Hopp til hovedinnhold
Spiller som spiller pasning
Foto: Thomas Brekke Sæteren

Skråblikk: Pasningen – fotballens mysterie del 2

I samarbeid medNorsk Tipping

I siste utgave av Skråblikk skrev Øyvind Larsen om pasningen som virkemiddel for et godt angrepsspill, med spesielt fokus på ballfører (1A). Nå kommer del 2, hvor han ser nærmere på ballfører og resten av laget i angrep.

Tekst:   |  Publisert:   (Oppdatert: )

Øyvind Larsen

Med mangeårs erfaring som fagutvikler spiller- og trenerutvikling i NFF er Øyvind Larsen en bauta i Norsk fotball. I spalten «Skråblikk» kaster han hver måned sitt blikk på norsk fotball og trenerrollen.

Pasningens mysterie er en mystisk tittel. Ække ment sånn. Egentlig prøver jeg å slå ihjæl en myte: at et godt og effektivt pasningsspill er forbeholdt eliten. De beste. Et godt og effektivt pasningsspill kan alle fotballag ha. Det fordrer dog felles forståelse og systematikk i innlæringa. I tillegg må trener’n, spiller’n og laget ha utholdenhet til å øve. Mye øving fordrer motivasjon. Motivasjon kommer med mestring. Spillere og lag må få øve der de mestrer. Å møte jevnbyrdig motstand gir mestring. Å møte motstand som er litt dårligere – enn deg sjøl og laget ditt gir mestring.

Husk: For å få noe ut av denne greia her – må du lese del 1 – om igjen.

Modellen under visualiserer nøkkelen til et godt pasningsspill i laget: den gjensidige avhengigheten mellom ballfører og resten av laget. Ofte får ballfører «skylda» for at pasningen mislykkes «Upresis pasning», «feil valg». Ofte er mangel på alternativer årsaken. Hjelpelinjene – medspillerne – var ikke der.

Pasningssirkelen
Pasningssirkelen
Foto: NFF

Jeg forsterker budskapet fra del 1: Ballførers oversikt og kontroll i forkant er avgjørende for et godt pasningsspill.

«Ballfører som ofte beholder kontroll, er gull verdt for laget. Spillere som kommer unna press, er gull verdt for laget. Ballfører som ofte beholder kontroll, har en delferdighet som er gull verdt.

En spiller med kontroll har kroppskontroll – spilleren tar kontroll: er klar til å gå alle veier​, bruker korte touch. Spiller med kroppskontroll har en arroganse i stilen: kan både gire ned og eksplodere

En spiller med ballkontroll i trange rom – er en juvel. Juveler er sjelden vare. De er gull verdt for laget ditt. Ta en titt på Ødegaard, Greenwood, Graham Hansen og Modric. Eller leit opp Pirlo eller Spitze. Det er evig verdt en titt. Eller sang»

Pasningsspillet får følgelig fire del komponenter:

  1. Ballfører i forkant av pasning
  2. Mulighetene som gis fra medspillere i spillsituasjonen
  3. Ballføreres handlingsvalg og handling
  4. Ny ballfører i etterkant av pasning

Læring i fotball

Å øve vekselsvis mot lett motstand og passe motstand er en forutsetning for framgang. Innimellom også mot bedre motstand enn seg sjøl. Hvis ikke – kan det fort bli for kjedelig.

I fotball tilrettelegger vi for motstand med å regulere tid og rom. Jo mere plass, jo mere tid og jo lettere. Jo mindre plass, jo mindre tid og jo vanskeligere. Dette får vi fint til på trening. I kamp må vi velge motstandere med omhu. Og kretsen må være dyktige til å lage gode seriesystemer som fremmer jevnbyrdighet.

Når er det det sitter?

Læring har skjedd når spillerne og laget løser spillsituasjonene gang etter gang etter gang. Nå finnes det ingen «kjøpsgaranti» eller «læringsgaranti» i fotball. Vi vil oppleve at pasningskvalitet i laget går opp og ned. Vi vil oppleve gode og mindre gode valg fra ballfører og fra medspillere. Dette nettopp fordi motstand er forskjellig og spillsituasjonene blir ulike.

Av den grunn kan man ikke periodisere hvor lenge man skal ha søkelys på de ulike læringsmomentene. Sånn er det for Liverpool. Sånn er det for Kjelsås jenter 11 år. Å gjøre seg store, spillbarhet, gode vinkler og riktige avstander etc. tar tid. Å få det til å sitte. Det tar år.

