Futsal som ferdighetsutvikling i fotball

Futsalentusiaster verden over hevder at dette viser hvor fortreffelig futsal er som verktøy i spillerutviklingen, mens andre er lei av at futsal trekkes frem som et verktøy for å oppnå store ting i en annen idrettsgren. De mener at futsal først og fremst har verdi gjennom sin egenart, og som egen idrett. Hvis vi lar den debatten ligge, så er det likevel interessant å gå gjennom bevisgrunnlaget for at futsal skal være egnet som spillerutvikling i fotball.

For å starte med det åpenbare. Det at C. Ronaldo, Messi, Ronaldo, Rivaldo, Marcelo, Iniesta, Neymar og et langt kobbel av fotballstjerner alle har bakgrunn fra futsal er interessant, men ikke i seg selv et veldig sterkt argument for at futsal er et godt spillerutviklingsverktøy i fotball. I de latinske fotballandene er futsal som regel en integrert del av utviklingsstigen for alle fotballspillere av kulturelle og praktiske årsaker, og det kan godt tenkes at disse spillerne ville blitt like gode gitt rammevilkår der de fikk trene så mye som ønsket med fotball på gress. Det at de landene med veldig sterk futsalkultur jevnt over produserer svært gode fotballspillere er imidlertid den fremste årsaken til at futsal som spillerutvikling har fått en posisjon som en sterk hypotese. Flere forskere har imidlertid pekt på at det mangler konkret forskning på denne linken mellom futsal og fotball, og gjennom hvilke mekanismer futsal eventuelt er et godt utviklingsverktøy for fotball. Det er disse mekanismene artikkelen tar sikte på å gjennomgå.

Småbanespill gir mange involveringer

Det er godt etablert at småbanespill anses som positivt for å utvikle fotballferdigheter, spesielt i den «motoriske gullalderen», siden småbanespill byr på mange fotballaksjoner per minutt målt mot andre spillformer (Milligan, Borrie & Horn, 2008). Derfor er det spesielt interessant at en sammenligning av femmerfotball og futsal viser at futsal byr på enda flere ballberøringer, driblinger, skuddforsøk og defensive involveringer enn femmerfotball (Milligan, Borrie & Horn, 2008). Dette kan trolig tilskrives egenskaper ved futsalballen som er laget for å legge til rette for spill langs bakken.
Spesielt i barnefotballen er man opptatt av å gi barna så mange berøringer med ball som mulig, gjerne i situasjoner hvor det stilles krav til oppfattelse av tid og rom. Dette er et helt vesentlig prinsipp i spillerutviklingen, og man ser at futsalaktivitet understøtter nettopp disse prinsippene.

Kan man bli god i fotball ved å drive med andre idretter?

Hva så med spesifisitetsprinsippet?

Det er helt åpenbart at man må spille masse fotball for å bli god i nettopp fotball. Men allsidighet er også viktig. Spesielt i de yngste årsklassene er det viktig å gi såpass med allsidige bevegelsesoppgaver at spillerne får prøve og mestre et rikt utvalg med ulike kroppslige bevegelser. Fotballspillere som har erfaring med håndball, basket, innebandy eller andre lagidretter vil gjerne kunne dra nytte av alle de kravene som stilles til kroppsbeherskelse i slike idretter også. Et viktig spørsmål som ofte melder seg er likevel da hvor lenge man kan være allsidig, og når allsidigheten blir til hinder for videre spesialisering og ferdighetsutvikling i fotball. Futsal er fotballaktivitet, men spillets egenart gjør at spillerne får litt andre betingelser å spille under, som igjen gir noen andre bevegelser og valg enn det man får i fotball. Futsal kan dermed være svært fotballspesifikk trening, men bidrar til at spillerne får litt mer allsidige bevegelsesoppgaver enn hvis man bare spiller fotball (Travassos, Araújo & Davids, 2018).

Vil spill med futsalball gi ferdigheter som er brukbare i fotball?

