I denne artikkelen tar Simen Haukås, Fysisk trener Strømsgodset IF A-lag , oss igjennom sin masteroppgave "Treningsbelastning og fysisk form hos U14- og U16-fotballspillere i løpet av en sesong". Oppgaven fokuserer på ungdomsspillere fra Vålerenga sin Utviklingsavdeling i fotballsesongen 2020.
Tekst: | Publisert:
De siste 20 årene har det vært større oppmerksomhet rettet mot den fysiske dimensjonen i fotball. Fokuset har ført til inntog av en rekke tekniske systemer som kan måle og kartlegge den fysiske treningen. GPS-systemene har markert seg, da disse har muliggjort fysisk kamp- og treningsanalyse i fotball effektivt og nøyaktig. I nyere tid har det også blitt vanlig å bruke GPS-systemene i ungdomsfotball. Der har den fysiske prestasjonen i kamp (målt med GPS), vist tydelige sammenhenger med fysiske egenskaper som hurtighet, spenst og utholdenhet.
Med andre ord, vil det være gunstig å utvikle disse fysiske egenskapene i ungdomsårene.
Pubertet og treningseffekt
Ungdomsårene kjennetegnes fra før av ved store variasjoner i vekst og fysisk form innad i alderslagene. Pubertetsperioden medbringer en markant fysisk endring og fører blant annet til økning i fysisk form av hurtighet, spenst og muskelstyrke. Mens om utholdenhet påvirkes av modning er enda litt usikkert av det tidligere forskning har sett.
Utover modning, vet man også at spesifikk isolert trening kan øke den fysiske formen i ungdomsårene. Eksempelvis har styrketrening, spensttrening, agility og hurtighetstrening alle gitt tydelig treningseffekt og fremgang i fysisk form til ungdomsspillere. I tillegg tyder tidligere forskning også på at utholdenhet kan være en egenskap som er trenbar i ungdomsårene.
Det eksisterer likevel lite informasjon om utviklingen av nevnte fysiske egenskaper kan ses i sammenheng med treningsbelastningen som gjøres på fotballtrening (målt med GPS). Dermed var det ønskelig i denne masteroppgaven å undersøke om treningsbelastningen til ungdomsspillere fra en fotballsesong, kunne utvikle den fysiske formen til ungdomsspillere.
Metoden til masterprosjektet
I dette prosjektet deltok et U14- og et U16-lag i fotballsesongen 2020. Spillerne gjennomførte flere fysiske tester gjennom året på hurtighet, spenst, utholdenhet og muskelstyrke i beina som ble sammenlignet med de vanligste fysiske parameterne brukt fra GPS. Treningsbelastningen til hvert av lagene ble målt i to sammenhengende treningsuker i tre ulike perioder fordelt gjennom sesongen. Gjennomsnittet av disse tre periodene ble brukt til analyse og sammenlignet med endringen spillerne viste i de fysiske testene gjennom sesongen.
Resultatene fra masteroppgaven
Resultatene fra prosjektet viste at U14-spillerne hadde større og flere endringer i fysisk form enn U16-spillerne. Det var forventet og skyldes antakeligvis større vekst og et større utviklingspotensial av fysisk form sammenlignet med U16-spillerne. Derfor vil det være gunstig å tilrettelegge for optimal fysisk trening og ha økt fokus på utvikling av fysisk form med arbeid med U14-spillere.
Overraskende, hadde U14-spillerne en større treningsbelastning enn U16-spillerne i dette prosjektet. Forskjellene kan skyldes at U14-spillerne hadde lengre treningsvarighet på sine økter og at de utvalgte periodene for U16-spillerne kan ha gitt et feil inntrykk av treningsbelastning da noen av disse var preget av koronarestriksjoner. Fra tidligere forskning vet man nemlig at fysisk kampbelastning (målt med GPS) er økende med alder i ungdomsårene og det samme kan til dels sies om treningsbelastningen (målt med GPS) også.
De fysiske egenskapene som viste flest sammenhenger med treningsbelastning for begge lag var endring av muskelstyrke og eksplosiv styrke. Det kan bety at ungdomsspillere som har hatt fremgang i muskelstyrke i beina har hatt bedre evne til å prestere fysisk på trening. Eller omvendt, at spillere som har hatt en større treningsbelastning på trening (for eksempel gjennom flere sprinter, akselerasjoner og høy-hastighetsløp) kan ha hatt et bedre treningsutbytte på utvikling av muskelstyrke og eksplosiv styrke. Uansett, tyder det på at utvikling av muskelstyrke i beina i ungdomsårene kan være viktig for fysisk prestasjon.
En annen betraktning fra prosjektet viste at bruk av relative hastighetssoner fra GPS (justert etter individuell topphastighet) ga en bedre sammenheng med endringen i den fysiske formen. Altså, dersom man arbeider med ungdomsspillere bør det brukes relative hastighetssoner ettersom det kan være stor variasjon i topphastighet innad i laget. En slik tilnærming vil forsterke det individuelle arbeidet og den fysiske treningen.
Begrensninger til masterprosjektet
Prosjektet ble dessverre preget av koronavirusutbruddet i 2020, som påvirket kontinuiteten av treningsmengden til spillerne og kan igjen ha påvirket manglende sammenhenger. Hadde prosjektet blitt utført i en fullkommen sesong, hadde det antakeligvis blitt vist flere forventede sammenhenger og resultater.
Ønsker du å lese oppgaven i sin helhet, kan du laste den ned her.