I februar 2024 gikk Mounir Hamoud bort, en dyktig fagperson som betydde mye for norsk fotball. Rett før sin bortgang skrev Mounir denne artikkelen, og med familiens tillatelse og oppfordring publiserer vi den nå.
Tekst: | Publisert:
Hvordan skape god læring i fotball?
Hva er formålet med trening og hvordan oppnå det på en effektiv måte? Hvordan optimalisere treningen? Dette er spørsmål som alle trenere har et forhold til, bevisst eller ubevisst. Videre er det spørsmål som forskere og teoretikere innenfor idrett og motorisk læring har utforsket i lang tid. I denne teksten skal vi ikke gå inn i produktivitet som omhandler trenerens rutiner for å maksimere tid til læring, altså treningstid versus «nedetid», vi skal diskutere treningsmetoder som trenere bruker.
Forskjellen mellom prestasjon og læring i en fotballtrening er viktig fordi det setter premisser for valg av treningsmetodikk.
En prestasjon innebærer en utførelse av en ferdighet i en spesifikk situasjon og gitt tidspunkt. For eksempel et skudd, en pasning eller en klarering. Det betyr at prestasjon er en direkte observerbar atferd som vi kan vurdere.
Læring refererer til en relativ varig endring av atferd på bakgrunn av erfaringer. I praksis kan ikke læring observeres direkte. Men vi kan trekke slutninger om at læringen har skjedd når det har forekommet en relativt permanent forbedring i prestasjoner som resultat av trening.
Dette betyr at en trening kan se veldig bra ut fra et prestasjonsperspektiv uten at det nødvendigvis skjer mye læring. Og motsatt kan en trening være god fra et læringsperspektiv samtidig som prestasjonen er svak. For eksempel kan 2 spisser har ulik uttelling på trening der spiller A scorer 8/10, mens spiller B scorer 5/10. Vi kan si at spiller A har bedre scoringsprestasjon på trening, men samtidig kan det være at spiller 2 har større læringseffekt av treningen. Jeg vil nå introdusere noen tilnærminger.
Variasjonstrening: Her øves det på den samme ferdigheten, oppgaven eller temaet mens man varierer ulike parametere eller betingelser. Vi kan merke oss at variasjonstrening på denne måten skiller seg fra randomisert trening, som innebærer at man øver på ulike ferdigheter temaer i en tilfeldig rekkefølge.
Konstanttrening: Her øves det på den samme ferdigheten, oppgaven eller tema under de samme betingelsene. Her er det viktig å trekke frem at vi ikke må forveksle konstanttrening med blokktrening. Blokktrening innebærer at man øver ulike ferdigheter i blokk, jeg illustrerer forskjellen med følgende eksempler:
Avslutningsøvelse A: 50 avslutninger fra samme posisjon, samme distanse til målet og etter den samme gjenleggingen. Repetitiv trening.
Avslutningsøvelse B: 50 avslutninger fra forskjellige posisjoner, ulik distanse til mål, og det forskjellige typer gjenlegginger og innlegg.
Den første øvelsen er organisert etter konstantprinsippet, mens den andre øvelsen er organisert etter variasjonsprinsippet.
Ved å variere igangsettinger, utgangsposisjoner, antall spillere og utgangsposisjoner, kan man øke variasjonsgraden i den første øvelsen.
Noen fordeler med konstanttrening
- Kan føre til bedre prestasjon på den gjeldende treningen.
- Kan også gi høyere grad av mestringsfølelse i den forstand at spillere opplever at de er gode.
- Kan ha god effekt på ferdighetsutvikling hos nybegynnere som er ukjent med ferdigheten.
Noen fordeler med variasjonstrening sammenlignet med konstanttrening
- Kan føre til bedre langtidslæring. Forbedrer ferdighetsprestasjoner i senere situasjoner.
- Forbedrer prestasjoner under nye betingelser og kampsituasjoner.
- Dårligere prestasjoner på den gjeldende treningen, samtidig dårligere prestasjoner kan medføre bedret ferdighetslæring.
Konstant- og varierttrening er i et kontinuum, og det er viktig for oss trenere å tenke nøye gjennom hvor mye variasjon trenger vi for å oppnå det som ønskes. Eksempler på betingelser som kan varieres er: antall spillere, spill-flater, banestørrelse, strukturer, igangsettinger, motspill og så videre.
Tilslutt
Oppsummerende kan vi si at konstanttrening generelt vil kunne bidra til at prestasjonen på treningen ser bra ut, mens varierttrening fører til bedre langtidslæring, i den forstand at man presterer bedre på et senere tidspunkt. Samtidig er det flere forhold som kan moderere effekten både konstant- og variert trening har på læring, slike forhold inkluderer både spilleres ferdighetsnivå og øvelsenes vanskegrad. Helhetlig planlegging, med bevissthet rundt vekting av konstant- og mer eller mindre variert trening, og med balanse mellom mestringsopplevelser og feiling for læring vil kunne skape trygge og ferdighetsutviklende økter.
