Skråblikk: Den norske fotballmodellen, del 2: Det gode mestringsmiljøet

«Du kan slå opp med kjæresten din – men aldri med klubben din», skreiv jeg en gang. Kjærligheta til klubben din er like inderlig som nyforelskelsen. Men kjærligheta til klubben tåler flere trøkker. Den tåler flere nederlag. For i fotballen fotball finnes ikke hukommelse. Et nedrykk er glemt med et opprykk. «Du må rykke ned for å rykke opp», har jeg åsså skrivi. Å rykke ned kan faktisk være bra. Du må ta rev i seila. Du må starte på nytt.Du må hent fram nye krefter. For å smake lykken igjen. 

Alle har vi kjent på lykken ved å få til ting. Lykkefølelsen er formidabelt om du lykkes med noe du elsker. Noe som tangerer drømmen. Jeg har fått til – innimellom – mattestykker. Men lykkefølelsen kan ta ti – gangen, da ballen gikk i mål. Da vi sammen hadde vunnet en turnering. Da vi sammen hadde blitt kretsmestere.Da vi banka Odd i Cupen. Alt hadde utspring fra en god garderobe. Fra et godt mestringsmiljø. Framgang avler entusiasme. Også for de rundt. For lag under og over. For klubben.

Jeg ser viktigheta av «klubben i mitt hjerte» – i et samfunnsperspektiv. Den er limet i lokalmiljøet. Den skaper identitet og gode oppvekstvilkår. «Du knuser ikke ruta på klubbhuset om du har trivdes i garderoben», er annet gullkorn. Derfor løfter jeg fanen – titt og ofte – for 98 prosent av klubba i Norge: for bredde- eller utviklingsklubba, som jeg liker å kalle dem.

Det ække det at jeg ikke kan og liker toppfotballen. Jeg har vært i toppfotballen – i en mannsalder. Den ene sønnen min er der – med begge beina. Den andre er der – med den ene.

«De rike betaler minst skatt av alle». Sånn har det alltid vært. Sånn vil det bli. Klasseskillet i fotballen er større enn noen gang. Landskapet forandrer seg fortere enn noen gang. Samtidig er utviklingsklubba viktigere enn noen gang. Derfor taler jeg utviklingsklubbas sak. 

Les del 1 av Den norske fotballmodellen her

Framtidas grep

Jeg har brukt tid på å presentere den norske fotballmodellen. Som et bakteppe for å forstå utfordringene når forretning møter frivillighet. Når kapital møter dugnad. Og når bredden – innimellom – ikke er enig med seg sjøl.

Hvordan skal en dugnadsklubb være en god utviklingsklubb?Nå vender jeg fokus mot fotballfaget. Hvordan kan en dugnadsklubb bidra i næringskjeden mot toppfotballen? Samtidig som klubbene skal være navet i lokalmiljøet?

Vi kan i alle fall ikke sitte stille i båten sture eller sutre. Kloke folk gjør noe med rammebetingelser.

For meg er KVALITET – er det eneste svaret – og den starter alltid på feltet.

Artikkelen munner ut i et avgjørende grep for at flest mulig – lengst mulig – best mulig skal oppleve mestring og lykke: Mestringsmiljø.

Alle har vi kjent på lykken ved å få til ting. Lykkefølelsen er formidabelt om du lykkes med noe du elsker. Noe som tangerer drømmen. Jeg har fått til – innimellom – mattestykker. Men lykkefølelsen kan ta ti – gangen da ballen gikk i mål. Da vi sammen hadde vunnet en turnering. Da vi sammen hadde blitt kretsmestere.Alt munna ut fra et godt mestringsmiljø. Framgang avler entusiasme. Også for de rundt. For lag under og over. For klubben.

Hvordan skape det et mestringsmiljø?

Faktorer som påvirker mestringsmiljøet er sammensatt. Jeg har prøvd å systematisere det i modellen under.

Trygghet vs utfordringer gir meningsmiljøet

De som leser meg, veit jeg er glad i barne- og ungdomsformelen: Trygghet vs utfordringer + mestring = trivsel og utvikling. Dette er mitt mantra. Dette er min pedagogiske lede(r)tråd. Trygghet trumfer alt. Alle har vi vært «ballredde». Alle har bomma på straffe, alle har syntes det har vært vanskelig på trening og kamp. Mulig noen påstår motsatt – da mangler det sjølinnsikten. Alle har hatt nedturer. Alt for mange trenere, ledere og foresatte begynner i feil ende. For store utfordringer skaper utrygghet. Så må man reparere. Starte på nytt. Kanskje for seint. Kanskje ikke. Men banesåret er der. Og utryggheten kommer kjappere tilbake. Når trøkken kommer – igjen.

