Tekst: | Publisert: (Oppdatert: )
Slik spiller vi femmerfotball
Denne artikkelen er tenkt som hjelp til nye og uerfarne trenere i aldersklassene 8 og 9 år. Innholdet bygger på Fagplan 8-9 år, og taktiske forklaringer må ses på som eksempler på hvordan spillsituasjoner kan løses, og ikke på noen måte den eneste løsningen.
Hvem er femmerfotballspilleren?
Etter to år med mye dribling i treerfotballen er spillerne nå blitt 8–9 år. I denne alderen vil de fortsatt drible mye, og det skal de få lov til. Samtidig begynner mange å bli mer modne for å bruke medspillere og skape et enklere pasningsspill.
Det betyr at vi fortsatt aksepterer at spillerne ofte har blikket på ballen og søker egne løsninger, men vi skal samtidig hjelpe dem til å løfte blikket, oppdage medspillere og gradvis sette sammen et meningsfylt pasningsspill.
Femmerfotballens fire spillfaser
Det laget som har ballen er per definisjon i angrep. Og laget uten ballen er i forsvar. Angrepsspill i femmerfotballen deler vi i to angrepsfaser.

Spille oss fremover i banen
Denne spillfasen kjennetegnes av at laget vårt har ballen, men vi er ikke i en posisjon hvor vi kan skape en målsjans ennå, fordi vi må spille oss forbi flere av motstanderlagets utespillere og keeper.
Målet med denne spillfasen er å spille oss fremover i banen, forbi motstanderlagets utespillere, slik at vi kan komme oss til neste angrepsfase, som er å komme til avslutning og score mål.
Komme til avslutning og score mål
I denne spillfasen har vi klart å spille oss forbi flere av motstanderlagets utespillere, og vi har nå muligheten til å skape en målsjanse.
Målet med denne spillfasen er å komme til avslutning og score mål.
Vinne ball og hindre motstander i å komme forbi oss
I denne fasen har motstanderen ballen et stykke unna vårt mål. Vi skal forsøke å vinne ballen og hindre de i å spille seg fremover i banen.
Hindre avslutning og hindre mål
Motstanderen har nå klart å spille seg forbi flere av våre utespillere og er i en posisjon hvor de kan skape en målsjanse.
Målet vårt nå er å hindre at motstander laget klarer å avslutte mot målet vårt og score mål.
Kampen om ballen
Det finnes flere situasjoner hvor det er uklart om det er lag A eller lag B som er i ballbesittelse.
Dette kan være når ballen er i lufta, triller løst uten en ballfører nede på bakken eller når ballen befinner seg midt i en duell mellom en spiller fra hvert lag.
Dødballer
Vi skiller mellom truende dødballer og igangsettingsdødballer. Det gjelder både når vi er i angrep eller forsvar.
Igangsettingsdødballer er målspark, innkast på egen banehalvdel eller frispark på egen banehalvdel, f.eks.
Truende dødballer er hjørnespark, frispark på motsatt banehalvdel, innkast nærme motstanders mål, f.eks.
Slik spiller vi oss fremover
Når man spiller seg fremover er det veldig lurt å ha spillpunkter både høyt i banen, på hver side og en som kan holde igjen bak for å balansere laget. Med bakgrunn i det kommer vi til å benytte oss av formasjonen K (keeper)-1-2-1, slik at utgangsposisjonene former en diamant.
Prinsipper når vi skal spille oss fremover
Når vi skal spille oss fremover i banen (første angrepsfase), kan vi lene oss på noen enkle prinsipper:
Ball sentralt gir flere muligheter enn ball ved sidelinjen.
Har vi ballen sentralt, kan vi spille i flere retninger. Ved sidelinjen blir vi lettere låst.
Spill gjerne fremover når det er mulig.
Hvis vi kan velge, ønsker vi helst å spille til en medspiller som er nærmere motstanderens mål.
Spill pasninger som medspilleren kan ta imot med kontroll.
