Skråblikk: Tren deg ihjæl

Jeg har trent meg ihjæl på ski. Ingen fortalte oss at langkjøring skulle gjennomføres i pratetempo. Ingen fortalte oss at intervalltrening ikke skulle kjøres i et tempo som ikke ga melkesyre som tøyt ut av øra. Vi trudde: jo hardere og hyppigere vi trente, jo bedre blei vi. Resultatet for meg: julestjerne (i for tidlig form) for så å møte veggen. Det var bølge en. Å bli sjuk var bølge to.

Sånn var’e i fotballen åsså. Selvsagt da jeg vokste fem sentimenter i timen: 72 kamper spelte jeg – siste året på guttelaget. På Åssia, kretslaget og på samlinger med guttelandslaget. Og opp på juniorlaget selvsagt. «Han har stagnert litt på høsten», sa trener’n. «La’n hvile litt, så kommer’n som en rakett», sa fatter’n. Han hadde nå rett.

Jeg hopper 40 – så 50 år fram i tid. Vi hadde en som starta opp på vgs. – fotball. På en måned hadde han økt treningstida med tre treninger på morran. Bytta klubb åsså. De trente i snitt fem dager i uka – pluss kamp. Intensiteten var stort sett den samme. På skoletreninga og på klubbtreninga: full pupp. Resultatet: jeg måtte legge poden på «Lit De parade» på gutterommet «med banan og sjokolademelk intravenøst». Så kvikna han til igjen. Som far tok jeg det opp med skole og klubb. Svar: Såpass måtte han tåle». Jeg spurte om mat etter skoletrening og før klubbtrening: njet var svaret. For dyrt. Pliktoppfyllende som han var: han inntok «Lit De Parade» tre ganger det første året.

Så på’n igjen – 10 år etterpå. Minsten ville på samme videregående skole som broren. De fleste kameratene skulle begynne der. Jeg veit hva felles interesser og kameratskap betyr. Selv om det svei i lommeboka – kunne vi ei heller gjøre forskjell. Dessuten hadde fotball – videregående og toppfotballen gjort kvantesprang. Mange ressurser til spillerutvikling og tettere bånd mellom toppklubb og skole. Klubben hadde til og med egen trener til rådighet på skoletreninga.

Vi følte oss trygg på både skole og toppklubben

Jammen sa jeg smør. Samme runddansen. En økning på 40% på totalbelastning (treningsbelastning x treningsfrekvens) skjedde over natta. Samme intensitet på morrastrening som på ettermiddagstrening. Samme stramme tidspresset: opp om morran kl 06.30. Rett fra skole til klubbtrening. Ingen mellommåltider tilrettelagt. Ingen koordinering på trenings- og kampsyklus i klubb og innhold – intensitet på skolen. Hvordan de var på pletten – alltid presis kl. 16.00 – var spillernes ansvar.Hjemme kl. 19.30. Restitusjon er rett og slett et fremmedord. Individualisering likeså.

Konklusjon: rett og slett trist – på fotballens vegne. Rett og slett trist på de unge fotballspillernes vegne. Dette er spillere som vil opp og fram. Som gjør hva autoritetene sier. Mange har potensiell humankapital som kan forvandles til toppspillere, penger og gull for toppklubba. Her går de glipp av mangt. Tenk «å søle bort» 3 år. Med en gjennomføring etter slums metode. I den mest gunstige alder. Der spillerne har de beste forutsetninger for å utvikle både fotballforståelse og delferdigheter. Stor sett ferdig med vekstspurt. I tillegg: det er langt lettere å skille klinten fra veten i den alderen. Om hvem som har forutsetninger for å nå toppen.

Heldigvis fant gutta etter hvert ut at reguleringa av belastinga var å melde skade etc. til skolen. Så fikk de sove ut. Om morran.

Jeg må skynde meg å tilføye: alle jeg har vært innom her – er dyktige folk. Faglig dyktige folk. Reale folk. Klubber og skole likeså. Jeg har – som spellera merker til gangs – jeg har oppdaga en «Missing link»: koordinering og samarbeid.

Koordinering og samarbeid

Etter 45 år i arbeidslivet sier jeg – med smil om munnen: et samarbeid med mer enn to går til helvete. Samarbeid der mange ledd må involveres i planlegging og gjennomføring: klubb og skole, sportslig ansvarlig og ex. antall trenere er i utgangspunktet utfordrende.

