IKKE KAST DE GRØNNE BANANENE - om vekst, modning, motivasjon – og troen på egne evner

Hva er en talentfull banan?

Spørsmålet er kanskje litt merkelig, men det er også ganske rart å kaste de grønne bananene. Vi vet jo at de blir modne.
Det samme gjelder fotballspillere. Kan spillere som er født sent på året bli gode i fotball? Vil de som kommer sent i puberteten noen gang få voksenkropp?

I fotballen har vi tradisjonelt belønnet de som er tidlig spisemodne – de som løper fortest, skyter hardest og fyller ut drakten først.
De blir sett, ofte helt ubevisst, mens spillere som er født sent på året – eller som modnes senere biologisk – blir fraløpt.
At de blir fraløpt kan man ikke unngå, men vi må unngå at de blir oversett og undervurdert.

Relativ alder og relativ modning

I utviklingsmiljøene våre møter vi to nært beslektede fenomener – relativ alderseffekt (RAE) og relativ modningseffekt (RME).
RAE oppstår når spillere født tidlig på året får en systematisk fordel, fordi de ofte er mer fysisk og motorisk modne enn sine jevnaldrende.
RME handler om forskjeller i biologisk utvikling – når puberteten inntreffer og hvordan den påvirker fysisk, mental og sosial modenhet.

To spillere med samme fødselsår kan derfor befinne seg på helt ulike utviklingsstadier, men likevel vurderes som om de har de samme forutsetningene.
I norsk idrett deles utøvere vanligvis inn etter kalenderår. Dermed kan de som er født i januar være opptil elleve måneder eldre – og betydelig mer modne – enn dem som er født i desember.
Legg så til at puberteten kan variere med to til seks år i biologisk alder, og man får et tydelig bilde av hvor ulike forutsetninger som faktisk finnes i én og samme treningsgruppe.

For trenere handler dette om å se bak prestasjonen her og nå – og vurdere utviklingspotensialet over tid.
I barnefotballen legges grunnlaget for læring og tilhørighet, og i ungdomsfotballen må vi følge opp når forskjellene blir tydeligere.

Future Team – å gi alle modne sjanser

For å møte disse utfordringene etablerte NFF prosjektet «Vekst og Modning».
I 2023 ble Future Team lansert – et eget landslagstilbud for spillere som er senere fysisk utviklet, men vurderes til å ha stort potensial.

Thomas Bock Brantsæter, fagansvarlig for Talent ID i NFF, forklarer:

«Vi vet at det kan være opptil seks års forskjell i biologisk alder i denne aldersgruppen. Mange som er senere utviklet får ikke samme anerkjennelse, erfaring eller oppfølging som de tidlig modne. I et lite land som Norge har vi ikke råd til å miste talenter på grunn av midlertidige forskjeller som jevner seg ut rundt 18-årsalderen.»

Flere nasjoner har gått foran Norge – blant annet Belgia, Danmark og Sverige – som har hatt Future Team i en årrekke og høstet gode resultater.
Erfaringene viser at mange spillere har gått hele veien fra Future-lag til A-landslag, noe som understreker betydningen av å se forbi tidlig fysisk modning.

Den såkalte underdog-hypotesen peker på at spillere som møter mer motstand tidlig – fordi de er mindre, senere modne eller født sent på året – ofte utvikler sterke mentale og taktiske ferdigheter for å kompensere.
De lærer å løse problemer, tåle motgang og finne alternative veier til mestring.
Når de fysiske forskjellene etter hvert jevnes ut, står disse spillerne ofte igjen med et større utviklingsrom – og et mer robust tankesett for videre vekst.

Troen på egne evner – mestringstro i praksis

Når vi gir mest oppmerksomhet til de fysisk modne spillerne, gir vi dem også flere muligheter til å bygge erfaring, få positiv tilbakemelding og kjenne på mestring.
Over tid styrker dette troen på egne evner – det vi i idrettspsykologien kaller mestringstro.

Mestringstro handler om hvor sterkt en utøver tror på sin egen evne til å lykkes i en gitt oppgave.
En spiller med høy mestringstro går oftere inn i utfordringer, tåler motgang bedre og lærer raskere – fordi han eller hun forventer å mestre.

En særlig viktig kilde til mestringstro er oppmuntring og sosial bekreftelse fra treneren.
Når trenere uttrykker tillit til en utøvers ferdigheter, styrkes troen – særlig hos dem som selv tviler.
Flere klubber forteller at spillere som har deltatt på Future-samlinger, kommer tilbake med forsterket tro på egen fotballframtid – og viser tydelig utvikling.

Å bli valgt ut gir mer enn bare et sportslig løft. Det gir sosial bekreftelse og påvirker hvordan man ser seg selv – både som spiller og som menneske.
Når noen velges ut og andre ikke, risikerer vi å «avvikle» unge spillere som talenter – ikke fordi de mangler potensial, men fordi de ikke ble sett og trodd på i tide.

