Fra kodespråk til nyttig verktøy

Som fotballtrenere er vi helt avhengige av språk. Hvordan vi kommunisere en øvelse, trøst, ris, ros, oppgaver og instruksjoner handler om hvordan vi ordlegger og utrykker oss. Akkurat som andre yrker har sine språk, har vi trenere også «fotballspråket».

– Det kan fort ta av og bli litt jålete. Da er du ute og kjører.

Det forteller Håkon Grøttland, leder for Landslagsskolen, som er NFFs skoleringsløp og kartlegging inn mot de yngste aldersbestemte landslagene. 

Gjort riktig, kan «fotballspråket» være et nyttig verktøy for at du og spillergruppen din skal kunne kommunisere raskt og effektiv dere imellom.

Skal utløse handling

Målet med «fotballspråket» er å finne tiggerord som spillerne umiddelbartforstår og deretter oversetter til handling.

– Spillerne skal ikke måtte bruke tid på å oversette hva et ord betyr, forklarer Håkon.

«Fotballspråket» skal også kunne brukes spillerne seg imellom. Det viktige er ifølge Håkon å bruke korte og konsise ord og utrykk, og ikke lange beskjeder.

– Bruk språket i løpende coaching, når treningen er i gang og under spill. Kombiner ordene og utrykkene med navnet til spillerne. Det gir økt eierskap og tilstedeværelse. 

Se Øyvind Larsen og Håkon forklare når språk kan være et godt hjelpemiddel i videoen under

Prøv disse ordene og utrykkene

Dette er noen av ordene og utrykkene du som trener bør kunne, og som du kan lære bort til laget:

• Løp hjem = tilbake mot egen banehalvdel for å forsvare eget mål.

• Bredde = avstander mellom spillerne i banens bredderetning for å skape rom og avstand/vinkel til spiller med ball.

Ordforklaringer i angrep

• Dybde = Beskriver avstanden mellom spillerne på langs av banen. Det handler om forholdet mellom 1A og medspillerne. God dybde gir ballfører mange pasningsalternativer i banens lengderetning.

• 1A (førsteangriper) = Spiller som har ballen

• 2A (andreangriper) = Spiller som er nærmest ballfører

• 3A (tredjeangriper) = Alle de andre spillerne på angrepslaget

• Førstebevegelse = Første angrepsbevegelse (nær 1A) av 2A for å skape pasningsalternativ eller rom for andre (3A)

• Andrebevegelse = Bevegelser av tredjeangripere (3A) for å skape pasningsalternativ, ofte i rom skapt av 2A

Ordforklaringer i forsvar

• 1F (førsteforsvarer) = Spiller som er nærmest 1A. Spilleren skal enten vinne ball, oppholde/lede 1A, hindre gjennombruddspasning eller hindre avslutning på mål. Spillsituasjonen avgjør prioritering.

• 2F (andreforsvarer) = Spiller som er nærmest 1F. Spilleren som oppgave å sikre 1F på rett side eller dekke rom. Spiller kan også befinne seg på «feil forsvarsside». Da vil oppgaven være å komme på rett side fortest mulig eller å hjelpe 1F med å vinne ball eller å hindre mål.

• 3F (tredjeforsvarer) = Alle de andre spillerne på det forsvarende lag. De har som forsvarsoppgave å dekke rom og eller «ta ut» definerte angrepsspillere. Spillsituasjonen avgjør prioritering.

• Balanse = beskriver hvorvidt laget i forsvar har kontroll over situasjonen eller ikke.

• God balanse = et forsvar med god kontroll, noe som betyr at alle forsvarsoppgavene er ivaretatt: press på ballfører, sikring og rom dekkes. Er dette gjort på en god måte har laget posisjonell balanse.

• Numerisk balanse = Det forsvarende lag har like mange eller flere spillere som angripende lag på «riktig» side (mellom eget mål og ball)

• Dybde i forsvar = Forsvarende lags avstand mellom de ulike ledd i banens lengderetning. Det innebefatter avstand og posisjon mellom 1A og 2A.

• Konsentrering = Forsvarende lags kollektive evne til å gjøre området rundt ballfører trangt. Med utgangspunkt i ballen forflytter spillerne forflytter seg i banens lengderetning. Ofte bruker en sideforskyving når ballen og ballfører befinner seg i sidekorridorene, mens konsentrering blir brukt når ballfører er sentralt i banen.