Vi heier på deg – miljø (mestringsorientert tilnærming)

Sånn er det med fotballen åsså. For vanskelig: dårlig mestringsfølelse. For lett: kjedelig. Begge deler fører il tidligere frafall og treigere utvikling. Den viktigste forutsetninga for både mestring og trivsel er det sosiale samspillet i vennegjengen. Forskning slår fast – at samspillet i klasserommet – er avgjørende for å lykkes – også for de som «ligger langt framme i løypa»:

«Det sosiale samspillet og den sosiale sammensetningen av elever i en gruppe er den avgjørende faktoren for at elever med stort læringspotensial skal kunne prestere godt». (2024: Utdanningsdirektoratet, Utdanningsløpet, Tilpasset opplæring)

Vinnerskalle vs. mestringsskalle

Kjennetegnet på folk som får til ting - er at de ikke gir seg. De gir seg ikke før de får det til. "De har vinnerskalle" - sier noen. Det er helt feil. Mestringsskalle kan gå på smell eller smell - men kommer tilbake. "De har mestringsskalle", sier jeg. Vinnerskalle og mestringsskalle er to forskjellige greier. Vinnerskaller detter sammen under 0 – 3. De leiter etter årsaker uttaforre seg sjøl. Foreldra leiter etter årsaker for 0 – 3 hos medspillere, motstandere eller trener.

Vi skal på død og liv sammenligne. Og være like gode «som naboen». Har naboen Tesla, skal jeg ha Tesla. Har naboen malt huset svart, skal jeg male huset svart. Har naboen bikkje, skal jeg ha bikkje. Har naboen hytte, skal jeg ha hytta. Har naboen plysj, skal jeg ha pysj.

Å falle sammen etter negativt soneuttak eller laguttak som 13-åring – særdeles unødvendig. Med trygghet i bånd – er det et fantastisk utgangspunkt for utvikling og revansj.

Med tålmodighet og sjølstendighet kan vi og jeg få ut potensialet. I laget. I spilleren. Men blomster springer ut – til ulik tid. Bare du vanner og gjødsler i riktige doser. Da blir du like god som backen – som var bedre enn deg i går. Dere blir like gode – om ikke bedre – enn laget dere tapte for i går.

Trener og spiller – relasjon

Jeg har ofte lurt på hvorfor trenere snakker mest med dem som er «i elever ’n», mest med dem som har scora mest, dem som har kommet lengst: mest med dem som får positive tilbakemeldinger gjennom spillet – i seg sjøl. Følgelig minst med dem som trenger det mest. Nå er det kanskje ikke noe rart. Det vanskelige er vanskeligst.Åkke som: trener’n er den viktigste voksenpersonen – utenom foreldrene.Følgelig: å gi av seg sjøl og spre oppmerksomheten er avgjørende for et godt mestringsmiljø. Å ha en plan på hvem du skal rette oppmerksomheten mot er grep jeg bruker.

Å sett sammen et trenerteam med ulike ferdigheter rundt laget ditt er et annet grep. «Like barn leker best» lønner seg ikke her. Vi trur ofte at fotballkunnskap er den viktigste ferdigheten. Å ha spelt fotball er en fordel. Mitt «dreamteam» er: sosialminister, omsorgsminister, excelminister, fotballnerdminister og organiseringsminister. Altså: et mangfold av ferdigheter som vil smitte positivt inn på spillegruppa ve og vel.

Verdi- og konsekvensmiljø

Jeg kan ikke være en troverdig trener om sier at alle skal spille halvparten av tida for så å neglisjer benken. Mine handlinger har en konsekvens. Steller man med spillerutvikling støter man til stadig på verdispørsmål. Å være med på å skape et meningsfullt ungdomsliv er en fantastisk verdi. Å ta vekk mening fra ungdom er et verdispørsmål. Å selektere er et verdispørsmål. Å ta spillere fra gode hjemmemiljø er et verdispørsmål.

Det er en stor misforståelse at vi ikke tar hensyn til de aller beste. I ungdomsfotballen tar vi mest hensyn til de beste. Både på systemnivå og på oppmerksomhetsnivå. Min påstand er at vi ikke tar godt nok hensyn til de spillere som er de nest beste pr. dato. Men som kan og kunne blitt de beste. Vi tar definitivt ikke godt nok vare på de som elsker fotball – men som ikke kan bli toppspillere. Men som kan og kunne hatt et langt liv i fotballen. Hvilken verdi hadde ikke det vært. For fotballfamilien.

