For oss fotballtrenere er det viktig at vi planlegger treningene slik at spillerne kommer oftest mulig i spillsituasjoner likt de de møter i kamp. Spesifisitetsprinsippet kaller vi det ofte, og vi må i tillegg legge til rette for både mestring og utfordringer gjennom differensiering og jevnbyrdighet. Dette er noe av hva Øyvind Larsen tar for seg i denne utgaven av Skråblikk.
Tekst: | Publisert:
Med mangeårs erfaring som fagutvikler spiller- og trenerutvikling i NFF er Øyvind Larsen en bauta i Norsk fotball. I spalten «Skråblikk» kaster han hver måned sitt blikk på norsk fotball og trenerrollen.
Vi trenere er flinke til å planlegge hva vi skal trene på. Men er vi like dyktige til å planlegge: hvem spiller mot og med hvem? Planleggingens «hvordan» inkluderer nettopp dette. Tenk hvilken skjult læring det ligger i at backen har øvd mot innover kanten? At sentral midt veit hvordan han eller hun skal forholde seg til en som er raskere enn seg sjøl. Ofte kommer en rask spiss som «julekvelden på kjerringa» i kamp. Totalt unødvendig. Om trener har gjort leksa si i «planleggingens hvordan». Å oppnå mestring må alltid være en ledetråd når øktas «hvordan» planlegges. Paring av med og – motspillet er en forutsetning for å få det til.Mestring gir motivasjon. Motivasjon gir læring. Dette må være musikk i en treners øre.
Fotballøkter har dominert livet mitt. Det er der jeg har vært lengst. I livet. Som spiller. Som trener. Jeg har vært med på alle varianter: Super økta. Stå stille – økta. Alt for hardt – økta. Bli prata ihjæl – økta. Artig økta. Ikke forstå – økta. Økta trener ’n ikke så meg. Økta jeg ikke så utøverne. Frys i hjæl – økta. Frys – økta. Gampeøkta. Sinna trener’ n økta. Uten mål og mening – økta. Vi gjør det samme hver gang – økta. Takla ihjæl – økta. Shadow – økta. Dødball – økta. Eller: super økta – jevnbyrdighetsøkta.
Jeg starta på NIH i 1979. Det første jeg lærte var å planlegge god aktivitet gjennom et Hva – Hvordan – Hvorfor skjema. Skjema ruler fortsatt til tross virkeligheten har gått stensilark til en åpen globalisert informasjonsstrøm. Vi har digitale trenersider og alskens apper. Noen ganger blir informasjonsstrømmen for overveldende. Hva – Hvordan – Hvorfor skjema lever 45 år etter. I beste velgående. Gjennom erfaring og skjemaet får jeg økta inn i fingertuppa. Før økta begynner. Og jeg får til både jevnbyrdighet og differensiering.
Økta
Ei økt skal ha mål og mening. Det definerer økta. Jeg har vært med på fantastiske økter der jeg nær sagt ikke har vært svett. Der jeg, medspillerne og treneren (!) skjønte – med ett – sammen: indreløperbevegelsene. Jeg har vært med på økter – krabbende inn i garderoben med søla over øra: ikke lært en dritt, med bada i kameratskap og svette etter Five – a – side turnering. Eller parti – som vi sier i Drammen. Eller høstliga – som vi kalte det på Åssia.
Differensiering
Her fokuserer jeg kun på differensiering. Mange ord og uttrykk har ulik betydning eller ulik betydning i forskjellige sammenhenger. Følgelig kan det misforstås. Ordet eller uttrykket kan i tilfeller også tas til inntekt for et meningsinnhold som er stikk motsatt av det tiltenkte.
Ordet differensiering blir i deler av fotballmiljøet brukt for å rettferdiggjøre organisering av faste grupper ut ifra nivå på trening og i kamp i barnefotballen. Dette er mer enn «bortebom».
Ordet differensiering er rett nok å legge til rette i forhold til ønsker, modning og forutsetninger innenfor den gruppa du er trener for.
Differensiering handler om å drive positiv forskjellsbehandling.
Hvorfor?
Å behandle alle spillere likt, utsette dem for nøyaktig de samme utfordringene, for den nøyaktig samme aktiviteten, krever at de lærer på samme måte og med samme hastighet. Sånn er det ikke. Vi skal differensiere påvirkninga på feltet. For trivsel, mestring og utvikling.
