Slik spiller vi elleverfotball - angrep

Innledning

«Ellever i angrep – en reise i fotballforståelse» er et bidrag i læringsprosessen hos spiller, lag og trener for å mestre mangfoldet i spillsituasjonene. Mangfoldet på treninga. Mangfoldet i kamp. Vi tror det er et godt utgangspunkt for utvikling og mestring og et godt redskap for nye utfordringer.

En fotballtreners største utfordring er å velge bort. Læringsmomentene er nær uendelige. Prioriteringer, differensiert progresjon og tålmodighet er her nøkkelen til gode læringsprosesser.

Sentralt i innholdet er pasningssirkelen. Den er nettopp en hjelp for å systematisere læringsmomentene. Det kan sees som et pensum i angrepsspill. Pensum i angrepsspill følger ikke alltid en kronologi.

Motstand ute på banen varierer. Det laget og spillerne fikk til i går sitter ikke i dag. Ta da et skritt tilbake – øv på læringsmomenter på treninga som man har øvd på før. Men med vekselvis lettere og tøffere motstand.

Innholdet i «Ellever i angrep – en reise i fotballforståelse» har helt og holdent et fotballfaglig perspektiv. Dette har en slagside.

Vi ønsker alle at mestring, trivsel og utvikling skal skje både hos enkeltspillere og i hele laget. Da er det en forutsetning at spillerne blir sett på en god måte.

En trener og et trenerteam som kun har et fotballfaglig fokus, vil ikke få ut potensialet i spillerne. Ei heller i laget.

Et mestringsorientert fokus på læring og trivsel gir mestring og motivasjon for spillerne. En mestrings- eller oppgaveorientert tilnærming er overlegen et resultatorientert fokus. Den moderne trener har dette under huden.

Særs ofte settes trening på struktur opp mot trening av delferdigheter og relasjonelle ferdigheter.

Dette er én og samme sak. Struktur trener vi på for å redusere kompleksiteten for spillerne. Fotball er et komplekst spill der spillerne selv kan oppleve kontroll, delvis kontroll eller kaos.

Struktur skal gjøre det lettere for spillerne å skape eller utnytte rom i angrep. Og redusere romtilgjengelighet i forsvar.

Utvikling av individuelle og relasjonelle ferdigheter er basisen i fotballspillet.

Vi bruker begrepet delferdigheter for å skille det fra taktiske valg knyttet til spillsituasjonen og lagets retningslinjer. Øving på delferdighetene pasning og medtak hører naturlig inn i angrepstreninga. Delferdighetssirkelen er et metodisk grep for utvikling av disse.

Trener vi kun på struktur bommer vi. Trener vi kun delferdigheter mister vi helheten. Eksemplene er mange på at de er gjensidig avhengig av hverandre.

«Ellever i angrep – en reise i fotballforståelse» er ingen fasit. Fasiter finnes ikke i fotball.

Innholdet gir derimot forslag til en retning. En verktøykasse for prioritering.

Spillernes ståsted, klubbens filosofi gjennom klubbens sportsplan og røde tråd gir i tillegg retning. Trenerens kunnskapsnivå likeså. Det er ikke lurt å være overambisiøs. Å holde seg til det man kan, er alltid lurt. Å være nysgjerrig, vitebegjærlig og lærevillig er derimot en forutsetning for utvikling. For alle.

Du får videre presentert mer enn 30 illustrasjoner og animasjoner. De fleste tatt fra feltet. I spillsituasjonen. De er et flott utgangspunkt for refleksjon hos trener. Og for handlingsvalg og handling hos spiller. Illustrasjonene bør brukes som dilemmaer mot spillerne: her har vi spillsituasjonen. Hvilke alternativer finnes i spillsituasjonen?

Gjøres dette i spillersamtaler, i gruppesamtaler og på spillermøter vil læringa ta kvantesprang. Mulighetene for å snu Trener med stor T til Spillere med stor S kan være effekten. Sagt på en annen måte: en utvikling mot selvstendige spillere.

Men dette krever selvsagt mot hos trener.

Til slutt: Innholdet inkluderer ikke forsvarsspillet.Det finner du i Soneforsvarsheftet på tiim.no.

NFFs Landslagskole og skoleringsplanene i tiim og Fotball.no følger i tillegg opp med mye mer. Med Landslagsskolens spillmodell og rollebeskrivelser. Økt- og periodeplanene i tiim fører deg enda nærmere feltet.

Spillets idé og spilleprinsippene

Når vi skal velge aktivitet og læringsmomenter, må spillets idé være styrende.

I angrep er spillets idé å score mål ved gjennombrudd. I forsvar er spillets idé å vinne ball og å hindre gjennombrudd/mål.

Disse hovedmålene blir ofte forklart gjennom det vi kaller spilleprinsippmodellen.

Denne modellen skisserer de viktigste virkemidlene for å oppnå eller hindre gjennombrudd og mål.

I angrep vil de viktigste spilleprinsippene være bevegelse, bredde og dybde som skaper eller utnytter rom. Spillerne må altså bevege seg samtidig og på en slik måte at de skaper flere gode pasningsalternativer eller lager plass til ballfører (1A) for å oppnå gjennombrudd.

I forsvar vil de viktigste prinsippene være balanse, dybde og konsentrering som hindrer rom. Dette gjør det vanskelig for det angripende laget å trenge igjennom. Laget har kontroll over de farlige rommene. Gjennom spille- prinsippmodellen forklares spillets idé i angrep og forsvar.

