Skråblikk: Backen

Klubben vår hadde buss. Ikke mange klubber som hadde det. Det var stor stas til bortekamper som guttunger. Stor stemning. Vi sang. Sang av full hals:

«Vi har en målvakt en keeper som alltid ballen slepper

Vi har to backer – to backer – som bare går å drekker

Vi har to halfer – to halfer – som bare går’og daffer

Vi har to vinger – to vinger – som bare går’og dingler

Vi har en senter – en senter – som bare går’og venter

Her på laget hvor vi er»

Backa våre var røffe. De vakke lett å skubbe seg på. De stoppa ofte vingen før de hadde begynt. Og de klarerte. Klarer langt. Backene våre sto i angrep. Treneren var av den gammeldagse typen. Hadde ikke oppdaga Terry Cooper, Mick Mills, Phil Neal, Trond Pedersen, Sigbjørn Slinning, Eirik Meirik og Svein Grøndalen. Backa våre bidro med to ting angrep: de vant ballene ofte. Og de var gode på langpasninger. De skøyt langpasninger. Han ene var fast straffeskytter. Sikker som banken. Tok rennafart og dælja`n i mål. Han andre var kaptein. Sjeldent den gang. Men trener’n kom ikke utenom. Han var like staut på banen – som uttaforre.

Backen har dårlig rykte

Hvor du spelte på laget – ga status og indikerte hvor god du var. Half var best, så senter, senterhalf og ving delte tredjeplassen. Back inntok sisteplassen. Da var rett før benken.

Back hadde et dårlig rykte. Sånn har det vært lenge. Litt lengre opp i årsklassene blei lagets svake punkt – bytta ut med en omskolert midtbanespiller. Sånn er det ennå. Få som har et potensiale – starter som back i barnefotballen. Hvor tidlig en skal spesialisere seg – er en annen sak. I overgangen mellom barn og ungdom er ikke dumt. Å starte tidligere – er ikke mulig – i kamp. For her finns ikke backposisjonen. Ikke i femmerfotballen. (1:2:1,1:2:2). Ikke i sjuerfoball (1:2:3:1). Ei heller i nierfotballen (1:3:3:2)

Backen – som den eneste rolle på banen – dukker først opp i elleverfotballen. Dette er et tankekors.

Hvorfor bli back?

Backplassen lider fortsatt av sitt «dårlig rykte».

Til tross for at backen i moderne fotball er en av de mest sentrale i angrepsspillet.Jeg vil påstå det er verdens beste rolle på banen. Klare definerte oppgaver i forsvar. I angrep kan backen virkelig boltre seg.

1. -Backen er mest borti ballen – av alle.
2. -Å komme bakfra – er alltid en fordel
3. -Backen skaper særs ofte overtall
4. -Overlap er ikke bare på løp på yttersida. Den moderne backen utfordrer like mye på innersia.
5. -Backen er en nøkkelspiller ved frispilling. Med sin høye posisjon kan målvakt eller motsatt stopper nå back med en halvlang pasning: det aggressive første pressleddet er spilt av – med en pasning.
6. -Nøkkelrolle ved ballerobring
7. -Backen er den som oftest er i posisjon til å sette inn de mest susende taklinger

Rolleforståelse vs rolleaksept

Mange blir «omskolert» til backplassen. Fra midtbane til back. Fra kant til back. Noen ganger mot sin vilje. Noen ganger uten hjerte for backspill. Spilleren har rolleforståelse, men ønsker ikke å spille der. Rolleaksepten mangler. Halvhjerta lønner seg aldri. Verken i live eller i fotballen. Her har trener en jobb å gjøre.Argumentene for å bli back er mange.Tar med ett med – som sluttargument. Konkurransen på backen er mindre enn på andre posisjoner. Det er lettere å komme med på laget. På ungdomslaget og på A – laget. Det lønner seg å rekke opp handa – tidlig. Så spilleren blir spesialist.