Et verdi- og konsekvensmiljø må også utvikles i spillergruppa. Garderoben og treningsfeltet skal etter hvert preges av dette. Er noen innad i laget som ikke viser nok innsats gis det utrykk for det innad i gruppa. Gruppa har sjøljustis. Dette klimaet kommer ikke av seg sjøl.

Lag med høy grad av sjøljustis har fått ansvar. Steg for steg. De har vært med på valg av taktikk, treningsinnhold og treningsplanlegging. Trenere med autoritet gir ansvar. Til spillegruppa. Dette gir sjølstendighet på banen. Det gir tilstedeværelse.

Orden i sysakene – miljø

Den lokale klubben må være dyktig – fra styrerommet til feltet. God klubbutvikling er god spillerutvikling. For å holde på den flotte frivilligheta. For å holde på spillerne.

Det er tunge samfunnstrender som ikke bare truer i horisonten. De er oppe i dagen: individualisme, mitt barn i sentrum, synet på at klubben tilbyr en vare. Utålmodigheten råder.

God klubbutvikling er god spillerutvikling. Det er en artikkel i seg sjøl.

Orden i sysakene på feltet er avgjørende for mestringsmiljøet. Like ruiner før trening, under trening, etter trening. Organiseringa under trening skal flyte. Nær sagt – lik fra gang til gang – den åsså. Da har får vi tid til å ha søkelys på justeringer og tilbakemeldinger.

Tålmodighetsmiljø

Jeg gir meg ikke med tålmodigheta.

Drømmen om å bli fotballproff er sterk. Det er flott. Det er faktisk godt. Men higen etter profflivet avler utålmodighet. På lagsnivå, i klubben, i klubbene rundt.

Og i toppklubbene. Kanskje ikke så rart. Et salg av en unggutt kan gi 20 mill i klubbkassa.

Jeg skrev engang:

«Møter på mye utålmodighet. I fotballen. Via jobben og som frivillig. På fritida. Der råder – nær sagt den den totale utålmodighet - blant særs mange «idrettsforeldre» og såkalte utviklingsklubber: man må spille i interkrets. Man må spille i nasjonal serie i en alder av 14-år. Hvis ikke - er løpet kjørt. Spillere rives ut av hjemmemiljø. Hjemmemiljø raseres. Spillere bytter klubb. De læres opp i rastløshet og utålmodighet». Heldigvis skapes det beste i oss lokalt. Kultur skapes i garderoben. Fra grasrota. I drabantbyen, i bydelen, på bygda, i fjordarmen, i dalen. Det er mer enn håp. Men det krever pinadø sin kvinne og mann. Hvis ikke – vil den norske modellen avgå med døden.

Gullgenerasjonsmiljø

Vi kan ikke forvente å skape gullgenerasjoner på løpende bånd. Men elementer av kjennetegn kan fint kjennetegne spillegruppa. Mange kjennetegn på gullgenerasjoner er nevnt. Her kommer flere.

Høy aktivitet

Trening er gratis: mange fellestreninger og treninger på tvers i klubben lønner seg alltid. Cuper og turneringer bygger lag og miljø. Og vil være minner for livet

Spisskompetanse

Har vi ulike fotballtyper i et lag – vi laget mestre godt. Dyrk spisskompetanse og mangfold. Det være på ferdighetsida, personlighetssida og de fysiske kvaliteter. Spiller i bakre ledd er like viktige som spillere i fremste ledd. Spillere med utholdenhet er like viktig som spillere med hurtighet. Store spillere like viktig som små spillere. Førerhunder er en nødvendighet. Spillere som er gode i motgang – er viktigst. Sånn smitter.

Alt dette ligger som et potensiale i ei gruppe. Men det krever bevisst tanke og kløkt for å utvikle det.

Tilstedeværelse

Alle Gullårganger har spillere med tilstedeværelse. De er oppe i ringa. De er på tå hev før økta. De er der på økta. De har fått det gjennom mestring, skryt og positive – konstruktive tilbakemeldinger. De har følt trygghet i bånn. De har fått utfordringer når det har vært i døtten. Spillere med tilstedeværelse er i spillsituasjonen. De eier den.

Spillere med tilstedeværelse har råskap i hjertet, kraft i beina og klokskap i luggen. Spillere med tilstedeværelse bobler innante. Ønske om å få det til gjenspeiles i antall timer på banen.