Spilleprinsippmodellen i angrep:

Bevegelse

• Konstante posisjonsjusteringer for å gjøre seg spillbar (justering av avstander)
• Gode vinkler foran, bak og i samme ledd som ballfører (linje til ball)
• Motsatte og samtidige bevegelser

Bredde

1. Avstander i banens bredderetning mellom spillerne i det enkelte ledd – skaper rom i motstanderens ledd

Dybde

1. Avstander mellom spillere og ledd i banens lengderetning
2. Avstander i lengderetningen mellom spillere i samme ledd: dybde foran/bak ballfører

Utnytte/skape rom

• Gjennom bevegelse, bredde og dybde makter det angripende laget å utnytte/skape rom

Spilleprinsippmodellen i forsvar:

Balanse

1. Spillerne posisjonerer seg slik at de er like mange eller flere (numerisk balanse) mellom angripende lags ballfører og eget mål, samtidig som de dekker de farlige rommene (posisjonell balanse).

Konsentrering

1. Avstanden mellom forsvarsspillerne i banens bredderetning bør være liten for å nekte rom gjennom ledd.

Dybde

1. Avstanden mellom spillere og ledd i banens lengderetning. Må hele veien justeres i forhold til klimaet rundt 1A.

Nekte det angripende laget å utnytte/skape rom

1. Dette oppnås gjennom god balanse, konsentrering og dybde.

Spilleprinsippmodellen forenkler fotballvirkeligheten ved å klargjøre virkemidlene til henholdsvis å score mål i angrep og hindre mål eller å vinne ball i forsvar. Spilleprinsippmodellen er spillestilnøytral.

Spilleprinsippmodellen er i dag nær sagt blitt erstattet med Landslagskolens spillmodell der man tar utgangspunkt i spillets faser.

De ulike prinsippene i Spilleprinsippmodellen «lever fortsatt i beste velgående».

Rettere sagt: begrepene benyttes av trenerne på feltet – daglig. Bredde, bevegelse, dybde og å utnytte eller skape rom i angrep. Og balanse, dybde, konsentrering og nekte rom i forsvar. Og så troner gjennombrudd / hindre gjennombrudd øverst i begrepshierarkiet – som seg hør og bør.

Utfordringa ligger i å omsette innholdet til feltet. Å oversette prinsippene til praktiske læringsmomenter som gir gode forutsetninger for læring.

Pasningssirkelen og spillets faser

Under ser du pasningssirkelen. NFFs spillmodell inngår i modellen under. Pasningssirkelen skal forberede laget og spillerne til å bli dyktige i de ulike fasene.

Vi har valgt en kronologi for læringsmomentene i pasningssirkelen. Den er tufta på grad av kompleksitet og erfaring. En kronologi og progresjon må ta hensyn til spillernes nivå og spisskompetanse. Vekting av pasningens læringsmomenter kan også være elementer i en spillestil. Vekting av noen læringsmomenter vil forhåpentligvis synes ute på banen.

Pasningsmomentene

Her følger pasningssirkelen med en naturlig kronologi i pasningens læringsmomenter, en kronologi som kan følges når laget skal utvikle sine angrepsvåpen.

Læring har skjedd når spillerne og laget løser spillsituasjonene gang etter gang etter gang. Det finnes det ingen «kjøpsgaranti» eller «læringsgaranti» i fotball. Vi vil oppleve at pasningskvalitet i laget går opp og ned. Vi vil oppleve gode og mindre gode valg fra ballfører og fra medspillere. Dette nettopp fordi motstand er forskjellig og spillsituasjonene blir ulike.

Sånn er det for Liverpool. Sånn er det for Kjelsås jenter 11 år.

Å gjøre seg store, spillbarhet, gode vinkler og riktige avstander etc. tar tid. Å få det til å sitte. Det tar år.

Å gjøre seg store

«Å gjøre seg store» er en setning som gir mening for spillere på angrepslaget. Jo større angrepslaget er, jo mere plass må forsvarslaget dekke.

Ser ballfører meg?

Forholdet pasningslegger og pasningsmottaker skal være som et forelska kjærlighetspar. De må se hverandre. I fotball ligger dette ansvaret oftest hos den spiller (2A) som er nærmest ballfører. «Å hjelpe ballfører» ved at ballfører garantert ser pasningsalternativ er arbeidsoppgave nr. 1 i laget. «Ut av pasningsskygge» er et innarbeida fotballbegrep hos både spillere og trenere i Norge. «Vise seg for ballfører» er et annet.

Spillbarhet i laget

En svale gjør ingen sommer. Sånn er det i fotball også. Jo flere pasningsalternativ ballfører har, jo bedre. Spillere lengre unna skal jobbe seg inn i posisjoner for å bli spillbare. Umiddelbart, snart eller litt fram i tid. Det effektive pasningslaget har spillere som finner korridorer og prioriterte rom som er tilgjengelig for ballfører. Ønsket å bli ballfører når man er lengre unna – må være et DNA for laget. Å gjemme seg unna, lønner seg aldri (om du ikke har en lur plan med det, vel å merke).

Fig. nr. 5: Spillbarhet Animasjon?

Back har ballen. Spillbarhet finnes i monn. Laget gjør seg store. Jo større – jo vanskeligere er det å forsvare seg.

Det vil skape større rom for flere pasningsalternativ. som gir flere pasningsalternativ i både i nær- og fjernrom. Stopper, sentral midtbanespiller og kant kommer ut av pasningsskyggen. Ballfører gis da muligheter for å velge.

