Skråblikk: Hva vi kan lære av gullårganger

Denne utgaven av “Skråblikk” handler om hva vi kan lære av gullårganger, og temaene:

• “Vi framfor jeg”
• Treningsklokskap
• Spisskompetanse
• Tilstedeværelse
• Selvjustis
• “Det talentfulle støtteapparatet”

Vi har sett dem. Strømsgodset. Mjøndalen, Rosenborg, Viking, Bodø/Glimt. Vi har hørt om dem. The Busby Boys, The Class of 92. Bill Shankly Red Army, Bryne av Gutter 99.

Noen har vært en del av dem. Mange har vært en del av dem. Lokalt. «Den gode årgangen». Som starta sammen. I gata. I blokka. I bygda. Som fikk det til på banen sammen. Som blei ungdom og voksen sammen. Som til stadig løfta arma over hue. Sammen. På banen og i garderoben.

Spillere har opplevd mening sammen. Spillerne har opplevd livet sammen. Spillerne har opplevd nederlag og seire sammen. De har opplevd lykke sammen.

Faktisk den reineste lykke som finnes.

Denne erfaringa – ramma inn i en garderobe – er også avgjørende for å lykkes individuelt i livet. Som fotballspiller og menneske.

Dannelsesreise

Jeg starter ikke med seiersgangen. Det er sjelden lurt. Jeg starter med det fotballen gir oss. Å være en del av et fotballag og en fotballklubb fotball er en av de viktigste dannelsesreiser som finnes. En livslang reise i fotballen lærer deg å ta hensyn. Du lærer deg at – sammen med – er du sterkere enn aleine. Du lærer at kamerater er de du kan stole på. Ingen andre. Du lærer at påfyllere i et miljø er avgjørende. Ikke tappere. Du lærer at å jukse og å unnasluntre ikke lønner seg. Du lærer deg at samhold gir styrke. Samhold og bånd til laget blir så strek at det blir en del av din identitet. Alt dette er overførbart til andre deler av livet.

Det er en dannelsesreise.

Alle som har følt mening i en follballgarderobe – over tid – har dette fenomenet under huden. Fler har sagt det før meg.

Alle mennesker bør spille fotball

- Kasper Hjulmand

Ikke alle føler mening med fotballen. Etter hvert. Og slutter. Det må vi ta med det største alvor. Det er mitt største nederlag som trener. Hver gang.

Hva har gullårganger som ikke andre har?

Å analysere suksess brukes ofte for å få til ting. Det er en kunst. Mange ganger bygger analysen på sviktende grunnlag. «Eksempletsmakt» er allikevel en inngang for å fokusere på virkemidler som «virker». En analyse av gullårganger gir følgende knagger: VI framfor jeg, treningsklokskap, robusthet, spisskompetanse, drømmer ikke for langt fram i tid, sjøljustis i gruppa, tilstedeværelseog et støtteapparat medtalent. 

Vi framfor jeg

Gullårganger kjennetegnes med sterk VI – følelse. Dette kommer ikke av seg sjøl. Ved å fokusere på innsats og framgangi tidlig alder blir spillere mestringsfokuserte. Det er spennende når treneren til Bryne 99, Alf Ingve Berntsenforteller hva de vektla på trening og kamp:

1. Å gjøre så godt de kunne ut ifra forutsetninger
2. Trygg og god treningsarena – «hver dag»
3. Oppføre seg
4. Øve mye – både med laget og utenom
5. Humør 

VI forplikter. VI – følelse gir forutsetninger for god treningskultur. VI – kultur fordrer at alle blir sett. Nr. 16 blir fulgt opp i like stor grad som kapteinen. VI – kultur avslører JEG – kultur. VI – kultur avslører juksekultur. 

Treningsklokskap

Alle Gullårganger har trent mye. Veldig mye. Organisert og uorganisert. Alle Gullårganger har hatt bjellesauer som har fått med seg resten på løkka. Alle Gullårganger har spilt mye kamper. Alle Gullårganger trener mye i spillsituasjoner. De surrer ikke bort lagstreninger. 

Robusthet 

Gullårganger har hatt robuste spillere. Spillere som tar ansvar. VI – følelse gir ansvarsfølelse. Gullårganger leiter ikke etter årsaker uttaforre seg sjøl. Det hjelper ikke i krigen.

Robuste spillere tåler stagnasjon. For de veit de blir sett – når det står stille. De veit at de er mer enn 0 – 1. De veit det er en årsak bak alt. Og årsaken har virkemidler til å løse utfordringa. 

Robuste spillere er sjelden skadet. Gullårganger har sjelden skader. Gullårganger veit det finnes treningsrutiner i hverdagen som minimerer sjansene for skader.