Robusthet

Gullårganger har hatt robuste spillere. Spillere som tar ansvar. VI – følelse gir ansvarsfølelse. Gullårganger leiter ikke etter årsaker uttaforre seg sjøl. Det hjelper ikke i krigen.

Robuste spillere tåler stagnasjon. For de veit de blir sett – når det står stille. De veit at de er mer enn 0 – 1. De veit det er en årsak bak alt. Og årsaken har virkemidler til å løse utfordringa.

Robuste spillere er sjelden skada. Gullårganger har sjelden skader. Gullårganger veit det finnes treningsrutiner i hverdagen som minimerer sjansene for skader.

Vi framfor jeg

Gullårganger kjennetegnes med sterk VI – følelse. Dette kommer ikke av seg sjøl. Ved å fokusere på innsats og framgang i tidlig alder blir spillere mestringsfokuserte. Det er spennende når treneren til Bryne 99, Alf Ingve Berntsen forteller hva de vektla på trening og kamp:

1. Å gjøre så godt de kunne ut ifra forutsetninger
2. Trygg og god treningsarena – «hver dag»
3. Oppføre seg
4. Øve mye – både med laget og utenom
5. Humør

VI forplikter. VI – følelse gir forutsetninger for god treningskultur. VI – kultur fordrer at alle blir sett. Nr. 16 blir fulgt opp i like stor grad som kapteinen. VI – kultur avslører JEG – kultur.

Laget i sentrum

Gullgenerasjoner har laget i sentrum.Å trene med spillere som er bedre enn deg – er bra innimellom. Trene med laget «over deg». Men ikke hele tida. Har vært på mange studieturer. Vært på mange seminarer. Tatt mange studiepoeng. Ikke mye som satt. Ikke mye som sitter. Lært mest på prøving og feiling. Smertefullt innimellom. Tok med meg noe fra Lyngby. Danskene er go’e på pedagogikk. De hadde innført 1/3 dels regelen i spillerutviklinga. Unga og ungdommen skulle gjennom et år, en periode eller en uke spille:

• en tredjedel av tia med og mot spillere som var bedre enn seg.
• en tredjedel av tia med og mot spillere som var på samme nivå som seg sjøl.
• en tredjedel av tia med og mot spillere som holdt et lavere nivå enn seg sjøl.

Med den organiseringa fikk spillerne både spenne buen, møte jevnbyrdighet og være best. Dette har jeg tatt med meg videre. Forutsetninga for framgang er at spillene har tilstedeværelse på alle de tre nivåene. At alle nivåene er like mye verdt.

Vi har en lei tendens kun å hospitere opp. Det kan gå bra. Men jeg sett mangt eksempel på at spillere gradvis har mista sjøltillit og gnist. Å kjempe for å holde et nivå som er to knepp høyere enn kapasitet – tar på.

Mange miljø hospiterer i stor skala. Spillere veit ikke hvor de er – i neste uke. Verken på trening eller kamp. Snakka med en aldersbestemt landslagsstopper. Han kunne ikke navnet på klubbstoppermakker. Det gir dårlig forutsetninger for utvikling av relasjonelle ferdigheter.

Faglig rød tråd – miljø

God læring i fotball er erfaringslæring. I skolen er hensikten stort sett å lære. Lesing, kommaregler og grammatikk. Den beste læreren lærte oss det bakveien. Vi merka det ikke. Vi merka ikke at det satt. På fotballtreninga har treneren ofte et tema og økta har en hensikt: laget skal bli bedre til eksempelvis å vende spillet for å oppnå gjennombrudd motsatt. Samma her. Treneren som tilrettelegger for læring – uten at spillere merker det – er den beste treneren. Han eller hun velger aktiviteter som stimulerer til læring.

Kanskje to mål å score på kortsida stimulerer mer til vending av spill enn coaching på det.

Vi lærer ubevisst i aktiviteter der primærhensikten ikke er å lære. Vi erfarer i spillet. Vi lærer i omgivelsene. Vi lærer implisitt.

Den sjølorganisert fotballspilling hos elleveåringen gir - svært ofte - mer læring enn den organiserte treninga.Sier det på en annen måte: sjølorganisert fotballtrening og eller aktivitet som ikke er styrt ned til den minste detalj er den viktigste arenaen for utviklinga av fotballferdigheten.

Læring fordrer motivasjon og aktiv deltaking. Hvordan få til lutter øre? Hvordan få til en enda større indre motivasjon. Lars Tore Ronglan bruker boka som eksempel på læring eller ei. Ei bok kan røre ved deg. Ei bok kan engasjere. Ei bok kan få i gang en refleksjon og tankearbeid.