Hvordan optimalisere læringsprosessen?

Forutsetningen for å få til læring er at trenere har en systematisk tilnærming til dette:

Man må øve på et læringsmoment av gangen – over tid. Tålmodighet er her helt avgjørende. Man kan og skal variere innhold (aktiviteten), men ikke tema. Noen læringsmomenter er i slekt. De er særs beslekta. De kan inkluderes – i en og samme økta.

Individualisering. Backen på laget mitt er inne i en «må spille enkelt – periode». Hans arbeidsoppgave er stort sett «å åpne seg» i forkant av medtaket. Det øker sjansene for bedre og mer stabile valg når pasningsvalget skal gjøres. Midtstopper har kommet langt. Han må motiveres for pådrag: pasning eller passere sjøl. Og hyppig: Indreløper må stimuleres til mer presise bevegelser i mellomrom. Og inn i bakrom – helst når ballfører er på motsatt side. Slik at han mottar pasning rettvendt – mot mål. Punkt 1) og 2) illustrere hvordan vi trenere bør jobbe med læringsmomentene: et felles i økta og et individuelt.

Pasningsirkelen gir en retning. Pasningsmomentene er pasningens pensum.Å utvikle denne kroppslige fotballferdigheten fordrer at spilleren lærer - sagt i det uendelige - i spillsituasjonen. Man lærer ikke stykkevis og delt. Man lærer ikke element for element. Man lærer ikke etter trappetrinnprinsippet som skolepensumet bygger på. Man lærer etter spiralprinsippet. Vi utfordrer fotballspillerens ferdigheter og lagets ferdigheter i stadig mer krevende spillsituasjoner. Denne kunnskapen er erfaringsbasert. Den ligger «i fingertuppa». Som hos håndverkeren. Den ligger i rista, De ligger i panna. Kunnskapen er kroppsliggjort. Innimellom må man ned i spiralen. Ikke for å lære på nytt. Men for å «overlære».

Læringsmomentet må tre fram i spillsituasjonen – hyppig. Øvelsene skal gi læring i seg sjøl. «The Game is Teaching» er læringsprosessens viktigste grep. Ved å legge inn betingelser i spillet vil man forsterke de læringsmomentene man jobber med. Har man fire småmål, vil det å gå fra trangt til ledig komme «automatisk».Må man spille gjennom en medspiller i frisone, vil bevegelse forbi – stimuleres. Har man en konge på hver kortlinje, vil bevegelse og spill i lengderetningen stimuleres.

Treneren som tilrettelegger for læring – uten at spillere merker det – er den beste treneren. Han eller hun velger aktiviteter som stimulerer til læring.

Formasjon i spillsekvensene - er en forutsetning for læring. Det er lagets og spillerens hjelpelinjer. En formasjon i varetar dybde- og bredde i spillet. Den gir rolletrening gode forutsetninger. Den øker forutsetninger for god samhandling mellom spillere. Formasjon er like viktig i et 4:4 spill, et 7:7 spill, som et 11:11 spill.

Felles forståelse

Spiller, spillerne, lag og trener må ha en felles forståelse for læringsmomentene. Eksempelvis: pasningsmomentet: avstand eller justering av avstand må være tindrende klar. Forståelsen kan ikke tilegnes med prat. Den må ligge under huden. Og dette er vanskelig nok. For gode avstander forandrer seg kontinuerlig – når spillsituasjonene forandrer seg – kontinuerlig.

Beklager. Sånn er det. Det er dette som er fotballspillet. Det er dette som er fotballforståelse. Fotballforståelse hos trener. Fotballforståelse hos spiller. Mangler denne forståelsen hos trener, må han eller hun fortsette med å være en god aktivitetsleder. Dette gjelder alt og alle: den vanskeligste forståelse er sjølforståelsen. Det gjelder i alle livets faser.

Å ha oversikt over spillet – er en kunst. Et for smalt fokus er sjelden en fordel.
Å ha oversikt over spillet – er en kunst. Et for smalt fokus er sjelden en fordel.
Foto: NFF

Pasningsirkelens kronologi

Jeg har valgt en kronologi i pasningssirkelens læringsmomenter. Den er tufta på grad av kompleksitet og erfaring. En kronologi må ta hensyn til spillernes nivå og spisskompetanse. Vekting av pasningens læringsmomenter er også et valg i spillestil. Vektig av noen læringsmomenter vil forhåpentligvis synes ute på banen. Vekting av ulike angrepsfaser vil forsterke dette. Et lag som vektlegger mye bevegelser foran ballfører og i tillegg ønsker hyppig inn i prioriterte rom – får sitt spillestiluttrykk.

