I denne utgaven av Skråblikk gir Øyvind Larsen sine betraktninger på utvikling av delferdigheter generelt, og medtaket spesielt. For både trenere og spillere.
Tekst: | Publisert:
Med mangeårs erfaring som fagutvikler spiller- og trenerutvikling i NFF er Øyvind Larsen en bauta i Norsk fotball. I spalten «Skråblikk» kaster han hver måned sitt blikk på norsk fotball og trenerrollen.
«Nå må vi pinadø roa det ned. Vi mister jo ballen hele tia. Hørt ’n før? Hør’ærn hele tia jeg. Ro kan være så mangt.
Ordet ro har mange betydninger. «Ro, ro til fiskeskjær», kjenner alle. Å ta det rolig kan være å senke tempo. Eller «å ha ro i tanke og sinn». Eller omgivelsene har roa seg: «nå har roa senket i seg hus og hytte».
I fotball gjelder det å ha hode kaldt, i hodet, hjertet og beina.
Jeg hadde en trener som beordra en lagkamerat å ta kald dusj før kamp «for å få mer is i magan», som han uttrykte det.
En annen speller stilte spørsmål både på spellermøte, I garderoben.Til og med på banen gikk skravla. Han fikk oppnavnet «Tusen spørsmål». Andre fløy på do som de hadde farang: noen fikk nærvøs mage, andre nærvøs blære. Flere spratt ball eller trampa med støvla i gølvet. Det irriterte resten. Noen skrudde av og på knotter. En knalla hue i veggen. Uten at det hjalp. Verken her eller der. Han var den på laget som fikk desidert flest advarsler og utvisninger. I mi tid var det ikke gule og røde kort. Det var advarsel eller utvisning. Ha’kke hjælpa det spøtt. Medspill’ærn min hadde en hel kortstokk av dem.
Jeg hadde også faste rutine: på med drakta og så en svingom foran speilet. Sveisen blei justert. Så ut til oppvarming. Aldri før fem på halv. Så var ritualet alltid 100 opp i lufta. Det betydde lykke. Mislykkes jeg – var fortrenging metoden.
Så blåste dommer’n i fløyta. Ut på banen i rekke. Som kaptein – først ut – gikk brøstkassa opp i halsgropa. Så gikk det som det gikk – i kampen.
Mangt er blitt sagt om ferdigheter på banen. En uttalte på eteren at spelleren hadde «et mottak hardere et skudd». Det blei forslått til en bokskrivende landslagspeller – med hauevis av landskamper – at tittelen på boka hans burde være «Men pasningene mine får du aldri».
En landslagstrener kjenner spellernes styrker og svakheter. Å formidle styrker og svakheter er en kunst. Denne landslagstreneren valgte en rimelig «rett fram» kommando: «Vinner du ballen – som du ofte gjør – gi ballen til en som kan levere ball videre». Ros og ris i samme åndedrag.
Medtaket
Jeg jobber med ro på fotballbanen fordi jeg veit at speller, dermed laget vil oppnå framgang.
Det hjælper ikke bare å jobbe med hue. Dessuten er det ikke faget mitt.
Jeg jobber med ro i spillet. Ikke for å få valsetak. Ikke for å få spell som går tregt. Jeg jobber med det for å flere effektivt gjennombrudd i kampen. Jeg tar utgangspunkt i spellernes pluss og minuser.
Jeg jobber alltid med medtaket og veien videre i de ulike spellsituasjoner. Selv om hovedtema for økta er noe annet. Helt bevisst. Jeg ser uro i medtaket på alle nivå. Også i toppnivå.Her er det nok å ta tak i. Det mye å hente på og rundt medtaket. Det er helt avgjørende for at spellet flyter.
Uro i medtaket kan skyldes ferdighetsnivået. Ferdighet er pr. definisjon å velge og utføre en handling stabilt over tid. Alle kan ha et «lykketreff». Speller som behersker medtaket gang etter gang «har det i kroppen». Speller’n har delferdigheten inne.
I fotball trenger man ofte litt tid for å gjøre gode valg. Til tross for at det mases om tempo i fotballens faser. Det er ikke alltid ferdigheten henger med. Kampklima spiller åsså inn. I tette kamper eller kamper mot gode lag – får vi mindre plass og dermed mindre tid til ro. I kamper der motstander holder et dårligere nivå – får vi mer plass. Jo høyere på ferdighetskalaen, jo mindre ro trenger speller’n.
Uro med ball avler balltap. Det hjelper lite å rope etter ro. Man må øve på ro. I medtaket og i den påfølgende spillsituasjonen. For: medtaket er avgjørende for godt valg og utførelse i neste spillsituasjon.
Medtaket skiller klinten fra veten
En speller med ro og ballkontroll i trange rom – er en juvel. Juveler er sjelden vare. De vipper kampen deres vei. Ta en titt på Nusa, Berge, Ødegaard, Gaupset og Graham Hansen.
