Hasle-Løren G08, en glad historie fra Groruddalen

Når Øyvind Larsen snakker om HL-modellen i sin artikkel Skråblikk: Den norske fotballmodellen, del 2: Det gode mestringsmiljøet | tiimså blir jeg både stolt og litt brydd. Jeg var i grunn ikke klar over at vi hadde en modell i Hasle-Løren.

Jeg heter Viggo Stølan Anthonsen og har alltid hatt fotball som lidenskap. Barneårene i Gjerdrum IL, som ungdom i Lillestrøm SK, videre til USA på college og hjem til Kjelsås som seniorspiller, det som ble min klubb med 168 A-kamper og en haug B, C, D og M33-kamper. Når min førstefødte ble født så ble det administrative oppgaver som sportslig leder og styremedlem i Kjelsås og ikke minst ble jeg foreldretrener i Hasle-Løren og der også styreverv og nå som styreleder samme klubb.

Oppstarten

I Hasle-Løren har vi noe vi kaller fotballskolen. Dette er ofte barnas første møte med organisert idrett, og er et lavterskeltilbud for barn som er 5-7 år gamle. Det har vokst seg fra å være ca 150 barn når min eldstefødte (født 2008) gikk inn i dette i 2013 og frem til 300 deltagere i dag. En time med varianter av hauk og due, haien kommer (alltid med ball så klart) og ulike leker der man forsøker å snike inn litt fotball. Noen av barna ser ut som de er klare for Eliteserien og andre som de helst vil være alle andre steder enn der de er. Jeg innførte kun en regel: det er ikke lov å ødelegge for andre.

Første trening 23.april 2013. Syv av de som møtte spilte NM-finale G16 på Nadderud 16. november 2024. I løpet av det første halvåret startet to til. Wahib startet også det første året, vår eneste spiller som byttet klubb til en «toppklubb» i vårt løp, han gikk til VIF og fikk proff-kontrakt når han fylte 15. 12 av de andre fra første trening spilte til langt opp i ungdomsfotballen og flere av de 12 spiller på enten A-lag eller G19 i Hasle-Løren i dag.

Til sommeren det andre året spurte jeg han som organiserte fotbalskolen om jeg ikke kunne slå sammen alle G2008-gruppene til en gruppe (tre grupper og ca 45 spillere), og fordele spillere og trenere til hver tirsdag. Vi begynte også med en helgetrening. Dette ga helt nye muligheter for å gi spillerne det de trenger, som er utfordringer på sitt nivå. Noen spiller fotball i alle friminutt og står timesvis og skyter på garasjedøra, andre må dras til trening den ene timen i uka, og det er den eksponeringen de får av fotball. Det er klart det blir forskjeller i nivå raskt. I følge NFF skal man ikke differensiere før de er 8, men vi begynte altså til sommeren det året de fylte 6. Jeg tror ikke det er grunnen til at denne årgangen ble så god, det at vi ikke ventet 18 måneder til, men jeg tror prinsippet bak var en av de viktige grunnen. Barna skal få matching ut fra sitt nivå, vi skal ha mestring og utfordring i en balanse, være i den såkalte flytsonen. Alle skal også ses og tas like mye på alvor, hvis du ikke virkelig mener det, så er ikke barnefotball noe for deg!

Alle skal også ses og tas like mye på alvor, hvis du ikke virkelig mener det, så er ikke barnefotball noe for deg!

Treningsmetode og trenerteam

Før jeg skriver noe om hvordan vi har trent, så må jeg si noe om rammene for vår trening.

• Kom tidsnok, akkurat på tiden er for sent
• Ha utstyret i orden
• Ikke snakk når treneren snakker og følg med på det som blir sagt
• Gjør så godt du kan – alltid!

Jeg tror jeg har vært oppfattet som streng. Det var ikke noe jeg planla at jeg skulle være, men det bare falt seg slik og for meg var det det som fungerte.

Det er mye jobb med en årgang som vokste seg til 60 spillere gjennom barnefotballen, og dette var virkelig ikke mitt verk alene.

De jeg hadde med var i første rekke:

Øystein – min høyrehånd hele barnefotballen og frem til og med G15.

