«Livet er ikke en lek, men barndommen bør inneholde mer lek hvis ikke ungdomstiden skal bli en dans på nevroser»: Leiken – et uutnytta potensial for trivsel og læring

Jeg var så heldig at vi hadde Olle T fra Sverige som trener på knøttelaget. Vi var det første kullet som spelte serie- og cupfotball i Drammen og Omegn fotballkrets. Før bynte en ikke før på Lilleputt som var 10 – 12 år. Olle T var den fødte pedagog. Selv om han var ingeniør. Så alle og hadde variert treninger. Vi starta alltid med leik: «Hauk og due» og «Haien kommer» var favorittene. Så avslutta vi med stafetter. Med og uten ball. Det kunne vi ikke få nok av. Olle T var nøye på å dele inn laga sjøl. Så de blei jevne. Og de som var litt runde og keitete starta aldri bakerst. Så unngikk de å bli «syndebukker». Faan ta meg: Olle T var forut for sin tid.

Vi var på skauen, hele bunten, i alle fall tre ganger i året. En om vinter’n, en om sommer og en om høsten. Opp ås-sia. Den var brutal for mange. Men Olle T gikk bakerst og fikk med seg alle. Vi andre hadde «førstemann opp» til toppen av Turheisen. Der hadde Olle T hadde opptelling. Det var han nøye med. En gang mista vi’n Roger W. Han hadde en tendens til å spise seg bort i blåbærlyngen. Manngard og mye styr. Roger ’n kom til rette. Hadde en fin fotballkarriere etter hvert. Blåbær er bra for mangt.

Så bar det opp til klubbhytta Tverken. Der delte Olle T laga i to. Sendte oss i to retninger. Vi var «ute» om «fienden» så oss. Spenninga dukker opp i kroppen ennå – når jeg tenker på kravlinga i lyngen. For å unngå å bli tatt eller «ta» fienden. Samtidig som jeg skulle nå endestasjonen.«Du er skutt – Øyvind» var no dritt. Olle T kjørte alltid fire runder. Så det var alltid nye muligheter. I starten kalte han det ene laget «Milorg» og det andre «Tyskera». Vi var det to ganger hver. I ettertid har jeg lurt fælt på valget på navna. Mulig Olle T rett og slett var flau over svenskenes innsats under krigen. Det blei plutselig slutt på de navna. Han fikk klage fra foreldrene til Kurt. De var tyskere. Det var vel den eneste gangen Olle T bomma. Etter det blei det «Cowboy og Indianer».

Vi blei spreke og motiverte for å fortsette med fotballen. I all min tid som fotballspeller har jeg savna både øktene og tura med Olle T.Takket være Olle T har jeg tatt med meg leiken inn i trenergjerningen. Samme på hvilke nivå jeg har vært på. Og suksess er det. Hver gang. Olle T

hadde nok henta inspirasjon hos en folkekjær forfatter fra sitt hjemland:

«Vi lekte og lekte så mye at det er merkelig at vi ikke lekte i hjel oss»

Astrid Lindgren (1976) «Samuel August fra Sevedstorp og Hanna i Hult»

Jeg har gått mye skoler. Mer enn de fleste. Tatt imot masser av teoretisk viten. Noe satt. Noe satt ett kvarter. Det meste gikk hus forbi. Særlig på barneskolen. Vi satt og fikk træler i rompa.

Heldigvis hadde vi skolekjøkken, musikk, sløyd og håndverk. Og gym. I den voksen verden var disse faga ikke så viktige. Ikke verd en døyt. For å «bli noe». Men for oss – med maur i buksa og lopper i blodet - var disse faga viktigst. Viktigst av alt. På skolen. Dette var fag vi fikk til - ved å gjøre. Ikke ved å bli fortalt og forklart.

At det gikk treigt på skolen – skyldes nok et snev av ordblindhet. Heldigvis: foreldra mine møtte meg med tålmodighet ispedd leik på skauen, eventyr og historiefortellinger som vekka både fantasi og motivasjon for mer. Jeg endte opp å bli en særs aktiv guttunge i langrenn, friidrett, bandy og fotball.I tillegg med flere studiepoeng, samt leselyst og skrivelyst – langt over snittet. Skrivelysten plager jeg dere med.

«Alle spiser skorpe til slutt» sa fatter’n.

Inngang

Leik i fotballtreninga er det blitt harselert med. Også fra folk med en påvirkningstemme i fotballfamilien. Det er ikke ornt’lig fotballtrening: «leik er sandkasseaktivitet». Dette er skivebom.