Men boka kan også gi det motsatte. Altså ingenting. Intet engasjement. Ingen refleksjon. Sånn er det åsså med fotball, fotballøkta og læring. Den kan gi «lutter øre». Den kan stimulere til mer motivasjon. Mer nysgjerrighet. Mer trening. Og det motsatte. Ikke det døyt.

Dette er et tankekors – når mål og læringsmomenter utmeisles. Dette er et tankekors når vi instruerer folk i hjæl. Prater folk ihjæl. «Fryser» folk i hjæl. Å stimulere til å gjøre – ikke bare se og høre – er pinadø en avgjørende faktor i en treners virke.

Den faglige røde tråden – miljøet er:

• Spillaktivitet med mye ballkontakt.
• Velge aktivitet som motiver.
• Ta en ting av gangen. Ha tålmodighet. Vi skal rekke over så mye. Læring tar tid.
• Velg læringsmomenter som er sentrale for spilleren, spillet og ditt lag. Ofte er innholdet for generelt. Alt for ofte er innholdet for generelt.
• Tilpass aktiviteten ut ifra spillernes ferdighetsnivå – det er tema i neste del 2.

Mesterlære

Eksempelets makt er undervurdert. Unga blir som foreldra. Eksempelets makt er et fantastisk grep innen fotballen. Vi kaller det mesterlære. Akkurat som læregutt lærer av svenn.

Jeg runder av med tre eksempler eller modeller som har svung i seg. Som har lyktes med Flest mulig – Lengst mulig – Best mulig. Det min historie, Hasle/Lørens historie og Brynes historie. Jeg starter med min. Fordi jeg kan den best. Og fordi jeg trur den har hatt smitteeffekt.

Min historie

«Alle er vi innflyttere», sa en klok mann. Vi åsså. Flytta til Årvoll i 1995. Jeg fra Åssia, Mette fra Levanger. Jeg er født, oppvokst og blitt voksen i en idrettsforening. Kona åsså. Fått tre unger. Gutt, jente, gutt. Det naturligste i verden var å gå inn i idrettslaget med hud og hår. I langrenn og i fotball. Som leder og trener. Den viktigste enkeltfaktor i et lokalmiljø for at unga skulle bli gla`i stedet. For å føle stolthet for stedet. For å få en trygg og utfordrende barne- og ungdomstid.Fått til det. De er blitt gla`i idrett. De nærmeste vennene til unga – er fra Årvoll. De er Årvollinger. Vi «innflytterforeldre» har vennekretsen i nabolaget. Veit ikke hvor mange unger og ungdom jeg har trent. Mitt mål er – som «forvirra åttiåring» - gått meg bort på Kiwi – er å bli fulgt hjem av en tidligere spiller jeg har trent: «Du er Øyvind – du trente meg i fem år. Jeg veit hvor du bor. Detta fikser vi».

Jeg har vært foreldretrener for alle tre. Fra barn til ungdom. Har blitt bedre for hver pode. Har fulgt følgende oppskrift for kulla:

1. Kulla har starta opp – året før de har begynt på skolen – femåringer.

2. Rekruttert inn så mange spillere på kullet så vi på ungdomssida hadde et godt grunnlag for to elleverlag

3. Flest mulig trenere på årsenheten – åsså med ulike ferdigheter

4. Stor aktivitet – mye trening og mange turneringer. Alle har vært med på samme turneringer. Også i utlandet.

5. Jeg har sendt alle co – trenere på Grasrotkurs. Vel så viktig er å gi ansvar ut fra mestringsnivå – på feltet.

6. «Alle skal bli sett» har vært den viktigste verdibærebjelken. «Alle er like mye verdt» likså.

7. Vi har hatt søkelys på mestring og framgang kontra å vinne. Å lykkes med et godt mestringsklima er dønn avhengig av foreldrenes inngang, oppdragelse og tilbakemeldinger. Det krever oppfølging av foreldrene. Noen langt mer – enn andre. Den jobben kan man ikke hoppe over.

8. Vi har – med alle «mine kull» - mye «utenom fotball – aktivitet. For å styrke miljøet

9. Alltid trent sammen. Alle ekstratreninger har vært åpen for alle

10. Treningene var likt organisert fra gang til gang: «Sjef over ballen», «Sammen med og mot», «smålagsspill» og «avslutningstrening». 50% av tia var smålagsspill.Etter hvert har «Spilleklar», «kjapp føtter» og mobilitet blitt inkludert som fast inventar – før vi har tatt fram ballen. Dette blei gjennomført før fotballtreninga starta.

