La oss dykke dypt inn i verden av implisitt læring med hjelp av vår fagmann, KA Trenerutvikler i Trøndelag, Martin Sørensen. Med en bachelor i idrett, spesialisering i trenerrollen og en mastergrad i idrettsvitenskap under beltet, bringer han både praktisk erfaring og dybde forståelse til bordet. I denne artikkelen deler han sin innsikt om implisitt læring.
Tekst: | Publisert: (Oppdatert: )
Utforske implisitt læring i fotball
Implisitt eller ubevisst læring er en læringsmetode som har vært gjenstand for mye forskning. Det viser seg at ferdigheter som er lært implisitt ofte er mer varige og stabile, spesielt i pressede situasjoner (Ronglan, 2008). Når ting skjer for raskt til at bevisstheten klarer å ta alle beslutninger og utføre alle handlinger, vil kroppen automatisk reagere basert på det den har lært. Dette har konsekvenser for hvordan vi legger til rette for læring i fotball, der kompleksiteten i spillet stiller store krav til valg og utførelse i stor fart og stadig skiftende medspill- og motspillsituasjoner.
Vi skiller på begrepene eksplisitt og implisitt læring. Disse skjer i praksis samtidig og hele tiden (Ronglan 2008), så å si at vi driver med det ene eller det andre er i beste fall naivt. Implisitt læring er læring som skjer uten detaljerte instruksjoner eller handlingsregler (Ronglan, 2008). Implisitt læring er slik sett all den ubevisste erfaringen vi tilegner oss gjennom det vi gjør.
Eksplisitt læring er de læringsprosessene som skjer bevisst, gjerne ved hjelp av verbal instruksjon fra en underviser (Ronglan, 2008). All undervisning som skaper refleksjon eller andre bevisste prosesser er dermed eksplisitte, mens all manipulering av læringssituasjoner gjennom å endre banestørrelse, regler, strukturer osv. som skaper andre handlingsalternativer og dermed ubevisst andre erfaringer for spillerne er grep vi gjør for å forsøke å påvirke de implisitte prosessene. I fotballen er vi avhengig av begge deler, da fotballen egenart krever implisitte handlinger og valg på banen, samtidig som et lag også skal ha 11 spillere inn i en eksplisitt felles forståelse og vi skal effektivisere noen læringsprosesser på individ, relasjon og struktur nivå som krever eksplisitt arbeid.
Hvis all coaching fra trener som skaper noe form for bevissthet og refleksjon er eksplisitt, hvordan påvirker man da en spillers implisitte læring direkte?
Her er 5 dokumenterte metoder som kan påvirke implisitt læring
1. Metaforer
En metafor tar de individuelle komponentene i en bevegelse og implementerer dem i en konkret regel som er lett å huske. Bruken av metaforer gjør utøveren mindre sårbar for press og er uavhengig av hjernens ”arbeidsminne ”. Metaforer tar i bruk våre visuelle evner og forenkler den bevisste oppgaven, slik at man frigjør kapasitet til å implisitt ta riktige avgjørelser underveis i en konkurranse (Poolton & Zachry, 2007). I stedet for å være eksplisitt på hvordan et lag skal presse når de mister ballen, kan man for eksempel gi metaforen «vær som en bisverm!» Spillerne vil da ha et klart bilde på intensjonen i det som skal skje, men får mulighet til å implistt erfare. Det kan se ut som metaforer som metode vil fungere best på nybegynnere (Gabbett & Masters, 2011), og kan dermed være en god metode for å forenkle for barn eller innlæring av nye konsepter for mer erfarne spillere.
2. «Feilfri» læring
Implisitt læring har er forbundet med prøving og feiling, men noen forskere har sett på det å lære med et minimum av feil som en metode som også kan benyttes. I følge Poolton & Zachry (2007) vil det å fasilitere treningen slik at man begrenser antall feil til et minimum, gjøre at sjansen for å bevisstgjøre seg sin egen utførelse reduseres. Skal treneren bruke denne metoden må altså treneren finne øvelser tilpasset utøvergruppa som gjør at man gjør få feil, og da ikke gå inn å korrigere, men la læringen skje implisitt. Gjennom å lage pasningsøvelser som nesten er «for lette» og gradvis øker vanskelighetsgraden slik at læringen er «feilfri» vil man kunne gradvis øke selvtilliten hos spillerne og potensielt øke sjansen for at spillerne selv tørr å utfordre seg mer (Gabbet & Masters, 2011).