«Vi ser på lek som bortkastet tid, og i beste fall uviktig tidsbruk. Interessant nok er det absolutt ingen forskningsmessig begrunnelse for dette, faktisk forteller forskningen oss det motsatte:Lek, eller lekenhet, er livsnødvendig for barns utvikling»

Steinkopf (2024) Lek er veien til endring. Forskningens blikk på leken, UIB

I dette «Skråblikket» argumenterer jeg for mer leik blant unge i fotballen. Jeg tar utgangspunkt i en samfunnsutvikling: mer stillesitting og mer skjermbruk.Så tar en svingom innom skolen der leiken – etter feiltrinn på feiltrinn – får en renessanse blant de yngste. Så vender jeg tilbake til leiken der jeg grunngir hvorfor leiken er et uutnytta potensial for trivsel og læring.

Ofte brukes forskning i hytt og pine for å få tyngde i argumentasjon. Her har jeg relevant, entydig og god forskning i ryggen.

Endring i barn – og ungdoms vaner

Vi ser endring i barn- og ungdoms fritidsvaner. De blir «mer digitale» og de er «mer hjemmesitterne». Videre: de «minst digitale» og «de som oftest er med venner» har best livskvalitet. Utviklinga de siste 10 åra viser at «de mest hjemmesitterne» øker mest. Man ser også det er en sammenheng mellom sosiokulturell bakgrunn og «mer hjemmesitting

(2024, Fritidsprofiler blant ungdom. NOVA – rapport, OsloMet).

Foreldrene, idretten og fotballen – som er størst – kan bidra til å redusere denne trenden. Det fordrer her: at fotballaktiviteten motiverer til mer egenorganisert aktivitet og at ungdommen står i fotballen lengre. I tillegg må fotballen rekruttere breiere i de sosiale lag. Fotballen og idretten har en fantastisk iboende kraft til blir mer enn attåtnæring. Den kan bli hovednæringa for veldig mange på fritida.

Jeg har tidligere skrevet tre artikler om den norske fotballmodellen (2024 – 2025, Tiim). Her poengterer jeg fotballens todelte oppdrag: samfunnsoppdraget og konkurranseoppdraget. Fotballen skal bidra til et godt oppvekst- og lokalmiljø og skape mening for flest mulig. Samtidig skal fotballspillet videreutvikles. Visjonen «Flest mulig– Lengst mulig – Best mulig».

For å nå dette todelte oppdraget må fotballaktiviteten gi mening. De viktigste elementene for å oppnå mening er god-, tilpassa- og motiverende fotballaktivitet. Det er her leiken kommer inn i bilde. Den gir spontan glede, den gir god aktivitet, den motiverer til mer aktivitet.

6 - åringer blei førsteklassinger

I 1997 blei 6 – åringer 1. klassinger. Alle begynte ett år tidligere på skolen. Grunnen var at Norge scoret under snittet på Pizza – undersøkelsen. En undersøkelse der man testa lese- og regneferdigheter. Over landegrenser. Vår helhetsskole der elever går sammen – uavhengig av kulturell, sosial og økonomisk bakgrunn – blei sammenligna med andre land. Også med land som hadde en helt annen skole: land der man selekterer fra dag en og danner eliteklasser. Blant annet kom Romania foran oss. Der går slettes ikke på alle på skolen.

Ei ble det ikke reflektert over at Norge var nær verdenstoppen innen bl. annet medisin og ingeniøryrket. Fagarbeidere satt sammen skip med avansert teknologi. Oljeindustrien bygde oljerigger som tok opp olje og gass i havområder med storm i store deler av vinterhalvåret. Altså output var framifrå til tross for enhetsskole og «hulter i bulter – klasser».

Dette til tross: deler av det politiske miljø fikk panikk. Virkemidlet blei Reform 97 med tidligere skolestart og mer søkelys på teoretiske fag. Følgelig mindre søkelys på praktiske fag. Herunder leik og gym. Skolen bevega seg lengre ungas modningsnivå og læreevne.

I tillegg blei det innført et evalueringstyranni: Nasjonale prøver skulle måle kunnskapsnivået hos elevene. Skoler blei sammenligna og gitt «karakter». Uavhengig av skolens og elevenes sosiokulturelle ståsted. En metodisk brøler som en bachelor - student ville ha unngått. Nasjonale prøver blei en pådriver for mer søkelys på regning, lesing og skriving.