Medspillere lengre unna forbereder seg også på pasning to og tre i laget. Laget har gjort seg stort, både ballfører og flere medspillere har øyekontakt. Spillbarheten er god.

Vinkel

Et effektivt pasningslag må ligge et treff foran. Det gjør laget automatisk om mulig ny ballfører beveger seg – sidestiller seg – slik at han eller hun ser både ballfører og motstanders mål når ball mottas. Feilvendte spillere som vi også har i laget vårt, halvvender seg. Vi har medspillere som utvikler hovmesterblikket. Et populært uttrykk er «søk». Spillere med hyppige søk – bak, rundt og foran seg vil utvikle god orienteringsevne.

Fig. nr. 6: Vinkel, animasjon?

Venstrebacken har ballen. Både keeper, sentral midtbane, kant og spiss gjør løp slik at de blir rettvendt eller sidevendt. De har gode vinkler. De ser både ballfører, motstanders løp og motstanders mål.

Avstand

Er både 2.-angriper og 3.-angriper tett på 1.-angriper er laget vårt lett å forsvare seg mot. Ved riktige avstander kan angrepslaget spille seg ut fra trangt til ledig.

Å ha god og riktig avstand til ballfører gjør det vanskeligere å forsvare seg.

Fotballspillets skiftende karakter gir skiftende spillsituasjoner. Avstand til ballfører må justeres kontinuerlig. Dyktige fotballspillere justerer avstand og vinkel slik at en optimaliserer posisjon for det neste trekket.

Fig. nr. 7: For liten avstand, animasjon?

«For tett». Medspillere med for liten avstand: Det forsvarende lag har gode forutsetninger for å vinne ball

Fig. nr. 8: Gode avstander, animasjon?

Angrepslaget har justert avstand og skapt gode forutsetninger for «neste trekk». Støttespiller flytter seg lengre unna ballfører slik at spiller «kommer unna» ny 1.-forsvarer. Dermed har ny ballfører flere pasningsalternativ. Angripende kant tar en «fra–til-bevegelse» – spiller skaffer seg rom slik at ballfører også kan spille på yttersida.

Justering av avstand – fra trangt til ledig

Ofte er det lite rom i spillsituasjonen. Det gir både ballfører og medspiller mindre oversikt. Samtidig øker sjansene for at det forsvarende lag kan vinne ballen. Et grep når motstanderlaget konsentrerer, er å gå bevisst går fra «trangt til ledig». Dette krever felles forståelse mellom ballfører og medspiller. Slipper ny ballfører ballen på lengste fot, er sjansene større for å komme ut av spillsituasjonen «med klart overtak».

Trippelpasning

Spillet tar til stadig nye veier. Trippelpasningen er en slik en. En nyvinning. Vi ser oftere og oftere trippelpasninger brukt. Det er en avansert form for justering av avstand.

Fig. nr. 8: Trippelpasning, animasjon?

Back og stopper slår en dobbeltpasning. Så lager stopper større avstand for å komme vekk fra presset. Dermed åpner det seg for flere pasningsalternativ.

Bevegelse – bak, foran, forbi

Gode bevegelser (ofte samtidige) i laget er en forutsetning for et godt angrepsspill. Gode bevegelser tar utgangspunkt i ballførers muligheter.

Er ballfører presset:

1. Bevegelse bak ballfører
2. Bevegelse inn i klareringsområde – spiss på ballside
3. Bevegelse inn der ball kan havne etter duell
4. Bevegelse inn i gjenvinningsområde

Er ballfører ikke presset:

• Bevegelse forbi
• Bevegelse foran

Er ballfører feilvendt:

• Bevegelse inn i støtte
• Bevegelse inn i kort støtte
• Bevegelse inn i kort støtte med vinkel
• Feilvendt ballfører som gir støtte er tegn på bevegelse forbi og foran

Er det tett og trangt foran ballfører? Motsatte bevegelser for å skape rom:

• Stoppere
• back – kant
• sentrale midt
• spisser

Bevegelse handler i tillegg om timing. Det hjelper ikke med bevegelse om bevegelsen ikke er timet med pasningen, med innlegget, med veggen, med støttepasningen. Blikkontakt er viktig. «Å lese fot»: lese kroppsspråket likeså. Å time handler også om modning. Etter hvert blir det god fotballforståelse.

Fig. nr. 9: Bevegelse bak, forbi og foran, animasjon?

Her ser man et lag som gir massevis av pasningsmuligheter for ballfører. Det er ballfører som er utgangspunktet for bevegelsene i angrepslaget. En god læreregel er at bevegelsen utløser pasningen. Ikke motsatt. Da vinner det forsvarende lag tid. Og får dekket de farlige rommene. Det angripende lag har bevegelse bak (keeper og stopper). Forbi ballfører ved nærmeste stopper og back. Og foran av begge kantene, motsatt midtbanespiller og møtende spiss.

Et lag med mange samtidige bevegelser er vanskelig å møte. Dette krever tålmodighet og trener må ta det stykkevis og delt med spillergruppa. Altfor ofte hører vi «bevegelse» uten at «knagger» knyttes til «kommandoropet». Grepene er: antall motstandere på trening bør varieres. Fra overtall til liketall. I kamp reguleres det naturlig gjennom styrken på motstander. Derfor er det lurt å variere motstanders kvalitet i en innlæringsfase. I seriespill gjelder det «å velge» rett serie. Altfor ofte ser vi higen etter resultater overstyrer en mestringsorientert tilnærming. Dette er et «sykdomstegn» i mange miljø.

I trening og kamp gir den største læringseffekt vekselvis å møte motstand en er bedre enn, like god som. Og mot motstand som er dyktigere enn seg selv eller det laget man spiller på.