Disse spellerne har ballkontroll og tar kontroll over spillsituasjonen: er klar til å gå alle veier, bruker korte touch om det lønner seg. Bruker lange touch når det lønner seg. Hos disse spillerne kan medtaket gå i ett med finta eller vendinga. Disse spillerne variere mellom aksjon: de bruker medtaket kombinert med finte, kraft og hurtighet for å passere eller utnytte rom for pasning, innlegg eller avslutning. Eller de reagerer på motstanders aksjon. Eller motstander gir rom for å gå til venstre eller høyre. Taklingsforsøk gir muligheter for å rykke motsatt vei. Motstander gir rom for innlegg og avslutning.
Speller med ballkontroll har en arroganse i stilen: kan både gire ned og eksplodere. Disse spillerne veit når ballen skal gå på ett touch eller flere touch.
Disse spillere er i verdensklasse. Det er evig verdt en titt. Eller sang.
Mitt mantra
Jeg jobber med spillere på utviklingsveien. Selv om jeg daglig ser spillere på toppnivå som skulle ha brukt flere touch enn ett i spillet sitt.
Har ballfører tid og rom er grunnlaget lagt for effektivt pasningsspill.Ofte går ballfører – og laget fra kontroll til ikke kontroll, unødvendig:
* Ballfører går fra trangt til enda trangere
* Ballfører slår pasningen uten oversikt, som fører til balltap.
Vi trenere har alle blitt oppgitt over spellere som bruker alt for mange touch, sinker spillet og ser slettes ikke medspillere i gunstigere posisjoner. Vi har også spellere ofte som mister ballen. Eller spiller bort ballen Dette kan snus til det positive.
En speller med kontroll bruker som 1., 2. og flere berøringer skaffer seg oversikt over spillsituasjonen videre. De bruker hovemesterblikket på 2. eller 3. touchen.
Her kommer mitt mantra: 1. og 2. berøring, ofte flere skiller klinten fra veten. Ballfører som ofte beholder kontroll, er gull verdt for laget. Spillere som kommer unna press, er dønn verdifull for laget. De treffer hyppigere med pasningen. Dette læringsmomentet må opp og fram.
Ballfører med kontroll har en delferdigheter som er gull verdt. Spilleren har ro. Alle spellerne på toppnivå har starta engang. De har utvikla ferdighetene fra småtasser via en lang utviklingsvei til dagens ståsted. Og de er enda på vei. For å holde ritt med utviklinga.
Hvordan øve på ett av fotballens Colombiegg?
Første bud er å identifisere hvilke spillsituasjoner spelleren er i: en spiss er ofte feilvendt der speller skal slå en kort vinkla støttepasning for så å gå på nytt løp. Eller jakter scoring med bueløp eller medløp. En midtbanespiller er ofte sidevendt. Lykkes spilleren i medtaket er jakten på gjennombruddspasningen i gang. En back og en ving er oftest sidevendt i særs trange rom: skal jeg gå inn eller ut? Stopper har andre utfordringer. Rettvendt med hardt press. Eller med rom foran seg som nær sagt ligner Atlanterhavet: spill i rom eller pådrag. Hvor vil jeg?
For ikke å snakke om keeper’n. Medtaket her blir utfordra – på tøffe prøvelser. Og keeper må
«legge til rette» for alle typer pasninger.
Rolletrening gir spesifisitet og er utgangspunktet for øving og læring. En back har sidelinja bak seg og har det ofte trang som rakker’n. Det er utgangspunktet for øvelsen. Sånn kan jeg fortsette.
Kjennetegn på spiller med gode medtak er:
- Oversikt i forkant av medtaket
- Oversikt hvor motspiller(e) er
- Ofte sidevendt (rollespesifikt)
- Holder motstander under kontroll ved å være mellom motstander og kommende medtak
- Når sagt alltid «åpen» for å få oversikt i alle retninger
- Den rettvendte: «åpen» for å få oversikt i alle retninger
- I medtaket og etter:
- Bruker flere touch for å få oversikt
- Eksplosivitet – fra 0 til 100
- Hurtige retningsforandringer i medtaket
- Aksjon – reaksjon eller omvendt
- God i med fot: ytterside – innerside
- Kombinerer medtak med finte
Pasningsutvikling.
Vi har en kunstgrassgenerasjon. Spell går langs bakken. Spesielt i barne- og ungdomsfotballen.
I junior- og seniorfotballen forandrer fotballspillet med mer fysikk, ofte tetter kamper og mer ball «i lufta». Spesielt i fasen der ingen eier ballen. Der ingen er i ballbesittelse. Der ingen har kontroll: Der ballen er på vei. Der ballen er i ingenmannsland. Der ballen er i lufta. Der ballen er på vei i duell. Der ballen er i duell.
Å omvandle ikke kontroll til kontroll er det samme som å vinne ballen i spell. Da er du nær de mest effektive angrep som finnes: ballerobring åpent spell der motstander ikke er i balanse.