Inngang

Å skrive om fotballspillet er en utfordring. Fotballspillet er flerdimensjonalt. Spillet består av to lag som prøver å overvinne vs. ødelegge for hverandre. De slås om å få hegemoniet i kampen. Fotball er ikke som turn eller 100 meter hekk. Der svingstanga eller hekken er i ro. I «turnfotball» kommer en annen turner opp i svingstanga for å ødelegge A-, B- og C- momenter. I 100 meter hekk prøver feltet og takle sine konkurrenter. Spillsituasjoner i fotball endres kontinuerlig. Skapt av de 22 spillerne sammen.

Dog har jeg gjort et fattig forsøk. Jeg har tatt forsvarsspillers perspektiv. Jeg er backen. Trives med det.

Nøkkelsituasjoner i forsvar

Enhver rolle har spillsituasjoner som opptrer hyppig. Noen ganger hyppigere enn andre ganger. Det beror først og fremst på styrkeforholdet mellom lagene. Det beror på motstanderlagets spillestil og spisskompetanse. Gjenkjenning av spillsituasjoner hos backen øker sannsynligheten for både gode handlingsvalg og handlinger. Disse spillsituasjonene må hyppig opptre i rolletrening. Her syndes det på feltet. Trener går ofte på autopilot. Velger aktivitet – gang på gang – som ikke får fram nøkkelsituasjoner.

Trening må preges av det man gjør i kamp. Dermed basta.

Backens nøkkelsitasjoner

Jeg har tatt med 17 nøkkelsituasjoner. Det hører voldsomt ut. Men mange er beslekta. Jeg trur jeg har treffi. Fordi jeg kan backrollen. Jeg har spilt det sjøl. Jeg har det under huden. Jeg ser ikke fotballkamper som underholdning. Jeg har faget i bakhue. Har aldri på lyd. Det er stort sett bare rør. Åkkesom. Kampen gir mening godt nok.

Spesifikke spillsituasjonene gir rom for valg – hyppig. Jo bedre fotballforståelse – jo mer presise og hurtige valg.

Tips til lesinga: studer spillsituasjonen (figuren) først. Så vekselsvis teks og figur.

Her kommer dem.

• Ballfører er fri foran bakre ledd og back har spiller på yttersia

Selv om back er nærmest ballfører – må ikke back ta rollen som 1. forsvarer (den som presser). Da skaper backen en 2: 1 situasjon for angripende lag. Backen vil etterlate seg farlig rom bak seg. Backen må allikevel være på hugget for eventuelt snappe en upresis pasning fra motstander. Her ser vi sentral midtbanespiller – som i utgangspunktet er på feil side – gjør en strålende forsvarsjobb. Å komme fra feil til rett side er en nøkkelferdighet.

Om forsvarende midtbanespiller ikke lykkes med å vinne ball – oppholde, må tre i det bakre leddet falle og høyre midtstopper inn i press.

• Ballfører har ball foran back

Kant har ballkontroll. Fart inn mot back avgjør avstand til kan. Jo lavere fart – jo nærmere. Høyrebeint: steng yttersia. Venstrebeint: steng innersia. Er kant raskere enn backen: demp farta før gryende toppfart. Jobb for å få kropp mellom ball og kant. Mulighet for å håndtere: gjør det. En back må «takle» spillere har større fart en seg sjøl. Det er fullt mulig – men det krever list.  

• Ballfører er feilvendt

En situasjon der back har kontroll. Oppgaven er: 1) Rappe ball 2) Hindre kant å vende. Avveininga er hvor høyt backen kan støte. Vurderinga er: Hvor mange løp truer det rommet backen forlater 2) Er sentral midtbane på plass for å dekke dette rommet 3) Nektes støttepasning fra feilvendt kant. Gylden regel: back styrer kant: «Jeg (back) går i kant» eller «Du (kant) presser, jeg blir». 

• Snappe pasning

«To be on the front foot», sier engelskmenna. “Klok offensiv i hue”, sier jeg. Midtbanespillere ser ofte ikke en back på blindsia. Backer som har «hunting high and low» i kroppen – er nøkkelspillere i angrepstart etter ballerobring. Ubestridt de beste angrep som fins. Overgangen fra angrep til forsvar er det vanskeligste å få til i forsvarsspillet: motstander i ubalanse, stor rom å angripe: I tillegg troligvis et stort bakrom. Å utvikle «snappe pasning – evnen» gir backen og laget en ny dimensjon.