Mønstre

De fleste lag har noen kjennetegn. Mønstre som går igjen i kampene. Noen lag overlapper hyppig. Andre lag er gode på pådrag – veggspill. Sånn kan vi fortsette.

Uttrykket «mønstre» kan tolkes som ei tvangstrøye. Mønstre er det motsatte. Det reduserer et vell av inntrykk.

Mønstre hjelper både ballfører og medspillere i spillsituasjonen. De hjelper også trenere å prioritere. En trener som ikke har orden på prioriteringa, blir fort kun en aktivitetstrener.

Her følger et sett av mønstre eller kjennetegn som kan prege ditt lag.

Motsatte bevegelser

Motsatte bevegelsers hensikt er å skape rom for ny ballfører. En stikker og en møter i det rommet medspiller forlot. Dette krever en felles forståelse i spillsituasjonen.

Fig. nr.10: Motsatte bevegelser, animasjon?

Bevegelse i leddet: En midtbanespiller stikker, og en midtbanespiller faller ned i det rommet og mottar pasning.

Om neste pasningen spilles ut til back får vi en av de mest brukte «bearbeidingstrekk» i fotballen.

Tredjemannsløp

Å spille pasning på første bevegelsen er ofte lett å håndtere for det forsvarende laget. Både løp og pasning er lett å lese. Tredjemannsløp krever god fotballforståelse både hos ballfører og angripende medspillere. Minst tre angrepsspillere er med på samhandlinga. Pasningslegger, spiller som skaper rom og spiller som utnytter rommet.

Fig. nr. 11: Tredjemannsløp, animasjon?

Back har ball. Backen slår ikke pasning til møtende spiss – som med sitt løp mot skaper rom for gjennomløpende indreløper. Pasningen går til denne spilleren. Motsatte angrepsspillere «holder igjen» for å strekke det bakre forsvarende ledd.

Vending av spill

Vending av spillet gjøres for å «komme unna» det forsvarende lags sideforskyvning. På motsatt side er det plass. Det fordrer at spiller i forkant har sidevendt seg og har oversikten «motsatt». Vending av spill gjør også sitt til at medspillere kommer høyere opp på banen.

Fig. nr. 12: Vending av spill, animasjon?

For å komme forbi et forsvarende midtbaneledd er vending av spill effektivt. For ofte ser vi stopper som slår pasning til stopperkollega. Da tar «vendingen» unødvendig for lang tid. Det forsvarende makter å flytte sine spillere mot vendingsside. Ofte har stopper lengst unna muligheter for å vende direkte. Det vises i spillsituasjonen over.

Bevegelse i ulike ledd – truing av mellomrom

Pasninger mellom ledd, bak ryggen på forsvarere er effektive pasninger. En pasning som spiller av et helt ledd, er en fantastisk pasning. Det fordrer angrepsspillere som truer framrom, mellomrom og bakrom. «Play behind the lines» sier engelskmennene. Da oppnår angrepslaget del gjennombrudd og er vanskelig å spille mot i neste trekk.

Fig. nr. 13: Pasning i mellomrom, animasjon?

Spiss og kant strekker for å gjøre mellomrommet større. Høyre midtbanespiller lager rom for kollega på andre siden. Spiller kommer fra brei posisjon slik at ball mottas i medløp. Forholdene er gode for videre gjennombrudd.

Truing av mellomrom er særs effektivt. Spesielt mot forsvar i undertall på midten. Eller mot forsvar – med for stor dybde og breie i bredderetning – slik at pasning kan tres imellom.

Overtall

Lag som utnytter eller skaper overtall er vanskelig å spille mot. Å se og skape disse mulighetene krever modning, øving og noen foreslåtte bevegelsesmønstre i laget.

Overlapp

Overlapp er et mønster som innad i laget er lett gjenkjennelig. Løp forbi – på yttersida eller innersida – av ballfører eksempelvis mot forsvarende back er effektivt. Angripende back veit at han eller hun kan lykkes.

Det gir motivasjon til å ta løpene.

Fig. nr. 14: Overlapp, animasjon?

Kant er ballfører og back overlapper. Back og ving er radarpar. Backen er, sammen med midtbanespilleren, den posisjonen som har flest ballinvolveringer. Å komme bakfra i fart er alltid en fordel. Om kantspiller gir plass til backen har de sammen skapt en 2 mot 1-situasjon. Ofte ser vi forsvarende lags back søken mot innoverkant. Det gir rom for angripende back. Om forsvarende back dekker rommet, kan angripende kant true rom mellom eller foran stoppere.

Om det angripende lag spiller 3–5–2 vil vingback sjeldnere komme i en overtallssituasjon. Da vil løp fra midtbanespiller skape overtallet.

Veggspill

I norsk fotball ser vi for lite av veggspill. Uvisst av hvilken grunn. Denne 2 mot 1-situasjonen er enkel – i ung alder – å gjenkjenne for angrepsspillerne. Desto vanskeligere å løse for det forsvarende laget. De settes i en kattepine: ballfører får ofte også gode betingelser for å passere det forsvarende lags presspiller ved å drible seg forbi selv.

Fig. nr. 15: Veggspill, animasjon?

Stopper kjører pådrag på midtbanespiller. Det gir rom i mellomrommet. Midtbanespiller «er vegg» og slår pasning tilbake i medløp på stopper. Det åpner seg rom for videre gjennombrudd. Veggspill er et mønster som i noen lag sees hyppig. I andre lag: sjelden eller aldri. Å søke gjennombrudd gjennom veggspill brukes ofte av back eller kant i en «slå–gå»-rytme. Lag som har kommet langt inkluderer gjerne også en pasning til på tredjebevegelsen. Spiller som starta veggen får igjen ball på tredjebevegelsen.