Vi ønsker ikke bare å slå ballen til duell fremover, men å spille pasninger som gjør det mulig å fortsette angrepet.
Ved bruk av disse tre prinsippene skal vi nå se på ulike spillsituasjoner hvor vi forsøker å spille oss fremover.
Igangsetting fra keeper
I femmerfotball er det pressfri sone, så i prinsippet er alle keeperens medspillere ledige ved igangsetting bakfra. Men i valget mellom en spiller som er sentralt i banen og en som er ute ved sidelinjen, kan det være lurt å sette i gang spillet på en medspiller sentralt i banen som har mange pasnings muligheter åpne. Da står valget mellom den øverste spilleren i diamanten og den bakerste spilleren i diamanten. Den øverste spilleren i diamanten (tenk deg de fire utespillerne posisjonert i en "diamant" formasjon) er ofte plassert veldig nærme en motspiller, noe som betyr at denne spilleren antakeligvis kommer til å motta ballen under hardt press eller gå rett i en duell. Derfor kan et godt alternativ være å sette i gang spillet på den bakerste og midterste spilleren i diamanten.
Bevegelser uten ball og pasningsvalg når bakerste spiller i diamanten har ball
Dersom den høyeste spilleren i diamanten (nærmest motstanderens mål) er tilgjengelig, er dette det beste alternativet, basert på prinsippene våre. Dermed blir det viktig at den høyeste spilleren i diamanten beveger seg slik at den blir både ledig og kommer seg litt bort fra motspillerne, for eksempel ved bruk av fra-imot bevegelser.
Samtidig må spillerne på høyre og venstre side bevege seg for å være reelle pasnings muligheter for den dypeste spilleren i diamanten. Dette innebærer å trekke ut i bredden av banen og bevege seg enten høyere i banen eller lavere i banen for å kunne gjøre seg tilgjengelig for å motta en pasning.
Bevegelser uten ball og pasningsvalg når høyeste spiller i diamanten har ball
Dersom laget lykkes med å spille ballen til den høyeste spilleren i diamanten, må medspillerne bevege seg for å bli gode pasnings alternativer.
Den nye ballføreren behøver nå noen å sentre til fremover i banen dersom man har god nok plass til å vende opp med ballen, også behøver man en støttepasningsmulighet dersom presset fra motstanderen hindrer mulighet for å vende opp. Derfor kan en av sidespillerne løpe forbi ballføreren for å kunne motta en pasning fremover i banen, samtidig som den andre sidespilleren gjør seg tilgjengelig for en støttepasning.
Bevegelser uten ball og pasningsvalg når en sidespiller i diamanten har ball
Når sidespilleren mottar ball, er det antakeligvis fordi den høyeste spilleren i diamanten ikke klarte å bli et attraktivt pasningsalternativ. Dette kan utløse noen nye bevegelser blant medspillerne.
Den nye ballføreren har nå behov for pasningsalternativer fremover i banen, støttepasningsalternativ og et kortpasningsalternativ på høyde med seg selv.
Derfor kan dette utløse en bevegelse fra den høyeste spilleren i diamanten hvor man går på løp mot motstanderlaget mål. Enten vil denne spilleren bli ledig for en gjennombruddspasning, eller så trekker denne bevegelsen med seg en motspiller som åpner opp rommet sentralt i banen.
Spilleren bakerst i diamanten kan gjøre seg tilgjengelig som et kortpasningsalternativ gjennom å bevege seg litt nærmere ballføreren og se til at man ikke er markert av en motspiller.
Motsatt sidespiller kan nå komme inn i banen og gjøre seg tilgjengelig for en kortpasning inn i det ledige rommet sentralt i banen.
Det som nå styrer ballførerens valg eller hvilke av disse medspillerne som klarer å gjøre seg ledige. Helst vil man spille fremover. Går ikke det, kan man spille sidelengs. Går ikke det heller, kan man spille en støttepasning.