Å styre totalbelastning – samt velge rett aktivitet for mange spillere, med ulikt kampprogram – ofte på ulikt nivå, med ulike treningssykluser, i ulike roller på banen – er i seg sjøl utfordrende. I tillegg skal det evalueres: har spiller utvikling, står spiller stille, har spiller en skadehistorikk man må ta hensyn til, hva er neste steg (progresjon)?

Kunnskap om spiller

Så til det viktigste: gjensidig tillit og kunnskap om spilleren må ligge i bunn for framgang: trygghet når det butter, utfordringer når spiller er i døtten. Flytsonemodellen er treners viktigste redskap for utvikling. Det glemmes ofte i vår tradisjonelle trenerrolle. Innimellom skulle en tru spillerne kun er et tannhjul – i et statisk og stort maskineri. «Alle er like mye verdt» gjelder ikke bare i bredden. Det er i høyeste grad en ledetråd for spillere som er på vei – kanskje mot «noe stort». Det ikke uten grunn at Ole Gunnar Solskjær og Tore Andre Flo framhever treneren med stor T – som var der hel tida – i medgang og motgang – som avgjørende faktor for framgangen.

Norges fortrinn?

Norge er et lite land. Vi må ta vare på de som er tidlig ute. Likeså de som er seint ute: i hodet og beina. Enhver spiller som har et potensial – må tas vare på. Det krever tid, oppmerksomhet, kløkt, tålmodighet, viljestyrke og utholdenhet. Like mye hos støtteapparatet – som hos spillerne sjøl. En bruk og kast – filosofi er en rimelig kortsiktig en. 

Norge kan ikke slåss mot kapitalen hos de store nasjonene. Vi må utvikle humankapitalen.

Norge har – innimellom – en involverende, oppgaveorientert og mestringsorientert tilnærming til læring. I spillerutviklingsløpet. Dette må være motvekten til den resultatorienterte tilnærminga. Dette er en forutsetning for at Den Norske Modellen skal fungere. Vi skal utvikle reflekterte spillere som tar sjølstendige valg. På og utenfor banen. 

Rolletrening

Jeg har valgt meg backen i angrep – som eksempel på rolletrening. Backen er verdens beste plass å være på.Om du ikke er keeper som henter’ n i krysset – titt og ofte. Eller spiss som bøtter inn mål. Jeg bøtta inn mål i tre sesonger. Så var det måltørke. Så blei det back. Masse ballinvolveringer og reine motorveien framover. Jeg kosa meg dønn. Jeg har da følgelig et spesielt forhold til backplassen. Den angrepsvillige backen var en av de første tegn mot den moderne fotballen. Før STO backen i forsvar. Med fire bak blei backen etter hvert det viktigste angrepsvåpenet bakfra.

Jeg har skrevet om backen før: Skråblikk: Backen | tiim . Les den om igjen. For den er knakende god (!) og bygger oppunder rolletreninga. Jeg kommer med forslag på hvordan en kan utvikle delferdigheter på skolen eller når man jobber med rolletrening i klubben. Her kun i angrep. Alle øvelsene har jeg finni på sjøl – med utgangspunktet i kravsanalysa. Øvelsene er et skall. Det forutsettes at trener kan spillere godt nok til å tilpasse øvelsene til spillers ståsted, vekting og progresjon.

1. Øvelsene selvsagt kjøres i tempo som i kamp. Men med laaaaaaange pauser. Ekstra lange pauser. Bruk pausene til aktiv refleksjon med spillere.
2. Området velges med omhu. Å øve backen – midt på banen – blir feil. Vi øver enten på venstre eller høyre side av langsida. Det spennende med backen er at spiller (stort sett) holder seg innen 15x15 meter. Opp og ned langs langsida. Jeg øver med backen med langsida som referanseramme. De andre linjene hjelper også orienteringsevnen.

3. Om backen er høyrebeint, er høyre side øvingsområdet. Er spiller tobeint er det like naturlig å starte på venstre side. «En – beinte» kan fint bli tobeinte. Det krever innsats. Men de lønner seg. Spiller vil melde seg på i kampen om to plasser i laget. Istedenfor en. «En – beinte» på feil side – er nær sagt en annen idrett. Den lar jeg ligge her.