11. Vi har hatt tilpassa opplæring fra de var 8 år.«Sammen med og mot» og «smålagsspill» blei det inn etter tre ferdighetsnivå. Spillere gikk opp og ned i gruppene. I smålagsspillet varierte vi med spill innen ferdighetsgruppene og dønn jevne lag – sammensatt på tvers av ferdighetsnivå.

12. I barnefotballen har vi hatt fire jevne lag (tre på sjuer) og et lag opp en årsklasse. Alle som ville – fikk prøve seg der.

13. I ungdomsfotballen blei «hvem som spilte med hvem og mot hvem spissa. Jeg har brukt mer tid på dette – i forberedelsene – enn noe annet. Dermed kunne «regionspiller» og «2. lagsspiller» fint være sammen på treninga

14. «God på 0 – 3» har vært at mantra. Det er trenbart. Og er avgjørende for å stå i fotballen – uavhengig av nivå.

15. «Godt forsvarsspill gir flere gunstige angrepsstarter» har vært en ledetråd og hatt fokus i halvparten av treningsarbeidet.

16. Knekkpunktet i «gjengen» for en utviklingsklubb som oss skjedde da spillerne starta på videregående skole. Noen oppdaga at «Drømmen om å bli fotballspiller» var uoppnåelig. Noen fokuserte mer på skole. Noen på russbuss. Noen bli særdeles jålete. Veldig mange fortsatte videre – i klubben på junior. I 1. eller 2. divisjon. Mange blir lykkelige i 4. divisjon. Mange vil oppdage – etter hvert – at livet i fotballen – var den lykkeligste tia i livet. Det tar bare litt tid.

17. Noen gikk videre til andre klubber for å realisere «Drømmen om å bli proff».

Jeg må legge til. En Drillopasning fra Årvoll finner du Lyn, Vålerenga, Skeid, Kjelsås, Grorud, Kåffa. To Drillopasninger unna finner du Lillestrøm, Røa. Stabæk og Kolbotn.Med falkeøye mot «talenter». Noen mer. Noen mindre. Fra spillerne er 10 år. Uavhengig av om spillerne har det bra – der de bor og spiller – eller ikke. De gjør noe med klimaet. Det blir heseblesende. Hos alle. Spesielt hos foreldra. Vi har «mista» - sikkert tre lag på veien. Ingen har lyktes md drømmen. Av de som har blitt – lenge – er o proffspillere.

Hvorfor har jeg brukt mer enn 20 år av livet mitt på dette prosjektet?

Jeg kan plusse på 20 år til. Fra Åssia. 40 år i frivilligheta. Bakgrunnen for valget ligger både i egenverdi og nytteverdi. Parallelt har jeg vært 20 år i landslagsfotballen. Jeg kun blitt der.

Egenverdien i å delta i frivilligheta er at det gir mening. Det er slettes ikke noe offer, byrde eller forsakelse. De gir mening å være sammen med barn og ungdom. Det gir mening å bidra og oppleve fellesskap. Jeg er oppdratt med verdien «vi foran jeg». I frivilligheta får jeg levd med denne ledetråden. Nytteverdilista er lang. Jeg har hatt en ekstra fellesnevner med unga mine. Jeg har hatt et bein innaforre ungdomskulturen. Hele familien har hatt et fellesprosjekt. Jeg har stått ovenfor pedagogiske utfordringer. Jeg har øvd på en arena – jeg skal mene noe om – i jobben min.Jeg er en praktiker – med akademisk balast. Jeg har fått tatt del i den norske fotballmodellen – ja sågar – kanskje påvirka den.

Den viktigste nytteverdien ved å være i lokal klubb – trur jeg – det finner du hos unga sjøl.identitetsbygging, verdiskaping skjer i barne- og ungdomsåra. Å bli gla`i det stedet du vokser opp i er en ballast for resten av livet. Å få «alle er like mye verdt» under huden der ulikheter i hue og beina, i levekår og i kulturbakgrunn er normalen – er gull verdt. Jeg har aldri lært av folk som er dønn lik meg sjøl. Jeg har lært av mangfoldet.

«Små gryter har også ører» er et gammelt ordtak. Unga blir som samtalen ved frokostbordet. Videre: ser unga at du «ser alle» i praksis – da blir de påfyllere sjøl i garderoben, ikke tappere. Å gjøre er noe annet enn å si. Eksemplets makt er uovertruffen. Det slår alle pedagogiske grep.

Er toget gått – om unger med potensiale for toppfotballen gått – i lokal klubb så lenge som mulig?

