Her kommer del 2 av "Nivåinndeling handler ikke om inndeling av lag", hvor KA Sport i Klubb i NFF Vestfold; Espen Dokken Kirknes følger opp med gode tips om hvordan vi trenere kan gjøre kampene jevnere. Og samtidig ivareta en morsom fotballopplevelse.
Tekst: | Publisert:
Norges Fotballforbund ønsker «å ivareta den gode kampopplevelsen for alle». Hvis man begrenser det til det som skjer på banen, handler «kampopplevelse» om hva du føler underveis i kampen og umiddelbart etter kampen.
Klarer vi da å ivareta den gode kampopplevelsen for alle?
Noen kamper tar det kort tid før man får følelsen av at dette blir en kamp uten håp om å prestere eller at det ikke en gang ender i et hederlig resultat. Fordi motstanderen er bedre og scorer mange mål.
En kamp som skulle vært jevnbyrdig blir aldri det.
Og mitt spørsmål er derfor: Er det en treners ansvar og sørge for å hindre «stygge sifre» i barnefotballen? Skal trenerne foreta seg grep og hvilket? Min oppfatning er at flere ønsker å gjøre ujevne kamper jevn. Eller jevnere.
Vår klubbundersøkelse viser det. Mye bra blir gjort, men man ønsker også flere «regler» eller «tiltak» knyttet til dette når det heller ikke blir jevnere kamp ved å sette på en ekstra. Jeg har liten tro på regler.
I dag kan det settes inn en ekstra spiller ved fire måls ledelse. Det gjør i beste fall kampen kun jevnere til det ene laget scorer og ta ut spilleren igjen. Den største verdien er at flere får spille fotball sånn jeg ser det.
Jeg mener det er grep som er bra, som vil jevne ut kampen og samtidig gi både lag og spillere mulighet til å utvikle seg. Så mener jeg det er grep som bare har som mål å jevne ut kampen uten tanke for utvikling av spilleren og spillet.
Man kunne gjort mange grep for å gjøre kampen jevn.
Kortet ned på tid for eksempel. Spilt to ganger to minutter. Gjort banen vesentlig mindre. Eller tatt ut de beste spillerne. Satt de i mål. Eller at laget som ledet mye bare hadde tatt av en spiller, uten å sette innpå en ny.
Det hadde blitt jevnt eller jevnere garantert, men selvsagt er ikke noen av tiltakene over ønskelig.
Den viktigste erkjennelsen jeg gjør meg når det handler om kampen er at det er mange kamper som aldri kan bli jevne, uten at det går på bekostning av enkelte spillere. Da tenker jeg at da blir det sånn. Vi får ikke gjort noe med det. Jeg tror vi må erkjenne at vi kun kan gjøre kampen noen grader jevnere.
Jeg tror det er utopi å tro noe annet.
Flere bruker resultatet ukritisk i kampene som parameter for å måle jevnbyrdighet, noe som kan bli helt feil. Barnefotballen er kanskje det stedet hvor enkeltspillerens betydning kommer best til syne. En kamp kan faktisk være jevnbyrdig i barnefotballen, men en enkeltspiller kan være helt avgjørende for at resultatet blir «stygt». 11-1.
Jeg har troen på å jevnere kamper, men hvis fotballopplevelsen er viktig. Handler det ikke da også om å være en del av et tilbud hvor man både vinner og taper kamper. Fremfor et tilbud hvor man kun snakker om jevnbyrdighet?
Seier og tap er viktig
For at det skal bli mer resultatorientert i barnefotballen? Nei, motsatt. Vi gjør det for å vise viktigheten av at det ikke handler om kun seire. Eller kun tap. Vi vil ha begge deler, for utviklingens skyld.
En spiller eller et lag som kun vinner kamper går glipp av mye læring, selv om kampene er jevne. Vi ønsker å ufarliggjøre det å tape fotballkamper i barnefotballen og heller fremheve det som noe viktig for å ta neste steg.
Akkurat som på trening – «det må gjøres feil» - «feil» må aksepteres. Hvis ikke, øver vi på for lavt nivå etter min mening.
Med det perspektivet bygger vi noe «inni spillerne» når de opplever både medgang og motgang. Enkelte spillere sliter med å håndtere tap, men det må vi som voksne heller lære barna. Hvordan de håndterer begge deler. I stedet for å bruke energi kun på om kampen var jevnbyrdig eller ikke.
Jevne kamper mister verdi hvis man taper alle. Jevne kamper mister verdi hvis man vinner alle.
Jeg tror seier og tap er viktig å leve med, men spørsmålet for klubbene blir heller om vi ønsker å unngå de stygge tapene. Du leder et lag som går mot storseier i barnefotballen? Det nærmer seg 10 mål. Hva gjør du da?
«Pusher» for flere mål. Ingenting. Gjør kampen jevnere. Skal vi gjøre noe med det?
Det finnes sikkert de som ikke har tenkt tanken heller.
Under finner dere løsninger trenerne i Vestfold velger når kampen går mot «stygge sifre». Jeg har troen på å dele så vi sammen kan se hva som kan virke og hva som motvirker.
For til syvende og sist ønsker vi det samme.
Utvikling.
FAKTA – Grepene som gjøres ved «stygge sifre» med kommentarer
Spilletid
* Laget som leder bruker flere med mindre ferdighetsregister ut på banen samtidig.
Kommentar: Mitt spørsmål til de som gjør det er hvordan de da klarer å gi tilnærmet lik spilletid til alle. Hvis flere med mindre ferdighetsregister er ute på banen samtidig, må det kanskje på et tidspunkt bli motsatt når de som er på benken kommer innpå. Uansett, ser intensjon og i kombinasjon med andre grep kan dette «funke». Anbefales i kombinasjon med grep om oppgaver til de mest øvede spillerne.