• Motstanderlag vrir til motsatt side

Denne situasjonen er beslekta med «å snappe pasning. Mange angrepslag vrir spillet mye. Fra trangt til ledig gir mening. Her crosser back over til motsatt kan. Hyppigere vris spillet fra stopper lengst unna. Her har høyre forsvarsback god tid til å les ballbanen. Her har back tid til å gå i press på kanten. Kanten er opptatt med mottaket forsvarende lag har mulighet å gå fra forsvar til angrep. Enda gunstigere er det om forsvarende back bryter ballbanen. Da er sannsynlighet stor for at motstanderlag må forsvare seg i ubalanse. 

• Smal back – unngå spill mellom back og stopper

Et angrepslag som får tre pasninger mellom back og stopper setter forsvarende lag i sjakk matt. Faren for målsjanse mot er stor. Har vi en back som er for ivrig i tjenesten – og ligger for breit, innbyr vi motstanderlaget å tre pasninger inn i indrefileten til det angripende lag. Mottrekket er å ligge så smalt slig at 1) angrepsspiller ikke våger å slå pasning mellom stopper og back. 2) Tvinge pasning ut på kant.

• Back – når gå – når bli

I disse situasjonene er back sjef. Det betyr at back styrer kant. Er det for langt fram til ballfører eller er det for mye bevegelse fra det angripende lag i backens sone: Back beordrer kant presser. Er spillsituasjonen det motsatte: kortere avstand fram til ballfører og lite bevegelse i backsonen: back presser. Samtidig lager kant lager sandwich; kanten presser på feil side. De to forsvarsspillerne skviser ballfører. Mulighetene for ballerobring er følgelig stor.

• Driblekant – rask kant

Mange kanter har spisskompetanse i 1: 1 situasjoner. Da må backen «be on. the back foot”: backen må sidestille seg og være rede for et utfall. Gode kanter venter på utfall fra backen og handler deretter. Backen må vær tålmodig og tvinge fram et rollebytte: Vingen må ta aksjonen og backen reaksjonen. Backen får da overtaket. I tillegg: backen må ha fokus på ball. Kanten finter oftest med den hensikt for å få med seg ballen i ledig rom. «Gi blaffen i fintene, se hva kanten gjør med ballen», sa en klok trener til meg.

Mange kanter har fart. Og bruker den i 1: 1 situasjonene. Er backen langsommere: Inn i kropp før kanten gir gass. Bremsfart med kroppen. Takle eller få kropp mellom kan og ball. Noen backer bruker standfot som buffer, vinner ball og vender eller sentrer med taklingsfoten. Denne aksjonen er avansert, men rå effektiv.

• Innover- og eller utoverkant

Den hovedregelen er: Møter back innoverkant – led utover. Møter back utoverkant – led innover. Er kants posisjon på høyde med 16 – meter: led alltid utover.

I «moderne fotball» er et utviklingstrekk et at man har venstrebeinte på høyre side. Og høyrebeinte på venstre side. Hensikten er å få kant på skuddhold med godfoten. Vi ser ofte at kant curler ball rett i mål. Spillsituasjonen øver vi lite på. Hovedregel for kant: 1) led utover 2) Steng innoverkanten med kropp 3) Få hjelp av sikringsspiller som helst er en midtbanespiller. Da blir midtstopper i sin sone og eventuelt blokker ved skuddforsøk. Dette må øves på. Det gjør det sjelden. 

• Relasjonell kant

«Langsomme kanter» eller relasjonelle kanter spiller seg god ved samhandling med medspillere. Her handler det om ha nok forsvarspillere så overtall fra angrepslaget utlignes. Spesielt må kant og midtbanespiller i forsvar kontre samhandlinga med angrepslaget. Figuren over viser en enkel vegg satt opp av angrepslaget. Her syndes det – også på toppnivå: Kant utfordrer back – slår vegg. Da må ikke back forfølge ball og gå i press på veggen. Back har ansvar for kant. Indreløper går i press på veggen. 

