Skråblikk: Fra måltørke til måltjuv

Spissen vår brenner sjanser om dagen. Målscorere får den innimellom: måltørkesjukdommen. Det er noe dritt. Fra å putte mål jevnt og trutt. Fra å ha stjernestatus i laget, går speller inn i en periode med «har jeg mista det – undring». Måltørka kan gå fort over. Men det kan også ta tid før speller er tilbake på vinnersporet. Jeg scora 18 mål i 10 – klubbserie det ene året. Og scora ikke før i august året etter. Jeg undra fælt. Jeg undra – nær sagt til vanvidd.

Trener’n ville meg alt godt. Få meg på rett kjøl. Det ville lønne seg både for han og laget. Jeg fikk følgende resept: «Du må slutte å tenke!».

Det hjalp ikke det døyt.

Det blei vondt verre. Åssen skal du slutte å tenke på noe som betyr så mye for deg. Jeg tenkte dag og natt. Jeg tenkte når jeg hadde sjansen til å score. Jeg tenkte alt og intet. Jeg lukka øya og skøyt. Og bomma. Sånn har det vært for de fleste. For meg, deg og alle toppscorerne i verden.

«Du må slutte å tenke» - frasen er noe av det dummeste jeg hører. Det en toppscorer trenger – er noen enkle knagger. Enkle knagger som skal være ledetråder i spillsituasjonen – på trening og kamp. For å styre tanke og handling. Ledetråder som retter fokus vekk fra frykten for å mislykkes. Ledetråder så en ikke tenker konsekvens. Ledetråder for å sette ballen i mål igjen.

Å unngå måltørke – gjør ingen. Ingen speller. Ei heller intet lag. Å ha et lag som scorer på mange av sine sjanser vil kjempe i toppen. Et lag som scorer på mange av sjansene sine går aldri ned. Å redusere tida «i måltørka» er avgjørende for å gå opp, bli eller å vinne mer enn du taper. Her følger resepten. For å bli en målscorer, forbli en målscorer og redusere tia i måltørke. Har laget ditt målscorere – går dere i pluss. På mange måter.

Alle elsker avslutningstrening

Avslutningstrening er treners spar ess. Det er esset i armhula. Her får trener en gjeng som ser meninga med livet: å score mål. Her får trener en motivert gjeng. Da gjelder det å forvalte sitt gods. Å smi mens jernet er varmt. Alt ligger til rette for go’ læring.

Det er antall forsøk som teller

Her må jeg til Haaland.Erling Braut Haaland. Til hvordan han la grunnlaget. Han spilte på Bryne. Til og med 16 år. Da han var 19 år, blei han «Årets nykommer» i Norge. Han takka Bryne G – 99 teamet og han takka spesielt Reidar Omdal som var arkitekten bak innendørshallen på Bryne: «Der er grunnlaget mitt lagt».

Den viktigste oppgaven for oss trenere og ledere for barn og ungdom er å være tilretteleggere for mye aktivitet.Trener Alfi Berntsen hyller åpne anlegg og åpen hall. Dette er dagens løkkefotball:

«G – 99 har trent mer uorganisert enn organisert. Uten foreldreinnblanding… De var indre styrt og øvde og øvde. Skulle jeg gått inn med mine fornuftige øvelser, ville jeg bare ha gått i veien, jeg ville ødelagt framgangen..»

«Fra Fotballprosjektet Lest mulig. Lengt mulig. Best Mulig, Berntsen og Johansen, Jæren forlag, 2020)

Det er antall timer i spillsituasjonen som teller. For hjernen – hjertet og beina. Det er antall avslutningsforsøk som teller for å score mål. Hyppig. Du må lage aktivitet der spellere får avslutte mye. På treninga. Og motivere for å være og forbli på banen. Aleine og med kamerater. Det er terping som teller.

Åssen scores det mål?

Her har vi mange tall. De store talls lov tilsier at dette er pålitelige tall. Tallene gjentar seg fra mesterskap til mesterskap. Tallene er like i bredde og topp. De kan avvike i enkeltmatcher eller hos enkelte lag – innimellom. Men talla er stabile.

-Hvor avsluttes det fra?

10% av alle mål kommer yttersia av 16 – meteren. Resten kommer innaforre.

