Treningsmengde i fotball: Så mye trener de som blir best

I dag er det lett å la seg trollbinde av Martin Ødegaards lekenhet med ballen. En lekenhet han bygde opp gjennom enorme mengder lek med ballen gjennom hele oppveksten. Pappa, Hans Erik, har fortalt at Martin elsket fotball så mye at han som regel bikket 20 timer hver eneste uke fra han fylte 7 år. (Se Martins Ødegaards treningsøvelser – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan).

Men det skal ikke mye googling til før du kommer over artikler som fremsnakker allsidighet (Predictors of Junior Versus Senior Elite Performance are Opposite: A Systematic Review and Meta-Analysis of Participation Patterns | Sports Medicine (springer.com)), samtidig som de trekker frem farene for utbrenthet og skader dersom man spiller mye fotball (Comparing Burnout in Sport-Specializing Versus Sport-Sampling Adolescent Athletes: A Systematic Review and Meta-analysis - PubMed (nih.gov)).

Det er en jungel av informasjon som man fort kan gå seg vill i.

Heldigvis er det mange som allerede har forsket på treningsmengde i fotball. Og gjennom denne teksten tenkte jeg å vise deg hva disse forskerne har funnet.

Men det er noe veldig viktig du må være oppmerksom på.

Den norske idrettsmodellen er tuftet på at vi ønsker å ha med mange barn inn i den organiserte idretten. Og vi ønsker at de skal holde på med idrett ganske lenge.

Så bare en advarsel før vi setter i gang: enorme mengder fotballtrening er ikke nødvendigvis medisinen for å holde så mange som mulig i idretten så lenge som mulig.

Men dersom man ønsker å bli bedre enn alle andre til å spille fotball, kommer man ikke utenom enorme mengder fotballtrening.

I år etter år har jeg hatt spillersamtaler med Norges mest talentfulle ungdomsfotballspillere på Equinor Talentleir. Jeg har sittet med kaffekoppen på bordet og sett på videoklipp sammen med spilleren. Ofte går samtalen over på hvor de helst vil være om fem eller ti år. Og gang etter gang hører jeg det samme. De ønsker å spille i en av topp 5 ligaene i Europa.

Det å nå internasjonal toppfotball er ingen enkel sak. Hvis målet er å spille i en topp 5 liga i Europa, så er det til enhver tid bare plass til omtrent 2000 spillere. I FIFAs Big Count undersøkelse fra 2007 fant man at 265 millioner mennesker spiller fotball. Det er grunn til å tro at dette tallet er betydelig høyere nå. Det å bli en av disse få spillerne som kan spille i en topp 5 liga, kommer med en massiv konkurranse fra millioner av andre spillere som ønsker å ta plassen din.

Men hva hvis du er trener for jentefotballspillere? Svarene du finner i denne teksten baserer seg på forskning på gutter og menn. Det betyr at vi ikke vet så mye om treningsmengde i jentefotballen foreløpig.

Så hvordan finner man ut av hvor mye man må trene for å kunne spille internasjonal toppfotball?

Det er ingen perfekt måte å finne ut av dette på.

Noen studerer de som spiller internasjonal toppfotball akkurat nå, og spør dem hvor mye de har trent. Det er jo ikke så enkelt for en 30-åring å svare på hvor mye han trente som 7-åring. Jeg husker iallfall ikke godt nok til å gi et eksakt svar på hvor mye jeg selv trente som 7-åring. Men foreløpig er dette en ålreit måte å få et estimat på, så lenge man vet at svaret man får ikke kommer til å være helt presist.

Det hender seg at forskere ser på idrettsutøvere fra mange ulike idretter samtidig, for så å prøve å gi et generelt svar på hvordan man blir toppidrettsutøver. Ulempen med dette er at informasjonen man får ut av dette, ikke nødvendigvis gir svar på spørsmålet man stiller. Eksempelvis kan man finne ut at OL-medaljevinnere i friidrett eller skisport trente allsidig i mange år og spesialiserte seg sent. Men dette er svaret på et annet spørsmål enn det spørsmålet vi ønsker å stille. Dette er ikke svaret på: «hvor mye fotball må man trene for å bli internasjonal fotballspiller i en topp 5 liga?».

Allsidighet og deltakelse i andre idretter?

I media hører man ofte om våre norske idrettshelter som har trent allsidig gjennom hele barndommen, og nå står de øverst på pallen. Dette er et viktig budskap for bredden i norsk idrett. For å holde flere i idretten lengre, ønsker vi at de deltar i flere idretter og trener allsidig. Men for den lille minoriteten av fotballspillere som faktisk mener alvor med denne proffdrømmen, må man ikke misforstå dette budskapet man hører i media.