Siden futsalballen er såpass lett å kontrollere og man spiller med sko uten knotter på helt jevne baner blir sålen brukt mye mer enn det er naturlig å gjøre det i fotball. I futsal har dette åpenbare fordeler – sålen er en stor kontaktflate med ballen, du kan ta med deg ballen i 360 grader rundt deg og du trenger ikke se hvor ballen er fordi du kjenner den under foten. Da kan du i stedet bruke mentale ressurser på hva som skjer rundt deg, og hva du skal gjøre i neste trekk. Dette har ført til at futsal- og fotballspillere ser rundt seg (scanner) på ulike tidspunkt. Futsalspillere vil se rundt seg mer mens de har ballen, og mens ballen er på vei, siden ballen lettere lar seg kontrollere (Oppici, Panchuk, Serpiello & Farrow (2017). Fotballspillere på sin side ser mer rundt seg når eget lag har ballen, kanskje rett og slett fordi det er så mye mer informasjon å måtte forholde seg til. Her er det ingen fasit på hva som er riktig søkestrategi, men heller slik at ulike rammebetingelser i de to ulike idrettene gir ulike søkestrategier ut fra idrettens krav og egenart. Kan spillere som kombinerer futsal og fotball klare å automatisere det å søke etter informasjon i flere faser av spillet? Det vet vi ikke, men det fremstår ikke usannsynlig. I et norsk forskningsmiljø på scanning i fotball er man tydelig på at de beste spillerne søker mest og at flere søk i forkant av en fotballaksjon øker sannsynligheten for å lykkes. (Jordet og kolleger…). Det å klare å søke mens ballen er på vei på til deg er spesielt gunstig fordi det er da man kan få den ferskeste informasjonen om hva som skjer på banen, før man skal gjøre egne handlingsvalg. Så lenge pasningen ikke står i fare for å bli brutt så er det ingen viktig informasjon å hente i å se på en ball som er på vei, så de aller beste spillerne vil da bruke anledningen til å se rundt seg. Dette er mer krevende i fotball enn i futsal, men det er nettopp derfor futsal kan hjelpe unge spillere med å frembringe denne vanen og automatisere den til senere bruk på fotballbanen.

Oppici og kolleger (2018) gjennomførte et kontrollert eksperiment på overførbarheten fra futsaltrening til fotball, og som gir noe støtte til en slik forståelse av futsal som diskutert over. En gruppe futsalspillere og fotballspillere trente på samme pasningsøvelse i henholdsvis futsal og fotball, og så skulle begge grupper sammenlignes i prestasjon i fotballøvelsen. Spillerne som hadde trent under futsalbetingelser viste bedre prestasjon på fotballøvelsen, enn de som hadde trent på fotballøvelsen. Dette kan tyde på at ferdigheter med futsal-ball lar seg overføre til fotball, og at spesifisitetsargumentet mot futsal som spillerutvikling i fotball ikke bør tillegges for stor tyngde, i hvert fall blant unge spillere og nybegynnere. Det kan tvert imot tenkes at pasningsspill med en futsalball (som er lettere å kontrollere) frigjør ressurser til andre viktige oppgaver i pasningsspill (søk, oppfattelse av omgivelser, fornuftige handlingsvalg) og sånn sett kan sette fart på unge spilleres evne til å få til pasningsspill. Futsal er et pasningsspill.

Er det andre særegenheter ved futsal som underbygger utviklingen av viktige fotballferdigheter?

Tosidighet

Futsal er en god spillform for utvikling av det vi kaller lateralitet eller tosidighet. Det mest åpenbare uttrykket for tosidighet er at man kan bruke begge beina til å ta imot, føre, slå pasninger og skyte. Det er imidlertid ikke alt som inngår i begrepet – tosidighet handler også om å kunne snu begge veier med og uten ball, takle med begge bein, lede motstander mot begge sider og kunne gå i en kroppsduell effektivt uavhengig av om ball og motstander kommer fra venstre eller høyre side. Selv blant elitespillere i fotball er det hos noen stor forskjell for utfallet av hodeduellen om pasningen kommer fra høyre eller venstre side. Futsalbanens begrensede størrelse og sportens dynamiske natur gjør at ingen vil kunne gjøre jobben sin ved å holde seg til en posisjon eller side på banen, og følgelig får man tydeligere insentiver for å utvikle tosidighet. Vi ønsker også futsaltrenere som veileder aktivt og understøtter utvikling av tosidighet, og derfor har vi dette som et eget tema i trenerutdanningen i futsal.

Vår nye grasrottrenerutdanning i futsal gir et dypdykk inn i dette konseptet og hvordan det kan trenes opp.

Tilbakespillsregelen

I futsal kan ikke keeperen motta ballen igjen før den har vært ute av spill, eller en motspiller har berørt den. Dette gjør at medspillerne ikke kan stole på at det alltid er støtte tilgjengelig hos keeperen. Dette gir spillerne helt andre krav til kroppsstilling og planlegging av neste trekk på banen – hvordan skal jeg vende kroppen slik at jeg kan motta ballen fra keeper, og ha best mulige betingelser for å få spilt den videre til en lagkamerat? Hvordan kan vi hele tiden sørge for å tilby trygge pasningsvalg til ballfører, selv om vi ikke er i overtall på banen? Dette er utviklende både teknisk og taktisk for spillerne. I dette ligger det blant annet en svært viktig ferdighet i futsal: Hvordan bedømme presset på ballfører – og hvordan skal det styre vårt neste valg?