• Ved innlegg 1:1

Innlegg er en av de mest effektive angrepsvåpen. Å unngå at angrepslaget kommer i innleggsposisjon er første bud. Er forsvarslaget god i mange av nøkkelsituasjonene over – vil antall innlegg reduseres kraftig. En viktig fysisk egenskap hos backen er å kunne akselerere og retardere kjapt. Start- og stopphurtighet kalles det på godt norsk. Denne hurtigheten utvikles i større grad ved å les motstander, enn å trene hurtighet. Å påvirke gener er tar lengre tid enn å forbedre denne delen av fotballforståelsen. Å hindre innlegg er en hovedoppgave hos backen. Backen må her ha både yrkesstolthet, mot og taklingsstyrke. Det siste – uten å bli dratt av.

Å vende «Ræva til» derimot, kvalifiserer til bytte og benken neste.

• I bakre ledd – backen som god 3. forsvarer ved pasning i bakrom

I store deler av kampen er backen en av fire som jobber samstemt. De er en enhet. Disse samstemte handlingene styres av: 1) Hvor ballfører er. 2) av klima rundt ballfører: pressa ikke pressa.De er som en mur som flytter beina sammen. Bakover når ballfører har rom og lader go’foten. Framover ved klarering, gjennombruddspasninger i eget lag.Og ved støttepasninger hos motstanderlaget. Sidelengs når motstanderlaget vrir spillet. Konsentrerer når motstanderlaget har ballen sentralt. I fig. 11 vises et samstemt bakre ledd der motstanders ballfører – uten press – kan nå bakrom. I tillegg er det flere truende løp inn i nevnte rom. En liten detalj. Midtstoppere er har en tendens til å kalle ned en midtbanespiller når de møter to på topp. Det er totalt unødvendig. To spisser håndteres med et samstemt bakre ledd. Her har backer en viktig rolle og skaper 4 mot 2 i forsvar. Det bør holde!

• Opp på spiss – konsentrering

Er ballfører sentralt konsentrerer bakre ledd. På fig. over spilles det på feilvendt spiss. Spiss støter og de tre bak konsentrerer. Bakre ledd ligger smalt, så ballfører ikke får tredd igjennom. Bakre ledd tvinger ballfører å slå på eller slå på ytterside. Slike pasninger har det forsvarende lag kontroll over. Igjen: bakre ledd må være en enhet. Noen backer har tendens til å leve sitt eget liv med fokus på sitt område på ytterside og foran. Back må ha et breit fokus: et lite øye på sin sone, et stort øye på inn i banen.

• Unngå ballwatching – back som sjef – situasjon 1

Å ha kontroll over rommet bak – på blindsia ved innlegg er en utfordring. Det er ikke få mål som

kommer der en god avslutter sniker seg inn bak forsvarer. Ballwatching er en utbredt sykdom i 16 – meteren. Ball har magnetisk kraft på fokus. Som oftest er den motsatt backen bakerste spiller i slike angrepsssituasjoner. Gi back ansvar for blindsideløpa. Ansvar gir yrkesstolthet. Det vil gi spisskompetanse til backen. Motsatt back har i tillegg best oversikt på tilstand foran seg. Backen bør få ansvar for kommunikasjon i feltet.

• Backen som sjef – situasjon 2

Ta en titt på engelsk Championship ved skuddforsøk. Det blokkes i stor skala. Ofte ser du en eller flere spillere som ligger på tvers i lufta. Her har vi mye å hente i norsk fotball. Jeg bruker sjelden upresise adjektiv som energi, stolt, dristig, aura, stolt etc. Energi har det gått inflasjon iblant folk. Her må jeg allikevel ta fam fram ett: mot. Det krever sitt å blokkere et skudd i 100 km fart. Som kan treffe hvor som helst. Her ser vi igjen «ræva til spillere». Uten mot. Så får vi håpe at det røddes opp i fortolking av handsreglen. Vi kan ikke ha spillere med henda på ryggen med frykt for at ball treffer hånda. «Henda på ryggen» hører til i skøytesporten. Før blei det dømt om hand søkte ball. Ikke når ball søkte hand. Hvorfor gjøre det vanskelig – både for dommer og spiller. Skrivebordsvrøvl.

