Foreldretrenere i ungdomsfotballen?

Selv om jeg etterlyste flere mammatrenere før sommerferien, og vil ha flere foreldretrenere i i ungdomsfotballen nå, ønsker jeg ikke å svartmale frivilligheten i barne- og ungdomsfoballen. Tvert imot, mye tyder på at den totale frivilligheten er på vei opp igjen etter en markant nedgang før og under pandemien. Deltagelsen er fortsatt størst i alderen 30-49 år, noe som jo sterkt indikerer at dette er foreldre som engasjerer seg. I følge media, for mye. Og ofte har de jo rett. Men jeg synes spesielt dere pappatrenere får for mye kjeft for å være overivrige på egne barns vegne. Mitt inntrykk er at de aller fleste ønsker å bidra til en morsom og inkluderende fotballaktivitet for alle, og følger våre regler og retningslinjer.

Men likevel skjer det noe med foreldre engasjementet når spilleren går fra barn til ungdom. Er det klubb styrt, foreldrestyrt, eller bare ungdommene som ikke vil ha med mamma og pappa lenger?

Klubb styrt overgang fra lek til alvor?

Jeg leser mange sportsplaner, de aller fleste veldig gode. Men skal jeg peke på en gjennomgående mangel, er det en klar plan på overgangen fra barne- til ungdomsfotballen. Sportsplanene er ofte tydelige på lagsinndeling, økt aktivitetsnivå og nivå på seriespill. Det legges til rette for mer aktivitet, som jo er bra for mange, men ikke for alle. Tydelige skiller mellom "de beste" og de som enten ikke vil bruke like mye tid på fotball, eller som ikke har de samme ferdighetene (enda), bryter opp et gruppe samhold som foreldretrenere har brukt 6-7 år på å bygge opp. Det kan virke som leken er borte, nå er det "seriøs" fotballaktivitet som gjelder. Bedre blir det ikke når klubben har bestemt at foreldre trenerne nå skal byttes ut med eksterne trenere. Nå heier jeg på at yngre flinke trenere får plass i breddeklubbene våre, men må vi kvitte oss med de som kjenner ungdommen best nærmest over natta? Hvis ungdomsfotballen er 2. omgang, skal det være ganske ille hvis vi sparker treneren i pausen. Hva med heller å ha en plan på hvordan en ny "hovedtrener" nå skal ha ansvaret for hele årskullet sammen med foreldretrenerne? Det vil avlaste sistnevnte gruppe, samtidig som spillerne trolig får ny motivasjon og spilleglede. Men det må gjelde hele gruppa, ikke bare 1.laget.

Hvis ungdomsfotballen er 2. omgang, skal det være ganske ille hvis vi sparker treneren i pausen.

Nå har vel vi gjort vårt?

Det er nok mange mammaer og pappaer som puster lettet ut når ny "ekstern" trener tar over. Og ja, dere har gjort en kjempejobb. Men er som sagt bare halvveis. Og har en erfaring og kompetanse som er vanskelig å tilegne seg på skole og kurs. Dere "kan" altså spillerne bedre enn noen, som jo må sies å være et greit fortrinn som fotballtrener.

Nå er det garantert mange årsaker til at dere ønsker å avslutte trener karrieren. Men hvis den avgjørende årsaken er klubb forventninger, eller usikkerhet rundt egen erfaring og kompetanse, er det hjelp å få. Håper jeg. Både trenerkurs og trenerveiledning bør være noe en hver barne- og ungdoms fotballklubb tilbyr sine trenere. Det er avgjørende skal hvis vi vil beholde de frivillige trenerne. Her må vi i NFF også bli bedre på å tilby tilgjengelige og fleksible løsninger, spesielt på kurs fronten.

Jeg vet også av egen erfaring at når ungdomsfotballen starter, med tydeligere nivå inndeling og seleksjon, er det mange foreldre som vegrer seg for å bli med videre. Beskyldninger om favorisering fra andre foreldre, eller det motsatte fra egne barn, skaper ofte dårlig stemning. Forståelig det, men det er jo her den nye "eksterne" hovedtreneren kommer inn. Eller en annen uavhengig spiller/treneransvarlig eller ungdoms ansvarlig fra klubben.

Har vi spurt hva ungdommen vil?

Mangel på medbestemmelse eller autonomi snakkes det mye om i forbindelse med årsaker til frafall blant unge i idretten. Det bør vi ta på alvor. Kanskje er avstanden fra sportsplan til spillergruppa for stor? Samsvarer ambisjonsnivå til trenergruppa spillernes? Nå er det sjelden at alle har samme ønsker, men ta ungdommen med på planleggingen av sesongen, det kan ofte bidra til noen klare valg. Med god kommunikasjon til foreldrene også, vil trolig konflikter begrenses.

Og da er vi tilbake til sportsplanen; der må denne involveringen beskrives. Og den bør gjerne starte siste året i barnefotballen, da kan trenerspørsmålet også være et tema. Jeg har klokkertro på at alt som blir tatt opp og kommunisert tidlig, gjør forandringer lettere å gjennomføre.

Så har vi påstanden om at ungdommen ikke vil ha med foreldrene lenger. Stemmer nok i mange tilfeller det, men hvis det bare handler om at de ikke er gode nok fotball faglig, så har vi jo allerede "løst" det tidligere i artikkelen. Men handler det om at det er flaut eller at ungdommen trenger tid uten foreldre som henger over dem, mener jeg det er sterkt overdrevet. Til og med feil. Å tilbringe mer tid med egne og andres barn i en periode i livet hvor de kanskje er mest sårbare og usatt for press fra mange hold, er viktig for begge parter. Kanskje avgjørende for valg som kan prege resten av deres liv. Alvorlige saker det her, men jeg lover at dere ikke vil angre 10-15 år fram i tid. Ganske hyggelig å høre fra egne barn også, når de nå har fått sine egne.

Så her kommer løsningen.. eller?

Det finnes dessverre ingen fasit, men la det være klart at foreldre er sterk ønsket også i ungdomsidretten. Som trenere, lagledere eller andre roller som kan sørge for at laget blir bedre både sportslig og sosialt. Og ikke minst fortsetter som gruppe, selv om det spilles og trenes på forskjellige nivå.

Så skal jeg da avslutningsvis forsøke meg på noen råd til både trenerforeldre og klubben, må det bli noe sånt:

For trener

1. Søk hjelp og still krav til klubben tidlig, enten det gjelder opplæring, veiledning eller klare planer for ungdomsfotballen.
2. Bidra til å skape et stort foreldre engasjement allerede i barnefotballen. Bygg trenerteam. De årgangene med mange trenere og ledere, står ofte sterkere i overgangen til ungdomsfotballen.
3. Bidra til å holde årskullet sammen gjennom felles trening, turneringer og sosialt samvær. Tenk mestring for alle. Og følg sportsplanen!

For klubb

1. Ha en tydelig plan for overgangen barn til ungdom. Informer foreldre og spillere tidlig.
2. Tilby kurs og oppfølging av trenerne.
3. Tilby nok og riktig aktivitet til alle, men forsøk å holde årskullet sammen så lenge som mulig. Involver ungdommen.

Takk, håper å se dere igjen neste år!