Å frigjøre seg fra markering

Fotballferdigheter utvikles ikke i et vakuum, men er tvert imot avhengige av hvilke betingelser man gir spillerne. Futsalbanen er liten, og spillet foregår hurtig, så ofte vil det være nok å få en halv meter på motstanderen for å lykkes med et skudd eller pasning. Dette gjør at futsalspillerne blir eksperter på å frigjøre seg fra sin direkte motstander, enten alene eller ved å hjelpe hverandre. I kampen for å komme løs fra sin motstander vil en god futsalspiller oppsøke blindsonen til forsvareren, slik at forsvarsspilleren ikke kan se både ball(fører) og sin egen motstander samtidig. Dette gir et dilemma for forsvarsspilleren som angripende lag kan utnytte. En vanlig bevegelse er noe som kalles «bakdør», som skal gi angriper en «visuell fordel» fordi hen ser både ballfører og sin egen motstander, mens forsvarsspilleren må velge mellom å se på ball eller motstander. Selve bevegelsen handler om å stikke inn bak ryggen på motstander, for så å rygge ut igjen samme retning for å være spillbar, mens man er usynlig for motspilleren. Dette er ferdigheter som trengs på fotballbanen også, men som rammevilkårene i futsal forsterker som vaner hos spillerne. Se video av den typiske bakdørbevegelsen:

Kroppsfinter uten ball (feints)

Siden det er såpass liten plass, og man er så avhengig av å være spillbar for lagkamerater vil futsalspillere bli gode på å frigjøre seg på små flater. En svært typisk futsalbevegelse er at man setter fart i motsatt retning av der man ønsker å motta ballen. Forsvarsspilleren har den ulempen at hun kun ikke kan vite hva angrepsspiller gjør før det skjer, og når noen setter fart vil forsvarsspiller måtte tilpasse seg det, gjerne ved å forsøke å akselerere maksimalt i løpsretningen til angriper slik at man henger med. Når angrepsspiller da stopper opp etter to skritt og søker å gjøre seg spillbar i området hun nettopp forlot har man effektivt fått ekstra plass og tid til å motta ballen. I futsal er man stort sett alltid avhengig av slike lure bevegelser for å få nok plass til å tilby åpne pasningslinjer, og det er nok årsaken til at futsal har fått navnet «løgnerens spill» blant spanjoler.

I futsal har man også spesialisert seg på å oppsøke motstandere og forstyrre planlagt løpsretning slik at en lagkamerat kan få litt ekstra tid og rom med ballen. En slik manøver kalles gjerne «sperre» eller «screen» og viser hvor tett futsal henger sammen med basketball og håndball. Animasjonen under viser hvordan man kan stille seg foran (sperre) en motstander og sørge for forvirring i markeringen til motstander, og at lagkameraten får gunstige betingelser for å kontrollere ballen og enten avansere selv eller sende en pasning fremover. Hvis man gjør denne manøveren på fotballtrening får man gjerne noen rare blikk, men hvis man har en våken lagkamerat som frigjør seg bak ryggen din, vil de fleste raskt skjønne at dette fungerer strålende på fotballbanen også. Sperretrekk har blitt vanlig på corner, men ellers brukes det mindre enn det er potensiale for i fotball.

Tekniske, taktiske og relasjonelle ferdigheter

Futsal handler på mange måter om å beherske og tørre å ha ballen selv under ganske krevende omstendigheter. Ofte vil motstander være nært, presse aggressivt og man vil gjerne ikke ha medspillere som er helt fri fra sin mann. Dette stiller høye til basisferdighetene til hver enkelt spiller på banen, og samspillet mellom spillerne. På virkelig høyt nivå holder gjerne ikke at pasningen treffer medspilleren, men pasningen skal i tillegg helst ha en intensjon og «kommunisere» noe til spilleren som mottar ballen, gjennom hvilken fot den sendes til og hvor hard pasningen er.

Det er mange paralleller mellom kontrollert spill i futsal og posisjonsspill i fotball. Det handler om å skape og utnytte små fordeler i spillet, enten gjennom fordelaktig posisjonering – f.eks. mellom forsvarslinjene til motstander, god kroppsstilling, eller at du får satt opp en tydelig 1 vs 1 mellom to spillere hvor du vet at dere har den beste spilleren.

Dette med å beherske å ha motspillere nært seg når man har ballen er en svært viktig ferdighet i posisjonsspill. Å spille med nærhet til motspillere er svært viktig i posisjonsspill, fordi det er som regel kun da man klarer å flytte og konsentrere motstander og skape gode betingelser for spillere mellom linjene eller som ligger på motsatt side av der ballen er. Sagt på en annen måte – hvis du ikke tør å oppsøke motstanderen med ball vil de fleste lag klare å sideforskyve og forsvare seg, og man må forsøke å spille rundt motstander, og i beste fall oppnå progresjon langs sidelinjen.