Det gir klar retning for øvingsdesign.

-Hvorfra kommer sistepasningen?

Egentlig fra alle steder. Bakfra. Fra venstre, fra høyre, mot speller. Og noen ganger fra ingen steder. Avslutter vinner ball, fører og avslutter.

Variasjon er følgelig viktig.

-Hvordan kommer sistepasningen?

Samme her: langs bakken, i lufta, med sprett, langs bakken. Pasningen kommer med ulik kraft. Dette gir føringer på hvordan vi avslutter. Å variere serven gir mer spesifisitet.

Vi har en lei tendens å øve avslutninger etter silkepasninger.

-Hvordan avsluttes det?

Det avsluttes med innersia, yttersia, med vrist, med curl, med volly og med hue.

Får vi til dette mangfoldet i øvelsene?

-Hvor mye tid har en avslutter på seg?

Over 50% av alle mål kommer med en motstander fra 0 – 1 meter unna.

Er det sånn når vi trener? 

Status Quo: Avslutningstreninga treffer ikke

Vi slår fast: alle elsker å score mål. Alle elsker avslutningstrening.

Bud en for læring og stabile prestasjoner: Spellere som avslutter – må avslutte mye. Jeg er overbevist om at det spellere får avslutte for lite. Antall avslutningssituasjoner er for få!

I tillegg er min påstand: avslutningstrening ligner i all for stor grad ikke spillsituasjonen. Man tilrettelegger avslutningstrening som ikke ligner spillet.

Man har ofte for god tid: følgelig bruker man for mange touch. Det skytes ofte fra for langt hold (uttaforre straffefeltet). Alle skyter «likt» - fra samme posisjon. Det er ikke rollespesifikt. Og det skytes med serv fra bakken. Om det hele tatt er en serv. Og det skytes fra bakken. Livet som avslutter ække ikke sånn. Livet som avslutter, er mye mer variert. I laget har vi åsså ulike avslutningsroller. Jeg trur vi trenere ikke treffer – i stor nok grad – med avslutningstreninga.

Men det går an å ta rev i seila. Å forbedre egen praksis. Det vil øke scoringsfrekvensen. Og redusere måltørka.

Start i det små

Beklager at jeg har rota det til. Ødelagt verdensbildet. Skrota favorittøvelsen din. Dratt inn et arsenal av variabler som forutsetning for ei god avslutningsøkt. For en god avslutningsøvelse. Start i det små. Starter du med 4 mot 4 + keepere er du nesten i mål. Verre er det ikke. Her kan du lage turnering. Du kan la lag som scorer «stå» og inn med nytt lag. Her kan du differensiere ut ifra nivå – rått. Her skal du drive rolletrening ved å sette spellera dine i sine roller. En formasjon på lagene er en selvfølge.

Åssen avsluttere har vi?

Avslutningstrening må ikke ta alle under en kam. De fleste lag har ulike avsluttere. Vi har ulike avslutterroller:

Bakromsspiss som ofte kommer mot mål aleine med forsvarere halsende etter, på sia eller som prøver å stenge løpsbanen.

«Dukk opp spissen» inne i 16 meter’n.

Indreløper som avslutter ofte i boksen.

Innoverkant som skjærer inn for å avslutte.

Utoverkanten som skjærer inn utvendig.

Langskytter’n.

Vi har ulike avslutningsroller som må trene spesifikt for å putte. Avslutningstrening ER rolletrening.

Nå kommer et mellomspill – i artikkelen. Om læringsteori. Litt utenomsnakk vil noen si. Viktig – sier jeg. Er’u sliten, får’u ta deg en pause. For så å gå på – igjen. Viktig. For det gjelder deg på feltet. Og spellera dine. De viktigste.

Spillsentrert tilnærming kontra situasjonsøvelser kontra mer isolert tilnærming

Spillsentrert avslutningstrening er prioritet nummer 1. Her får en med seg alt. Med tilpassa antall spellere og bane får en hyppige avslutninger. Avslutningssituasjonen ligner sånn den er i kampen, en får med seg sistepasningen. Avslutter må finne rom – eller skaffe seg rom. Avslutter må avveie en eller to touch. Avslutter må se hvor keeper er. Med kløkt fra trener blir den også rollespesifikk.