Skuddforsøk oppstår ofte plutselig. Nærmeste spiller må ta oppgaven og støyten. Oppofrende og effektive forsvarsaksjoner blir i dag belønna med applaus. Applaus gir go’følelse. Det gir mestringsfølelse. Dette er en flott trend.

• Blokkering avslutning 2: 45 grader eller cutback

Når kant får legge inn benytter kanten en 45 graders pasning eller en cutback som er blitt det nye begrepet. Dette var Rosenborgs varemerke i deres glansperiode. Pasning ut i feltet er vanskelig å forsvare seg mot. Mulig avslutter kommer med fart mot mål. Ofte er spiller upressa. Stoppere har ansvar for spillere i boks. En back er dratt av. Første bud er at nærmeste blokkerer avslutning. Det er en forsvarspiller som ofte er ledig. Det backen. Backen kan da gå i press. Om ikke avstand er for lang.

• Presshøyde

Det øves mye på høyt press. Til tross for at situasjonene oppstår fra 20 til 30 ganger i kampen. Å forsvare etter balltap eller når det forsvarende lag ligger lavt – øves det mindre på. Det er lettere for trener å veilede høyt press. Det er mer oversiktlig. Det blir som en fast situasjon. For det forsvarende lag med faste bevegelsmønstre. Man spiller også markeringsforsvar.

At det forsvarende lag presser høyt – har også med en spillestiltrend. Mange lag skal for død og liv spille seg ut bakfra. Ofte med stor risiko. Er motstanderlaget av den kategorien – gir det høye presset lønn. For strevet.

På figur 17 vil det forsvarende lag vinne ball høyt. Angrepslagets høyre side «stenges». Da blir ballerobringsarealet mindre. Backene har en nøkkelrolle og må flytt seg langt og fort. Back presser back på høyre side. Bakre led sideforskyver og høyre stopper tar motstanders kant. Om keeper setter i gang mot venstre settes i gang aksjon «high and low». Om angrepslaget makter å vri igjen mot høyre: vestre stopper presser back. Venstre stopper tar kant og motsatt back faller og sideforskyver. Her må det gå fort i svingene. Ekstra oppmerksomhet må på keeper om denne velger «langt» mot høy back eller lav kant. Da er det på igjen. Med samme aksjoner som for 10 sekunder siden.

Retningslinjer i spillsituasjoner vs. kreativitet

Ofte hører jeg at retningslinjer i spillet ødelegger for kreativitet. Det er åpenbart at tilfellet er de motsatte. Spillere står ovenfor underlige valg. Mulige valg skifter fra spillsituasjon til spillsituasjon. Ved å legge til rette for retningslinjer i spillet reduseres kompleksiteten. Spillere får mer tid til å være kreative.

Spesielle egenskaper og delferdigheter hos backen

Back bør være rask. Det er lettere å kompensere med fotballforståelse som midtmanespiller enn som back. Ofte møter backen en rask kant. Hurtighet er lite trenbart. Her går det på gener og antall raske muskelfibre.

Back bør også være rask over distanse. Med og uten ball. En back i angrep overlapper utvendig og innvending. En back tar pådrag. Disse aksjonene krever forflytning fra utgangsposisjon til siste 1/3. Utholdende hurtighet er trenbart.

Back må være god på bråstopp (retardasjon) og rask oppstart (akselerasjon). Dette er Trenbart

Backen må være god på hodet. Like god som en stopper. Taklingsvilje og -evne er en forutsetning. Å være tobeint er alltid en fordel. Da kan backen spille på begge sider. Gull verdt for laget. Og det øker sjansene for å være med i startelver – hver gang.

Den viktigste forutsetninga for å bli en god back er fotballforståelse. Spesialist forståelse Spisskompetanseforståelse. Gode backvalg i spillsituasjonen. Mangler på fysiske egenskaper kompenseres med fotballforståelse. Er de fysiske ferdighetene og fotballforståelsen framifrå har laget en rå ressurs på backen. Jeg har presentert 17 av dem.

Les og lær. Av en som har mer enn 150 kamper som back. På A – laget. En god en. Jeg starta og slutta som det. Like artig – nær sagt – hver gang. For jeg var borti ballen mest.