Etter at analytikerne har gjort sitt inntog i toppfotballen har antallet langskudd sunket signifikant, og de fleste lag er opptatt av å skape klare målsjanser heller enn å skyte fra langt hold fordi man mener at dette totalt sett gir flere mål. Dette er en interessant parallell til futsal hvor målet er såpass lite at man også er avhengig av å skape klare målsjanser. Ønsket om å skape klare målsjanser vil igjen stille noen krav til evnen til å spille kontrollert futsal og nærme seg motstanderens mål med gode betingelser. Dette er helt klart overførbart til fotball hvor hyppigheten til klare målsjanser henger tett sammen med hvor ofte man klarer å ankomme siste tredjedel kontrollert og med gode betingelser.

Hva skjer i en del andre nasjoner?

I de fleste sør-europeiske og sør-amerikanske land er futsal en helt naturlig del av aktivitetstilbudet og spillerutviklingen, og i noen land spilles det bare futsal, blant annet av hensyn til mangel på ordinære fotballbaner, helt frem til spillerne er i ungdomsalderen. Først da får de anledning til å trene på fotball på gress. I futsal er det et skille mellom nasjoner med sterk futsalkultur, og nasjoner uten, og derfor har vært veldig lite utskifting i verdenstoppen i futsal, med Frankrike som det klareste unntaket. Der satser de målrettet på futsal i seg selv, og på futsal som spillerutvikling i fotball, og de har følgelig nærmet seg verdenstoppen i futsal.

Hva skjer i Norge?

Fotball er en konservativ bransje, og mange trenere har vanskelig for å gå ut av komfortsonen fordi de opplever at det passer dårlig med trenerrollen å vise spillerne at det er ting man ikke kan, og er usikker på. Det er ingenting rart med det, og når vi frem til nå heller ikke har hatt noen formell futsaltrenerutdanning så er det ikke så rart at mange trenere og ledere holder futsal på en armlengdes avstand, og lar eventuelle ivrige spillere ta styringen. Dette har ført til at futsal i stor grad har vært en spillerdrevet og selvorganisert aktivitet i Norge. Det kan være mye god læring i det for spillerne involvert, men i et større perspektiv ønsker vi trenere og ledere fra klubbene våre som tar definisjonsmakten på futsal, og hever nivået på det som foregår både i trening og kamp. Her blir grasrottrenerutdanningen i futsal og småbanespill sentral – og hvis du liker de videoklippene du har sett i denne artikkelen så er garantert denne utdanningen noe for deg. På samme måte tror vi at man også kan utmerke seg som klubb hvis man integrerer futsal som en naturlig del av aktivitetstilbudet i klubben, organiserer det godt og bruker det aktivt for å utvikle teknisk og taktisk skolerte spillere. Hvordan du organiserer futsalaktivitet i din klubb kan du lese mer om her.

Konklusjon

Som gjennomgangen vår forhåpentligvis viser er det svært mange teoretiske grunner til at futsal vil kunne være positivt for utvikling av fotballferdigheter. Futsaltrenerfaget vektlegger også en del momenter, spesielt i nærspillet og det relasjonelle mellom 2-3-4 spillere, som kanskje er litt utypisk hos klassiske fotballtrenere. Det er imidlertid lang vei fra at noe er teoretisk mulig, og kanskje også sannsynlig til at det kan anses som «vitenskapelig» bevist.
Som fotball og futsaltrenere tror vi at futsal er en flott måte å sørge for fotballspesifikk allsidighet, og styrking av en del ferdigheter som futsalformatet legger til rette for, f.eks. gode basisferdigheter og tosidighet.

Vi ønsker en god futsalsesong. Takk til Kai Bardal for illustrerende videoeksempler.

Kilder:

• Milligan, Iain & Borrie, Andy & Horn, Rob & Williams, Mark. (2007). Technical Analysis of Futebol de Salao and Mini-football.
• Oppici L, Panchuk D, Serpiello FR, Farrow D. (2017) Long-term Practice with Domain-Specific Task Constraints Influences Perceptual Skills. Front Psychol. 14;8:1387. doi: 10.3389/fpsyg.2017.01387. PMID: 28855883; PMCID: PMC5557782.
• Oppici, Luca & Panchuk, Derek & Serpiello, Fabio & Farrow, Damian. (2018). Futsal task constraints promote transfer of passing skill to soccer task constraints. European Journal of Sport Science. 18. 1-8. 10.1080/17461391.2018.1467490.
• Travassos, Bruno & Araujo, Duarte & Davids, Keith. (2017). Is futsal a donor sport for football?: exploiting complementarity for early diversification in talent development. Science and Medicine in Football. 2. 1-5. 10.1080/24733938.2017.1390322.