Jeg kunne sendt unga mine til toppklubb. Latt andre ta over. Slappe av sjøl. Tidlig.

De var på døra – tidlig. Jeg slapp dem ikke inn.Fordi jeg ikke trudde det lønte seg. Fordi jeg ikke trur det lønner – verken på kort eller på lang sikt.

Dessuten syns jeg det er dønn kjedelig å stå på en tribune – der jeg ikke kjenner en sjel. Kanskje ser på meg med skeive blikk – åsså. «Er sønnen hans en konkurrent til sønnen min?».

Jeg trur ikke at toget har gått. For breddeklubbene. Snarer tvert imot. Derfor kommer Bryne – 99 Hasle/Løren – 08 sine historier nå.

Bryne – 99

Bryne årgangen av 99 er uomtvistelig knytta til Erling Braut Haaland. Men det er så mye mer. Det handla om en gjeng som holdt sammen i tykt og tynt fra seks til å avslutte med to juniorlag i en alder av 18 – 19 år. Med et elitelag og et breddelag. Riktignok var 5 innom landslag, 10 spilte på kretslag. De vant også 8 eliteturneringer mellom 13 og 16 år. Men det er det første arkitekten bak Bryne – 99 Alf Ingve Berntsen er mest stolt av: «Nesten alle sto løpet ut. Vi oppnådde målsettingen «Lengst mulig – Best mulig for alle»  

Det var en bevisst tanke bak det hele fra starten av. Det starta i økta i 8 – årsalderen: en differensierings økt der alle møtte spillere på sitt nivå. Og en teambuildingsøkt med blandalag.

«Det hadde effekt begge veier. De beste ble presset på tid og rom. Og når det var blandalag: det var oppdragende. Det skapte lagfølelse for alle. De beste måtte akseptere ikke alltid å få igjen ballen. De måtte bidra mer i spillet. De andre fikk massevis av skjult læring» Alf Ingve Berntsen

Slik holdt de på hele veien. I ulik hyppighet. «Vi fulgte utviklingstrinna for unga», sier Alf Ingve. Konfirmasjonsalder var for tidlig for deling. De fleste hadde fortsatt drømmen om å bli fotballproff i hue og kropp. Da de begynte på videregående skjedd det noe. For noen ebbet drømmen ut, noen satsa på skolen, andre på det andre kjønn. Den andre gruppa ville videre med fotballen.

«Spillerne fikk velge sjøl. Fire eller to treninger. Det blei en naturlig deling. Spillerne visste hvor de stod, spillerne visste hva de ville». Alf Ingve Berntsen

Støtteapparat fortsatte med å ta alle på alvor. Kompetanse på feltet og kompetanse på benken. For alle. Brynegjengen fullførte med stil. Erling Braut Haaland reiste videre. Hvor den reisen ender – veit ingen.

Brynemodellen fikk smitteeffekt. Jeg bytter klubb. For første gang i livet. Til en bydel i Oslo. 

Hasle/Løren - 08

Hasle/Løren historia er også mye mer enn om Askeladden som tok sølv i NM gutter 16 i 2024.

Det er historia om 60 gutter fra fem og oppover som gjennom klokskap har fått lov til å utvikle seg i ulik takt – alltid trygg – men en utfordrende «garderobe». Kunne skrivi ei bok om det.

Den bør komme. Så det får samme påvirkningskraft som Haaland et Co. For her ligger nøkkelen for Lengst Mulig – Best Mulig for enhver utviklingsklubb som kaster Darwinismen på båten. 

De har alle kjennetegn på en gullgenerasjon.

I ledertrøya har de hatt trygge og kunnskapsrike fotballforeldre med Viggo Antonsen og Morten Berre i spissen.

«Foreldretrenere har aldri vært et problem. Heller en styrke. Vi har hatt fokus miljø, fag og utvikling Og vi har hatt tid. Bruk mye tid på gjengen. Det var en forutsetning for å bli med i trenerteamet» Viggo Antonsen

Viggo og Morten: Ledestjerner med ro, tålmodighet og kompetanse. Her skal gutta utvikle seg i Hasle/Løren. Omverden får være omverden. Det skulle skapes sterk identitet for klubben.

Den opprinnelige inspirasjonen for ramma fra starten var selvsagt Brynes Alf Ingve Berntsen. Ramma snappa opp på et Cupfinaleseminar. Jeg hadde hyra han inn. Kompetanseoverføring på høyt nivå.

