Den gode økta

Mulig et dårlig, og et overdrevent «akademisk» valg av overskrift. Men innholdet er det viktig at vi trenere har et forhold til. Og følger opp på feltet. Å være en mestringsorientert trener betyr at du evner å se alle, og evner å legge til rette for at alle får det gøy på trening. Du gir spillerne trygghet og passe mengde med utfordringer. Mestringsfølelsen kommer når spillerne får til det det øves på. Og treneren har fokus på innsats, utvikling og fremgang, framfor resultat og feil hos spilleren.

Aktivitetsprinsippet er kanskje det aller viktigste virkemiddelet vi har. Hvordan du som trener organiserer og veileder for størst mulig «ball rolling time» som de sier på engelsk. Altså mest mulig aktivitet, med ball, og minst mulig stopp og prat. Ja, vi trenere skal gi veiledning, men må det innebære utallige «frys» situasjoner, eller samling av alle spillerne? Og kan vi organisere i forkant slik at øvelsene nærmest flyter over i hverandre, fordi vi har planlagt grupper, bane inndelinger og utstyr godt?

Spesifisitetsprinsippet; enda et vanskelig ord vi prøver å oversette i overskriften. Kort fortalt bør økta ha tema og spillsituasjoner som er en viktig del av fotballkampen. Derfor har vi i NFF en «spillsentrert» tilnærming til treninga, framfor at treninga skal inneholde masse isolert aktivitet. Som for eksempel pasningsøvelser uten motstand. Av og til, spesielt for de minste, må vi også øve isolert for å lære grunnleggende teknikker, men som oftest lærer vi også dette best ved å trene det gjennom spill. Og da smålagspill, da ivaretar vi også aktivitetsprinsippet i forhold til mest mulig ballberøringer og involvering per spiller.

Og så vil vi sterkt anbefale å trene mer på det som skjer foran hvert mål, altså både i angrep og forsvar. Det er der kampene avgjøres, og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor vi ikke trener mer på det. Spillerne synes det gøy også, hvis meg den som ikke synes det er gøy å score masse mål.

Henger tett sammen med punkt 2, og aktivitetsprinsippet. Ved hjelp av god planlegging og bruk av betingelser, ved siden av riktig differensiering, er sannsynligheten for god kvalitet på treningsøkta stor. Hva mener vi så med kvalitet på trening? Litt avhengig av hvilken alder vi snakker om selvfølgelig, men økter hvor alle får masse balltouch i de spillsituasjonene vi ønsker å fokusere på er et sikkert kjennetegn. Det er høy intensitet, og trener involvering kun når det trengs, ref. «ball rolling time». Et tips er å bruke konkurranser, som både er morsomt og et kvalitets grep for høy intensitet.

Sparte det vanskeligste til slutt. Vanskelig fordi god differensiering krever en viss erfaring og at du kjenner spillegruppa di godt. Det er også en tynn linje som skiller differensiering og seleksjon når en snakker om gruppeinndeling. Statiske grupper med de som har kommet lengst, ofte med størst oppmerksomhet fra trenerne også, er ikke god differensiering, det er seleksjon. Dynamiske gruppeinndelinger med ønske om best mulig jevnbyrdighet i spilldelene i økta er bra, men ikke samme inndeling hele økta. Oppvarming og avslutning av økta kan inndeles med andre kriterier en ferdighetsnivå, da ivaretar du som trener det sosiale elementet som mange spillere er avhengig av for å fortsette. Og husk at differensiering ikke bare handler om hvem som spiller med hvem. Bruk av betingelser, ulike læringsmoment og forskjellig bruk av press i tid og rom, er også differensiering.