Resepten

Fotballnostalgikere mimrer om løkkefotballen. Om tia vi holdt på dønn aleine. Eller sammen med kamerata. Skøyt og spelte parti – time ut og time inn. Innimellom panta vi flasker og kjøpte cola og karameller på «Gåttær’n». Eller spelte poker i skyggen. Eller døyva sulten via epleslang hos Bonden. For så å fortsette fotballspellinga til mørket og kveldsmaten tok oss. Jeg tok som oftest kveldsmaten i badekaret. Blei formelig tørka opp av muttra, rein underbukse og geleida i seng etter en time i badekaret. Litt salig kløe på ferske myggestikk. Så drømmeland der Tony Currie spelte meg fri og Åssia rykka opp.

Mange påstår at «løkkefotballen» er død. Nå var det ikke sånn at alle var på løkka. Før. Slettes ikke. Vi var i mindretall på løkka. De var flere som røyka og fant på fandenskap. På hjørnet. Før enn nå. Mulig du ikke trur på det. Det er sant.

Løkkenostalgikerne har rett i en sak: unga er ikke på løkka. Nå. Humpete løkker gror igjen. Unga er på kunstgressbanene. Det er nåtias løkker. Der er unga mye. De får lov til å vær der. Sinte, fly forbanna banemestre – som jaga oss vekk fra banen – er satt i glass og ramme. Til spott og spe.

Jeg slår fast en sak: De som trente mye «før» - trener mye mer nå. De som trener mye nå – trener mye mer organisert. Min påstand er at de trener for mye likt. Følg med.

I dag skal jeg være kort. Til meg å være. Ække min sterkeste side. Men jeg må være kort. Så du ikke detter av. For innholdet er dønn viktig.

Jeg kaller det Resepten. Innholdet i Resepten må du ta hver dag. Ellers virker det ikke. Du kan ikke sluntre unna. For å bli bra. For å bli bedre. Resepten er tilpassa deg og meg. Jeg kan ikke ta andres resept. Du kan ikke ta min resept.

Resepten må justeres. Alt etter framgang eller stillstands. Det er veldig sjelden flere får samme resept. Resepten må individualiseres.

Jeg skriver om trening på delferdigheter. Jeg skriver om trening med lavere intensitet. Jeg skriver om trening lavere ned på funksjonalitetsskalaen.

Hvorfor maser jeg på mer terping?

En bevisst endring av sedvane og rutiner krever argumentasjon. Selv en liten justering av kurs må ha sine grunner. Her kommer dem.

1.Læringsteorien vår.

Skal du bli go’ i noe må du øve på det du skal bli go’i. Skal du bli go’ i fransk må du øve på fransk – ikke tysk. Sånn er’e i fotball åsså. Skal du ha framgang i fotball, må du øve i spillsituasjonen. Fra 1: 1 til hele spillet. Dette har vært vårt hovedfokus og preger innholdet på alle kurs, i alle skoleringsplaner, i Landslagsskolen og i annet fagstoff. Vår læringsteori står fjellstøtt.

Et budskap gir retning, flere budskap kan forvirre, ja faktisk forkludre. Nå sitter skoleringsplanene og landslagskolen. Vi kan sette søkelys på terping av delferdigheter. Vi kan ha to tanker i huet – samtidig. Uten fare for at fotball – Norge slipper hovedfokuset: trening i spillsituasjonen. En viktig presisjon: de som trener to ganger skal trene i spillsituasjonen – nær sagt alltid.

2. Treningsbelastning

De som når lengst – trener «hele tia». Både uorganisert og organisert. Mange driver åsså med andre idretter. Sånn er bildet. Før pubertet kan man trene hele tia. Uten å bli sliten. Uten å få «vonter».

I puberteten kommer «vontene» fort om det trenes ensidig. Veldig fort. Og det trenes ensidig. På lagstrening og på skole. Mange starter opp på «toppfotballinjer». I klubbhverdagen speller og trener mange på flere lag – samtidig. Både i eget lag og hos naboklubben. Den totale treningsbelastninga øker med 30 – 50 %. Over natta. Når spellere går fra ungdomsskole til videregående. For mange går det selvsagt over stokk og stein. Det går gæærnt.

Veldig mange trener med nær lik intensitet uka igjennom.Med høy intensitet på skole- og på lagstreninger. Både i puberteten og i gryende voksenliv er dette dumt. Dette går utover intensiteten når den skal være høy. Å variere intensitet – er avgjørende for fort å være på alerten igjen.Det går utover evnen til framgang i fysisk form – der variasjon i intensitet er et nøkkelord. Det går etter hvert utover motivasjon, læring og utvikling. Det er en dønn dårlig spiral.

Styring av totalbelastning = intensitet + varighet + frekvens + innhold er følgelig en avgjørende for de som trener mye. Det er avgjørende for framgang.

Det er her terping kommer inn. Trening med lav intensitet.

3. Treningsplanlegging

Det er viktig at den ene handa veit hva den andre gjør. At skoletreneren veit hva hovedtrener’ern gjør. Hva hospiteringstrenerer’n gjør. Med trenings- og kampbelastninga. Hva spellerne gjør på fritia.

Før hver sesong er intensjonen der. Så flyter det ofte ut i kålen. Trenings- og kamphverdagen tar trenera åsså.

Oppfordring: Ta spellera med på planlegginga. Det er dem det gjelder. Da treffer treningsuka bedre. Da treffer vi planken – sammen – bedre. Det er læring det. Både for trener og speller. Vi trenere har en uovertruffen tru på egen fortreffelighet.