* Laget reduserer spillere på banen ned til for eksempel 2-3 utespillere, fordi det oppleves ofte lite hensiktsmessig at motstanderen tilfører spillere da det blir for mange i klynge.
Kommentar: Ser argumentene med at det da blir det enklere for laget som ligger under enn at det skal bli vanskeligere for laget som leder. Dette minimerer kompleksiteten i spillet ved å gi spillerne mer rom, bedre tid og mindre spillere å forholde seg til. I min verden gjør dette til at færre får spille fotball og antall minutter på banen i ukens høydepunkt. Jeg skjønner meningen med det, men ville ikke anbefalt det.
* Spilt 5 mot 7 da det ikke er nok at motstander setter på flere.
Kommentar: Dette er et grep som kan jevne ut kampen og samtidig gjøre det vanskeligere, likevel ville jeg satt en grense ved to ekstra spillere.
Bytte på spillere / posisjoner / formasjoner og grepene som gjøres
* Bytter formasjoner
Kommentar: Jeg skjønner hva man mener, men formasjon i barnefotballen kan være begrensende hvis den gjør at spillerne blir mer stasjonære. Da virker det mot sin hensikt, selv om kampen blir jevnere. Anbefaler ikke at man tenker formasjon i barnefotballen, fordi det blir stasjonært. Utgangspunkt ja, veiledning fra trenere ja.
* Alle over midten før scoring
Kommentar: Jeg mener dette ikke skal være noe grep, men noe man jobber med hver spiller. Det trenger ikke å være noe mål å få alle over midten, men til midten og kanskje høyere. Samtidig kan dette føre til at det blir enda mer vanskeligere for laget som ligger under.
Enkeltspilleren
* Bytter ut eller flytter posisjon til spillere som egenhendig kan påvirke resultatet.
Kommentar: Alle skal byttes ut. Dette er ikke noe grep hvis laget er i ferd med å vinne mye. Dette skal skje i hver kamp med alle spillerne. Flytte på posisjon kan være bra, men med tanke om at spillere skal utvikle nye områder i sitt spill.
* Setter bedre spillere i mål/forsvar.
Kommentar: Sette de beste spillerne i mål kan funke hvis dette er noe som skal gå på rundgang. Jeg er ikke tilhenger av å frata gode spillere spilletid ved å sette de i mål. Alle spillerne er forsvarsspillere, men skjønner at det menes at spillerne settes bak på banen. Det kan funke med oppgaver om å ikke bli stasjonære.
* Setter dårligere spillere i angrep.
Kommentar: Det kan «funke» samtidig som man gir spillerne oppgaver.
* Gir spillere andre oppgaver å trene på i kampen.
Kommentar: Dette er et grep jeg liker. Da differensierer man. Viktig i alle kamper, men gir større muligheter når motstanderen er dårligere.
Berøringer
* Alle på laget må berøre ballen før man kan skyte.
Kommentar: Pasningspill er bra, men dette er ikke et grep jeg ville anbefalt fordi det ikke er noe mål i seg selv at alle skal være borti ballen før hver scoring.
* Spille mer ball.
Kommentar: Det er utvikling når man er opptatt av å spille mer ball før man kommer til endelig gjennombrudd. Mange lag i barnefotballen er for direkte.
* Gir begrensinger på pasninger i laget / minst 10 pasninger før de kan skyte i mål / Må ha fire/fem trekk i laget før det er lov å avslutte, eller et bestemt mønster.
Kommentar: Jeg tenker at antall pasninger ikke er et mål i seg selv, men man kan heller være opptatt av bruk av rom både bakover og framover på banen. Samtidig som man øver på å gjenkjenne mønster.
* Fokuserer på at de sterkeste spillerne skal jobbe med å få til assists, ikke mål.
Gir touchbegrensninger.
Kommentar: Jeg tenker at en forutsetning for å bli bedre handler om antall touch på ballen og ville ikke gitt touchbegrensinger. Liker heller tanken om «å sette opp andre» i rom eller «assist».
Presshøyde
* Presse lavere. Passet på pressone og latt det andre laget få litt mer spillerom med en mer på banen. Laget vårt må vente med press til motstander er over midtbanen.
Kommentar: Jeg mener presshøyde er et grep man kan gjøre. Viktige er at man ikke firer på kravet til et godt press når man først skal presse.
* Be spillerne roe ned presset
Kommentar: Roe ned presset i høyde, ja. Roe ned presset i intensitet, nei.
Verdier
* Snakker om hva hvis de var det andre laget. Ville de hatt det gøy nå? Snakker med spillere våre om å ikke kommentere ovenfor motstanderen.
Kommentar: Jeg tror det er viktig å kombinere grep med verdier. Verken som trenere eller spillere bør man hovere over å lede eller vinne stort. Det handler nok mer om å ha meldt på laget på feil nivå enn noe annet.
Trenerfokus
* Gir mer fokus til spill dypere i banen.
Kommentar: Det er en bra ting å ha tenkt gjennom hva man skal fokusere på. Det kan ha en effekt, også for kamper med mange mål.
* Ikke lov å snakke om hvor mye vi leder osv. Prøver og dempe stemningen til guttene litt.
Kommentar: Jeg ser heller ingen grunn til å snakke om resultat. Jeg skjønner at spillere kan jakte mål nummer 10, men ledere kan legge begrensing på det som oppfattes som hovering. Samtidig skal man heller ikke frata engasjementet.