Terje – assistent og altmuligmann. Trolig verdens snilleste mann (delt med Øystein).

Alexander – ungdommen i trenerteamet (født 2001, men med B-lisens) som trente våre nest beste de siste tre årene. Helt avgjørende for å skape en ramme rundt vårt meget gode andrelag som spilte på nest beste nivå alle år, inkludert 1.divisjon i Oslo i G16.

Peter – fysisk trener med bakgrunn fra løping og rugby. SATS PT til vanlig.

Omar – lege og tidligere sprinter. Inovativ, mentaltrener og en som utfordrer omgivelsene. Stiller alltid med 9 seter til bortekamp eller cup!

Morten (Berre) var viktig kampleder i barnefotallen og sparringspartner siden. Jens, Ståle, Jørgen (keepertrener i 2024, født 2005) har også bidratt på trenersiden. Vanja Stefanovic som var sportslig leder 4 viktige år for denne gjengen skal også ha en betydelig del av æren for lagets fremgang. Hun har også vært viktig for min utvikling som trener for dette laget.

Standardøkten vår:

Oppvarming med stiger, hekker, ringer eller noe annet som både er skadeforebyggende. Helst felles med Peter som er en mester på dette. Teknisk oppvarming også, to og to. Spesielt for de som ligger litt bak på den delen.

Posession, en av tre varianter eller to av de:

• Trelagsspill med 1 joker
• Kongespill med 1 joker
• 6v1 og scoring med 7 pasninger, da kan man sende inn en til (6v2)

I barnefotballen 2v2 med småmål

• 8 spillere per nivå (tre kamper av 2,5 minutter)
• 2 poeng for seier 1 poeng for uavgjort
• Masse baller og kan starte med ny til seg selv

I ungdomsfotballen fortsatte i med 2v2 med småmål, men gikk oftere over til klassisk kortbane med 4v4 med vegger og 11er-mål.

Spill 7v7/9v9/11v11

Det har ikke vært mye fokus på spillfasene til NFF. I dag skal vi trene på F2 gutter, det har de nok sjeldent hørt. Det har vært perioder jeg syntes vi måtte jobbe med hvordan vi spilte oss ut, eller A1 til A2, hvordan vi kom oss inn i prioriterte rom. Da hadde vi fokus på det. En annen periode slet vi med å omsette sjanser, da ble mye A3 en periode. Det defensive må alltid være med. Jeg er ikke tilhenger av å trene uten motstand. Mest mulig realistisk trening, og hva er bedre enn spillet selv?

Jeg er ikke tilhenger av å trene uten motstand. Mest mulig realistisk trening, og hva er bedre enn spillet selv?

Differensiering og hospitering

Felles oppvarming er bra for det sosiale. Om ikke hver uke, så ganske ofte har vi også hatt cup-dag. Da lager man blanda lag og spiller cup hos oss. I barnefotballen ville nesten aldri gruppene se like ut fra trening til trening. Det kommer jo an på innhold og antall som møter på trening. I ungdomsfotballen ble det mer faste grupper, men aldri helt faste. Når det er sagt så har vi differensiert mye. Ofte ble det Wahib mot Elliot og Jesper mot Victor. Det blir gode treninger av slikt.

I vår klubb har vi sportsplanen at man har differnsiert påmelding til seriespill fra ni år. Det er krav til hvordan dette skal gjøres som også er beskrevet. Det å lage en god rullering, få lag som ble passe gode opp mot motstand kan være en vanskelig øvelse. Men etter hvert får man tak på det og kan lage gode kamper mot de fleste lag på alle nivåer.

Ett år etter

I dag (19.oktober), på dagen ett år etter at vi vant over Viking i Stavanger, og kvalifiserte oss til finale i Norgesmesterskapet for gutter 16 ser jeg tilbake på en fantastisk givende tid med denne gjengen. Det er en glede å følge guttene videre, både på og utenfor banen. Noen i Hasle-Løren, noen i Kjelsås, Skeid, Lyn, Grorud, Vålerenga eller KFUM. Noen (veldig få så langt) som gir seg med fotballen. De båndene som er på kryss og tvers mellom guttene og trenere er så sterke og er kanskje det beste beviset på at vi fikk til noe veldig bra sammen.