Vi har de siste månedene publisert flere artikler om treningsmengde og treningskvalitet i barne- og ungdomsfotballen for tiims lesere. Intensjonen har vært å belyse at for å få god utvikling i fotball, må du spille mye fotball. Med trykk på ordet «spille». Det betyr ikke nødvendigvis bare organisert trening og antall økter og kamper i uka. Her kommer noen råd for hvordan du som trener, og klubben, kan motivere til mer og god fotballaktivitet til de som vil spille mye.
Tekst: | Publisert:
Som fagansvarlig innenfor barne- og ungdomsfotballen i NFF, får jeg ofte spørsmål fra foreldre og trenere om hvordan legge til rette for at «de beste» kan få mer og bedre utfordringer. Da handler det om alt fra hospitering, differensiering både i inndeling av lag og treningsmengde, til bytte av klubb. Spesielt fra de som føler at «min sønn eller datter ikke får godt nok tilbud i klubben». Fra 7 års alder. Til dere, og alle andre som bruker mye tid på barne- og ungdomsfotball, har jeg noen «råd»:
1. Spillerutvikling i barne- og ungdomsfotballen
Jeg begynner med begrepet spillerutvikling. Min erfaring er at ordet ofte blir assosiert med noe bare «de beste» holder på med. De som skal bli «proff». Da vil jeg først understreke at spillerutvikling er noe vi alle holder på med i vår fotballaktivitet. Fra 6-7 års alder, eller når en måtte begynne med fotball. Det med bakgrunn i at vi tror alle synes fotball blir mer gøy hvis de får til det det «øves» på, organisert eller uorganisert. Vi bruker ordet mestring i vår barne- og ungdomsformel, det vet vi er avgjørende for at barn og unge skal bli glad i fotball. Og få utvikling.
Det andre jeg ønsker å understreke her, er at barne- og ungdomsfotballen ikke er en arena hvor målet er å utvikle elitespillere. De aller fleste spiller fotball fordi de synes det er gøy. Så kan sikkert gøy bety flere forskjellige ting avhengig av hvem du spør, men det å få holde på med en morsom aktivitet sammen med venner, vil nok de fleste trekke fram som viktig. Samtidig skal vi ikke knuse drømmen til de som vil bli «proff», men her må vi voksne, enten som forelder eller trener (ofte begge deler), holde tunga rett i munn. Og være tålmodige. En fellesnevner for de som har blitt best til slutt, er at de har spilt veldig mye fotball. Også fra tidlig alder. Men de opplevde det ikke som trening, eller et arbeid som måtte til for å bli toppspiller om 10-15 år. De hadde det gøy med fotballen og venner både på fritida og med klubben. Det må være det vi voksne motiverer til, ikke antall organiserte treningstimer, treningsarenaer eller andre mer eller mindre udokumenterte påstander om hvordan bli «proff».
Det må være det vi voksne motiverer til, ikke antall organiserte treningstimer, treningsarenaer eller andre mer eller mindre udokumenterte påstander om hvordan bli «proff».
2. Treningsmengde
I våre retningslinjer for barne og ungdomsfotball, skriver vi noe om anbefalt treningsmengde, kamper og ekstratilbud. Retningslinjene er også en viktig del av vår Grasrottrenerutdanning, hvor kursdeltagerne får forklaring og øving i hvordan de skal forstås og brukes. I likhet med nevnte artikler, brukes tabeller og eksempler for å tydeliggjøre og forsterke hva vi mener. Hvis kun disse tabellene blir sett på isolert, vil intensjonen ikke komme fram, de vil være villedende, og kan bidra til at fokuset blir på det jeg nettopp advarte mot. Det er derfor utrolig viktig at vi trenere har riktig forståelse og bruk av våre retningslinjer, både gjennom kurs, en tydelig sportsplan og oppfølging på feltet.
3. Allsidighet kontra «tidlig spesialisering»
NFF blir innimellom kritisert for å være til hinder for en allsidig barneidrett. Vi oppfordrer til tidlig spesialisering blir det sagt. Nå er det ikke vi som bestemmer klubbenes aktivitetstilbud, men vi heier på fotball som en helårsidrett, noe våre retningslinjer sier noe om. De sier også at klubbene må legge til rette for at barna kan drive med flere aktiviteter enn bare fotball.
