Å forhindre frafall fra ungdomsfotball gjennom å fremme et mestringsklima

I likhet med de fleste andre idretter i Norge er det et betydelig frafall fra organisert fotball utover i ungdomsårene. Ifølge aktivitetstall fra Norges Fotballforbund er det flest antall aktive fotballspillere rundt 11-årsalderen. I årskullene over avtar andelen spillere jevnt og trutt. Eksempelvis er andelen av spillere målt opp mot toppåret 43 % for guttene og 35 % for jentene ved 18 årsalderen (NFF, 2023). Dette viser at de aller fleste gir seg med organisert fotball i løpet av ungdomstiden.

Motivasjon for å delta

Beslutningen ungdommer tar om å slutte på fotballen kan være et resultat av en kompleks prosess, og være påvirket av mange forskjellige faktorer. Noen velger å trekke seg på grunn av et ønske om å prioritere skolen eller utforske nye interesser, mens andre velger å slutte fordi venner gir seg eller de føler en mangel på nødvendige ferdigheter. Eksisterende forskning har i tillegg fremhevet at unge fotballspilleres motivasjon kan være en vesentlig forklaring på hvorfor noen slutter og andre fortsetter. I lys av forskningen kan man argumentere for at det å skape et miljø som fremmer motivasjon som baserer seg på mestring og personlig utvikling kan bidra til å forhindre frafall.

I dagligtale omtales gjerne motivasjon om noe man enten har eller ikke har. En dårlig prestasjon i en kamp kan typisk tilskrives manglende motivasjon hos spillerne. Treneren blir i denne anledning ofte vurdert til å ha en særlig betydningsfull rolle i å opprettholde motivasjonen til sine spillere. Dessverre er ikke dette en bryter som kan skrus av og på. Likevel er det flere grep man som trener kan benytte i treningshverdagen, som vil være med å fremme det man kan anse som gunstige former for motivasjon. Et av disse grepene er å legge til rette for et motivasjonsklima som vektlegger spillernes mestring og innsats. Overordnet dreier motivasjonsklima seg om spillernes oppfatning av de forventningene og normere som stilles i gruppen de selv er en del av. Her er det vanlig å skille mellom to typer klima. Det ene er et mestringsklima, hvilket kjennetegnes av å være et miljø der spillerne settes pris på, innsatsen deres verdsettes og læring er det primære målet. I motsetning til dette kjennetegnes et prestasjonsklima av å være et miljø som sentreres rundt sosial sammenligning og favorisering av de beste spillerne (Ames, 1992).

Mestring som motivasjon

Et mestringsklima antas å skape en motivasjon der utøverne motiveres av å lære nye ferdigheter eller mestre øvelser de tidligere ikke fikk til. En slik motivasjon, som kalles for mestringsorientering, er drevet av et indre ønske om å lære og mestre fremfor å sammenligne seg med andre. At spillerne er mestringsorienterte har ikke bare vist å kunne forhindre frafall, men kan også være med å øke spillerne sin trivsel og velvære – altså noe alle trenere ute i fotballen burde etterstrebe. I kontrast antas et prestasjonsklima å stimulere til en motivasjon som baserer seg på normative prestasjoner. En slik form for motivasjon, som kalles for prestasjonsorientering, antas å være hemmende for utøverne og kan føre til økt frafall. For eksempel vil en spiller som er prestasjonsorientert vurdere sin egen kompetanse ut fra hvordan vedkommende gjør det sammenlignet med de andre på laget. Derfor er det betydningsfullt at trenere er bevisste på hvilket motivasjonsklima de legger til rette for, slik at man kan skape spillere som er mest mulig mestringsorienterte.

Dersom man skal vurdere viktigheten av mestringsorienterte spillere kan man se dette i lys av betydningen av å mestre for å fortsette sitt engasjement i fotballen. Det er blant annet vist at hvordan spillerne vurderer egen kompetanse kan sees i sammenheng med frafall. En nylig norsk rapport med utøvere fra 10 til 19 år viste dessuten at 4 av 5 er med i idretten nettopp for å oppleve mestring (Solstad et al., 2022). I tillegg fant en annen norsk studie at over halvparten av de som sluttet i ungdomsidretten gjorde det fordi de følte de manglet nødvendige ferdigheter (Espedalen & Seippel, 2022). Hvilke kriterier spillerne legger til grunn for å vurdere egen kompetanse er dermed helt avgjørende. Derfor blir en klar anbefaling å legge til rette for et mestringsklima for å sørge for at alle, uavhengig av ferdighetsnivå relativt til andre spillere, gis mulighet til å oppleve mestring. Et mestringsklima har vist seg som heldig uavhengig av ferdighetsnivået til spillerne.