Pådrag

Å utfordre en motstander i fart gir muligheter for å passere eller slå vegg. Pådraget ligner veggen. Men pådraget er ofte lenger og farten er stor. Pådrag ser vi ofte hos gode lag. Hos lag som ikke har dette under huden ser vi ofte pasninger blir slått – uten at man kommer nærmere motstanders mål.

Fig. nr. 16: Pådrag, animasjon?

Stoppere slår dobbelpasning for å spille av spissen. Høyre stopper kjører umiddelbart pådrag mot nærmeste motstander. Kan passere eller slå vegg. Pådraget har en positiv «bieffekt»: det blir mer rom hos det forsvarende lags midtbane når 1.-forsvarer må ut å presse «pådrageren».

Opp–tilbake–gjennom

Dette mønsteret gir angrepslaget gode muligheter for gjennombrudd. Innimellom lurer vi på om «opp–tilbake–gjennom» har gått i glemmeboka. «Trekket» er særs effektivt. Spesielt om støtta er kort og vinkla. Da er det forsvarende lag særs sårbare for gjennombrudd bak seg.

Fig. nr. 17: Opp–tilbake–gjennom, animasjon?

Midtbanespiller slår en pasning «mellom ledd». En god feilvendt spiss – som holder 1.-forsvarer unna - slår en kort støttepasning til ny ballfører. Som slår innoverkanten igjennom. Den siste pasningen er nærmest det forsvarende lags verste fiende. Stor avstand mellom forsvarende back og stopper innbyr til denne type gjennombruddspasning.

Angrepets ulike faser

Den siste «bobla» er å inkludere angrepets faser inn i pasningssirkelen. Spillmodellen er i dag den bærende ramma for å formidle spillets ide. Her er intensjonen å overføre spillmodellen fra en modell til feltet.

Vi starter med å sette spillmodellen - i angrep – inn i en teoretisk ramme.

Landslagsskolens spillmodell

Spillmodellen har tre spillfaser i angrep og tre i forsvar. Vi vil til enhver tid være i en av disse fasene når ballen er i spill og ett av lagene er i besittelse av ballen.

Felles forståelse av hvilken fase vi er i, hva vi ønsker å oppnå og videre prinsippene i spillfasene, står sentralt i vår tilnærming og skal hjelpe oss med å vinne «kampene i kampen».

Vi har definert det vi mener er de viktigste «kampene i kampen», og hva som skal kjennetegne oss i disse. Jo oftere vi vinner «kampene i kampen», jo større er sjansen for å vinne selve kampen, og dette er våre viktigste prestasjonsindikatorer.

Landslagsskolens spillmodell er også spillestilnøytral. Men det tar et steg videre. Spillmodellen fører oss nærmere praksisfeltet gjennom å dele angrepet inn i naturlige faser.

Spillfasene

I angrep:

1. Bearbeiding (A1)
2. Inn i prioriterte rom (A2)
3. Score mål (A3)

I forsvar:

1. Gjenvinning, presse, vinne ball (F1)
2. Hindre tilgang til prioriterte rom (F2)
3. Hindre mål (F3)

I angrep handler det altså om at laget etter ballerobring eller igangsetting fra keeper vurderer forsvarende lags balanse som god og ønsker å og skape posisjonell ubalanse hos motstander gjennom et hurtig og presist pasningsspill. Eller gjennom å passere motstander individuelt (føre/ drible). Dette er bearbeidingsfasen, og målet er å komme inn i prioriterte rom. Disse rommene kan være sentralt eller i sidekorridorene på banen og kjennetegnes ved at muligheten for gjennombrudd er stor som følge av en ubalanse hos motstanderlaget. Dette gjennombruddet ønsker vi skal resultere i muligheter for å komme til avslutning på mål, noe vi kaller scoringsfasen.

I Landslagsskolen er spillmodellen utgangspunktet for å forstå kampens dynamikk. Spillmodellen fører oss videre og ser på hvordan vi skal påvirke laget og spillerne til å tilegne seg et effektivt forsvars- og angrepsspill. Spillets faser hører naturlig inn i pasningssirkelen.

Kampen om ballen – overgang

I spillmodellen er utgangspunktet kampen om ballen eller «kampene i kampen». Det er fasen der ingen av lagene har kontroll over ballen.

I kamper der lagene er jevnbyrdige trer «kampene i kampen» ofte tydeligere fram. I motsetning til når det ene laget i utgangspunktet er bedre enn det andre. Der vil det «beste» laget i angrep ofte ha kontroll på ballen i lengre perioder.

Spillestil påvirker også kampen. Når to lag med en gjennombruddshissig stil møtes, får det ofte et annet ansikt eller klima i kampen enn når to ballbesittende lag møtes.

Landslagsskolen slår fast at «Jo oftere vi vinner kampene i kampen, jo større er sjansene for å vinne selve kampen».

Vinner vi flest kamper i kampen er det naturlig at oddsen øker for seier. Vinner vi ballen i spill er motstanderlaget ofte på vei framover og vil være i ubalanse ved balltap. For angrepslaget er det lettere å angripe mot 7 eller 8 på rett side i forsvaret enn om hele laget er på rett side.