Erfaringene og «retretten»

Reform 97 har ikke innfridd forventningene. Evalueringa fra Utdanningsdirektoratet (2024) slår blant annet fast om dagens 6 – åringer:

• Ingen framgang lese-, skrive- og regneferdigheter til tross for mer søkelys på teoretisk kunnskap, snarere tvert imot
• Større krav til boklig lærdom har virket mot sin hensikt
• Barn som i utgangspunktet var motivert for læring mistet motivasjon og glød
• Mer lærerstyrt undervisning og mindre frileik
• For lite søkelys på leik som inngang for trivsel, motivasjon og læring

I lys av funnene er det blitt gjennomført forsøksordninger ved flere skoler. Leik som læringsform har her en større plass i læringsplanen for førsteklassinger. Foreløpige funn er:

• Leiken skaper påkobling – ikke avkobling
• Sammenhengende leik gir mer effekt enn leik som pausaktivitet
• Leik skaper mer glød og iver for å gå på skolen
• Leik skaper motivasjon for læring
• Mange leiker skaper samarbeidsevne og dermed bedre forutsetninger for å utvikle sosiale ferdigheter

Utdanningsdirektoratet (2024) Evalueringen av seksårsreformen.

Hva skjer i kroppen når vi leiker?

«Ikke så viktig», tenker du. Egentlig jeg åsså. Det er bare å være i leiken. Men jeg lurer faktisk hvorfor leiken virka så sterkt og positivt på meg. Hvorfor jeg var så dønn i leiken – med spenning i magen og med ett falkeblikk på det rundt meg.Jeg leita litt. For å overbevise flere enn meg sjøl om at leik er en viktig for ungers hverdag. Ja, kanskje ungdom og voksne –

i samme slengen.Hvorfor blir vi oppslukt i leiken – når vi leiker?

«Lek utløser dopamin, og dopamin er opplevelsens og læringens drivstoff. Det er et sterkt – og sant – argument. Kidsa er jo dopaminavhengige – fotballelek utløser dopamin – ikke de voksnes instruksjoner der kidsa blir «children proffesionals».

Sitat Anders Jakobsen, da vi diskuterte leik på jobben. Han spissformulerer ofte – som meg. Men det er hold i det han sier.

Fredrickson (2013) påpeker at disse positive følelsene skyldes fyring av nivået på hormonene dopamin, oxytocin og prolactin.I tillegg skrus deler av hjernen av. Den somevaluerer oss sjøl og andre. Den delen av hjernen som sier: «nå ser du dum ut», eller «at det går an å være så teit» eller «dette er helt meningsløst». Unga blir oppgaveorientert. Akkurat som toppspeller’n-som er i spillsituasjonen aleine mot keeper – glemmer 60 000 tilskuere og stilling i kampen: speller’n setter ballen i mål i det lengste hjørnet. Der det er plass nok til å banke den inn.

Skal vi ikke gi unga muligheten til å oppleve sånt ofte nok?

Leik, motivasjon og indre motivasjon

Positive opplevelser – herunder leik – skaper motivasjon til mer.Leiken har grunnelementene i motivasjonsteori:

• autonomi – leik er sjøldrevent
• riktig kompetanse – tar utgangspunkt i det som gir unga mening. Leik gir mening.
• tilhørighet – samarbeid mot «felles fiende». Leik har dette i seg – til gangs.

Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan indre motivasjon tennes. Som pappa. Som trener:

«Det eneste jeg drar ut av «hvordan de goe har blitt goe-forskninga» er at de som nådde og når lengst: leika mest – trente mest – holdt på mest – var mest aktive – fra barnsbein av. Og ga seg ikke. Ga seg ikke - i medgang. Ga seg ikke i motgang.

De hadde en indre glød. En indre flamme. Indre motivasjon kaller spesialistene det.

Denne gløden er ikke medfødt, med tent gjennom kombinasjonen tilpassa, motiverende aktivitet, trygghet og mestring. Som blir forsterka gjennom identitetsbinding mot klubb, sted og kamerater. Som styrkes av de viktigste «signifikante andre»: treneren og foreldrene. Der drømmen ligger som en go`værssky og holder gløden i live. Drømmen skal aldri undervurderes.