Mestring vs. prestasjon

Studier har vist at unge fotballspillerne kan oppleve motivasjonsklimaet som langt mer prestasjonsrettet enn det trenerne selv føler de legger til rette for (Gjesdal et al. 2019), så her er det viktig å være bevisst og reflektert rundt egne praksiser. Trenere kan også havne i et mønster der de ikke er fullt ut er bevisste på spillernes motivasjon i det miljøet de skaper (Mehus, 2016). Økt seriøsitet og et for stort fokus på prestasjoner har vist seg som en vesentlig frafallsårsak blant ungdommer i idretten (Espedalen & Seippel, 2022; Persson et al., 2020). Å legge til rette for et mestringsklima kan være en motvekt til tankegangen om at det å vinne og prestere bedre enn andre er det aller viktigste. Nedenfor er en tabell som beskriver hvordan trenere kan praktisere et mestringsklima og hvordan dette skiller seg fra et prestasjonsklima (Hentet fra Mehus, 2016, s. 37).

En annen grunn til at det er fordelaktig å fremme et mestringsklima er at dette kan være med å øke spillernes indre motivasjon (Back et al., 2022). Indre motivasjon vil i korte trekk si at engasjementet til spilleren i aktiviteten baserer seg på en indre interesse og lyst. For eksempel vil en spiller som er indre motivert spille fotball fordi personen finner glede og en personlig verdi i nettoppdenne aktiviteten. Utøvere som er ytre motivert, slik som at de motiveres for å unngå straff eller å bli negativt evaluert, har hatt en større sannsynlighet for å slutte med idrett som unge.

Dersom en ønsker å forhindre frafall fra fotballen utover ungdomsårene er det temmelig klare fordeler å legge til rette for et mestringsklima. Poenget er ikke at alt fokus på prestasjon og normative sammenligninger skal unngås. Det er hverken mulig eller ønskelig. Spillerne vil som regel være motivert av både personlig mestring og å prestere bedre enn andre. Budskapet er derimot at prestasjonsfokuset ikke burde forbigå spillernes mulighet til å føle på mestring og kompetanse, noe som er en sentral grunn til at ungdommer spiller fotball og fortsetter sitt engasjement.

Se også PodBall med Thomas Mangor Jørgensen her

Litteratur

Ames, C. (1992). Classrooms: Goals, structures, and student motivation. Journal of educational psychology, 84(3), 261. https://doi.org/10.1037/0022-0663.84.3.261

Back, J., Johnson, U., Svedberg, P., McCall, A., og Ivarsson, A. (2022). Drop-out from team sport among adolescents: A systematic review and meta-analysis of prospective studies. Psychology of Sport and Exercise, 61, 1-11. https://doi.org/10.1016/j.psychsport.2022.102205

Bakken, A. (2019). Idrettens posisjon i ungdomstida. Hvem deltar og hvem slutter i ungdomsidretten? (NOVA rapport 2). https://hdl.handle.net/20.500.12199/1298

Espedalen, E. L. og Seippel, Ø. (2022). Dropout and social inequality: young people’s reasons for leaving organized sports. Annals of Leisure Research, 1-18. https://doi.org/10.1080/11745398.2022.2070512

Gjesdal, S., Stenling, A., Solstad, B. E., og Ommundsen, Y. (2019). A study of coach‐team perceptual distance concerning the coach‐created motivational climate in youth sport. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 29(1), 132-143. https://doi.org/10.1111/sms.13306

Mehus, I. (2016). Motivasjon ... til hva? I Sæther, A. S. (Red.). Trenerroller. Bergen: Fagbokforlaget.

Norges Fotballforbund. (2023). Rekruttering og frafall 2017-2023 [Upublisert].

Persson, M., Espedalen, L. E., Stefansen, K., og Strandbu, Å. (2020). Opting out of youth sports: how can we understand the social processes involved? Sport, Education and Society, 25(7), 842-854. https://doi.org/10.1080/13573322.2019.1663811

Solstad, G. M., Sandvik, M. R., og Sletten, M. A. (2022). Deltakelse, trivsel og inkludering i barne-og ungdomsidretten. Delrapport fra forskningen om Idrett for alle i Oslo (NOVA rapport 8278947961). https://oda.oslomet.no/odaxmlui/bitstream/handle/11250/2838461/NOVA-Rapport-1-2022.pdf?sequence=1