Dersom ingen av disse mulighetene er til stede må ballføreren forsøke å drible og få til noe på egenhånd.
Slik scorer vi mål
Når vi har klart å spille oss forbi noen av motstanderlaget utespillere, har vi nå muligheten til å skape en målsjanse.
I denne fasen av spillet ønsker vi å dyrke frem dribleferdigheten og evnen til å få til noe på egenhånd. Dette er også noe som hører denne aldersgruppen til.
Når en sidespiller har ballen
Når vi har kommet inn i denne spillfasen ønsker vi å oppfordre spillerne til å teste ut sine dribleferdigheter og komme seg til en skuddmulighet.
Jobben til medspillerne blir dermed å trekke med seg motspillere for å åpne opp rom, slik at spilleren med ballen kan forsøke å drible og komme seg til en skuddmulighet.
Når høyeste spiller i diamanten har ballen
Når har vi har kommet inn i denne spillfasen ønsker vi å oppfordre spillerne til å teste ut sine dribleferdigheter og komme seg til en skuddmulighet.
Jobben til medspillerne blir dermed å trekke med seg motspillere for å åpne opp rom, slik at spilleren med ballen kan forsøke å drible og komme seg til en skuddmulighet.
Slik hindrer vi motstander i å komme forbi oss
Når vi skal hindre motstander i å komme forbi oss må vi være oppmerksomme på at vi må gi avkall på enkelte rom i et forsøk på å dekke de farligste rommene. Vi kommer til å fortsette å bruke K-1-2-1 formasjonen som utgangspunkt, men senke utgangsposisjonen til sidespillerne, slik at de likner litt mer på K-3-1.
Prinsipper når vi skal hindre motstanderen i å spille seg fremover
Når motstanderen prøver å spille seg fremover i banen (første forsvarsfase), kan vi lene oss på noen enkle prinsipper:
1) Beskytt midten – led spillet ut mot sidelinjen.
Når vi stenger det sentrale rommet, blir motstander lettere låst og får færre pasnings alternativer.
2) Kom på rett side og press med kontroll.
Vi vil være mellom ball og eget mål, komme tett nok til å påvirke – men uten å “fly forbi” og gi rom bak oss.
3) Kom tett i press, men prioriter å ikke bli driblet
I denne alderen er det lett å bli driblet når forsvareren kaster seg inn i en takling for tidlig. Målet er derfor først å komme opp i press og “ha kontroll” på ballfører. Vent med å forsøke å vinne ballen til ballfører får en dårlig berøring, eller når du kan stikke inn foten uten å bli passert.
Posisjonering og press når bakerste spiller har ballen
Siden det er pressfri sone i femmerfotball må alle spillerne på det forsvarende laget starte på egen banehalvdel frem til en utespiller på angrepslaget har mottatt ballen.
Med utgangspunkt i prinsippene vi akkurat så på, ønsker vi nå å tvinge motstanderlaget til å spille ballen til en spiller ute ved sidelinjen. Vi posisjonerer derfor laget vårt i K-3-1 hvor vi stenger pasnings mulighetene sentralt i banen, men åpner opp pasningsmulighetene ute ved sidelinjen.
Posisjonering og press når sidespiller har ballen
Hvis vi klarer å styre angrepslaget ut mot sidelinjen, har vi allerede skapt oss en fordel. Der blir ballføreren låst av linja, får færre pasningsalternativer og blir lettere å presse til balltap.
For å lykkes i denne spillsituasjonen kan vår sidespiller sprinte i press samtidig som ballen spilles ut til angrepslagets sidespiller. Da kan vi raskt sette press på den nye ballføreren som har begrenset med pasnings muligheter. Hvis vi ser på prinsippene våre, ser vi at det blir avgjørende at denne sidespilleren vår ikke går rett inn i et taklings forsøk, men fokuserer på å ikke bli driblet når man først har kommet seg inn i press.
For å ytterligere begrense ballførerens pasningsvalg, kan vi bruke vår frontspiller til å stenge av støttepasningsmuligheter og samtidig sette ballføreren under ytterligere press.
