Utviklingssjef i Vålerenga, Eline Torneus, oppfordrer trenere til å tørre å drite seg ut. – Jeg håper flere tør å satse, sier hun.
Tekst: | Publisert: (Oppdatert: )
Da Eline Torneus ble spurt om å bli utviklingssjef i Vålerenga, måtte hun ta flere valg med i vurderingen.
– Skal jeg ha familie? Er det forenlig med å være fotballtrener? Er det holdbart med tanke på lønn, kontrakter og at jeg mest sannsynlig kommer til å få sparken på et tidspunkt? spør hun, og understreker:
– Men jeg tar heller å driter meg ut, så får jeg reise meg opp på beina igjen. Det er min mentalitet.
Gjør feil og lær av dem
Fotballtreneren oppmuntrer andre trenere der ute til å tørre å prøve og feile.
– Man bør blottlegge seg for å gjøre feil og lære av dem.
Hun retter seg særlig mot kvinnelige trenere:
– I dag kan kvinnelige ledere, trenere og fotballspillere leve hundre prosent av fotballen. Det ser dermed kjempepositivt ut for kvinnelige ressurser som ønsker å bli enten leder, trener eller spiller. Det er utrolig viktig å ha de forbildene for at andre skal se at det finnes muligheter her.
Dette er Elines råd til deg som fotballtrener:
– Trodde ikke det var mulig
Eline har akkurat blitt mamma, og har med seg både samboer og sønn på Equinors talentleir for J14 og J15 i Porsgrunn.
– Det trodde ikke jeg var mulig når jeg først begynte her. NFF legger til rette for deg så langt det lar seg gjøre, og det tror jeg ikke det er så mange som er klar over, og det mener jeg at de må få ut til alle som ønsker å bli noe innen fotballen.
Hun fortsetter:
– Jeg håper flere tør å satse, for det er en fantastisk sport vi har formet. Jeg håper å se flere kvinnelige fotballtrenere fremover!
Fra spiller til utviklingssjef
Eline startet som fotballspiller, men i dag er hun utviklingssjef for Vålerenga. Hvordan endte hun opp her? Selv sier hun det hele var ganske tilfeldig.
– Det startet med at jeg trengte penger fordi jeg ikke kunne leve av å spille fotball. Gjennom pappaen til en jeg spilte på lag med, fikk jeg ansvaret for jentene på Norges Toppidrettsgymnas i Tromsø, ved siden av studiet. Da fikk jeg plutselig jobbe med noe jeg elsket.
Eline flytter sørover til Oslo, og begynner som fotballspiller for Røa. Ikke lenge etter får hun en skade, og får derfor henge med som trenerassistent for laget hun spiller for.
– Jeg klarte jo aldri å være stille. Jeg blandet meg inn i alt. Til slutt fikk jeg lov til å være spillernes assistenttrener, forklarer Eline.
Skaden gjør det umulig for henne å spille fotball på fulltid. Valget ble enkelt: Hun satser som fotballtrener.