Her kommer den viktige presisjonen – som noen bevisst hopper over:
Faste løsninger på differensiering, det vil si å ha faste grupper i trening og kamp – over tid - er det samme som å drive en seleksjons praksis. Det ønsker vi ikke i barnefotballen.
I barnefotballen har vi flagga differensiering som et særs viktig organisatorisk, pedagogisk og fotballfaglig verktøy i barnefotballen.
Differensierings - «grepet» på trening og i kamp skal gi gode forutsetninger for at alle på laget skal få de rette utfordringer som vil gi mestring, trivsel og utvikling.
I boka Flest mulig Lengst mulig, Best mulig (NFF, 2011) har jeg skrevet 50 sider om tema. De ligger der fortsatt. Ei fantastisk bok – for øvrig. Synd at gode bøker går i glemmeboka.
Differensiering i ungdomsfotballen
I barnefotballen kan det skille fire år fysiologisk, mentalt eller sosialt hos åtteåringer. Men det jevner seg ut – gjennom naturlig modning, tilrettelagt aktivitet og jevnt fordelt oppmerksomhet.
Noe vil aldri jevne seg ut. Det er forskjell på folk. Det er forskjell på fotballfolk
- Noen er bedre som back enn sentral midtbane. Noen er bedre som spiss enn midtstopper. Og vise versa.
- Noen er født raske. Noen er født treige. Noen er født utholdende. Noen er født mindre utholdende. Noe kan «repareres». Ikke alt.
- Noen har særs god oversikt og god fotballforståelse. Noen mindre oversikt. Mye kan utvikles. Ikke alt.
Alle kan bli 4. divisjonsspillere. Noen må slite livet av seg – for å få det til. Noen få når toppnivå. Alle kan ha et lykkelig liv i fotballen.
Det er det store. Ingenting er større enn din egen opplevelse av no’ stort. Der og da. Når du slepper å sammenligne. Sånn er’e ikke minst med fotballen. Et tap svir like mye for andrelaget på guttenivå som for et topplag i cupfinalen. En seier bruser vel så mye for en pjokk – som for en verdensstjerne.
Differensiering som pedagogisk grep nevnes for sjelden i ungdomsfotballen. Det er underlig. For det er avgjørende for at spillere føler mestring, trivsel og følgelig merker utvikling. Systematisk differensiering gir bedre fotballspillere og flere fotballspillere – lenger. Kort og godt: Lengst mulig – Best mulig.
Forskjeller i alle staller
Å ta ut en VM-tropp er vanskelig. For Brasil. For Tyskland. For Spania. For England. For Frankrike. For Argentina. For Norge. Det er ikke vanskelig å ta ut de 15 første. Men de 7 siste. Det illustrerer at det er forskjell på nivå. På det høyeste nivå.
I en utviklingsgruppe – på høyt ungdomsnivå vil det også være forskjeller. Større forskjeller enn man trur. Som treneren må ta hensyn til. Når treninga planlegges og gjennomføres. Han eller hu må ha differensieringstanken langt framme i panna.
- Hvem møtes en mot en:
- Likemenn møter likemenn:
- Den «beste» mot den «beste»
- Den raske mot den raske?
- Den treige, men smarte – mot den raske?
- Innoverkant eller utoverkant mot back?
- Høyrebeint mot høyrebeint?
- Venstrebeint mot venstrebeint?
- Gjennombruddspiss mot den langsomme – men kloke stopper?
- Driblespissen mot den raske hissige midtstopperen?
- Fotballklok mot fotballklok
- Tidlig stor mot fotballklok
- Hvem spiller med og mot hverandre:
- De «gamle» mot de «unge»
- De «kloke» mot de «hissige»
- Lagdel mot lagdel?
- Ei side mot ei annen side: altså de som har oftest relasjonell samhandling i kamp.
- Den kloke sammen med den umodne
Over et treningsår vil en vel tro at dette jevner seg ut. Det gjør det ikke.
Her kommer jeg til et særs viktig poeng. Kanskje det viktigste. Vi trenere er flinke til å planlegge hva vi skal trene på. Men er vi like dyktige til å planlegge: hvem spiller mot og med hvem? Planleggingens «hvordan» inkluderer nettopp dette. Tenk hvilken skjult læring det ligger i at backen har øvd på innover kanten? At sentral midt veit hvordan han eller hun skal forholde seg til en som er raskere enn seg sjøl. Ofte kommer en rask spiss som «julekvelden på kjerringa» i kamp. Totalt unødvendig. Om trener har gjort leksa si i «planleggingens hvordan». Har trener gjort leksa si vil flest mulig spillere opplever mestring – i økta.