Indre motivasjon er den viktigste forutsetningen for å legge nok tid og krefter for å oppnå framgang. Dette er verd å dvele ved at indre motivasjon ikke er medfødt. Indre motivasjon skapes gjennom aktivitet som er meningsfull for unga Gjennom søkelys på egen framgang, ikke andres. Gjennom treners og forelders søkelys på innsats. Særlig når det regner og det er grått. Gjennom treners og forelders søkelys på framgang. Gjennom treners og foreldres søkelys på trygghet, tålmodighet og støtte ved stillstand. Gjennom treners og foreldres søkelys på utfordringer når det flyter»

Larsen, Ø (2024) Åssen får jeg sjølgående fotballspillere, Tiim)

Leiken skaper påkobling

Mange ser på leiken som noe ved siden av. Avkobling fra fotballspillet. Det er det ikke. Det påkobling. Påkobling av motivasjon. Påkobling til «det kiler i magan». Påkobling av fokus. Påkobling til bevegelsesglede. Påkobling til at kroppen og hue er med. Påkobling til spenning i seg. Det er fornuftig å starte økta med leikaktiviteter for de minste. Først uten ball. Så med ball. Det er seks-, sjuåringenes «Sjef over ballen». Flyter det, er det bare til å kjøre på med flere leiker. Vi har mange ganger leika så mye at smålagsspillet har fått mindre plass. Unga jubla. Jeg åsså. Ensa det ikke. Jeg «skjerpa» på neste trening.

En annen effekt av leik som start på treninga: unga blir slitne og det demper lopper i blodet – etter hvert. De er mer klar for fotballspill etterpå. Du får to meldinger fra spellera på treninga: «skal vi ikke leike’a?» og «skal vi ikke spella’a?».

Er funnene er overførbart til fotballen?

Disse funnene jeg har skissert – må vi ta til oss. For det første: Riktig tilpassa smålagsfotballspill gir på mange måter samme effekt som leiken. Med riktig «tilpassa» menes at vi tar hensyn til modnings- og ferdighetsnivå.

I artikkelen https://tiim.no/artikkel/a-gjore-ikke-bare-se-og-hore-pensum-i-fotball

tar jeg blant annet karakteristika ved læring av fotballspillet:

«I fotball lærer du pensum i spillet. Mottak, medtak, føring, pasning i ett. Ikke stykkevis og delt. I ett med omgivelsene.

Fotballspilleren gjenkjenner spillsituasjonen. Den erfarne fotballspilleren leser situasjonen. I forhold til det rommet – den plassen – den tia du har til rådighet:

- den tida motstander gir deg.
- den tia dine ferdigheter gir deg
- de mulighetene medspillerne gir deg

For den unge jenta eller gutten kommer det etter hvert. Gjennom tilrettelagt smålagsspill. Kunnskapen blir erfaringsbasert. Den ligger etter hvert «i fingertuppa». Den ligger i rista, Den ligger i panna. Kunnskapen er kroppsliggjort».

Oppsummert:

-Vi lærer av å gjøre
- Vi lærer i omgivelsene
- Vi lærer av hverandre

Jeg sier som Pep Guardiola;

“Los niños juegan al fútbol todo el tiempo” (La ungene spille fotball hele tia)

For det andre: Alt dette har også leiken i seg. Se på leiken «katt og mus» Kattene skal treffe musenes ball. Kattene må følge med når musene prøver å treffe. De må følge med i omgivelsene. Samtidig må de ha ballkontroll med føring over til den andre sida. De må gjøre. Og de må samarbeide ved ikke å kollidere med hverandre. Alle forutsetninger for læring er til stede. Leiken er en forenkla spillsituasjon der en i tillegg får øvd på delferdigheten føring.

Fig. 1: Katt og mus.

I tillegg har de det spennende og motiverende. Nok en forutsetning for læring er på plass. Universitetslektor Svanhaug Lunde oppsummerer godt:

«Den beste måten barn lærar på er sjølv å få delta, verte inspirert og engasjert samstundes som leiken eller aktiviteten opplevast som gøy og meiningsfull. Mest viktig av alt er opplevinga av å høyre til i eit fellesskap, kjenne på tilhøyrsle og oppleve meistring saman med andre».

Lunde, Svanhaug(2024) Om leik, Fedrelandsvennen

Tenk på egen praksis: Er du en aktivitetens mester for de små? Eller prater du dem ihjæl? «Fryser» du dem i hjæl?

Å stimulere til å gjøre – ikke bare se og høre – er pinadø en avgjørende for at både barn og voksne trives.

Leiken er et fantastisk virkemiddel som fører unge spillere inn i aktiviteten uten overstyring fra oss. Spillerne er i leiken. Akkurat som toppspilleren er i spillet: han eller hun glemmer tribune, presse og press. Akkurat som på løkka: rett i krysset.