Da jeg tok trenerutdanninga mi – var bud en i øktene: Opp og ned på funksjonalitetsskalaen. Fra det isolerte til det ferdige spillet: del – hel. Med vekting på spesifisitetsprinsippet. Sånn er det nå åsså. Enda mer spissa mot spesifisitetsprinsippet. I NFFs skoleringsplaner, på Landslagsskolen, i tiims: situasjonsøvelser (del) og spill (hel).

Attåtnæring

For å bli en målscorer, forbli en målscorer og redusere tia i måltørke– må det mer til enn både situasjonsøvelser og spill. Avslutter må opp i enda flere repetisjoner. Avslutter må ha attåtnæring. Avslutter må ha kosttillegg. I form av terping. Riktig terping.

Her må jeg bruke en stor målscorer som referanse. Ole Gunnar Solskjær la grunnlaget på en ofte forblåst bane foran mål – i nabolaget sitt – i Kristiansund:

«Jeg har trent mye på skudd – aleine. Jeg brukte en vegg nedi gata der jeg bodde. Det handler om flest mulige skudd og berøringer, og en vegg gir mange touch. Det samme var å stå inne i et mål på streken og få ballen tilbake fra nettet hele tiden. Slik trente jeg mye på vollyskudd. Det er mye mer effektivt enn å stå på lang avstand å skyte og bruke verdifull tid til å hente ballen». (Arnevåg, Eivind (2010): Spiss, Akilles).

«Vegger» burde vært standardutstyr – akkurat som mål – på ethvert fotballanlegg. Så enkelt – så verdifullt.

Spillet i endring

Spillet er alltid i endring. «Citius, altius, fortius» sa Pierre de Coubertin I 1894. «Raskere, Høyere, Sterkere» blei OLs valgspråk. Sånn er det åsså i fotball. Det går fortere, vi har mindre plass. Spillet og spellerne finner nye varianter av ferdigheter. Dette er spillets evolusjon.

Én ytre endring har videreutvikla spillet: Kunstgrasset. Kunstgrasset har gitt flere spellere langt bedre forhold å utfolde seg på. Vi har også fått ett annet spill – på banen. Spesielt i de yngre klasser. Et «langs bakken spill». Et «på fot spill».

Det du øver på – blir du go på. Følgelig har spellere nå et mindre repertoar av ferdigheter «over grasshøydenivå». Pasninger og skudd over bakkehøyde har lidd. Vollyferdigheter har lidd. Headeferdigheter har lidd. Ferdigheter som en målscorer må inneha – har lidd. Her må det følgelig attåtnæring til. Her må det terping til.

Terping lønner seg

Terping er en nødvendighet for å bli en god avslutter.

Når unga og ungdommen er på banen aleine – eller sammen med lagkamerater – med drømmen – så skytes det. Ofte fra langt hold. Her lever drømmen, la oss hjelpe dem litt på vei. Kom til å tenke på Tore Andre Flo. Igjen. Storscorer for bl. annet Norge, Sogndal, Tromsø, Brann, Chelsea og Rangers. Han og trener Harald Aabrekk dreiv med egentrening. Foran mål. Som de holdt på. Dag ut og dag inn. Terpa på delferdigheter. Innside – vrist – volly – begge bein – hue. Fra to meter og utover. Fra ulike vinkler. Med ulike serve. Med ulik kraft. 1000 reps. For så å gå i spell. Tålmodighet og utholdenhet for å nå en drøm. Alt gratis. Suksessoppskrift.Det var de to jeg tenkte på – da jeg lagde delferdighetssirkelen. For noen år sia. Den bør ikke gå i glemmeboka.

Jeg gjentar:

Sjølve avslutningssituasjonene er sjelden like. Speller må skyte med venstre, Speller må skyte med høyre. Det avsluttes med få touch, ballen kommer mot, ballen ruller fra. Speller må avslutte med nærmeste fot, ballen må slippes over på lengste. Speller må tilrettelegge med en touch, avslutte på neste. Speller avslutter etter føring. Speller må tuppe. Speller må benytte delferdigheter over mattehøyde: hel og halvvolley og ikke minst heading. Det eneste som er likt er: dårlig tid.

