Organisering av laget i futsal

Det er mange elementer i det å organisere laget for kamp, og en fin måte å starte på er å definere formasjon - altså hvilke utgangsposisjoner spillerne skal ha, og hvilke fordeler og ulemper de ulike formasjonene har. Spillestil, formasjon og spill-motspill er komplekst, men det er uansett noen avveininger man må ta når man definerer formasjon, og de ønsker vi å gjennomgå.

I treerfutsal (6-7 år, og i noen tilfeller 8-9 år) fokuserer vi ikke på spillsystemer og posisjoner. Noen trenere synes det gir mening å definere utgangsposisjoner også i treerfutsal, og da anbefaler vi oppsett i en trekantstruktur – enten 2-1 eller 1-2. Vær imidlertid veldig oppmerksom på at små barn ofte betrakter utgangsposisjoner som mer styrende for spillet sitt enn vi ønsker.

Formasjoner

De mest brukte spillsystemene er:

2-2 spillsystem

3-1 spillsystem

I ungdoms- og voksenfutsal kan man også vurdere spillsystemet 4-0.

4-0 spillsystem

Alle systemene har ulike fordeler og ulemper, og må også regnes som et utgangspunkt for å sette noen rammer for hvordan man vil angripe og forsvare seg, heller enn en statisk fasit på hvordan laget alltid skal opptre.

Posisjoner på banen

Keeper

I futsal er keeperen én femtedel av laget i motsetningen til én ellevtedel i fotball. Futsals egenart med liten bane, lite mål og masse skudd gjør at keeperen alltid er masse involvert.

Bakspiller

Den eller de spillerne som har utgangsposisjon dypest i banen. Vil likevel nesten alltid ha en viktig offensiv rolle også ved å bidra i det oppbyggende spillet, eller komme på dype løp. Vil ofte ha en direkte motstander hvis motstanderen spiller med pivot.

Ving

Spillere som spiller langs sidene på banen, og har like mye offensivt og defensivt ansvar. Vingene har gjerne stor løpskapasitet og skal tilby støtte både til bakspiller og til pivot.

Pivot

Spilleren i midten fremme, med et hovedansvar for å tilby pasningsmuligheter høyt i banen slik at man kan komme seg fremover. Pivoten trenger ofte å være god til å ta imot ballen med spiller i rygg, og skal trygt kunne ta vare på ballen selv med mange motspillere rundt seg.

Bytting

Dette er viktigere enn man kanskje skulle tro. Det er mye å hente på å ha gode systemer og rutiner for bytting, rett og slett fordi det kan frigjøre kapasitet både hos trenere og spillere. Og man er tjent med å kunne følge med på spillet, og spillerne sine, fremfor hvem som skal bytte neste gang og hvem som skal ut.

Alt. 1: Frie bytter

Alle bytter når de blir slitne, med den på benken som har ventet lengst – da får du brukt alle spillerne dine, men det blir litt vilkårlig hvilken posisjon de byttes inn til.

• Fordel: Alle spillere er involvert i rotasjonen.
• Ulempe: Krever at alle spillere kjenner til når det er lurt å bytte, kan føre til at enkelte spillere blir stående for lenge fordi de opplever det som artig å ta del i spillet.

• OBS! Husk at i ungdoms- og seniorfutsal må man bytte ved å overlevere innbyttervest, og det krever en annen nærhet enn animasjonen viser.

Alt. 2: Makkerbytter

Alle på banen får sin makker de bytter med. Makkerparet spiller samme posisjon. Dette krever minst 8 utespillere i 5 mot 5. Makkerparet avtaler når det er på tide å bytte selv.

• Fordel: Spiller som er ute av spillet følger aktivt med på spillet og har et delansvar å følge med når egen makker bør bytte. Byttene bør gjøres så hyppig at de gjennomføres før makker blir sliten.
• Ulempe: Med de aller yngste spillerne kan det være krevende å legge såpass mye ansvar på spillerne at de to makkerne skal styre dette helt selv, uten trenerinvolvering.