Så erfarer vi at veldig mange barn og unge vil spille fotball «hele tiden», det ønsker vi også at det blir lagt til rette for, men ikke nødvendigvis i enda mer organisert lagstrening. Hvis vi mener det er bra at barn og unge er i mer aktivitet, ikke på bekostning av annen aktivitet, men i stedet for mer inaktivitet, så får vi tåle at det kalles tidlig spesialisering.
Hvis vi mener det er bra at barn og unge er i mer aktivitet, ikke på bekostning av annen aktivitet, men i stedet for mer inaktivitet, så får vi tåle at det kalles tidlig spesialisering.
Vi synes for øvrig at fotballspillet er ganske allsidig i seg selv..
4. Ekstratrening (og hospitering)
Som overskriften på denne artikkelen antyder, er vi i NFFs Utviklingsavdeling opptatt av ekstratrening. Åpne tilbud til alle som vil trene mye. Om det er fotballfritidsordninger etter skoletid, akademi eller min personlige favoritt; «semiorganiserte» helgetreninger på tvers av alder eller kjønn, er ikke det viktige. Men at vi tilbyr morsom og utviklende aktivitet som motiverer til at barna blir glade i fotball. Det er visst en etablert sannhet at den gammeldagse løkkefotballen er forbi, så tenk deg at du og dine trenerkollegaer inviterer til lørdagstrening for alle som vil, alle er velkomne. Alt dere trenger å gjøre, er å ordne treningstid, ta med noe utstyr, og sette sammen lag til smålagsspill. Her kan dere differensiere uten å ta hensyn til alder og kjønn, men ta hensyn til tidlig utviklet eller sent utviklet, ferdighetsnivå og interesse. Men med like stor oppmerksomhet og tilrettelegging for alle, og uten statiske grupper. Eller kanskje jeg skal si lite oppmerksomhet, fordi spillet går som regel av seg selv, uten masse trenerinnblanding. Det funker, jeg vet det, for jeg har gjort det i mange år selv.
Ekstratrening er derfor noe vi er opptatt av at klubbene tilbyr, enten gjennom hele året, eller i perioder hvor det ikke er like mye lagsaktivitet. Så betyr ikke det at vi er imot hospitering som virkemiddel i spillerutviklingen, det kan bare virke som det er helt avgjørende for en spillers utvikling, helst fra tidlig i barnefotballen. Det tror jeg er en feiloppfatning, og i mange tilfeller en utålmodighet som i verste fall virker mot sin hensikt, og kan føre til tidlig utbrenthet. Retningslinjene våre prøver derfor å være klare på at hospitering ikke må forveksles med ekstratrening, men er et virkemiddel som primært kan tas i bruk fra 11-12 års alder.
Til slutt
Vi skjønner det kan være kontroversielt å snakke om treningsmengde og «hva som skal til» for å bli best mulig. Det forstår vi, men samtidig ønsker vi at alle skal kunne bli best mulig, ut fra sine ønsker og muligheter. Men ikke for å bli «proff». Vi ser også at det, spesielt rundt storbyene, tilbys private trenings- og kamptilbud, flere av dem reklamerer om at de er veien til toppen. Helt sikkert mange bra folk der, og masse god aktivitet. Men vi er litt bekymret for økonomien rundt de, og selvfølgelig de som ikke følger våre regler. Derfor håper vi at flere klubber organiserer ekstratilbudene selv framover, det gir både spiller, klubb og trenerutvikling. Tenk å kunne tilby noe for alle som vil spille mye, og ikke bare for noen få. Da tror jeg vi hadde fått enda flere til å bli glad i idretten vår. Og det er jo avgjørende for både bredde og topp.
Tenk å kunne tilby noe for alle som vil spille mye, og ikke bare for noen få. Da tror jeg vi hadde fått enda flere til å bli glad i idretten vår. Og det er jo avgjørende for både bredde og topp.
Les artikkelen det refereres til om treningsmengde her
Les flere artikler om treningsmengde og treningskvalitet under Råd og Tips
Se våre retningslinjer for barne- og ungdomsfotball her