Et lag som vekter bevegelse hit og dit og i tillegg bruker mye tid på bearbeiding – får et annet uttrykk.

Pasningsmomentene

Her følger min pasningssirkel: min kronologi i pasningens læringsmomenter. Som jeg følger når laget mitt skal utvikle sine angrepsvåpen. Momentene er ikke knyttet til angrepsfasene

  • Bearbeidingsfasen (A1)
  • Inn i prioriterte rom (A2)
  • Komme til avslutning – score mål (A3)

De er der selvsagt da også. Knytta til fasenes typiske spillsituasjoner.

Jeg eksemplifiserer pasningsmomentene med en video.

Ser ballfører meg?

Forholdet pasningslegger og pasningsmottaker skal være som et forelska kjærlighetspar. De må se hverandre. I fotball ligger dette ansvaret oftest hos den spiller (2A) som nærmest ballfører. «Å hjelpe ballfører» ved at ballfører garantert ser pasningsalternativ er arbeidsoppgave nr. 1 i laget. «Ut av pasningsskygge» er et innarbeida fotballbegrep hos både spillere og trenere i Norge.

Ut av pasningsskyggen

Spillbarhet i laget

En svale gir ingen sommer. Sånn er det i fotball også. Jo flere pasningsalternativ ballfører har, jo bedre. Spillere lengre unna skal jobbe seg inn i posisjoner for å bli spillbare. Umiddelbart, snart eller litt fram i tid. Det effektive pasningslaget har spillere som finner korridorer og prioriterte rom som er tilgjengelig for ballfører. Ønsket å bli ballfører når man er lengre unna – må vare et DNA for laget. Å gjemme seg unna, lønner seg aldri (om du ikke har en lur plan med det, vel å merke).

Spiller Med «blå ring» søker spillbarhet. Han har i tillegg kontroll over motstander. Han tar av press ved ha kropp mellom ball og motstander. Han slipper ball over på lengste og er «fri» til å søke gjennombrudd. Spiller med «gul ring» søker gjennombrudd. Han ser både medspiller og «mål» (god vinkel). Ballfører trer ball mellom stopper og back. Samhandling på høyt nivå.

Å gjøre seg store

«Å gjøre seg store» er en setning som gir mening for spillere på angrepslaget. Jo større angrepslaget er, jo mere plass må forsvarslaget dekke. Angrepslaget må i utgangspunktet strekke i banens bredde- og lengderetning.

Ved å "strekke ut" i bredde og lengderetning, gir det mer pasningsrom

Vinkel

Et effektivt pasningslag må ligge et treff foran. Det gjør laget automatisk om mulig ny ballfører beveger seg – sidestiller seg – slik at han eller hun ser både ballfører og motstanders mål når ball mottas. Feilvendte spillere som vi også har i laget vårt, halvvender seg. Vi har medspillere med hovmesterblikk.

Å ha riktig vinkel til ballfører gir ofte bedre mottak/medtak

Avstand - justering av avstand

Er både 2. angriper og 3. angriper tett på 1. angriper er laget vårt lett å forsvare seg mot. Ved rette avstander kan angrepslaget spille seg ut fra trangt til ledig.

Å ha god og riktig avstand til ballfører gjør det vanskeligere å forsvare seg

Fotballspillets skiftende karakter gir skiftende spillsituasjoner. Avstand til ballfører må justeres kontinuerlig. Dyktige fotballspillere justerer avstand og vinkel slik at en optimaliserer posisjon for det neste trekket.

