Vi må legge den gamle keeperrollen på hylla, skriver Øyvind Larsen i denne utgaven av spalten «Skråblikk».
Tekst: | Publisert: (Oppdatert: )
Med mangeårs erfaring som fagutvikler spiller- og trenerutvikling i NFF er Øyvind Larsen en bauta i Norsk fotball. I spalten «Skråblikk» kaster han hver måned sitt blikk på norsk fotball og trenerrollen.
Forferdelig kjedelig tittel. Må bli sånn. Kan`kke røpe innholdet. Fordi det kommer et trumfkort. Til deg. Som trener. Vi du være med – så heng på. Vær tålmodig. Jeg bruker litt tid. Til Columbi - egget kommer.
Året er 1990. Jeg blir lagt i fryser `n. Fryst ned. Ikke Lit de parade. Ikke død. Bare hvile. For så å bli vekt opp i 2023.Fresk som en fisk. Eksperimentet har virka.
Jeg skal ut å se på fotball igjen. Var yrket mitt – før jeg blei fryst ned.
Hva har forandra seg i fotballen på noe over 30 år? Fra 1990 til i dag? Fokuset er på banen. Uttaforre banen krever en avhandling.
Noe har forandret seg
Alt går mye fortere. Aldri har citius, altius, fortius: «raskere, høyere, sterkere» stått klarere fram på netthinna mi. OL mottoet til Pierre de Coubertin fra 1884 – formelig lyste fra gressmatta. Fotballspillere er blitt atleter. Høyhastighetsløp på høyhastighetsløp. En kamp i Champions League krever lengre restitusjonstid enn etter 50`n i Kollenløypa.
Samtidig. Med mindre rom – følgelig tid – ser jeg finter, og driblinger jeg ikke har sett før. Jeg ser pasningskombinasjoner jeg aldri har sett før. Jeg ser tilslag jeg ikke har sett før. Jeg ser frispark jeg aldri har sett før. Jeg ser hjemløp jeg aldri har sett før. Jeg ser blokkeringer jeg ikke har sett før. At forsvarspillere flyr med henda på ryggen – i egen 16 meter – skjønner jeg ingenting av. Har dem tid til sånt – i ei heksegryte av tette spillsituasjoner? At det blir dømt straffe på hands – i hytt og pine – kan være en årsaksforklaring.
Mye mer ser jeg. Men går rett til de to hovedfunna. Til to store forandringer. Som henger sammen.
Angrepsspill med kontrollerte pasninger bakfra – dominerer når motstanderlaget ligger i balanse.
Med elleve spillere på rett side. Svært mange ganger – med imponerende kontroll. For en med Drilloismen under huden – må jeg gni med i øya.Mange ganger med hjertet i halsen: med stor risiko for balltap. Mange ganger med stålkontroll ut av trange situasjoner. Andre ganger til det kjedsommelige kjedelige.
Sånn er det med alt. I fotballen. Og i livet: for mye av en greie – blir ofte gæærnt.
Det andre funnet – er hovedpoenget i «Skråblikket»:
Keepern er på ballen – «hele tia». I angrep.
Ikke bare ved målspark eller utspill. Men i sjølve spillet. I det åpne spillet. Og keepern bruker beina. Mye mer enn henda.
Jeg blir nysgjerrig. Må spørre. Får svar. Det har skjedd en regelendring: keeper ‘n har ikke lov å bruke henda. Regelen kom rett etter at jeg blei lagt i fryser ‘n. Radikale regelendringer er ikke vanlig kost i fotballen. Heldigvis. Den siste store var endring av offsideregelen i 1925: når en framoverpasning blir slått til en spiller på motstanders banehalvdelen. Spilleren er nærmere mållinjen enn ballen og nest siste motstander. Før 1925 var du offside om du også var tredje siste motstander.
Keeper må følgelig bruke beina – når tilbakespill kommer. Det fortelles at det blei hummer og kanari i førsten. Tryggere å ha ballen i henda. Å dælje den dit det gjør vondest – etter hvert.Det var uvant. Mottaket satt ikke. Medtaket satt ikke. Pasningen satt ikke.
Keeperrollen i 2023
Med mitt blotte øye ser at det har gått seg til. Her må jeg leite videre. Etter harde fakta. Hva har skjedd med keeperrollen? Åssen er det å være keeper i 2023?
Hold dere fast: opptil 70 % av alle involveringer til verdens beste keepere er med beina. Den tradisjonelle keeperrollen – som «skuddstopper» er redusert til 1/3 av jobben. Den jobben er selvsagt fortsatt viktig. Det er så synlig når keeper `n er på jobb og når keeper ‘n ikke er på jobb. Som «skuddstopper». Eller rettere sagt som avslutningsstopper, som innleggshenter, som ballvinner.