Landslagsskolens spillmodell plasserer kampen om ballen i midten. Når karakteristiske spillsituasjoner i spillmodellen presenteres, er det derfor naturlig å starte med kampen i kampen og påfølgende angrepsovergang.

Fig.nr. 18: Kampen om ballen, animasjon?

Ball spilles mot angripende spiss som taper «kampen i kampen». Ballen er «løs». Det blå laget søker nedfallsfeltet og vinner ballen tilbake.

Keeper vinner ball

Keeper er angrepslagets utespiller nr. 11. Når keeper vinner ball i spill, må hun eller han vurdere:

1. Er det spillere som kan true bakrom? (A3)
2. Er det spillere som i neste trekk kan skape gjennombrudd (A2)?

Det kan være mange årsaker til at keeper ikke velger en av løsningene over:

• Laget leder, det er få minutter igjen av kampen. Det vil rett og slett være uklokt å sette i gang en overgang.
• Laget er inne i en dårlig periode. Laget har løpt mye imellom. Laget trenger et pusterom. Laget trenger å holde i ballen (A1).

Fig. nr. 19: Keeper vinner ball, animasjon?

Motstanderlaget har nok spillere på rett side. Men kanten er fri. Keeper ser dette og kaster langt. Keeper velger altså kast til kant som vil komme i en fin posisjon til enten gjennombrudd selv eller til å slå igjennom medspiller i trekk 2.

Ballerobring høyere på banen

Jo høyere på banen laget vinner ball, jo nærmere er angrepslaget motstanders mål. Ballerobring nær midten er signal til ballfører om å forsterke ubalanse. Signalet gjelder også de angripende medspillere for å true mellomrom og bakrom.

Gir spillsituasjonen ikke ubalanse hos motstanderlaget bør ballfører vurdere å spille til et sikkert område (A1).

Fig. nr. 20: Gjennombrudd mellom stoppere, animasjon?

Sentral midtbane vinner ball og drar av 1.-forsvarer. Spilleren forsterker ubalansen ved hurtig føring og pasning til indreløper på medløp. Indreløper fører hardt mot rommet mellom stoppere. Back på samme side skaper overtall slik at høyre forsvarstopper møter en 1 mot 2-situasjon. Pasning spilles mellom stoppere slik at kant kommer aleine mot keeper.

Ballerobring der motstander byr på stort bakrom

Et klokt fotballag lærer å vurdere motstanderlagets balanseforhold som en taktisk knagg – både individuelt og relasjonelt. Noen ganger byr motstander opp dans, og gir angrepslaget en mulighet de kan gripe.

Tar du den – er lykken der. Tar laget den ikke – er det å begynne på nytt – igjen.

Fig. nr. 21: Gjennombrudd når motstander står høyt, animasjon?

Back vinner ball og skaper umiddelbar ubalanse hos motstanderlaget. Det bakre leddet blir tatt på senga med et høyt bakre ledd. Angrepslagets høyre side responderer umiddelbart med løp i bakrom. Gjennombruddet er et faktum. Dette er en spillsituasjon som er en av de mest effektive gjennombruddsituasjonene (A2).

A1 – bearbeiding

Så fort sjansen byr seg til å komme kontrollert forbi, gjennom, over eller rundt motstander, skal vi ta den. Vi er primært opptatt av kontrollerte gjennombrudd i disse rommene i denne rekkefølgen:

1. Bakrom
2. Mellomrom sentralt
3. Framrom sentralt / mellomrom side

Disse rommene skal så ofte som mulig trues med blikk, bevegelse og ball. Denne prioriteringslista gjelder for alle faser. Også bearbeidingsfasen. Her syndes det. Trener definerer bearbeiding som frispilling fra keeper. Og bruker mye tid på den type angrep. Prioriteringen over har en tendens til å bli glemt i treners iver etter å frispille.

Målspark fra keeper

Første bud er å komme i gunstige utgangsposisjoner når keeper skal sette i gang. Så må man «lese» keeper.

Vil keeper sette i gang kort – observerer stoppere presset hos motstanderlaget: to eller en spiss i det fremre forsvarsleddet. Å observere hardt eller løsere press fra det forsvarende lag inngår i oversiktsbildet.

Under velger keeper en lang løsning og har en plan for dette. Det er avgjørende for å lykkes. Ofte ser vi angrepslag som ikke er godt nok forberedt på den lange løsningen. Styrkeforhold mellom lagene er også en viktig faktor å ta hensyn til. Om man velger «kort eller langt».

Fig. nr. 22: Langt fra keeper, animasjon?

Målspark fra keeper – mot innoverkant. Legg merke til hvordan angripende lag «fyller» opp med spillere foran og bak ballfører. Se innoverkantens bevegelser: fra sidelinje og på ball. Da har angriper bedre muligheter for å vinne duellen mot møtende rettvendt forsvarspiller. En liten, men viktig detalj.

Motsatte bevegelser, gjennomløpende angripende midtbanespiller og møtende spiss gir romskaping. At spillere i frontledd ligger på blindsiden av sine forsvarspillere er alltid en fordel. Forsvarspillerne har en forunderlig evne til å ha fokus på ball i slike situasjoner.

Ballwatching er forsvarsspillernes «sykdom» nr. 1.

Keeper som utespiller

Den største regelendring i moderne tid er tilbakespillsregelen: Keeper kunne ikke ta ballen med hendene etter tilbakespill fra spiller på eget lag. Dette ble endret i 1990. Med ett ble keeper en utespiller. I begynnelsen kun som støttespiller. Etter hvert som en overtallspiller høyere opp på banen. Den moderne keeper har gått fra kun å være en skuddstopper til å inneha ferdigheter med ball i beina som utespillerne. Samhandling med utespillerne likeså. Ved press på ballfører i spill er keeper som oftest ledig. Med en oversikt rettvendt. Følgelig med god oversikt framover på banen. Et bakre ledd med god samhandling med keeper bør – nær sagt – aldri «miste ball» i egen forsvarssone.