Enormt mye forskning peker på et enkelt faktum, som egentlig er ganske logisk når man tenker på det: Det er mengden fotballtrening, ikke mengden timer brukt på deltakelse i andre idretter, som har størst påvirkning på ferdighetsnivået i fotball (The role of deliberate practice and play in career progression in sport: The early engagement hypothesis. (apa.org)

Vil du bli god til å spille fotball må du øve masse på å spille fotball. Hvorvidt du deltar i andre idretter i tillegg til den store fotballtreningsmengden, ser ikke ut til å bety så mye for hvor god man blir til å spille fotball. Men man tar ikke skade av å delta i andre idretter heller. Vi vet at mange fotballproffer deltok i andre idretter i sine yngre dager. From childhood to senior professional football: elite youth players' engagement in non-football activities - PubMed (nih.gov)

Nedenfor ser du et bilde fra Mathias Haugaasens doktorgradsavhandling fra 2015. Bildet viser at fotballproffene i hans undersøkelse deltok i andre idretter, men at de trente enorme mengder fotball i tillegg til sin deltakelse i andre idretter.

Så skal man drive allsidig for å bli fotballproff?

Det kan man gjerne, men man må ikke. Det er ikke sant at man må drive allsidig og delta på flere idretter for å kunne bli fotballproff. Men det kan jo være godt å ha andre ting å tenke på enn bare fotball. Så man må gjerne delta i flere idretter dersom man mener at det er riktig. Det skader vel ikke med flere interesser? Men det er ikke til å unngå at man må trene svært mye fotball for å bli fotballproff. Kanskje mer enn du tror.

Treningsmengde i barnefotballårene

Noen undersøkelser ser på forskjeller i treningsmengde mellom spillere som nesten klarer å bli proffe opp imot en gruppe som faktisk klarer å oppnå proffkontrakt. Andre undersøkelser ser på forskjeller i treningsmengde mellom spillere på amatørnivå, nasjonalt nivå og internasjonalt nivå.

Selv om flere av disse undersøkelsene viser at de beste spillerne ofte trener mer enn de nest beste spillerne, så er forskjellen størst i barnefotballårene. Developing football expertise: a football-specific research review: International Review of Sport and Exercise Psychology: Vol 5, No 2 (tandfonline.com)

Det er ting som tyder på at mange ambisiøse ungdomsfotballspillere trener mye. Og blant alle disse hardt satsende ungdomsfotballspillerne, så er det ikke nødvendigvis det spillerne gjør i ungdomsalderen som skiller de beste fra de nest beste. Den største forskjellen på de som blir virkelig gode og de som blir ok finner vi altså når vi ser på hva de brukte barnefotballårene sine til.

Vi vet jo at det som regel ikke er mange organiserte treninger per uke for barnefotballag. Eksempelvis anbefaler NFF at spillere i alderen 6 år har 3 aktiviteter i uken, spillere på 8 år har 4 aktiviteter i uken og spillere på 10 år har 5 aktiviteter i uken. Retningslinjer for barne- og ungdomsfotball - Norges Fotballforbund Og da selvfølgelig at det gis tilbud om fotballaktivitet gjennom hele vinteren. Retningslinjer for barne- og ungdomsfotball - Norges Fotballforbund

Selv om de organiserte treningene er viktige i ferdighetsutviklingen, ser man størst forskjeller mellom proffer og amatører når man dykker inn i den uorganiserte treningen. De som blir best, trener veldig mye i tillegg til de organiserte treningene. Dette er også noe fotballproffene trekker frem selv som en av de største grunnene til at de klarte å bli fotballproff. «Jeg trente for meg selv hver dag. Julaften, nyttårsaften, i snø og regn.» (aftenposten.no)

Før vi ser på den faktiske treningsmengden man behøver for å bli fotballproff, la det synke inn at forskjellene som virkelig gjør en forskjell er treningsmengden i barnefotballen, samt mengden uorganisert trening som kan supplere de organiserte treningene.

I en case studie av Erling Håland sin oppvekst på Bryne Gutter-99, hvor 6 av 40 spillere endte opp som fotballproffer, fant man at en av faktorene var at guttene hadde nøkkel til Bryne-hallen slik at de kunne spille løkkefotball både sommer og vinter. Tilgangen til fasiliteter året rundt og uendelig mange timer på løkka, pekte seg ut som noen av forklaringene på hvorfor dette laget skapte 6 fotballproffer. “As Many as Possible for as Long as Possible”—A Case Study of a Soccer Team That Fosters Multiple Outcomes in: The Sport Psychologist Volume 35 Issue 2 (2021) (humankinetics.com)

Hvor mye må man trene for å bli proff?

