Han ser relasjonsbygging og nysgjerrighet som to av sine beste egenskaper som trener. Møt Johannes Moesgaard i denne månedens #kudos.
Tekst: | Publisert: (Oppdatert: )
I denne spalten møter vi trenere som av ulike grunner fortjener kudos for innsatsen de har gjort for sporten, laget eller lokalmiljøet. Denne måneden møter vi Johannes Moesgaard, hovedtrener for KFUM sitt A-lag. Les tidligere utgaver av #Kudos her: Jørgen Isnes, Rentate Køppen Bindheim og Hege Riise.
Navn: Johannes Moesgaard
Stilling: Hovedtrener
Klubb: KFUM a-lag, Herrer
Trener siden: Startet som G14 trener for Vålerenga Fotball Elite. (g.f. 1993)
Fortell om laget du er trener for?
Laget er et Oslo basert lag plassert på Ekeberg. Spillerne kommer i hovedsak fra Stor-Oslo, spesielt Holmliaområdet. Flere av spillerne på laget er hentet fra lavere divisjoner, og andre er hentet fra lite spilletid i Obosligaklubber. Samhold står sterkt og flere av spillerne er gode venner også på fritiden. Det er en inkluderende klubb og et godt miljø å være i. Tillit og trivsel står sentralt. Dette sammen med en mer profesjonell hverdag har gjort klubben konkurransedyktig i norsk toppfotball.
Som trener, hva er din viktigste oppgave?
Det viktigste for meg som trener er å legge til rette for et faglig og utviklende miljø, der spillere og trenerteam får muligheten til å ta nye steg både individuelt og sammen. Det gjøres gjennom at jeg jobber hardt og viser entusiasme i kamp og i treningshverdagen. Dette vil sette en standard for kravene jeg kan sette for gruppen.
Hvilket øyeblikk har betydd mest for deg?
Her vil jeg si øyeblikket da Kjetil Rekdal ønsket meg med på treningsleir med Vålerenga A-lag til La Manga, og som senere tok meg inn i støtteapparatet sitt. Det ga meg fra ganske ung alder uvurderlig erfaring fra det øverste nivået i Norge. Dette har vært viktig for min egen tro på en videre fotballtrenerkarriere på toppnivå.
Et annet stort øyeblikk var da Ghayas Zahid, som jeg var trener for fra han var 14 år og hele veien til A-laget til VIF, ble solgt til Champions League-klubben APOEL Nicosia. Det var en fantastisk motiverende reise å få være med på.
Hva er det beste rådet du har fått?
Stå i rollen som deg selv, både i med- og motgang.
Hva er dine beste egenskaper som trener?
Jeg er utdannet lærer og fotballtrener, og vil si at mine beste egenskaper er det som går på relasjonsbygging både på og utenfor banen. I tillegg har jeg en stødig og oppdatert fotballforankring på det faglige plan, og er nysgjerrig og ute etter hva som kan gjøre oss bedre på sikt.
Hva er viktig for deg som trener?
At spillerne føler seg sett både i med- og motgang. At jeg bestandig søker å utvikle meg og oss. Det vi gjorde i dag kan gjøres bedre i morgen. Gode forberedelser før hver trening og kamp.
Hvem eller hva har betydd mest for deg som trener?
Det som har betydd mest for meg, er relasjonene jeg har fått med spillere, spesielt fra tiden i Vålerenga. Spillere fra Oslo øst, som kunne ha kommet litt dårlig ut i livet, fant gjennom arbeidet vårt sammen frem til en hverdag hvor de etter endt satsing på fotballen har tatt utdanning og fått seg gode jobber. Også spillerne som har lykkes har jeg bevart kontakten med.
For meg handler det om mer enn bare fotball. Det handler om hele mennesket, og et litt større perspektiv enn bare det som skjer her og nå.
Som fotballtrener har kanskje den viktigste personen vært Ronny Deila og tiden vår i VIF. All hans kunnskap på treningsfeltet og hans ledelseskunnskaper har vært utrolig viktig i min videreutvikling fra en ungdoms-/utviklingstrener til hovedtrener som jeg er i dag.
Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?
Den vil jeg sende til Igor Aase, som nå er trener for G15-landslaget til Norge. Dette på bakgrunn av at han er en fremadstormende ung trener, som over mange år har jobbet seg frem steg for steg. Han er dyktig med mennesker og faglig ste