Spisskompetanse

Gullårganger består av spillere med ulike ferdigheter. I hue, i hjertet og i beina. I garderoben finnes den kloke, artigkaren og sinnataggen. På banen finnes flere enn kun en kaptein. På banen finnes ingen som snubler i midtstreken. På banen finnes mange som er gode på 0 – 1.

På laget finnes ulike ferdigheter. Ikke elleve Messier: Den som takler så det svir. Den som løper i det uendelige. Den som er god en mot en. Den som slår gjennombruddet. Den som gjør det enkle enkelt. Den som dekker store rom i forsvar, når vi er i angrep. Den som scorer på åtte av ti målsjanser. Alle med en forståelse av hva ramma er. I forsvar og angrep.

Støtteapparatet har nese for forskjellighet på og utenfor banen. Skaper aksept for det. Påvirker det på feltet. «One Size for All» er aldri en god inngang i fotball. Spillerne dyrker sin spisskompetanse – på løkka, på lavintensitetsøkter. Og i spillet. Da innbakt i lagets spillestil.    

Drømmer ikke for langt fram i tid

Fotballen er Drømmenes Teater. Sies det. Drømmer kan fort bli en hemsko. Om du forblir drømmer. Om den lange veien fram til Avdelingsmesterskapet, til KM, til NM, til «Flagget på Brøstet», til 1. divisjon, til Premier League, til Champions League overskygger leiken… som er hardt arbeid. 

Deldrømmer – må bli – for å få til volley `n, få til sklitaklinga, slå gjennom venninna, sette ballen i lengste. 

Drømmer blir kun oppnåelige gjennom nitidig «feltarbeid».  

Tilstedeværelse

Alle Gullårganger har spillere med tilstedeværelse. De er på tå hev før økta. De er der på økta. De har fått det gjennom mestring, skryt og positive – konstruktive tilbakemeldinger. De har følt trygghet i bånn. De har fått utfordringer når det har vært i døtten. Spillere med tilstedeværelse er i spillsituasjonen. De eier den.

Spillere med tilstedeværelse har råskap i hjertet og klokskap i luggen. Spillere med tilstedeværelse bobler innante. Ønske om å få det til gjenspeiles i antall timer på banen. 

Sjøljustis i spillergruppa

Alle Gullårganger har hatt et sterkt ønske om mestre. De ønsker å lykkes. Garderoben og treningsfeltet preges av dette. Er noen innad i laget som ikke viser nok innsats gis det utrykk for det innad i gruppa. Gruppa har sjøljustis. Dette klimaet kommer ikke av seg sjøl.

Lag med høy grad av sjøljustis har fått ansvar. Steg for steg. De har vært med på valg av taktikk, treningsinnhold og treningsplanlegging. Trenere med autoritet gir ansvar. Til spillegruppa. Dette gir sjølstendighet på banen. Det gir tilstedeværelse.   

Et støtteapparat som har talent

En Gullårgang har hatt et støtteapparat som har tilrettelagt for mye trening, mange kamper og mange turneringer. De har lagt ramma for opplevelser sammen. Men et støtteapparat må ha mer talent – enn som så. Med støtteapparat menes her både klubb, trenere, foreldre og foresatte.

Troverdighet gjennom å ha verdien «alle er like mye verdt»under huden - er første bud. «Å se alle» er en dyd. Ikke alle dyder er oppnåelig. Denne er det. Ved å se alle – gir støtteapparatet trygghet i gruppa. Trygghet trumfer alltid utfordringer. Eller rettere sagt: trygghet er grobunn for å ta utfordringene.

Et støtteapparat har også talent om de har tålmodighet innabords. Tålmodighet og nese for at utvikling går i rykk og napp. Tålmodighet for pubertet. Tålmodighet for modning.

Tålmodighet er også å påvirke det man kan påvirke. Leiter man etter årsaker uttaforre støtteapparatets og spillernes herredømme.

Her et hjertesukk. Eller en vekker. Alt for mange leiter etter årsaksforklaringer utaforre seg og sine: 

Vi tapte fordi vi hadde skader. Dommer `n har skylda. Kretslagstreneren har skylda. Klubben har skylda. Trener `n har skylda. Uttaket har skylda. Spillestilen har skylda. Midtbanen har skylda. Medspiller har skylda. De dårlige får skylda.

Dette forsterker «lært hjelpeløshet»: Vi angriper en utfordring som vi ikke kan påvirke. Dette fremmer ferdigheter vi ikke vil ha med i krigen. Dette fremmer ferdigheter vi ikke vil i et lag. Dette fremmer ferdigheter vi ikke vil ha i et miljø. Vi skaper tappere av et miljø. Framfor bidragsytere.

Å snu på flisa er åpenbart det beste. For endring til mestring, framgang og klar for nye utfordringer: Påvirk det som kan påvirkes.

Vi sees snart,

Øyvind