstad.
Han mener det er nettopp denne kombinasjonen – faglig kvalitet, gode relasjoner og helhetlig tenkning – som forklarer mye av fremgangen norsk spillerutvikling har hatt det siste tiåret.
Forskning som omsettes i praksis
NFF bruker nå forskningen aktivt i arbeidet med å styrke trenerutdanningen, evaluere landslagsmiljøene og videreutvikle Landslagsskolen.
– Dette er ikke forskning som blir liggende i en rapport. Den påvirker hvordan vi trener, kommuniserer og leder – fra kretsnivå til aldersbestemte landslag, sier Grøttland.
Han trekker spesielt frem samarbeidet som et forbilde:
– Det viser verdien av at forskere og praksisfeltet jobber tett sammen. Når kunnskap møter erfaring, løfter vi hele norsk fotball.
Veien videre
Ti år etter første datainnsamling er et nytt prosjekt i gang der UiA og NFF skal se på hvordan de samme spillerne har utviklet seg som seniorer.
– Vi begynner nå å få et helhetlig bilde av hvem som lykkes, hvorfor de gjør det – og hva som kjennetegner veien dit. Det er kunnskap som kan hjelpe oss å bygge enda bedre utviklingssystemer fremover, sier Erikstad.
Han avsluttet med et tydelig budskap:
– God spillerutvikling handler ikke bare om trening og struktur, men om mennesker. Når vi kombinerer forskning, erfaring og relasjoner, skaper vi de beste forutsetningene for å utvikle både spillere og mennesker.
– God spillerutvikling handler ikke bare om trening og struktur, men om mennesker. Når vi kombinerer forskning, erfaring og relasjoner, skaper vi de beste forutsetningene for å utvikle både spillere og mennesker.