Alt. 3: Faste rekker

Krever minst 6 (i treerfutsal) eller 8 (2 x 4) utespillere. Målet er å holde rekken samlet hele veien – når én spiller må bytte så bytter alle, så snart de har anledning. Anbefales som hovedregel ikke i barnefutsal – fordi spillerne har godt av å spille med alle sine medspillere, og ikke bare noen få faste.

• Fordeler: Rekkene kan bli veldig samspilte, og får i tillegg tiden på benken sammen til å diskutere taktisk inngang til neste gang rekken skal på banen.
• Ulemper: Man kan bli sårbar når man skal bytte så mange spillere på samme tidspunkt. Å kun bytte når man har kontroll på ballen selv blir viktig.

Andre tips om bytting

• Det anses som hensiktsmessig å gjennomføre bytte når eget lag har ball slik at en ikke etablerer en undertallssituasjon eller overgang mot eget lag pga. færre tilgjengelige spillere.
• Videre anbefales det å gjøre bytter før makker eller rekken som helhet blir sliten. Avhenger av tempo i kampen, men gjerne etter så lite som 2 minutter.
• Husk – mot en motstander som dominerer og har ballen mye kan det være lurt å gripe muligheten til å bytte når man faktisk har mulighet.

Kjennskap til spillet – spilleregler og rammevilkår

Spesielt når det gjelder futsal er det mange trenere som kanskje ikke føler at de kan regelverket godt nok, og dette kan spre utrygghet også hos spillerne. Vi anbefaler derfor at trenerne bruker litt tid på å sette seg inn i spillereglene for futsal (eller småbanespill), og undersøke om det er noen særregler som gjelder akkurat for f.eks. den cupen man skal delta i.

Her er også spillformbrosjyrene for futsal nyttige for å finne ut akkurat hva som gjelder for laget ditt. I ungdoms og seniorklassene har man innført alle særreglene for futsal, som tilbakespillsregel, mulighet for time-out og firesekundersregelen. Vær spesielt oppmerksom på aldersklassene 12-13 år, hvor overgangen fra barne- til ungdomsfutsal skjer. Da introduseres mange nye futsalregler. Fra 14 år er det samme regelverk for ungdommer og voksne.

Spillformbrosjyrer:

• Spillformbrosjyre 6-7 år
• Spillformbrosjyre 8-9 år
• Spillformbrosjyre 10-11 år
• Spillformbrosjyre 12-13 år
• Spillformbrosjyre 14 år og videre

I tillegg har vi laget en enkel oversikt over de viktigste områdene futsal skiller seg fra fotball – men vær oppmerksom på at mange av disse reglene ikke gjelder i barnefutsal:

Særreglene for futsal er ikke tilfeldige. Kan du tenke deg noen gode grunner til at man bruker f.eks. innspark, begrensninger på tilbakespill til keeper og 10-metersstraffe ved gjentatte frispark?

Her vises rammevilkår for høyeste spillform i begge særidrettsgrener.

Timeout

Én timeout i løpet av omgangen gir noen spennende taktiske muligheter. Timeout bør brukes til å forsterke én eller to momenter, eller gripe an noen få problemstillinger på banen. Ikke fall for fristelsen å ta opp for mye. 60 sekunder er ikke lang tid, og spillerne er gjerne ikke mottakelige for lange og sammensatte instrukser under kamp.

Time-out kan også brukes hvis du ser at laget trenger å hvile, eller er så opphisset at det går utover prestasjonen. Motsatt kan det oppleves frustrerende med en timeout hvis spillerne opplever at de «har motstanderen på gaffelen».

Prosedyre for time-out (fra spillereglene i futsal):

• En lagleder anmoder om time-out til dommeren.
• Anmodet time-out innvilges når
  • ballen er ute av spill
  • det laget som anmodet om time-out skal gjenoppta spillet
  • anmodning om time-out kan trekkes tilbake før det gis signal for time-out.
• Fra time-out har startet til den slutter skal reserver og lagledere holde seg utenfor spillebanen.

Lykke til! Husk – fair play er en like stor selvfølge i futsal som i fotball.

Er du interessert i å lære mer – se om det arrangeres grasrottrenerkurs i futsal i ditt område.