Fotball og forskning: En observasjonsstudie av visuell eksplorerende søksatferd hos målvakter i Eliteserien

Studien undersøkte persepsjon gjennom visuell eksplorerende søksatferd hos målvakter i kampsituasjoner i Eliteserien. I studien ble målvakter i Eliteserien observert (n = 16, m = 26.5 år). Det ble observert 16 kamper hvor bortelagets målvakt ble observert. Hensikten med studien var å undersøke målvaktens visuelle eksplorerende søksatferd og undersøke hvilken påvirkning det hadde for prestasjon. Det har tidligere ikke vært forskning på målvakters søksatferd i kamp, og målet med studien er å gi innledende data på hva som kjennetegner målvakters orientering i forkant av offensive og defensive spill-situasjoner.

Studien er en observasjonsstudie hvor målvakter ble filmet underveis i kampspill, der frekvensen av hoderotasjoner var målemiddel for målvaktens evne til å orientere og innhente informasjon. Målvakten hadde en gjennomsnittlig søksfrekvens på .23 søk pr. sekund, der det ble funnet signifikante forskjeller mellom søksfrekvenser mellom ulike målvakter, hvor målvakten med flest søk hadde gjennomsnittlig .55 søk pr. sekund før involvering, sammenlignet med målvakten med færrest søk som hadde .16 søk pr. sekund. Søksfrekvensen var høyest ved defensive dødballsituasjoner, (m = 0.40), offensive spillsituasjoner (m = 0.23) og lavest i defensive spillsituasjoner (m = 0.20). Målvakten hadde i åpne undersituasjoner flest søk før frispilling (m = .29) og innleggs-situasjoner (m = .28), sammenlignet med skuddstopping (m = .26) og romkontroll (m = .20).

I tillegg til å se på kun søksfrekvens ble det også undersøkt målvaktens siste søketidspunkt før involvering, og timing på søkene basert på ballførers siste handling. Det var en signifikant forskjell mellom tidspunkt og timing på søk ved de ulike undersituasjonene. Ved skuddsituasjoner ble siste søk oftest gjennomført før ballførers siste handling ved skuddstopping (73%) og tidligst i tid (2.64s) før involvering, mens ved romkontroll (2.20s), innlegg (1.50s) og frispilling (1.40s) ble det oftest gjennomført nye søk etter ballførers handling i tillegg. Det ble videre avdekket at målvakten hadde ulike søksretninger (frem, side, bak) og søkestruktur i de ulike undersituasjonene, men også at inntil 23.2% av målvaktenes siste søk var, overraskende nok, bak mot eget mål og ikke mot spillsituasjonen som foregikk. De deskriptive dataene viser videre at det var forskjeller mellom ulike målvakters søkestruktur. Noen målvakter kunne ha en høy søksfrekvens fordelt i flere ulike soner for å hente ut mye informasjon for å styre handlingsvalg før involvering, mens enkelte keepere kunne ha tilsvarende høy søksfrekvens, men der alle eller majoriteten av søk var rettet mot eget mål og ikke mot spillsituasjon. Hvilken informasjon målvakten søker etter og i hvilke soner kan være ett interessant emne å videreutvikle, sammenlignet med å «kun» vurdere søksfrekvens alene, da søkene kan ha ulik betydning og relevans i de ulike undersituasjonene, ikke minst sammensatt i fornuftige søkestrukturer.

Målvaktene ble fordelt i 3 jevne grupper mellom «lav», «medium» og «høy» søksfrekvens, der prestasjonen til keeperen i spillsituasjoner ble objektivt (prosent vellykkethet) og subjektivt evaluert (under forventet, forventet og over forventet av «Eliteserie-keeperen») for å vurdere sammenheng mellom prestasjon og orientering. Det ble funnet en signifikant forskjell mellom grupper med lav, medium og høy søksfrekvens for offensiv romutnyttelse og pasningssikkerhet, hvor målvakter med høyere søksfrekvens hadde høyere treffsikkerhet og hadde flere korte pasninger i framrom 1 og 2, sammenlignet med mellomrom og bakrom. Det ble ikke påvist signifikante funn knyttet til søksfrekvens og defensive involveringer.

Ønsker du å lese masteroppgaven i sin helhet, trykk her.