Fig. nr. 23: Keeper som utspiller. Keeper i støtte – rettvendt med gode pasningsalternativ høyere opp på banen, ani9masjon?

Ulike formasjoner i fremste forsvarsledd hos motstanderlaget

Ønsket om å vinne ball høyt oppe på banen er stort i moderne fotball. Ofte ser man mannsmarkering av forsvarslaget på angrepslagets egen banehalvdel. Dette er til tider utfordrende for angrepslaget. Vi har nettopp vært innom keepers rolle i bearbeidingsfasen. Å være forberedt på hva vi møter, gir laget mange fordeler:

1. Å være forberedt er alltid en fordel
2. En relasjonell plan gir et godt utgangspunkt for justering og videreutvikling
3. Øker sjansene for å beholde ballen i eget lag
4. Reduserer antall balltap i farlig sone
5. Øker sjansene for å komme inn i prioriterte rom (A2) og komme til målsjanser og mål (A3)

Mot to spisser hos det forsvarende lag

Forutsetning nr. 1 er å komme i definerte utgangsposisjoner. Mot to spisser er dette smale stoppere og breie backer. Samt at sentrale midtbanespillere er klare til å gjøre motsatte bevegelser.

I tillegg: hurtig komme til definerte utgangsposisjoner med riktig kroppsstilling

Å sidestille seg er en forutsetning for både å se ballen og ha oversikt bak seg, motsatt og fremover. I alle fotballkamper ser vi spillere som ikke «åpner seg». Det reduserer mulige handlingsvalg.

Fig. nr. 24: Mot to spisser hos det forsvarende laget, animasjon?

Med to spillere i det fremste leddet vil det være mer rom i sidekorridorer. Her er alternativene flere: dra av kanten. Den aksjonen er undervurdert. Ellers er alternativene: møtende midtbanespiller. På ytterside til kant. Eller mot halvvendt spiss. Eller tilbake til keeper for å «starte på nytt».

Mot én spiss i det fremste forsvarsleddet

Midtstoppere er i overtall. Keeper har en nøkkelrolle for å vende til «ledig stopper». Første touchen til stopperne er avgjørende for å ta av eventuelt press fra spiss. Altså en touch vekk fra rom som 1.-forsvarer dekker.

Fig.nr. 25: Venstre stopper med press bruker keeper som «vendingsspiller». Høyre stopper er «frispilt» og har mange førings- og pasningsmuligheter, animasjon?

Stopper med ballkontroll – pådrag

En stopper som drar på seg press eller som tar pådrag er et stort pluss for angrepslaget og vanskelig å møte for forsvarslaget. Dette er et kjennetegn hos lag med høy kvalitet. Altfor ofte spilles pasning på autopilot i bakre ledd – uten å vinne rom framover.

Fig. nr. 26: Pådrag, animasjon? Samme som fig.16?

Stoppere slår dobbelpasning for å spille av spissen. Høyre stopper kjører umiddelbart pådrag mot nærmeste motstander. Kan passere eller slå vegg.

Stopper lengst unna slår opp motsatt back

Mange lag har en tendens til å slå pasning for pasningens skyld. Å være bevisst bearbeiding øker sjanser for å nå prioriterte rom. Breie stoppere gir det forsvarende fremste ledd mer rom å dekke. Stopper lengst unna spiller en nøkkelrolle om man ønsker å spille av et ledd ved å vri til motsatt back.

NB! Høyrebeinte stoppere har en tendens til å slå mot venstre. Å slå mot høyre er et læringsmoment.

En eller to venstrebeinte spillere i det bakre leddet gir mange fordeler i angrep.

Fig. nr. 27: Stopper lengst unna slår opp motsatt back, animasjon?

Her ser vi at breie stoppere slår dobbelpasning slik at forsvarende lags fremre ledd får større rom å dekke. Stopper lengst unna slår deretter en crosspasning til brei back på vei framover.

Back med ballkontroll

Landslagsskolen anbefaler «spill inn – så ut» for å få motstander smale. For deretter å spille ut i bredden. Dette er spesielt gunstig i denne spillsituasjonen der angrepslaget er i overtall sentralt. Innløpet til 1.-forsvarer er ofte her avgjørende for valget. Her forsøker 1.-forsvarer å screene ut sentral midt og true pasning langt eller på yttersida. Pasning på yttersida er undervurdert. Spesielt ved hurtig vending der kant har plass. Skjer dette kan man spille av hele midtbaneleddet.

Fig.nr. 28: Back med ballkontroll, animasjon?

Back har ballkontroll og har fire mulige valg: passere 1.-forsvarer, spille en langpasning mot møtende spiss eller spille på yttersida på kant som har skaffet seg rom.

Stopper med ballkontroll kobler på møtende midbanespiller

Å involvere en halvvendt midtbanespiller brukes ofte i bearbeiding. «Inn for så ut» er effektivt om halvvendt midtbanespiller håndterer ett touch spillet. Midtbanespiller må også være dyktig å verne ball om 1.-forsvarer prøver å vinne ballen. Om ball spilles til en innoverkant med en overlappende back på vei er gjennombruddet der.

Fig. nr. 29: Koble på midtbanen, animasjon?