4. Deløvelsenes hensikt er å skape de så spesifikke at de blir situasjonsøvelser. Det går an, også med en medspiller, ballfører og etter hvert en motspiller.

Oppvarming

Jeg starter alltid med øvelser der spiller veit hvor ballen kommer. Dette er en drill. Så går jeg over til repetisjon uten gjentakelse: Jeg varierer kraft og type pasning spiller skal returnere. Det være seg langs bakken eller jeg utfordrer delferdigheter over bakkehøyde. Jeg kan også betinge to toucher, så medtaket inkluderes.

En drill kan være:

• Serv langs ballen h. og v. bein – en touch
• Serv langs ballen h. og v. bein – to toucher (medtak)
• Serv i lufta h. og v. bein, innside – en touch, innside
• Serv i lufta h. og v. bein, inside to touch (medak)
• Serv i lufta h. og v. bein, bryst
• Serv i lufta h. og v. bein, bryst og to toucher

Så gjentas drillen med repetisjon uten gjentakelse: spiller veit ikke hvor serven kommer.

Øvelse: 1: Medtak på innsida – yttersida

Momenter er rettvending, ta imot med lengste, framoverretta og mål.

Server varieres med pasningstype og kraft. Dette er viktig: utfordre medtaksrepertoaret hos angriper med ulik serv:

• Langs bakken
• Langs bakken hard og knallhard serve
• I lufta og i lufta hard
• Repetisjon uten gjentakelse

Reguler avstand angriper og kjegle. Og avstand, innløp og aggressivitet hos 1. forsvarer.

Varier mellom færrest mulig touch og hurtig føring eller passering av motstander.

Øvelse 2: Back som å gå begge veier i A 1/3

En spiller som kan utfordre både på ytterside og innerside er en hard nøtt å knekke for motstanders forsvarer. Mange har en favorittside. De fleste backer har en tendens til å velge yttersida. Da beholdes ball på godfoten for pasning, innlegg eller avslutning. Raske backer med fart i tidlig alder, bruker ofte farta for å komme forbi. Når spiller møter voksenfotballen, er i stor grad farta utligna. Spillere går rett inn i en «lært hjelpeløshet»: de har ikke mottrekk. «Hva faan skal jeg gjørra?». Finterepertoaret finnes rett og slett ikke.

Ulik type serv til back. Utfordre medtaksrepertoaret. Ballfører utfordrer 1. forsvarer med

avstand, innløp og aggressivitet hos 1. forsvarer. Gå enten på ytterside eller innerside av forsvarspiller. Utfordre finterepertoaret. Innlegg med en mot en i boks. Avslutning: uten eller med press.

Øvelse 3: Opp – tilbake - gjennom

Fotball er et relasjonelt spill. I den siste øvelsen kobler vi derfor inn medspillere.

Angrepet settes i gang med en «hard pasning gjennom ledd. Ballfører setter fart til kort vinkla støtte. Kort vinkla støtte er vanskelig å lese for forsvarslagets bakre treer. Ballfører kjører pådrag på ytre stopper og slår gjennombruddspasning mellom stopperne til gjennomløpende back. Avslutning. Variasjon: Variere med at ytre midtstopper ligger brett. Og dermed skaper rom for pasning mellom stoppere. Og en klok ytre midtstopper som ligger smalt. Og tvinger pasning på ytterside. Kobler på en el to angrepsspillere ved innlegg.

Sluttord

Design og variasjon på øvelsene kan være uendelig. Forutsetninga er at det gir læring i rollen. Da må det være spesifikt ned til fingerspissene. Deløvelser blir situasjonsøvelser. Gjenkjenning gir motivasjon hos spiller(e). Oppmerksomhet ei lita gruppe spiller(e) kan gi underverker i relasjonen spiller (e) – trener.

I artikkelen har jeg beskrevet mine erfaringer rundt samarbeid klubb og skole i ungdommens mest gylne fotballtid. Det finnes mange samarbeidsmodeller. Mange fungerer sikkert knirkefritt. Åkke som knirkefritt eller mindre knirkefritt: her er det mye å gå på.