Leiken har fotballbevegelser i seg

Leiken øver spillerne opp til kontroll over kroppen og fotballbevegelser.

Leik uten ball – kontroll over kropp

start – stopp – start igjen

fra 0 til hundre – fra hundre til null

Vendinger

baklengs – sidelengs – framoverløp

ned på bakken – opp fra bakken

bruk av stabiliserende muskulatur som seinere vil komme godt med

Leik med ball – «Sjef over ballen» tar med seg mye av det over. Så kommer ballen i tillegg. «Jeg og ballen» er fotballspillers første møte med fotballen. Knyttet til:

• føring
• dribling
• vending
• avslutninger
• en mot en

Stafetter er en vinner som avslutning på økta. Stafetter som selvsagt har fotballens

finesser i seg. Et stafettarsenal er trumfkortet i ermen hos den gode barnetreneren.

Leik vs leik med fotballtema

Leik i seg sjøl har både en egenverdi og nytteverdi. Den trenger slettes ikke å være kobla til fotballspillet. Å koble leiken – etter hvert – til tema for økta gir dobbel gevinst. Treneren velger da ikke leikene vilkårlig. Treneren finner den røde tråen i øka. Treneren lurer inn læringsmomentet i leiken. Treneren forsterker læringsmomentet gjennom leiken. Tema kan være som over:

• føring
• dribling
• Vending
• avslutninger
• en mot en

Foreldras ansvar

Pr. 2025 jobber foreldra mye – begge to eller aleine – for å holde tritt med renta. Eller for å holde på jobben eller for å gjøre karriere. Organisert trening blant barn og ungdom blir alternativet for å holde unga i form. De «setter bort» unga. Mindre daglig tid sammen. Mindre på tur sammen. Mindre klatre i trea – sammen. Mindre egenaktivitet sammen.

Paradokset er at veldig mange foreldre – mer enn før – bryr seg om barnas ve og vel. På skole og på fritid. De vekter «kvalitet» i skolen og på fotballbanen. De har ofte ambisjoner på ungas- og ungdommens vegne.Mer krav og forventinger. Til unga. Til skolen. Til idrettslaget. Alt skal være «proft». Dette til tross for at de er mindre sammen med unga.

Her gjør de seg sjøl og unga en bjørnetjeneste.

For resepten er mer sammen med unga. Mer på tur. Mer leik. Mer risikoleik i trea. «Den som ikke har brukket noe i barndommen – som barn og ungdom – våger intet som voksen», sa fattern.

Det er den indre motivasjonen vi er på jakt etter. Om man blir lenge i fotballen. Om man vil bli best mulig i fotballen.

«Man sier ofte at man må «la barna være aktivt i fred». Det vil si at man lar barna leke selv, men at man som voksen er oppmerksomt til stede. Den voksne kan da ta rollen som observatør (da kan en gjerne også være «opptatt» med andre ting). Man kan være mer eller mindre delaktig i leken og noen ganger bør man inspirere til eller sette i gang lek. Videre blir det å ha trygge voksne som er til stede og tilgjengelige for barnas behov trukket frem som svært viktig. En annen ting som fremheves som positivt er at man har voksne som stimulerer barnas nysgjerrighet og kreativitet»

Det ligger et stort ansvar hos foreldra som motor for å snu en samfunnsutfordring: økt stillesitting og masser av skjermbruk. Idretten og fotballen aleine kan ikke snu dette.

Vi leika oss langt inn i ungdomsfotballen

Vi hadde en lærer i idrettslaget som var spesialist på leiker. Hu var så god at jeg nevner navnet: Elisabeth Dullum. Ei særs kreativ trønderjente. Vi kjørte kurs og lagde et leikhefta. Hele klubben leika. På lørdagstreningene leika vi til gangs. Og samla 100 – 150 unger hver gang. Det er vanskelig å måle, men vi gikk inn i idrettslagets gullalder. Vi blei så gode at toppklubba forsynte seg.

På vårt 2008 – lag var leik en naturlig den av øktene.

Favoritten for gutter – 08 hadde «Robin Hood» eller «Skiskytterstafetten» som favoritt. Den måtte fram titt og ofte.

Fig. nr.2: Robin Hood

Vi leika åsså mye i kampa. Vi blei goe. Tolv år seinere spiller fire fortsatt i 3. og 4. divisjon. Tre i 9. divisjon To er proff. Resten har fotballen i hjertet sitt.