Men hyppigste arbeidsoppgaven er i angrep – etter ballerobring, tilbakespill og målspark/utspill. Som den ekstra utespilleren mot etablert forsvar. Som overtallspilleren. Som spilleren - ofte med mer tid og oversikt enn de andre utespillere.Som etter ballerobring setter i gang det giftige angrepet etter pasning i bakrom, på feilvendt spiss, på høy kant, på høy back, til spillbar midtstopper.
Jeg har alltid sagt det:
«Keeper `n er min «viktigste» spiller. Fordi jeg har merka forskjellen på kroppen. Som spiller. Som trener.
Ikke minst: en avgjørende suksessfaktor for A – landslagenes suksess – før i tia – var Bente Nordby, Erik Thorstvedt og Frode Grodås. Opplest og vedtatt.
Nå er`n enda viktigere. Da lar jeg viktigere folk enn meg si det:
«I would say the Keeper is the most important player in the team, more than the striker.” Pep Guardiola
Slik får du en moderne keeper
Så – har du lyst til å få framgang i laget ditt? Vil du ha den moderne keeperen – på laget ditt?
Vi legger den gamle keeperrollen på hylla. Vi legger keeper `n som lener seg på stanga – på hylla. Vi tar fram en keeper som bikker laget ditt til framgang!
Keeperen som gjør at dere blir kalt «overtallslaget» med keeper ‘n som den 11. utespilleren. Som føles som «den 12. spiller» for leget ditt. Ikke mist for motstanderlaget. Da kan dere spille 11 mot 10 i angrep. Da kan dere spille 9 mot 8 i angrep. Da kan dere spille 7 mot 6 i angrep. Da kan dere spille 5 mot 4 i angrep.
Dette krever hardt arbeid. Her følger noen nøkkelpunkter:
Omdefiner keeperrollen
Du får den keeperen du vil ha. Vil du ha en keeper som er med i angrepsspillet – må du vise keeper` n hvordan. Da må spillestilen i angrep inkludere keeper’ n. Treningene må gjenspeile dette.
Keeperrollen er den mest varierte av alle
En keeper er mer med laget i fellesøvelser – enn aleine i målet som skuddstopper. På den måten blir keeper en fotballspiller med nese for gode handlingsvalg og handlinger
Keeperferdighetene i angrep kommer gradvis med mer spesifisitet
Keeperen og laget må øve på de spillsituasjonene som oppstår i kamp. Keeper skal øve angrep med laget og motstanderlaget foran seg. Med målet bak seg. «16 – meteren is my Castle», der medtak vekk fra press, pådrag, «dra av», avstander og vinkler blir utfordra.
En keeper har de beste forutsetninger for å bli pasningsspesialisten.
Keeper ‘n er stort sett alltid rettvendt – med litt mer tid enn andre. I et godt lag har keeper pasningsalternativer til stoppere, backer, lave og høye kanter. Til midtbanespiller med pasning gjennom ledd. Til møtende spiss og bakromspiss. Finnes ikke alternativene, finnes det alltid et bakrom. Eller «tribunen» – om det er nødvendig. Alt dette må det øves på. På den halvt liggende lange. På tempopasningen. Flate harde. Høye – nær sagt lobbere. Keeper har alle forutsetninger til å få den beste foten – på laget.
Utvid 16 – meteren til egen banehalvdel.
Skal keeper bli en overtallspiller må territoriet utvides. Trener må våge at keeper er midtstopper nr. 3. Da våger keeper ‘n din det åsså. Å være støttespiller til back gjør at en midtstopper kan gå i framrom, en midtstopper kan ligge breiere motsatt og backen vår kan ligge enda høyere opp på banen mottatt.
Keeperjobben er en statusrolle. Den er den viktigste.
På veien er det rom for å prøve og feile. Det må også omgivelsene være bevist på. Det krever mot for å være keeper. Det er kun trygghet som gir rom for utfordringer.
Da Columbus hadde oppdaget Amerika var det mange som mente at det ikke var noe bragd. Columbus samlet forståsegpåerne og spurte: Klarer dere å få et egg til å stå på høykant?
Ingen klarte det. Så banket han egget litt flat i den ene enden. Egget sto dermed på høykant.
«Det hadde vi fått til – også» sa de andre. «Det var jeg som gjorde det», sa Columbus.
Sånn er det. Med keeper’ n. Ut å vis hvordan keeper’ n skal spille i angrep. Vis laget hvordan de skal samhandle med keeper `n i angrep. Så finner dere ut sammen hvilken gevinst dette gir laget. Det er ditt og lagets Columbi – egg.
Helt til slutt: Alle som blir trygg og lykkes – på fotballbanen eller uttaforre – har øvd mye. De fleste har øvd mer enn andre. Å lykkes er ingen nådegave. Nådegaven er å være en sta jævel. Og – ikke snu i døra når det blåser, regner eller snør.
