Med 183 landskamper, landslagskaptein i 10 år og en fantastisk klubb karriere både nasjonalt og internasjonalt, må en vel kunne si at Maren Mjelde er en av våre største fotballspillere gjennom tidene. I dette intervjuet deler hun av sin enorme erfaring til unge jenter og gutter som elsker å spille fotball. Og til oss trenere.
Tekst: | Publisert:
Hvorfor ble du så god som du gjorde?
Jeg var veldig uredd når jeg var liten.--Jeg elsket å trene (...). Med én gang det var en ball der og man kunne ha den leken. Synes alltid det var gøy. Det var aldri en dag der jeg tenkte sånn «i dag har jeg faktisk ikke lyst til å gå på trening».
Og jeg kjente veldig ofte på mestringsfølelse. Jeg tror det er den som har drevet meg, og den driver meg ennå (...). Jeg blir aldri fornøyd, alltid lyst til å bli bedre, selv om jeg nå om en måneds tid fyller 36 år, så tenker jeg at jeg fremdeles kan bli bedre i fotball.
Maren om tålmodighet
Jeg skulle jo ønske at flere var like tålmodig som meg, uten at man skal sammenligne reisene sine med andre (...). Det var ikke riktig for meg å ta det nye steget, for jeg fylte vel 24 det året tipper jeg, når jeg valgte å dra ut til det store utland. Det var jo egentlig fordi at jeg følte at jeg var i et miljø som hele tiden utfordret meg.
Og jeg hadde en trener i Morten Kalvenes. Han vil jeg si er en av de viktigste trenerne jeg har hatt, da han kom inn på et veldig godt tidspunkt for meg. Jeg var 16 år. Han var veldig opptatt av utvikling. Hvordan han best mulig skulle hjelpe meg til å utvikle meg til å bli den spilleren han mente at jeg hadde potensiale til å bli. Så det var ikke før jeg var sånn 23 år at jeg tenkte, nå trenger jeg en ny utfordring fordi at nå (...) visste jeg at her kunne jeg spille på 90 % og fremdeles være den beste på trening.
Maren om å ta de rette stegene med klubbvalg
Man har jo ambisjoner på egne vegne. Og det var jo å bli så god som mulig, spille i det store utland, få oppleve Champions League få spille mesterskap med Norge, og alle disse tingene. Men ja, jeg tror vi må være tålmodige. Så fikk jeg tatt de rette stegene da. Da ble det ikke et veldig stort steg. Jeg kunne gå inn i ny klubb i Tyskland, på samme måte som jeg hadde gjort i Arna Bjørnar, å gå rett inn og få spille fra første sekund. Det var de rette små stegene hele veien.
Maren om overgangen til tysk fotball
Det var en aha-opplevelse, men jeg kom fort inn i det. (...) Jeg var 23 år og tålte litt mer da enn jeg hadde gjort hvis jeg var en 17 år gammel jente kanskje?
Det var en aha-opplevelse, men jeg kom fort inn i det. (...) Jeg var 23 år og tålte litt mer da enn jeg hadde gjort hvis jeg var en 17 år gammel jente kanskje?
Maren om livet som utenlandsproff
-Du er mye alene da når du flytter. Jeg flyttet jo første gang alene til Tyskland. Satt i en leilighet plutselig helt alene. Kjente jo egentlig ingen. Heldigvis med fotball så blir man veldig fort kjent og og sånn. Men man blir sittende veldig mye alene. Det er jo liksom å trives i eget selskap og kunne snu det om til at det er en fin måte å bli voksen på. Men det kan være ensomt, og derfor var jeg veldig glad for at jeg var... Jeg var ikke gammel, men var heller ikke så veldig ung. Når jeg dro ut følte jeg meg trygg på meg selv, var ikke redd for å ta kontakt med andre på laget hvis jeg begynte å bli ensom. Jeg turde å være åpen om det hvis jeg synes ting var litt kjipt til de hjemme for eksempel.
Det er ofte sånn at så lenge det går bra med fotballen, du trives og du kjenner på mestring, motivasjon, og har det gøy med lagvenninnene på trening, så går jo det utenom sportslige og veldig fint. Men det er jo med en gang ting butter litt imot, kanskje man er skadet og ikke får tatt del i treningene hver dag på samme måte. Det er jo der vi ofte finner den ekstra gleden – ved å mestre sammen. Mestre noe sammen med lagvenninner, få spille kamper. De opplevelsene der de er utrolig viktige å få med seg. Er man skadet, og det har jeg vært med på når jeg har bodd i utlandet. Det og ensom til tider og skulle gå på trening om morningen, og så resten av dagen var liksom å sitte i en leilighet da.
"Verdt det, likevel"
Når ting går bra, så er det så verdt det. Alt du har satset, alt du har gjort (...). Når du får den gevinsten som du sier,å spille på store stadioner, vinne titler, vinne enkeltkamper, altså det. Det er sånne ting som på en måte bare bidrar til at motivasjonen øker, og du vet at du har gjort det riktige valget da, og det har jeg kjent på hver gang jeg har vært der ute, at det har vært riktig for meg.