Spellere på toppnivå elsker konkurranser med innslag av leik

Spillere elsker konkurranse. Konkurranse trigger fokus, rivalisering og stemning i gruppa. Vi trenere har en tendens til å være fagidioter: vi vil påvirke – ofte til det uendelige. Spellera går lei. Da er leiken et godt grep.

Andre trenere er «hakk i plata»: øktene har lite variasjon i seg.

Her er noen grep som fremmer humør… Eller trigger revansj.

Pasningsøvelser uten motstand:

Flytte vester:

Deløvelser md repetisjon uten gjentakelse.

Score med ulik serv og mottak:

Ulik serv som krever ulike medak og avslutninger:

• heading
• en touch
• to touch
• valg av medtak og avslutning i forhold til ferdighet

Etter tid vinner laget med flest scoringer.

Avslutningskonkurranse:

Pasningsøvelser med motstand:

Fig. nr.7: Bryte ut av sirkelen

Sett opp en sirkel inne i en større spillbane. Et småmål i hvert hjørne.

3v3 inne i sirkelen, 2v2 utenfor. Spillet begynner i sirkelen.

Når et lag har oppnådd et valgfritt antall pasninger innenfor eller ved hjelp fra medspillere utenfor sirkelen, kan angripende lag «bryte ut» og score på småmålene i 5v5.

Vinner forsvarende lag ballen utenfor sirkelen, kan de også score på småmålen.

Variasjoner:

Banestørrelse

Antall pasninger før «break out»

Antall spillere

Fig. nr.8: Boksspill

To endesoner med tre angrepsspillere. En midtre sone med to forsvarsspillere.

Angripende lag (blått) skal spille ballen seg imellom i endesonen.

Når det føles hensiktsmessig, skal de forsøke å spille langs bakken til medspillere i motsatt endesone. Antall Spill over midtlinje på tid. Ev. antall brudd på tid.

Variasjoner:

• Banestørrelse, antall spillere, touchbegrensninger.
• Spille over etter 5 pasninger
• Blått lag kan eventuelt presse med én i hver endesone. Bytte etter tid eller balltap.

Fantasi iblanda fotballfaglig kløkt vil gjøre fotballtreninga artigere og bedre. Hvem er imot sånt?

Leiker i Tiim

Er du på leit etter leiker finner du dem i Tiim. Under økter og øvelser. Her finner du et leikbatteri. Etter nyttår finner du økter for seks- og til ni år der leiker er inkludert i øktene. Alle knytta til øktas tema. Du vil finne flere leiker i Tiim. Etter hvert vil de også bli systematiseres etter tema.

Leik er ikke tøys og fjas – med de rette rammene

Jeg må presisere: alle økter uten faste rammer kan og vil utvikle seg til ei dårlig økt. Faste rammer gir gjenkjenning. Faste rammer gir trygghet. Økter med fast oppstartsritual, oppvarming, hoveddel, avslutning med avslutningsritual har forutsetninger i seg for å bli ei god økt. Med eller uten leik. Jeg går for mere leik.

«Livet er ikke en lek, men barndommen bør inneholde mer lek hvis ikke ungdomstiden skal bli en dans på nevroser».

Med denne spissformuleringa av en tittel på en Masteroppgave av Line Snildal (Universitetet Innlandet, 2024) runner jeg av mitt bidrag til leiken. Håper jeg har lagt død noen myter om leik. Og inspirert mange til å leike med unga. Både på fotballbanen og på fritida – sammen med unga. Det vil gi enda et fortrinn i den norske fotballmodellen.

Litteraturliste

Evalueringen av seksårsreformen fra Utdanningsdirektoratet (2024)

Fredrickson, B. L. (2013): Love 2.0.Creating Happiness and Health in Moments of

Connection. New York: Penguin Group Panksepp

Larsen, Ø (2025) Gjøre, ikke bare se og høre, Tiim

Lunde, Svanhaug(2024) Om leik, Fedrelandsvennen

NOVA – rapport (2024) Fritidsprofiler blant ungdom (OsloMet).

Panksepp, J. (2015). Oral Presentation, the Annual Conference on Interpersonal

Neurobiology at UCLA, Los Angeles.

Schore, A. (2012): The Science of the Art of Psychotherapy. New York: W.W. Norton &

Company.

Steinkopf ,Heine (2024)Lek er veien til endring. Forskningens blikk på leken. UBI

Utdanningsdirektoratet (2024) Evalueringen av seksårsreformen fra Utdanningsdirektoratet