Store nivåforskjeller i ei spillergruppe
Trener må altså ha et bevisst forhold til hvem som spiller med hvem og hvem som spiller mot hverandre. Dette er dødd viktig i en ungdomstall med store nivåmessige forskjeller.
Ståa for de fleste lag i ungdomsfotballen er forholdsvis ujevne grupper. Dette gjelder selvsagt også i en seniorstall. Årsakene kan være mange:
- Naturlig nivåforskjell mellom spiller 1 og spiller 22: dette finnes i alle spillegrupper.
- Noen «staller» består av ei treningsgruppe der 1. og 2. lag trener sammen. For å få et stabilt antall spillere på treninga
- Noen «staller» består av alt: alle fotballspillere på årstrinnet må stille opp for å få til et lag
- Noe «staller» består av mer enn alt: fotballspillere fra flere årstrinn må stille opp for å få til et lag
- Noen «staller» består av mye mer enn alt: «alle» i bygda stiller opp for å få til et lag
Det er her det ofte rakner. Noen synes det blir for dårlig nivå. Noe synes det blir for vanskelig. Spillere bytter klubb fordi treningshverdagen synes for dårlig. Spillere gir seg fordi det blir for seriøst. Lag detter sammen for de taper mer enn de vinner.
Det er her differensiering på treningsfeltet kan gi i pose og sekk. Trener kan – med god planlegging – forlenge et fotballiv fra kort til livet ut. Men det krever sin kvinne eller mann. Følg med. Ledetråd: Jevnbyrdighet styrer hvem som spiller med hvem. Jevnbyrdighet styrer hvem som spiller mot hvem.
Jevnbyrdighetsøkta
Er assistenttrener for et 15-årslag. Vi har gått fra 35 til 23 spillere på tre år. To har slutta, to har kommet til. Resten har «spesialisert seg». Fem gikk til hockey – de kunne ikke kombinere i en alder av 12 år. Måtte løpe og drive styrke fra mai til september. Ære være. En til hopp. En til alpint. En til langrenn. Fem til basket. En har bytta klubb. Han er på vår bane hele tia. Er med gjengen hele tia. Men spiller i feil drakt. I kamp. For tida.
Spillerne er som i de fleste «breddestaller»: en kretslagsspiller, fire sonespillere. Fem ivrige «på gang spillere». Fem ivrige «aldri på gang spillere». Fem «til og fra spillere». To nybegynnere.
Spillere på hele skalaen: Noen trenger lite tid og rom, noen trenger mer tid og rom og noen trenger hav av plass. Noen har god ballkontroll, noen har bra ballkontroll og noen «har pasninger du aldri får».
De som har kommet lengst trener med og spiller på lokal toppklubb (nasjonal serie), de trener med og spiller kamper (innimellom) på gutter 16.
Vi får i tillegg fem 14-års spillere opp på trening to ganger i uka. De spiller også på vårt 1. lag. Vi stiller med to serielag.
Det var to treninger som var akilleshælen. De treningene vi var få (14 – 16) og nivået var – nær sagt delt i to. Å ha «hummer og kanari - trening» her ville gitt alle – ingenting. Løsninga var og er ei jevbyrdighetsøkt der vi er kirurgisk nøye på hvem som spiller med og mot hvem. Resultat: alle er kjempefornøyde. Jeg må eksemplifisere. Med ei økt. For å vise prinsippet.
Mål: Spillere – uavhengig av ferdighetsnivå skal føle mestring, trivsel og følgelig utvikling.
Antall spillere: Jeg har tatt utgangspunkt i 12 – 16 spillere. Trenere kan være aktive spillere. Jo flere jo bedre. Keepere får dobbel dose, står i mål og «spiller ute».
Nivå: Fra regionsspiller til kretslagsspillere til sonespillere til spillere på lavt ferdighetsnivå
Øvelse 0: Spilleklar og Preppen – spillerstyrt.
Øvelse 1: 1: 1 med vegger
Varighet: 1. 30 min x tre.
Pause: Når man er vegg
Variasjon: Størrelse på firkant, bruk av alle vegger, kun «sine» vegger. Bruk av joker. Vegger kan spille til andre vegger.