Å hele tiden være i bevegelse og justere avstand til ballfører er avgjørende for godt pasningsspill

Bevegelse - bak, foran, forbi. samtidig

Gode bevegelser i laget er en forutsetning for et godt angrepsspill. Gode bevegelser er knytta til tar utgangspunkt i ballførers muligheter: er han eller hun presset:

  • Bevegelse bak ballfører
  • Bevegelse inn i klareringsområde – spiss på ballside
  • Bevegelse inn der ball kan havne etter duell
  • Bevegelse inn i gjenvinningsområde

Er ballfører ikke presset:

  • Bevegelse forbi
  • Bevegelse foran

Er ballfører feilvendt:

  • Bevegelse inn i støtte
  • Bevegelse inn i kort støtte
  • Bevegelse inn i kort støtte med vinkel
  • Feilvendt ballfører som gir støtte er tegn på bevegelse forbi og foran

Er det tett og trangt foran ballfører? Motsatte bevegelser for å skape rom:

  • Stoppere
  • back – kant
  • sentrale midt
  • spisser

Bevegelse handler i tillegg om timing. Det hjelper ikke med bevegelse om bevegelsen ikke er timet med pasningen, med innlegget, med veggen, med støttepasningen. Å time handler også om modning. Etter hvert handler det om forståelse.

Følg spiller som etter hvert får «blå ring" rundt seg : han beveger seg slik at han er spillbar. På jakt etter spillbarhet I mellomrommet.

Bevegelse i ulike ledd

Pasninger på ryggen av forsvarere er effektive pasninger. En pasning som spiller av et helt ledd, er en fantastisk pasning. Det fordrer angrepsspillere som truer framrom, mellomrom og bakrom. «Play behind the lines» sier engelskmennene. Gjør det også. Da oppnår angrepslaget del gjennombrudd og er vanskelig å spille mot.

Midtbanespiller med «blå ring» mottar ball rettvendt, Drar av motstander på 1. touchen og trer gjennom kant i mellomrom på ytterside – andre touch

Overtall

Lag som utnytter eller skaper overtall er vanskelig å spille mot. Å se og skape disse mulighetene krever modning, øving og noen hjelpelinjer i laget.

Har ballfører rom foran seg og ikke kan slå gjennombruddspasninger – utfordre dette rommet. Med å føre ball i fart framover. Gjerne mot en forsvarer. Dette vil skape rom bak og rundt 1. forsvareren. Aksjonen kaller vi pådrag.

Angrepsspiller nær en slik situasjon viser seg. Da har man med ett – troligvis – en overtallsituasjon

Overlap og veggspill er hjelpelinjer som skaper overtallsituasjoner

Ved å skape overtall er muligheten for gjennombrudd større

Mønstre

Som trenere kan ta grep som gjør at pasningsspillet får større forutsetninger for å flyte. Vi kan øve på mønstre. Dette skal ikke være tvangstrøyer, men hjelpelinje. Spillsituasjoner framstår – for spillerne – ofte som kaotiske. Slike mønstre hjelper spillerne slik at de blir mindre komplekse. Veggspill, overlap, opp – tilbake – gjennom er slike mønstre.

Viktig å skape overtall for å oppnå gjennombrudd

"If not in possession, get into position"

Da du gikk ut av tunnelen på Highbury, Arsenals legendariske gamle bane, sto det på veggen: If not in possession, get into position». En avgjørende læresetning i pasningsspillets ABC. Som vi som trenere ofte glemmer. Som spillerne ofte glemmer. Har man vært ballfører skal man bidra nært og fjernt rundt neste spillsituasjon. Enhver ny spillsituasjon krever nye samtidige aksjoner i laget.

Hva gjør jeg som ballfører når denne går over i å være andre- eller tredjeangriper? Hva gjør jeg som fortsatt andre- og tredjeangriper i en ny spillsituasjon?Da gjelder selvsagt de samme retningslinjer. I en ny setting. Ny spillsituasjon gir nytt fokus. Det gjelder IKKE å være fornøyd med den siste. Dette skiller den gode spiller fra den mindre gode. Det skiller det gode laget fra det mindre gode laget. Det skiller framgang med stagnasjon. Det skiller seier fra tap.

Så er det på`n igjen

Ny ballfører. En ny spillsituasjon. Nye muligheter med sine utfordringer. Er ballfører i trangt rom der han eller hun må bruke 1. og 2. touchen fornuftig for å komme seg «unna» og få oversikt? Eller har ballfører plass og rom for pådrag eller gjennombruddspasning?

Dette er det fantastiske med spillet vårt. Nesten likt – men aldri likt. Alltid nye muligheter foran oss. Dette er ikke en floskel. Det er en realitet. Tenk om du hadde vært en 100 meter løper. En tjuvstart og rett hjem! I fotball er vi med videre. Til neste spillsituasjon. Vi kan bruke den forrige til å bli dyktigere i den neste. Så spørs det da. Om motstander er enda gløggere.

Var denne artikkelen nyttig?