Å vinne ballen er ikke tema. Men ball i lufta utfordrer et stabilt annerledes repertoar i medtaksferdighetene. En speller med gode medtaksferdigheter er dyktig å utføre medtaket med «alle kroppsdeler».
Mange øvelser utfordrer ikke disse ferdighetene. Ei heller i ulike kampformer på treninga.
Medtaksøving får konsekvenser for treninga. Kronologien og designet for øvinga blir: duell - ut av duell som vinner – bruke touch for oversikt – ulik kraft og avstand på pasning til medspiller i rollespesifikk posisjon.
Læringsmomenter for ballfører med og uten rom
Første bud er å treffe spellernes ferdighetsnivå.Vi ser treninger der det enten er for vanskelig eller for lett. Når trening ikke flyter er det som oftest trenerens «feil». Mange har også ei spellergruppe med ulikt ferdighetsnivå. Differensiering er her grepet for å få flyt og læring.
Ballfører med plass har andre forutsetninger enn ballfører under press. Om medspillerne byr opp til dans.
En god ballfører med ro gir laget flere valgmuligheter. Ofte ser vi at ballfører velger pasningen:
- fra trangt til ledig
- For å oppnå gjennombrudd
- For å hvile med ball – for å restarte, hvile eller trygge seier.
Læringsmomenter for ballfører med rom:
- Kontroll over motspiller (e)
- Sidestille – åpne seg
- Tar spiller medtak med lengst fot (fot lengst unna) kan spiller gå alle veier.
- Medtak: 1.2.3…. touch.Ro etter medtaket, i 1.- 2. 3.. touchen er ofte et must for å få til et konstruktivt pasningsspill.
- Slippe ball forbi – når ballen har fart og rommet ligger åpent foran - er en effektiv delferdighet
Det fordrer at trener har søkelys på det. Ofte lønner det seg å holde igjen pasningen et ørlite Dette øker sjansen for å lykkes med en godt timet pasning. Jeg trur DET ofte går i glømmeboka.
Læringsmomenter i medtaket i pressa situasjoner er:
- Søk oversikt med øyne og kroppsstilling - i forkant
- Kropp mellom ball og motstander
- Aldri mottak, men medtak: et retningsbestemt mottak – sa vi i gamle dager
Kort touch – ev kombinert med finte.
- 1. touch inn i åpne rom
Terping
Terping av delferdigheter mer isolert har ikke hatt fokus hos oss. Med rette. «Læring i spellet» presser delferdighetene og vi utvikler spellere med bedre delferdigheter og fotballforståelse. Enn trening som baserer på mer isolert trening.
En klar vektlegging med trening spell – motspill skal dominere treninga.
Med økt totalbelastning, kunstgressbaner, fotballtrening i skoletida, samt ending i spellet gjør at terping av delferdigheter blir en naturlig del av treninga. For spellere som trener mye.
Forskning og erfaring gir følgende treningskronologi på trening av delferdigheter:
Her har du ramma:
- Tren utvalgt delferdighet: presenter nytt repertoar, utvid repertoar, stabiliser utførelse.
- Lag en terpingsdrill
- Individualiser: tenk roller. Progresjon: tren med dårligere tid – hardere server, mindre rom
- «Repetisjon uten gjentakelse»: speller veit ikke hvilke delferdigheter som må brukes – i forkant: spell knallharde pasninger. Utfordre medtak på nærmeste og lengste fot. Medtak utover eller innover. Legg inn finte før og i medtaket.
- Pasninger «i lufta». Rett og slett pasninger som utfordrer medtak med alle kroppsdeler.
- Tren i spellsituasjonsøvelser der delferdigheten gjennom «repetisjon uten gjentakelse» trer hyppig fram.
- I spell og varianter av det hele spillet.
- På nytt igjen.
- Speller(e) tar med seg metoden på skolen og på egentrening.
Dette fordrer en ny tankegang fra trener. Ja - jeg tar med foreldra som tar med seg unga på kunstgrassbanen åsså. Gevinsten for både ungdommen og voksne er formidabel.
Keepertrener trenger jeg ikke å utfordre. De har holdt på med ferdighetsirkelen i mange år.
Så må jeg forsterke: ikke glem spellet. Dere blir minna på det på hver trening:
«skal vi ikke spella snart?!»
Relasjonen spiller – trener
Avslutter med det viktigste. Som trener er du den viktigste voksenpersonen
«i livet». Kanskje utenom forelda. Det gjelder også for voksne fotballspillere: de er dønn avhengig av trener’n: trener’n tar ut laget.
Trener’n skal gi trygghet og utfordringer – hånd i hånd. Den beste resepten er å se alle. Gi annerkjennelse og spre oppmerksomheten. Mitt triks er å gi feedback på medtaket.
I mitt lag har spellere ulike utfordringer med medtaket. En prat – med spiller – om medtaket gir spiller en bekreftelse på at jeg følger med og bryr seg. Gevinsten er større en du trur. Den er formidabel.
Trener: ut og øv. – du åsså. Det trenger vi.
