I denne utgaven av #Kudos møter vi en meget erfaren trener og trenerveileder. Med fotball som jobb, har og er Irene Størseth Lunde en viktig støttespiller for både nye og erfarne trenere i Oslo regionen, i tillegg til spillere i sin egen klubb Nesodden.
Tekst: | Publisert:
I denne spalten møter vi trenere som av ulike grunner fortjener kudos for innsatsen de har gjort for sporten, laget eller lokalmiljøet. I denne utgaven møter vi Irene Størseth Lunde, NFF Oslo og Nesodden IF. Les tidligere utgaver av #Kudos her.
Navn: Irene Størseth Lunde
Stilling: KA Trenerutvikling i NFF Oslo, Hovedtrener for J2011 i Nesodden, trener i Landslagsskolen for J2013
Klubb/lag: Nesodden
Trener siden: 1993
Fortell om laget du er trener for?
Dette er et ganske liten gjeng med utrolig lærevillige jenter. Da jeg startet å trene de for snart 2 år siden, kunne de svært lite om spillestil og det taktiske rundt fotballfaget – men merket at de var ivrige! Nå har de kommet ganske langt, spiller til tider ganske god fotball og matcher alle de andre lagene i 2.divisjon.
Som trener, hva er din viktigste oppgave?
Min viktigste jobb er å se hver enkelt – og også ta vare på hver enkelt. Løfte de svakeste spillerne, utfordre de beste spillerne. Skape en arena der det er fokus på læring og utvikling, men der det likevel er trygt nok til at det kan gjøres feil og vi kan le litt av det.
Fortell om en øvelse du er spesielt glad i og hvorfor.
Jeg er veldig glad i Kongespill og situasjonsøvelser med fokus på det offensive. Kongespill har retning, bruker gjerne en «konge» i hver endesone og en joker på midten i tillegg. Dette er en øvelse der man må orientere seg i forkant av ballmottak, være litt nøye på struktur, vinkle ut/vinkle inn osv. I tillegg er det ofte høy intensitet, god kommunikasjon og trange rom som utfordrer ferdighetene litt ekstra.
Situasjonsøvelse er typisk kanskje 6v4 + keeper, eller 8v5 + keeper o.l der vi kan få ganske mange repetisjon mot ett mål der vi øver på noe spesifikt. Kan være et spillmønster, kan være dobling på kant, kan være feilvendt spiss som slipper ned i støtte og tar en ny bevegelse, kan være innleggs situasjoner osv osv. Mye terping, mye coaching og gir stor læring for spillere.
Hvilket øyeblikk har betydd mest for deg som trener?
Det er så mange øyeblikk som har betydd mye. Det kan være store ting – som å vinne B sluttspillet med lillejenter’81 i Dana cup, vinne B sluttspillet med G04 i Skandia cup, vinne C sluttspillet med J2011 på Hamar – men kanskje aller mest er det de små øyeblikkene. Øyeblikket da en spiller catcher noe og får en litt a-ha opplevelse, øyeblikket da en spiller roper navnet mitt i butikken og vinker til meg, øyeblikket da en spiller spør meg om hva hun/han kan forbedre, øyeblikket da vi henter opp 0-4 og spiller utavgjort osv osv.
Hva er det beste rådet du har fått (i rollen som trener)?
Har fått lite råd, men heller plukket opp litt her og der opp gjennom. For mange år siden merket jeg at jeg var litt «ballwatching» og jobbet litt med det i etterkant for å bli bedre der. Fikk en gang tilbakemelding på en trening rundt posisjonering, og ble litt mer bevisst dette. Har også fått litt tips om å innimellom gå litt «opp i dronen» for å få et litt annet perspektiv – og tenker litt på det. Kanskje det beste rådet er: Det finnes ikke noen fasit, og man er aldri utlært!
Hva er dine beste egenskaper som trener?
Jeg er god på å lære bort, jeg er glad i intensitet og tempo, jeg er glad i konkurranser og trøkk – og jeg synes det utvidede trenerrollen er veldig spennende. Det å vite litt mer om de man trener, ta vare på, ta hensyn til osv.
Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?
Det begynner å bli mange flinke unge kvinnelige trenere, og dette synes jeg er både inspirerende og kult. Noen av disse vil vi helt sikkert se mer av om noen få år – de er ambisiøse og har stort potensiale. Her og nå vil jeg sende stafettpinnen videre til Lania i Klemetsrud, som er en av disse – som jeg virkelig har fått respekt for de siste par årene.