Stopper får plass og spiller vinkla pasning til møtende sekser som slår på en touch til innoverkant som får medløpspasning. Back på samme side tar overlap og får pasning i rom

Inn i prioriterte rom og score mål (A2–A3)

Gjennom pasningssirkelen har vi allerede sett på virkemidler som benyttes for å nå prioriterte rom:

1. Motsatte bevegelser
2. Tredjemannsløp
3. Overtallsspill herunder overlapp, pådrag og veggspill
4. Opp – tilbake – gjennom
5. Hurtig vending av spill.
6. Utfordre og passere 1 mot 1

Gjennombrudd mellom forsvarende stopper og back eller mellom stoppere

En stor fordel er at ballfører i størst mulig grad har oversikt over ledige rom, medspillere og motspillere.

Fart framover – kombinert med mot til å utfordre 1 mot 1 – kan gi denne oversikten. Å ha nese for bevegelse fra medspillere inn i bakrom er essensielt.

Fig. nr. 30: Gjennombrudd mellom stoppere, animasjon?

Sentral midtbane vinner ball når motstander er på vei framover. Indreløper fører hardt mot rom mellom stoppere. Back på samme side skaper overtall slik at høyre stopper møter en 1 mot 2-situasjon. Pasning spilles mellom stoppere slik at kant kommer aleine mot keeper.

Effektiv firkant

Moderne fotball tar nye steg. Det gjelder i høyeste grad mot det etablerte forsvarsspillet. Fotballag på høyt nivå er særdeles dyktige i trange rom. Dette fordrer delferdigheter av internasjonal klasse. Samt smartness for gjennombrudd. En av de mest brukte øvelsene i fotballen er firkanter i mange ulike varianter. Gode lag tar med seg «firkanten» fra treningsfeltet ut i kampen. I sidekorridorer og sentralt foran eller i 16-meteren.

Da blir firkanten med ett et effektivt angrepsvåpen. Dog trengs det ro med ball og presisjon i små rom.

Ett tips: flytt firkanten opp i sidekorridorer eller sentral foran motstanders mål. Gjennombrudd og avslutning med motstand i 16-meteren er premien.

Fig. nr. 31: Effektiv firkant, animasjon?

Gjennombrudd via «effektiv firkant». Flere dobbeltpasninger med små justeringer av avstander. Så en rask bevegelse inn i farlige rom. Spesielt løp fra indreløper gir trøbbel for det forsvarende lag.

Gjennombrudd av indreløper

Løp bakfra er vanskelig å håndtere for det forsvarende lag. Indreløperen skaper ubalanse med fart inn i farlige rom.

Vi i Norge har en stolt tradisjon med indreløper som gjennombruddsspiller. Dette gjennombruddstrekket bør vi videreutvikle.

Fig. nr. 32: Gjennombrudd via indreløper, animsjon?

Back og kant slår dobbeltpasning. Samtidig tar indreløper et dybdeløp inn i bakrom. Back slår indreløper fri.

Det kunne like godt vært sentral midtbane som hadde vært pasningslegger. Begge spisser trekker vekk fra rommet for så angripe boksen. Motsatt kant er rede for pasning enten 45 grader eller i rommet bak 2. stolpe.

Tidlige innlegg

Det var en trener som hadde lest statistikk. Statistikken var klar: flest mål blei scora etter seine innlegg.

Laget hans måtte ned mot dødlinja før innlegget kom. Mulig «de store talls lov» sier så. Men hver kamp lever sitt eget liv. Hvert lag har sine styrker og svakheter. Hver kamp har sine muligheter og begrensninger. Tidlige innlegg som slås når bakrommet er stort, er effektivt. Den muligheten byr seg i alle fotballkamper.

Fig. nr. 33: Tidlig innlegg, animasjon?

Innlegg fra posisjon på egen banehalvdel der motstanders bakre ledd ligger høyt. Dette er en spillsituasjon som enten kommer etter et brudd. Eller at forsvarende lag ikke «ser» at den angripende backen fritt kan slå innlegg i bakrom. To i frontleddet – via bueløp – angriper bakrommet. Ideelt burde en spiller til også trua bakrommet.

Seine innlegg

Nå er vi så nærme målsjanse eller scoring som det er mulig å være. Tradisjonelt var det «driblevingen» som kom til dødlinja. Nå har driblevingen eller driblekanten fått sin renessanse. Vi har flust av dem. Mange lag setter en venstrebeint på høyre side og en høyrebeint på venstre side. De såkalte innoverkantene får bruke godfoten i gode posisjoner foran mål. Den største utfordringa hos en back er å møte en kant som går begge veier.

Det er styrken hos de norske kantene. Det er nærmest en forutsetning at kanten er god en mot en. Laget kan også nå dødlinja på andre måter. Med relasjonelle ferdigheter. Vi har tidligere vist hvordan indreløper kan nå samme området.

Fig. nr. 34: Seint innlegg, animasjon?

Nær dødlinja. Angripende ballfører har flere valg: 45 grader til angriper nr. 8. Til angriper nr. 9 som sikter mot 1. stolpe. Mot nr. 10 som tar bueløp mot bakre stolpe. Eller mot spiller nr. 11 som kommer inn helt bak i feltet. Disse bevegelsene hos det angripende laget krever både teft, mot og disiplin. Timing er avgjørende. Utgangsposisjon i boks: på «ryggen til» motstander. Det øker sjansen for «ballwatching» hos det forsvarende laget. Ikke for tidlig, ikke for seint. Mål: å kunne avslutte i begge «hjørner» av målet.