Utvikling i praksis – små valg med stor betydning

Kunnskap og bevissthet om vekst og modning gir trenere et bedre grunnlag for å se og utvikle hver enkelt spiller.
Når vi forstår hvordan dette påvirker utviklingsløpet, blir det lettere å tilpasse trening, kommunikasjon og forventninger – slik at alle får mulighet til å lykkes.
Dette bør være en naturlig del av trenerhverdagen, ikke et eget prosjekt ved siden av.

I praksis handler det om de små, daglige valgene:
Hvem starter neste kamp? Hvem får mest oppmerksomhet på trening? Hvordan settes gruppene når vi differensierer?
Disse valgene former spillernes læring, trivsel og tro på egne evner over tid.

Hospitering er et av de mest virkningsfulle grepene når det brukes bevisst.
Fysisk sterke spillere kan trene med eldre lag for å møte jevnbyrdig motstand, mens sent modne spillere kan få verdifulle erfaringer med mestring og ansvar på yngre lag.
Dette bør alltid skje i tett dialog med spiller og foreldre – og med klubben som tydelig ansvarlig for at prosessen er planlagt, trygt gjennomført og godt forankret hos treneren.

Hospitering kan også kobles til prinsippet om bio-banding – en metode der spillere grupperes etter biologisk modning i stedet for fødselsår.
Når trenere organiserer økter eller spill ut fra modningsnivå, får alle spillere møte motstand som passer dem.
Forskning viser at slike tilpasninger øker læringsutbyttet, styrker mestringsfølelsen og gir bedre motivasjon – særlig for dem som modnes sent (Cumming et al., 2017).

«Vi ønsker at klubbene tilbyr åpne treningsmuligheter til alle som vil trene mer – ikke bare for noen få.»
— Tiim.no, Ekstratrening – kun for de beste?

Posisjon på banen kan også brukes som et læringsverktøy.
Ulike roller stiller ulike krav til orientering, beslutningstaking og samarbeid.
Ved å la spillere prøve seg i flere posisjoner utvikles forståelse, allsidighet og relasjonelle ferdigheter – i tråd med NFFs prinsipp om allsidig utvikling før tidlig spesialisering.

Kort sagt:
Når trenere har kunnskap om vekst, modning og læring – og klubben legger rammene for trygg og helhetlig utvikling – skapes miljøer der alle får mulighet til å vokse, uavhengig av når de modnes.

Et positivt talentsyn

Gode trenere har et positivt talentsyn.
De vet at talent ikke handler om å være best i dag, men om evnen og viljen til å utvikle seg over tid.

«Et talent er et potensial – noe som må realiseres og videreutvikles.»
— Stig Arve Sæther, NTNU

Resultater motiverer, men når de får for mye plass, mister vi blikket for vekst og modning.
Gode trenere finner balansen – de klarer å konkurrere og utvikle på samme tid.

La oss derfor være litt trege med å konkludere.
Tiden er en reseptfri vidundermedisin.
Den virker på alle – bortsett fra dem som slutter.
Det finnes ingen spillere som ikke kommer i puberteten og får voksenkropp.
Ingen er barn hele livet.

Dette kan du ta med deg som trener

• Se hele spilleren. Fysisk modning er ikke det samme som ferdighetsnivå.
• Utvikle tålmodighet. Spillere modnes i ulikt tempo – tid er et konkurransefortrinn.
• Skap læringsmiljøer. Tilpass trening og oppgaver til biologisk utvikling, ikke bare alder.
• Vær bevisst på signalene. Hvem får mest oppmerksomhet – og hvem blir oversett?
• Finn balansen. Konkurrer for utvikling – ikke på bekostning av den.

Referanser

• Baxter-Jones, A. D., m.fl. (2020). The role of growth and maturation during adolescence on team-selection and short-term sports participation.Annals of Human Biology, 47(5), 403–409.
• Cripps, A. J., Hopper, L. S., & Joyce, C. (2016). Coaches’ perceptions of long-term potential are biased by maturational variation.International Journal of Sports Science & Coaching, 11(4), 487–493.
• Cumming, S. P., Lloyd, R. S., Oliver, J. L., Eisenmann, J. C., Malina, R. M., & Sherar, L. B. (2017). Bio-banding in sport: applications, benefits and challenges.Journal of Sports Medicine, 47(5), 1041–1053.
• Dansk Boldspil-Union. (2023). Relativ væksteffekt i fodbold.
• Kromann, M. E., & Bennike, S. (2019). Relativ alderseffekt (RAE) i fodbold – Et litteraturstudie. Brøndby: DBU.
• Norges Fotballforbund. (2023). Future Team: Egen talentsatsing på sent utviklede spillere.
• Tiim.no (2024). Ekstratrening – kun for de beste? https://tiim.no/artikkel/ekstratrening-kun-for-de-beste