Maren om foreldrene og Chelsea valget
Jeg har hatt veldig fine foreldre som har latt meg ta valgene hele veien, og jeg har aldri følt på noe som helst fra de sin side. De har alltid latt meg ta valget, men jeg husker spesielt en samtale jeg hadde med pappa når det sto mellom Bayern München og Chelsea. Da sa han sånn «det går direktefly Bergen London. Det går ikke direktefly München Bergen». Ja, det var jo sånn «jeg ser hvor du vil hen, og jeg er veldig enig.» Det har alltid vært en drøm, som da ble virkelig.
Maren om kultur og relasjoner i Chelsea
Det var en sammensveiset gjeng, og jeg vet at Emma som var treneren min da, hun var veldig ute etter å rekruttere gode personer, men som også var gode fotballspillere. Den miksen der ble ufattelig bra. Alle ville hverandre godt. Alle gikk i samme retning, og vi ble bare bedre og bedre for hvert år som som gikk (...). Det var full klaff.
Det trigget meg veldig å være en del av et lag som gjenskaper suksess hvert eneste år. Sulten var hele tiden der og det motiverte meg hver eneste dag. Når jeg gikk på trening skulle jeg gjøre alt jeg kunne for å bli bedre, sånn at jeg fikk lov å spille neste kamp. Det var liksom den mentaliteten, og den hadde alle på laget, men samtidig så klarte vi å være gode venner.
Maren om å være en god lagvenninne
Man klarer ikke ting alene, så hvis jeg selv skal klare å være god, så er jeg nødt til å hjelpe de andre rundt meg til å være gode. Det er et samspill hvor man er avhengige av hverandre. Man er avhengig av gode relasjoner på banen. Det er jo der ting sees. Det er jo der man får resultater. Så det har jeg alltid prøvd å tenke på da. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe hun ved siden av meg mest mulig?
Man klarer ikke ting alene, så hvis jeg selv skal klare å være god, så er jeg nødt til å hjelpe de andre rundt meg til å være gode. Det er et samspill hvor man er avhengige av hverandre.
Balansen trygghet og samhold - krav/kvalitet
Men så er det samtidig det å bry seg utenfor banen. Har man det bra med seg selv og har man det bra utenfor banen, så er det så mye lettere å prestere på banen. Hvordan man fortest mulig kan føle seg trygg i en gruppe, samtidig som at man ikke skal bli for komfortabel. Det skal være komfortabelt å komme på trening, treffe venner og ha det kjekt. Men så skal vi kunne kreve av hverandre da. Jeg tror hvis du kjenner meg som person og du vet at jeg bare vil deg ditt beste, så tåler mine lagvenninner å høre litt mer fra meg.
Hvordan kommunikasjon kan være effektiv for å hjelpe både seg selv og andre
Er man bare inne i sitt eget hode, så fokuserer man bare på seg selv, og det kan bli litt tungt til tider. Kan være et dårlig touch, en dårlig pasning, og hvis man bare går inn i seg selv så blir det fort en lang kamp. Ræva, rett og slett fordi man tenker bare på seg selv. Men hvis jeg av og til kan flytte fokuset mitt vekk fra mitt eget hode og over på hun ved siden av meg(...), og si en bra ting de gjør, og hvis man fortsetter å gjøre det, får litt blikkontakt, litt sånn highfives eller bare sånne små enkle former for kommunikasjon, da viser man at man er til stede. Det er en måte å ta ansvar på.
Tips for å bli en bedre leder
Man er 11 stykker ut på banen der samtidig, men det foregår veldig mange forskjellige ting i 11 hoder. Jo fortere de 11 hodene kan være på samme plan og og forstå hverandre, jo bedre. Så da har man og et ansvar (...).
Mitt beste tips er, hvordan gjør jeg de rundt meg bedre? Det vil gagne meg selv, og jeg vil bli enda bedre.
Maren om behovet for trygghet
Selv om jeg er eldre så trenger jeg og et klapp på skulderen. Jeg trenger å få litt ros iblant. Jeg trenger den type tilbakemelding og den anerkjennelsen på at det jeg gjør det bra. Det er veldig lett å bli glemt og at det ofte er de unge som får det, men hvis jeg kan gi et tips til, kanskje spesielt trenere da, så er det at at alle trenger det, men alle trenger det kanskje ikke alltid like mye. For alle aldere er det felles at man kan bli usikker. Usikkerhet skaper utrygghet. Det skaper gjerne dårligere prestasjoner, så jo tryggere folk kan føle seg i et prestasjons miljø, jo bedre.
Maren om viktigheten av ærlighet
Ærlighet er ufattelig viktig. Det kan være det svir og at det er tungt å høre der og da, men det er mye lettere for en spiller å forholde seg til ærlighet. Jeg skjønner at det er vanskelig å alltid være helt dønn ærlig, men man kommer lengst med det, og jeg tror for en spiller sin del så blir man bedre av det. Ærlighet, bli sett, og føle seg trygg og ivaretatt, er for meg veldig viktig.
Ærlighet, bli sett, og føle seg trygg og ivaretatt, er for meg veldig viktig.
Til slutt; Maren til 16 år gamle Maren
- Det er ikke nå du skal være best
- Vær tålmodig, ha det gøy!
- Uansett hvilket valg man tar som 16-åring, så trenger ikke det ha noe å si for hvordan det blir til slutt
Maren Mjelde kommer på Seminar Cupfinale kvinner, meld dere på her