3. Nøkkelord
Treneren kan benytte seg av enkle nøkkelord når man forsøker å lære utøverne ferdigheter. Hensikten er å lede bevisstheten til spilleren mot et sentralt aspekt ved ferdigheten, uten at utøveren får kjennskap til detaljene i utførelsen (Gabbet & Masters, 2011). I fotball kan dette komme til uttrykk i innlæring av de fleste teknikker. I stedet for å forklare spilleren hvordan en grunnstilling for keeperen skal foregå kan trener påvirke utøveren ved bruk av et enkelt ord som «balanse». I følge Dreier, Morisbak & Skarsfjord (2009) skal keeperen ved grunnstilling stå i ro, det skal være lett bøy i armer, knær og hofte, og man skal ha skulderbreddes avstand på mellom beina og lik balanse på begge bein. Ordet «balanse» kan være en fellesnevner for disse momentene og kan da sees på som det Ronglan (2008) kaller oppmerksomhetsledende for hva som er viktig å ved grunnstillingen, men fortsatt ikke lede oppmerksomhet mot detaljene og dermed holde de i ubevisstheten. I læring av taktisk prinsipper i et lag vil ofte slik nøkkelord være avgjørende. Da de fleste situasjonene på banen er ulike, vil nøkkelordene du lager som trener være fellesnevneren som går igjen i alle situasjoner som gir laget retning. I høyt press og gjenvinning situasjoner kan for eksempel «del banen» være et slikt nøkkelord. Over tid vil det bygge seg en felles implisitt forståelse av hva disse nøkkelordene betyr og hva de skal utløse i laget.
4. Dual tasking
Dual tasking vil si å utføre en ekstra oppgave samtidig som man øver på den bevegelsen man ønsker å lære, slik at man forhindrer oppmerksomhet mot detaljene i utførelsen (Gabbet og Master, 2011). Ifølge Weinberg & Gould (2011) er det begrenset hvor mye informasjon et mennesker kan bearbeide på en gang, og gjennom å overstimulere bevisstheten med noe kan man sørge for at læring av noe annet skjer ubevisst, altså man gjør to oppgaver samtidig. I fotball, og spesielt ved læring av teknikk kan dette komme veldig av seg selv dersom vi som trenere er bevisst. Da kan vi:
- Eksplisitt coache i den relasjonelle og strukturelle dimensjonen gjennom taktisk valg iht. spillsituasjon.
- La teknisk utførelse skje implisitt uten å coache på det (under den forutsetning at spillerne prøver sitt beste).
Da vil man implisitt øve teknisk utførelse i relevante situasjoner over tid, og man vil skape stabile og robuste tekniske ferdigheter fordi de er lært implisitt.
5. "Tilfeldig" øving
«Tilfeldig» øving som metode er å raskt bytte mellom øvelser, uten å gjenta det samme bevegelsesmønsteret (Gabbet og Masters, 2011), altså skape stor grad av repetisjon uten gjentakelse. I følge Rendell, Masters, Farrow, & Morris (2011) kan metoden sees på som implisitt fordi den fører til høy kognitiv involvering på grunn av den stadige tilpasningen til nye bevegelser, noe som kan forhindre refleksjon når man «prøver og feiler». I motsetning til metaforer som frigjorde arbeidsminne som kan brukes til for eksempel taktiske avgjørelser, vil denne metoden okkupere alt av arbeidsminne til å tilpasse seg de stadig skiftende øvelsene og dermed gi lite rom for taktiske vurderinger. Dette er med andre ord en metode som kan brukes som ren teknisk ferdighets trening, med øvelser tilpasset aldersgruppe og nivå, som kan være effektiv og motiverende når det stadig skjer nye ting.
Oppsummering
Læring skjer gjennom aktivitet hele tiden, bevisst og ubevisst, gjennom det vi reflekterer over, det vi får av innputt og det i all hovedsak gjennom det vi gjør. Forhåpentligvis har du fått noen tips hva du som trener kan gjøre for å legge til rette for læring hos dine spillere.
Dette er teorien, men enda viktigere er det at du som trener går ut og prøver i praksis selv og ser hva som funker for deg, dine spillere og ditt lag!
Litteraturliste
Dreier, S., Morisbak, A., & Skarsfjord, T. (2009). Fotballferdigheten. OSLO: Akilles.
Gabbett, T., & Masters, R. (2011). Challenges and solutions when applying implicit motor learning theory inn a high performance sport invironment: Examples from rugby league. International Journal of Sports Science & Coaching , 6 (4), ss. 567-575.
Poolton, J., & Zachry, T. (2007). So you want to learn implicitly? Coaching and learning through implicit motor learning techniques. International Journal of Sports Science and Coaching , 2 (1), ss. 67-78.
Rendell, M., Masters, R., Farrow, D., & Morris, T. (2011). An implicit basis for the retention benefits of random practice. Journal of Motor Behavior , 42 (1), ss. 1-13.
Ronglan, L. ( 2008). Lagspill, læring og ledelse. OSLO: Akilles forlag.
Weinberg, R., & Gould, D. (2011). Foundations of Sport and Exercise Psychology. Champaign, IL: Human Kinetics
