Kantspilleren som angrepsspiller – kunsten å skape og utnytte målsjanser

I dagens fotball er kantspilleren ikke lenger bare en dribleglad individualist eller en klassisk innleggsspiller. Kantrollen har utviklet seg til å bli en av de mest komplekse og avgjørende posisjonene i angrepsspillet – en posisjon som krever forståelse for rom, rytme og relasjoner, samtidig som den forutsetter teknisk kvalitet og evne til å ta gode valg i høyt tempo. I denne artikkelen går vi i dybden på tre sentrale situasjoner der kantspilleren kan være kampavgjørende. Målet er at du som trener skal få konkret inspirasjon og praktisk kunnskap du kan ta med deg rett ut på feltet.

Løpet inn i bakrom – å time bevegelsen bak motstanderens backrekke

Den første situasjonen oppstår når laget har en rettvendt ballfører med kontroll på ballen, og det finnes et bakrom å angripe. Her må kantspilleren være i stand til å lese spillet, vurdere hvor rommet oppstår og velge riktig bevegelse. En klassisk mulighet er når det er stor avstand mellom motstanderens sideback og nærmeste midtstopper. Dette skaper et rom som kan utnyttes med et presist løp og en stikkball som går mellom back og stopper. For å lykkes i en slik situasjon må kantspilleren stå bredt i utgangsposisjon, trekke med seg sidebacken og så skjære inn diagonalt i bakrom i det øyeblikket ballfører løfter blikket og forbereder pasning. For å utvikle bakromsløpet er det avgjørende at kantspiller og trener har gode samtaler og øvingssituasjoner på hva som er riktig timing i løpet og hva som er en riktig utgangsposisjon før løpet går.

Omvendt, når sidebacken står tett på midtstopperen og det ikke finnes noe tydelig rom å true mellom back og stopper, må kantspilleren i stedet gjøre seg spillbar bredt – ytterst på banen, på utsiden av backen. Dette åpner for en annen type angrep, for eksempel at kantspilleren skaper en to mot en i kombinasjon med egen back eller at kantspilleren går for et tidlig innlegg, slik man husker fra David Beckham. Forskjellen mellom disse to scenarioene er ofte marginale, og det er nettopp her dilemmaene ligger: Skal jeg gå inn i bakrom, eller holde bredden og være spillbar?

Som trener er det viktig å hjelpe spilleren med å gjenkjenne disse situasjonene. Det handler både om å forstå hvordan rom åpner seg, men også om å kunne tolke medspillerens kroppsspråk – er ballfører klar for å slå i bakrom, eller må jeg vente? I tillegg er det avgjørende at mottaket skjer i fart og i rett retning, slik at man kan fortsette angrepet med intensjon. En teknisk detalj det er verdt å jobbe med, er evnen til å ta med seg ballen fremover med første touch – for eksempel med innsiden av foten som er nærmest sidelinjen – slik at man slipper å korrigere før man kommer til avslutning eller innlegg.

Som trener kan du tilrettelegge for god øving på bakromsløp gjennom å ha aktiviteter med et tydelig bakrom og en oppfordring til kantspilleren om å kjenne igjen når rommet mellom back og stopper åpner seg og stenger seg. Husk å veiled kantspilleren på hva hun skal se etter: backens og stopperens innbyrdes avstand, ballførerens kroppsstilling og blikk, og hvor mye rom det faktisk er å løpe inn i. Skap dilemma situasjoner hvor kantspilleren må vurdere om hun skal stikke inn i bakrom nå eller holde seg bredt for å få ballen på fot.

Kantspilleren som ballfører – skape ubalanse i siste tredjedel

Den andre situasjonen oppstår når kantspilleren selv er ballfører på siste tredjedel av banen. Her er utgangspunktet ofte en én-mot-én-situasjon mot motstanderens back, men med mange mulige utganger. En dyktig kantspiller må true forsvareren i begge retninger – både innover i banen og utover – og ha tekniske ferdigheter til å utføre begge.

Dersom spilleren lykkes med å true utvendig, kan det åpne rom for å kutte innover. Dette kan gi muligheter for skudd, kombinasjonsspill med spillere midt i banen eller et tidlig innlegg inn foran mål. Men for å få til dette må spilleren selge fintebevegelsen i motsatt retning – backen må tro at det går utover, før kantspilleren skjærer inn. Det samme gjelder motsatt vei: Ved å finte at man går innover kan man åpne for et rykk utover, hvor det kan slås et innlegg eller man kan drible seg forbi backen og skjære inn i feltet med ball.