Slik hindrer vi mål
Noen ganger klarer motstanderlaget å spille av presset vårt enten ved hjelp av pasninger eller driblinger. Da gjelder det å hindre at de kommer seg til skudd, eller i verstefall at skuddene de kommer seg til ikke går i mål.
Press når sidespiller har ballen
Når sidespilleren har ballen i denne spillfasen, gjelder det å forsøke å lede denne spilleren ut mot sidelinjen og ikke slippe til et skudd fra sentralt i banen. Igjen gjelder det å ikke takle for tidlig, men heller fokusere på å ikke bli driblet av.
Press når frontspiller har ballen
Når frontspilleren har ballen, altså den spilleren som er nærmest vårt mål og i midten av banen, så blir vårt fokus å blokkere skudd og forsøke å lede ballføreren ut mot sidelinja.
Samtidig er det lurt om alle spillerne på det forsvarende laget løper seg ned og forsøker å plassere seg mellom ballføreren og vårt eget mål.
Slik vinner vi kampen om ballen
For å vinne kampen om ballen må vi komme først på ball og vinne rommet mellom motspiller og ball.
Dersom vi kommer først på ballen:
- Hurtig ballkontroll
- Ta av press med førsteberøring
- Skjerme ballen (kropp i mellom motstander og ball – bruk stiv arm)
- Kontroller ballen med foten lengst unna motstanderen
Dersom vi kommer sist på ballen:
- Oppretthold tett kontakt og press på ballføreren
- Utnytt dårlige/lange touch fra ballføreren
- Finn muligheten til å ta ut rommet mellom ball og ballfører
Slik tar vi igangsettingsdødballer
Målet med igangsettingsdødballer er å raskt få ballen i spill og sette laget kontrollert inn i en av angrepsfasene, enten «spille oss fremover» eller «score mål».
For å klare dette bruker vi følgende prinsipper:
- Sett i gang ballen raskt
- Finn en medspiller som kan kontrollere ballen uten å få press med en gang, og som har flere pasnings muligheter åpne
- Ikke bare send ballen fremover til dueller
En konsekvens av disse prinsippene er at vi som regel leter etter medspillere bakover i banen som har tid til å kontrollere ballen, og at vi kaster ballen ned i beina til våre medspillere.
Slik forsvarer vi igangsettings dødballer
Vi ønsker å få ballen raskt i spill igjen og respekterer den pressfrie sonen.
Derfor går vi ikke opp i et markeringspress på igangsettingsdødballer, men finner utgangsposisjonene våre i K-3-1.
Når en spiller på angrepslaget har mottatt ballen fra igangsettingsdødballen går vi inn i prinsippene for «hindre motstander i å spille seg fremover».
Slik tar vi truende dødballer
Det er ikke så mye hodespill i denne aldersgruppen, så vi skal forsøke å holde ballen på bakken og finne alderstilpassede løsninger.
Da kan vi lene oss på følgende prinsipper:
- Ta dødballer raskt før forsvarslaget rekker å organisere seg
- Finn en medspiller som har mulighet til å kontrollere ballen og skyte/drible/sentre
- Ikke bare send ballen til dueller
Som en konsekvens av disse prinsippene kan vi ta hurtige og korte hjørnespark, frispark og innkast som raskt finner en medspiller i beina.
Slik forsvarer vi truende dødballer
For å kunne forsvare oss effektivt må vi raskt få spillerne våre ned foran eget mål i en K-3-1 formasjon.
Hvis ballen settes i gang kontrollert til en angrepsspiller går vi inn i prinsippene for «hindre mål», nemlig å blokkere skudd og lede ballfører ut mot sidelinjen og bort fra mål.
Hvis ballen settes i gang til duell går vi inn i prinsippene for «kampen om ballen», nemlig å komme tett på motspiller, lete etter lange touch for å sette inn en takling og vinne rommet mellom ballen og ballføreren.