Hasle/Løren hadde også alle kjennetegn på et mestringsmiljø. Hasle/Løren hadde alle kjennetegn på en gullgenerasjon

• Vanvittig høy aktivitet på trening og i forhold til antall økter
• Høy aktivitet avla egenaktivitet
• Klare rammer for økta – før, under og etter
• Unga elska fotball – de spilte alltid mye
• Tilpassa påvirkning ut ifra spillernes ståsted
• Bjellesauer i spillergruppa gir sjøljustis og trøkk

Og miljøfokuset da:

«Varig vennskap skapes uavhengig av nivå. Vennskap skapes uavhengig av ferdighetsnivå. Vennskap skapes ved å stille opp. Være allright, ha humør og omtanke. Vennskap skapes ved å gi. Vennskap skapes ikke om du vurder hvor god kameraten er på banen». Viggo Antonsen

Miljøet er i utgangspunktet skapt gjennom øktene. Turneringer, klubbkvelder og pølse og lompe har vært rosinen i pølsa. Det er tilpassa økta som har gitt mestringsmiljøet. Som har gitt motivasjonen for at nær sagt alle har fortsatt. Her er malen. Fra start til mål:

Alle har trent sammen. Fram til de var 15 år. Da har to treninger gått separat. Årsaken er plassmangel. Hadde Hasle/Løren hatt to parallelle baner – hadde gruppa alltid trent sammen

«Noen ganger må du ha de rette romforholda. Noen ganger må du spille 9 mot 9/11 mot 11» Viggo Antonsen

• Standardøkta har vært fra start til nå:
  • Tre nivå, ikke vanntette skott. en spiller som starta på nivå tre, spilte NM – finalen.
  • 2 mot 2
  • Spill fire lag, tre kamper i hver gruppe. Regler: Ett poeng for å holde nullen, to poeng for seier
  • En gang i uka: blandalag
  • Oppsummering – alle nivå – sammen
  • Eventuelt avslutning: konkurranser på tvers

 Kamparena.

Hasle/Løren har vært opptatt å bygge identitet på de ulike laga. God trenere på alle nivå. De har tillegg til frivilligheta ansatt ungdomstrenere på lagene. Som Viggo sier: «Ungdomstrenere har noe som vi foreldre ikke har».

Hva har modellen oppnådd?

Først og fremst at nesten ingen har slutta. En god oppvekst med masser av opplevelser er en annen. Jeg tar med noen meritter åsså:

NM 2024🥈

Norway Cup 2023🥇

Dana Cup🥉2024🥈2022🥉2019

(Inter)Kretsmester🥇2024🥈2023🥇2022🥇2021

Adidas Cup🥇2024🥇2023 🥇2021

Stjerne Cup 🥈2021🥇2019

OBOS cup🥇2023🥇2021

Andrelaget: 1/8 finale Norway Cup A-sluttspill 2023

Opprykk

2.div til 1.div 2023

Eneste andrelag i 1.div G16 i 2024

Tredjelaget:

3.plass 3.div 2023

8-1-11 i 3.div 2024

Framtida

Gutta fra Hasle/Løren skiller lag nå. Juniorlaget spiller i 2. divisjon. Mange vil videre. Og blir spredd over hele Oslo.

«Utfordringa er seriespillet. De får ikke være med i nasjonal serie. Der man ikke deltar på kvalitet – men gjennom A – lagets plassering i divisjonssystemet. Norge taper på dette: færre utviklingsmiljø. I Sverige kvaller man inn. Gjennom regionseriene» Viggo Antonsen

Avrundning mot nytt oppspill

Sammen har både Bryne og Hasle/Løren skapt et lite fotballunder. Med kvalitet i mange ledd. De har vist at kvalitet består av så mye mye mer enn presise pasninger. Like viktig presise pasninger utaforre banen. I miljøet. I mestringsmiljøet.  

Å se seg sjøl utante og spiller eller motpart innante er en vanskelig sak. Men den er avgjørende for forståelse, trivsel og framgang. Som person, spiller og trener.

Jeg har heva tilpassa opplæring- eller differensierings – flagget titt og ofte. Gjennomslagskrafta synes jeg går tregt. Enten misforstår man bevisst og starter med topping. Ellers så blir man redd og kaller det forfordeling. Begge deler er riv ruskenes galt. Men jeg gir meg ikke. Jeg har mestringsskallen i meg. Jeg tåler motbakker. Vi må utvide kvalitetsbegrepet. Fra kvalitet i innsidepasningen til kvalitet i mestringsmiljøet.

Tilpassa opplæring er tema i neste Skråblikk. Vi du være med – så heng på. Jeg gleder meg. Vi skal ut på feltet. Snør fotballstøvla.