For å mestre dette må kantspilleren beherske tempoveksling, kroppsfinter og retningsforandringer med ball. Det handler ikke bare om fart eller kule triks, men om rytme – når akselererer jeg, og hvordan lurer jeg motstanderen til å sette vekten feil? Mange unge kantspillere blir forutsigbare fordi de bare truer én vei, og da er de enkle å nøytralisere. Ved å utvikle en troverdighet i begge retninger blir de derimot uforutsigbare – og dermed langt farligere.

Som trener bør du utfordre kantspilleren på å ta bevisste valg: Hva er den beste løsningen akkurat her? Går du innover fordi du har sett at det er rom og medspillere der, eller fordi det er det valget du er vant til å ta? Slike refleksjoner kan trenes inn både i spilløvelser og i samtale – ved å skape forståelse for hvordan rom, medspillere og motstandere påvirker valget.

Noe av det treneren kan snakke med kantspilleren om er hvordan kantspilleren kan se på forsvarsspillerens tyngdepunkt når hun dribler istedenfor å se ned på ballen. Noen ganger står forsvarsspilleren i balanse og har stengt rommet innover i banen, mens andre ganger står hun på en fot eller har lent seg for mye til en side slik at hun vil bruke lang tid på å endre retning. Dette er essensiell informasjon som kantspilleren må se etter når hun dribler.

Andre temaer kan være troverdigheten til fintene. Kanskje må man gjøre en enda større bevegelse når man finter for at backen skal tro at kantspilleren går til den ene siden.

Eller kanskje trenger man et høyere tempo i gjennomføringen av finta. Dersom man får forsvarsspilleren til å tro at man skal gå til venstre, må man jo skyndte seg med å gå til høyre før dette mikroøyeblikket er forbi.

Treningsøvelser hvor kantspilleren får øve på å finne ut om hun skal gå innover eller utover vil hjelpe spilleren med å utvikle evnen til å gå både innover og utover. Det er i disse øvingssituasjonene man kan ha alle disse gode samtalene om valg og utførelse.

Kantspilleren på motsatt side – avslutningsstyrke og timing i boks

Mange kantspillere scorer få mål, men burde score mange. Hvorfor? Fordi de ikke angriper boks med kraft og timing når ballen er på motsatt side.

Den tredje situasjonen vi skal se på oppstår når ballen er på motsatt side, og kantspilleren må bevege seg inn i boksen for å avslutte på innlegg. Dette er et område mange kantspillere undervurderer – men for de som behersker det, ligger det store muligheter for å score mål.

For å lykkes må kantspilleren time bevegelsen sin slik at hun ankommer riktig rom på riktig tidspunkt. Hun leser når innlegg er i anmarsj, og starter løpet før innlegget kommer. Og hun kommer inn i boks med innsiden av foten klar – for å sette ballen raskt og kontrollert.

Når det gjelder selve avslutningen, handler det om presisjon og hurtighet. Å bruke innsiden av foten og sikte på hjørnene gir større sjanse for scoring enn å skyte hardt uten kontroll. Like viktig er det å avslutte raskt – før forsvarerne rekker å reorganisere seg. Spilleren må derfor bruke kort tid med ballen og være mentalt forberedt på at ballen kan komme når som helst.

Som trener kan du hjelpe spillerne med å utvikle dette ved å sette opp øvelser med innlegg fra motsatt kant og klare krav til bevegelse, plassering og avslutning. Og ikke minst: repeter det ofte nok til at det blir en naturlig del av spillerens repertoar.

Hvordan kan du som trener bruke dette i praksis?

Kantspilleren er en sentral brikke i lagets angrepsspill, og de tre situasjonene vi har sett på – bevegelse i bakrom, ballføring på siste tredjedel og avslutning på innlegg – dekker et stort spekter av de ferdighetene og valgene som skiller en god kantspiller fra en kampavgjørende en. For deg som trener handler det om å forstå hva som kreves i hver situasjon, og om å skape treningsøkter og veiledning som utvikler både kantspillerens evne til å ta det hensiktsmessige valget og de tekniske ferdigheter til å utføre valget med tempo og presisjon.

Den beste veien dit går gjennom spillnære øvelser, hvor kantspilleren får mange repetisjoner på disse situasjonene og konkrete spørsmål som får spillerne til å reflektere: Hvorfor valgte du den bevegelsen? Hvordan så du at rommet åpnet seg? Jo mer bevissthet du bygger, jo større er sjansen for at spilleren velger riktig – også når presset er på sitt høyeste.

Så neste gang du står på treningsfeltet, se etter øyeblikkene. De små, men avgjørende, situasjonene hvor kantspilleren din kan forandre en kamp. For det er på treningsfeltet, i hverdagen, at kantspillere formes til matchvinnere.