Her har du ramma for å trene avslutninger:

I smålagssspill – i 16 meteren.

Tren utvalgt delferdighet: presenter nytt repertoar, utvid repertoar, stabiliser utførelse. Individualiser: tenk roller.

Tren med dårligere tid

«Repetisjon uten gjentakelse»: du ikke veit hvilke delferdigheter du må bruke.

Tren i spillsituasjonsøvelser der delferdigheten gjennom «repetisjon uten gjentakelse» trer hyppig fram.

I smålagsspill i 16 – meteren.

På nytt igjen.

Jeg veit ikke hvor mange timer jeg har stått å serva. Jeg har dratt på meg mang en strekk. Jeg har fått mye kjeft for dårlig serv. Men jeg har ikke gitt meg. Ikke dem heller. Jeg har slått sistepasning til unga mine:

-med fra lik til ulik avstand

-med lik til ulik kraft

Det samme har jeg gjort med medtak – pasning. Sånn har vi holdt på. I ferier, på banen, når de har kjeda seg.

Har metodikken i Delferdighetssirkelen blitt borte i alskens YouTube – glimt?

All forskning tilsier at spillsentrert tilpassa trening + terping gjennom «repetisjon uten gjentakelse = sant.

Framgang hos spellerne får du gjennom en spissing av systematikken. Det er helt gratis. Spellerne trenger verken PT eller privat «akademi». Spelleren trenger deg!Spellerne trenger deg til å sette i gang framgangsrik «egentrening». Egentrening er forferdelig ord. Finnes det «andres trening»?

Ikke gå i repetisjonsfella

Å repetere dønn det samma – gang etter gang – gir ingen framgang. Hvor mange ganger har jeg ikke sett trenere som har terpa innsidepasninger etter dårlig pasningsspill og tap i forrige kamp. I kamper der motstander var bedre. Der bevegelse og pasningsalternativer mangla. Der avstander og vinkler i eget pasningsspill ikke har holdt mål.

Å velge å terpe innsidepasninger er total feil diagnose og resept av trener.

Det spillrelatert trening som gir framgang. Og mange doser med øvelser med repetisjon uten gjentakelse». Litt på treninga. Mest aleine – sammen med kamerata.

Effektivitetsratio

Et lag som trenger få målsjanser for å score mål – er effektive. Da Norges herrelandslag toppa FIFA – lista over verdens beste landslag scora vi på hver tredje målsjanse. Vi hadde en høy scoringsraito.

Skaper laget ditt få målsjanser – over tid – bør varsellampene lyse. Prøver vi på noe som er for vanskelig? Er vi for sjelden i motstanders forsvarssone? Speller vi for mye rundt og rundt og rundt? Og rundt igjen?

Et lag som skaper mange målsjanser, gjør mye rett. Et lag som skaper mer målsjanser enn motstanderlaget gjør veldig mye riktig.

At målsjanser ikke når nettmaskene beror på to ting:

Tilfeldigheter: stang ut kontra stang inn

Tilfeldigheter er det tilsynelatende lite å gjøre med. Flere situasjoner i boks vil troligvis gi stang inn.

En god keeper i motstandermålet.

Jeg har sagt det før. Jeg sier de nå: gode keepere er gull verdt.

Avslutningsferdighetene i laget

Stabile effektive avslutningsferdigheter gir en høy scoringsratio. Dette er tema for artikkelen.Til nå: hvordan scores det mål og hvordan tilrettelegge for avslutningstrening.

Åssen er spillestilen vår?

Hvordan laget ditt forsøker å spille fotball på vil også påvirke målsjanser og scoringer. Spesielt når dere møter lag dere er bedre enn. Og i kamper mot jevnbyrdig motstand.

-Er dere ett kontringslag?

-Er dere ett bakromslag?

-Har dere mye gjennombrudd sentralt?

-Er dere et «veggspill – lag»?

-Slår dere tidlige innlegg?

-Når dere dødlinje og slår på 45?

-Er dere et dødball lag?

Å ta med spillestilen og lagets typiske avslutningssituasjoner vil gjøre avslutningstrening enda mer «to – the – Point».