Sammensetning: Spiller med og mot spillere på samme ferdighetsnivå
Tema: Fra 0 – situasjon til kontroll
Ballfører:
Kropp mellom ball og motstander.
Bruk av 1. og 2. touch ut i ledig rom – pasning
Øvelse 2: 2:2 med vegger
Varighet: 1. 30 min x tre.
Pause: Når man er vegg
Variasjon: Størrelse på firkant, kun bruk av egen vegg, alle vegger er medspillere, vegger kan spille til andre vegger.
Sammensetning: Spiller med og mot spillere på samme ferdighetsnivå
Tema: Fra 0 – situasjon til kontroll Ballfører:
1A: Kropp mellom ball og motstander
Bruk av 1. og 2. touch ut i ledig rom – pasning
2 A: Spillbarhet, være åpen så en kan nå vegg ved neste trekk
Resten: Spillbarhet; justering av vinkel og avstand
Øvelse 3: 2: 1 – begge veier
Organisering:
Gruppe A spiller alltid med og mot gruppe A
Gruppe B spiller alltid mot gruppe B
Spillere vender alltid tilbake til samme plass.
Trener setter angrep i gang. Varierer til hvilken side.
Avsluttes det med en gang, settes angrep i gang andre veien.
Målvakt er aktiv angrepsspiller ved ballerobring. Offside.
Varighet:
Angrep – begge veier – så ny «gruppe». Kontinuerlig i fire min. Så tre min pause x 3
Sammensetning:
Spiller med og mot spillere på samme ferdighetsnivå
Variasjon:3:2
Læringsmoment:
Angrep: 1A: pådrag – skape overtall. Slå eller forbi sjøl
2A: Løp forbi – nær slik at en kan avslutte i neste trekk
Forsvar: 1F og 2F: Når takle – når dekke rom? Blokkere
Begge: Fra angrep til forsvar. Fra forsvar til angrep.
Øvelse 4: Kortbanespill 4 lag med 4 spillere + keeper
Formasjon: K + 1:2:1 el K + 2:2.
Organisering: A mot B. C mot D. 4 kamper a 4 min. Baller liggende «overalt». Innkast for å få 0 – situasjoner. Offside.
Sammensetning:
Lag A og B: høyest ferdighetsnivå.
Lag C og D: målvakter spiller ute. De beste ballspillerne i gruppa er målvakter
Variasjon: Kamp C mot D: Innspark i istedenfor innkast. Bruk av joker.
Læringsmoment:
Fra 0 – situasjon til kontroll
Angrep:
Pådrag – søke overtallsituasjoner
Avslutning: Kraft eller list?
Målvakt: den ekstra utespiller
Forsvar:
Når vinne ball? Når dekke rom?
Blokkeringsmot
Avrunding
Økta skal være så bra at man gleder seg til neste økt. Økta skal være så bra at man ikke kan unngå å komme neste gang. Økta skal være limet i gjengen. Hvem som spiller med hvem og hvem som spiller mot hvem er avgjørende for at lag skal bestå, spillere bli og spillere ikke slutter. 97% av alle klubber i landet er breddeklubber. Toppklubba klarer å ta ansvar for 20 i hvert kull. Men det er mange flere som har potensiale. Med kvalitet kan spellera bli i moderklubb – så lenge som rå er.
Alle trenere skal ha ledestjernen: Lengst mulig – Best mulig i sin røde tråd. God differensiering gir den rette balansegang mellom mestring og rette utfordringer. Dette gir mestringsfølelse. Finnes det noe bedre enn trivsel og utvikling i en vennegjeng? Jevnbyrdighetsøkter bør prege øktene langt opp i årsklassene. Uavhengig av nivå i gruppa. Jevnbyrdighetsøkter er rett og slett et Columbi egg – i fotballsammenheng.
Treneren er spillernes viktigste voksenperson på fritida. Det nytter ikke med økter på autopilot. Ta utgangspunkt i dine spilleres ståsted. Har `u jevnbyrdighetsøkta klar?
Jeg anbefaler videre lesing i boka Fotballprosjektet Flest Mulig – Lengst Mulig – Best Mulig av Alf Ingve Berntsen og Ørjan Zazzera Johansen (2020). Her får du spillerutvikling og miljøutvikling på verdensnivå. Med samme tankegods som artikkelen tar utgangspunkt i.
Kan ikke flere klubber ta en Haaland?