Hvis du ser figur 1 ovenfor, så ser du at spillerne nådde ca 10.000 treningstimer da de var 20 år gamle. De fleste som forsker på treningsmengde, pleier å beregne akkumulert treningsmengde over tid. Men for å gjøre disse tallene litt enklere å forholde seg til, så kan vi jo bryte dette ned til gjennomsnittlig treningsmengde per år, uke og dag. Dette vil jo ikke stemme med virkeligheten siden folk ikke trener nøyaktig like mye når de er 7 år som når de er 19 år, men personlig synes jeg at det gjør tallene litt enklere å forstå. Kanskje du synes det samme.

Og hvis man leser av denne grafen i figur 1 og ser på treningsmengde per år, så landet vi på noe slikt som:

Husk, ikke ta denne tabellen bokstavelig. Husker du hvor mye du trente da du var 7 år? Her er det flere mulige feilkilder. Men la det likevel synke inn at 6-åringer, 7-åringer og 8-åringer står oppført med mellom 6 og 8 timer med fotball per uke, hver uke, hele året gjennom.

I en annen undersøkelse av norske fotballproffer kom det frem at spillerne fra alderen 5 år til 20 år hadde akkumulert 5300 timer med organisert fotballtrening, 4590 timer med løkkefotball, 1544 timer på fotballkamper og 168 timer brukt på andre idretter. AURA: Talentutvikling i fotball : -en retrospektiv studie av aktivitetsbakgrunnen til toppfotballspillere i Norge (unit.no)

Det er interessant å merke seg at løkkefotballaktiviteten utgjør nesten halvparten av den totale treningshistorikken til disse fotballproffene.

Når man legger sammen alle disse timene kommer man til 11.602 timer fordelt på disse femten årene. Så når disse proffene har 11.602 timer med fotball på femten år, kan man bryte dette ned til 773 timer per år, 15 timer per uke eller 2 timer per dag.

Jøss, 2 timer fotballtrening hver eneste dag hele året rundt, i femten år på rad er jo jammen ganske mye trening.

Et av funnene som jeg synes er ekstra interessant i denne undersøkelsen, er at de profesjonelle spillerne hadde akkumulert 458 timer i året i perioden mellom seks og ni år, dvs 9 timer per uke eller drøyt 1 time per dag, hver eneste dag, hele året gjennom (også på vinteren).

Med andre ord, de som blir fotballproffer trener mye fotball de første årene av sin fotballdeltakelse.

1 time per dag hele året rundt for en 7-åring blir jo ganske mye.

Også når man ser på engelske spillere, kommer man frem til ca den samme treningsmengden. De beste spillerne bruker omtrent 6500 timer på trening over ti år, eller i underkant av to timer hver eneste dag, hele året rundt, i ti år på rad. The road to excellence: Deliberate practice and the development of expertise. (apa.org)

Flere undersøkelser peker på at nettopp dette med treningsmengde er en av faktorene som skiller gode spillere fra internasjonale spillere. De som forblir amatører trener mindre enn de som blir eliteseriespillere. Og de som blir eliteseriespillere trener mindre enn de som blir internasjonale toppspillere. Team sports and the theory of deliberate practice. (apa.org)

Mange studier peker på det samme. For å i det hele tatt kunne være med i lotteriet om å bli en toppspiller må man investere mange tusen treningstimer gjennom barnefotballen og ungdomsfotballen. En drøy time hver eneste dag, faktisk.

Hva betyr dette for deg?

Bare en liten påminnelse. Hva du gjør på treningene er også svært viktig, ikke bare hvor mye du trener. Husk derfor å lese deg opp på treningskvalitet, slik du kan gjøre i denne artikkelen her

Og la oss gjenta på nytt at store mengder fotballtrening er ikke for alle. De fleste vil ikke være interessert i å investere en slik treningsmengde som vi ser er nødvendig for å kunne bli fotballproff. Og det er helt greit.

Men for de få som faktisk ønsker å ta proffdrømmen på alvor, så ser vi at man må trene ganske mye. Spesielt interessant er det å se at man må trene ganske mye de første årene av fotballdeltakelsen. Hvordan ser dette ut i ditt nærmiljø? Har de yngste og ivrigste spillerne tilgang på organisert trening hver uke hele året igjennom, også på vinteren?

I tillegg til en solid mengde organiserte treninger, må man også supplere med mye egenorganisert aktivitet. Enten alene, sammen med familiemedlemmer eller sammen med venner. Hva kan du gjøre for at de ivrigste barnefotballspillerne skal kunne spille ball i stua, i hagen, i parken eller på banen? Er du god på akkurat denne tilretteleggingen, kommer det kanskje en fotballproff fra ditt postnummer om noen år.