Nå dreier jeg fokus. Du som trener må fokusere. Du må opp i ringa. Nå kommer rosinen i pølsa: mot hvilke knagger speller og trener skal ha før, rett før og i avslutningsøyeblikket.

Resept for måltørke

Jeg gjentar: «Du må slutte å tenke» - frasen er noe av det dummeste jeg hører. Det toppscorer og laget ditt trenger – er noen enkle knagger. Enkle knagger som skal være ledetråder i spillsituasjonen – på trening og kamp. For å styre tanke og handling. Ledetråder som retter fokus vekk fra frykten for å mislykkes. Ledetråder for å sette ballen i mål igjen. Her er resepten.

Ønsket om å være der mål scores ifra

Nittiprosent av alle mål scores i 16. meter’n. Da må spellere være der. Banalt. Tja. Ønske om å komme ditt – må ligge under huden. En toppscorer sa en gang: «jeg får frysninger på ryggen – hver gang jeg passerer midtlinja!». Hvor ofte ser vi ikke en kant som ligger på kanten – når innlegget kan komme fra motsatt side! Har du sett en målscorende midtbanespeller som «står midtbane?». Hva med spissen som ikke er på alerten når motstanders bakre ledd ligger høyt «med svai rygg» og vår ballfører har plass?

Selv om spellere er «langt unna» - må det ihuga ønske om å komme dit – ligge i hjernebarken og synes på netthinna.

På 90 – tallet tok vi tia etter ballerobring i egen boks og til avslutning i motstanders. Ofte var avslutter identisk med ballerobreren eller med den spelleren som sto for 1. pasningen i angrepet. Forest Gump – løp kalte vi det. Leo – løp andre ganger. Det var slettes ikke bare Leo. Det var Ståle Solbakken, Kåre Ingebrigtsen, Kjetil Rekdal, Myggen, Bent Skammelsrud, Lars Bohinen, Roar Strand og mange flere. Under 10 sekunder varte ofte angrepet fra start til mål. 10 sekunder på 60 –, 70 –, 80 – og 90 – meters løp!!!! Og de løp ikke alene. En og en. De løp flere. For å opprettholde overtallet. For å forsterke ubalansen til motstanderlaget.

Nå går Haaland løpa som en farsott på TV og sosiale medier. La oss få det til i ditt lag. Da må vi snu på tankesettet: fra hvor vi er til hvor vi skal.

If not in Possession – Get in Position

stod det i tunnelen før du entra ærverdige Highbury. Gamlebanen til Arsenal. Dette er den sultne spellers aksjon. Etter pasning – på søk etter ny involvering. Etter støttepasning – på søk etter posisjoner for gjennombrudd. Kom deg bak motstanderlagets spellere. Som engelskmenn sier: «Get behind the Lines». Som Håland: Etter støttepasning – inn i bakrommet. Bevegelse er forutsetning nr. 1 for å oppnå gjennombrudd. Læringsmomentet bevegelse forbi ny ballfører skaper nye gjennombrudd. Bevegelse bakfra betyr mer trøbbel for det forsvarende lag. En til å passe på.

Å se flere aksjoner i forkant

Forest Gump løp rett fram. Det lønner det seg sjelden i fotball. Vi må ha bevegelsen slik at ballfører «ser» deg. Løp må tas slik at du ikke ligger i pasningsskyggen.

«Ser» er i anførselstegn. Ballfører trenger ikke å se deg. Men han eller hun veit du er der. I gamledager kaltes det radarpar. Speller må sjøl «åpne» seg slik at han eller hun ser ballfører i den ene øyekroken og motstanders mål i den andre. Haaland fikser dette med bueløp og rykk.

Jeg savner flikken og stussen i fotballspillet. Er nesten fremmedord – nå om dagen. Pasning på feilvendt – og stuss – flikk på gjennomløpende midtbanespeller eller kant. Dødelig effektivt.

Eller opp – tilbake – gjennom: den korte vinkla støttepasningen fra feilvendt spiss til rettvendt midtbanespeller. Så rett gjennom med skjærende kant.

Eller Innoverkanten som utfordrer innover – med backen rasende forbi på yttersia. Slå eller curle i krysset? 

Eller sentral midtbane som jakter 2. baller etter den lange, etter corner eller frispark.

Sånn kunne jeg fortsatt. Rollespesifikt. Med en fellesnevner: se aksjoner i forkant. Å predikere – sier forskninga. Utvikling av fotballforståelse – sier jeg. 

Råskap vs. timing

Det holder ikke bare å være i 16 – meteren. Du må være der til rett tid. Jeg maser jo om å være der. Om å ta løp. Om råskap. Noen ganger er det duell. Noen ganger gjelder kun en ting: først på’n. Da hjælper ikke tatoveringene ett døyt. Da gjelder kun mot.

Vanskelig balansegang dette: når speller er der – blir speller ofte for utålmodig. Alt for mange har det altfor travelt. Når innlegget kommer, er løpet gjort. Speller befinner seg i en posisjon utenfor målscorerposisjon. Nøkkelord: tålmodighet med løpet. Hold igjen.

Tålmodig – kløkt

Dette læringsmomentet har med enda mere ro og kløkt å gjøre.

Alle i det forsvarende lags bakre ledd er mest opptatt av ballen og ballfører. Kommer pasningen eller innlegget – vil de være først på ballen. Forsvarspellere generelt er ballwatchere. Her kommer kløktheta inn. Gli sakte inn – vær på blindsida til forsvarsspelleren din. «Ligg på skuldra lengst unna ballen» sa en klok trener til meg.Vent – vent - så kommer rykket. Du er garantert først på ballen!

Øv også på å stoppe opp. Eller stå dønn stille. Eller rygg. Forsvarene er som nevnt dønn opptatt av ballen. Du er opptatt av det neste trekket.

Avslutninga

Noen trenger færre scoringsforsøk enn andre. Hvorfor?

«Måltjuven» ser alltid hvor målvakten står og vet også hvor det er vanskeligst for målvakten å få tak i ballen. Nede i hjørnene – folkens. Og vinkelen. Den er alltid ledig. Da har målscorer fire hjørner å velge i.

Så i et ørlite tiendels sekund makter målscoreren å oppfatte målvaktens plassering i forhold til hjørnene. Hvor står keeper? Hvor er det plass?

Så velger han/hun alltid kløkt kontra kraft. Den som brenner velger kraft kontra kløkt.

I avslutningsøyeblikket senkes hodet. Øyne på ball. Pang. Der sitter’n. I hjørnet. Går det an å trene på dette da?

Selvsagt!

Bli sikker på foten med markkrypere i begge hjørner. Både med innside, ytterside, curl og med strak vrist. Med ulik vinkel.

Behersk ferdigheter over bakkehøyde. Her åsså: innside, ytterside, strak vrist, hel og halv volley.

Og heading. Start med kraft. Lag oksenakke: kom rett på ball.

Gjelder for skudd og headinger: kroppen mot mål.

En siste knagg. Jobb med 1. touchen. Kort og retningsbestemt. En god avslutter med lure touch kommer unna presset. Derfor må du alltid trene avslutter mest i spill. I 16 – meter’n.

Råskap

Jeg elsker råskap. Råskapen har ikke kommet seilende på ei fjøl. Altså kun gjennom modning.

Råskapen er et resultat av kløkt og kraft. Kløkten er utvikla uten at krafta var utvikla. Haaland var liten og sped. Og måtte være lur. Det gir håp for mange. Håp for de som er født litt seint på året. Håland er født i den sjuende måneden. Og så hadde han folk rundt seg som var tålmodige. Som så potensialet. Og som trøkka på de rette knappa. Og trøkka på de rette læringsmomenter. Læringsmomentene 1 – 6. Som du nettopp har lest.

Etterord

Jeg har respekt for måltørke. En med måltørke må faktisk akseptere at følelser kommer når målsjanser oppstår. Frykt og angst er dønn naturlig. Alt for mange blir livredd dem. Målscorer med måltørke må akseptere uroa. Jeg argumenterer for jobbe med måltørka gjennom knagger å sette tanken på. Istedenfor å tenke konsekvens. Dette er kognitiv psykologi. Jeg er ikke psykolog. Jeg er en gammel mann med måltørkeerfaring. Alt for mange blir «psykologer» etter hæljekurs.