Norge – er vel det eneste landet som har tittelen og rollen spellerutvikler. Rollen er pinadø Ikke noe hvilehjem: deleger mer til spellera med inngangen: Hva trenger du? Hva kan du og jeg bidra med?

Ofte møter spellera; «Du må være tålmodig». «Du må gjøre deg fortjent til». Tålmodigheten har tre mottakere: trener, speller og foreldre/foresatte. Tålmodighetens kunst er å være utålmodig tålmodig. Tålmodighet blir ofte brukt når trener ikke har svar.Når trener ikke har tid.

4. Sjølstendige spellere

Sjølstendige spellere når lengst. Sjølstendige spellere fokuserer mer.Sjølstendige spellere blir på «løkka» lengre. «Løkka» forblir deres andre hjem.

«De elsker lyden av det go’e tilslaget, Susen av nettet. Undring over ballen i krysset eller to meter uttaforre. Alt blander seg med situasjoner fra kamper forut. Fra nederlag til seire. Med ett slippes jubelen løs. Fra 30 000 elleville. Hjertet slår vilt, de føler vill fryd. Den ypperste form av mening treffer fantasien. Drømmenes teater møter speller, ballen og målet». (Larsen, Tiim, 2025)

Sjølstendige spellere reflekterer over trenings- og kampregimer. Sjølstendige spellere tåler etter hvert 40 000 tilskuere på kamp.

Trenere som er bevisst dette får sjølstendig spellere. De lærer spellera treningsplanlegging. De lærer spellera å lytte etter godt og dårlig tilslag. De tar spellera med på råd. De tar seg tid – før og etter trening. De er først på treninga. De er med på nedjogging. De blir i garderoben ei stønn etterpå. Til de overlater garderoben til spellera. De samtaler med flere enn bare kaptein og de som er «sikre» på laget. De stiller spørsmål. Har ikke alltid svaret. De gir ansvar.

Et forslag: hver fjerde uke kjører utøverne uka sjøl. Vekk med fellestreningene. Spellerne trener på løkka. De tar fram leiken. Sammen med kamerata, med venninnene: fotballtennis, prikker’n, en – spretten. Jeg garanterer at spellera vil sprudle av overskudd i neste kamp. Verdt et forsøk?

 Hvorfor? Fordi det gir mening. Fordi gutta og jentene kommer nærmere drømmene sine. Fordi det gir miljø. Fordi det gir kameratskap. Fordi det gir sjølstendighet. Fordi det gir dannelse og gode vaner: skal du få framgang – må du legge noe i potten. I form av innsats. I all slags vær.

Fordi det gir læring og framgang. «Jeg og ballen» er ikke dumt. «Jeg, ballen og målet» er enda bedre. Jeg, ballen, målet og kameratene» er best. Gjennom leik, konkurranser og spill en mot en, to mot to, tre mot tre utfordrer de egne og andres ferdigheter. Masse læring i det. Uten at læring er i huene deres. De er i spillet. De er på Wembley. Dette er mer enn ekte kjærlighet.

5. Hvordan trente de som blei best?

For å bli eksempelvis en målscorer, forbli en målscorer og redusere tia i måltørke– må det mer til enn både situasjonsøvelser og spill. Avslutter må opp i enda flere repetisjoner. Avslutter må ha attåtnæring. Avslutter må ha kosttillegg. I form av terping. Riktig terping.

Her må jeg bruke en stor målscorer som referanse. Ole Gunnar Solskjær la grunnlaget på en ofte forblåst bane foran mål – i nabolaget sitt – i Kristiansund:

«Jeg har trent mye på skudd – aleine. Jeg brukte en vegg nedi gata der jeg bodde. Det handler om flest mulige skudd og berøringer, og en vegg gir mange touch. Det samme var å stå inne i et mål på streken og få ballen tilbake fra nettet hele tiden. Slik trente jeg mye på volleyskudd. Det er mye mer effektivt enn å stå på lang avstand å skyte og bruke verdifull tid til å hente ballen». (Arnevåg, Eivind (2010): Spiss, Akilles).

PS! «Vegger» burde vært standardutstyr – akkurat som mål – på ethvert fotballanlegg. Så enkelt – så verdifullt.

6. Spillet i endring

Spillet er alltid i endring. «Citius, altius, fortius» sa Pierre de Coubertin I 1894. «Raskere, Høyere og Sterkere» blei OLs valgspråk. Sånn er det åsså i fotball. Det går fortere, vi har mindre plass. Spillet og spellerne finner nye varianter av ferdigheter. Dette er spillets evolusjon.

De små regelendringer forandrer også spillet. Med ny tilbakespillsregel er keeper blitt utespeller. Keeper er plutselig «den tolvte mann» i angrep. Ny igangsettingsregel har gitt nye varianter av frispilling. Det har gitt høyt press ny mening. Nytolkinger av offsideregler gir nye muligheter for angrepslaget og mer hodebry for forsvarslaget.

Ballen og utstyret har forandret Fotballspellet. Det har forandra tilslag og ballens væremåte. Til keepers fortvilelse og angrepsspellers begeistring.

Kloke fotballhoder utvikler spillet. Gode fotballag utvikler spillet. Ungarn, Brasil, England, Nederland har gjort det i ulike perioder. Arsenal, Wolves, Real Madrid, Milan, Ajax, Barcelona har gjort det i ulike perioder.

Her gjelder det å henge med i svingene. Å følge med. Referanser kalles det. Nytenkning kalles det. Eller innovasjon. Bak de fleste lag som har vært nytenkende står en fotballtrener. Fra Herman Chapmans Arsenal, Stan Cullis Wolverhampton, Munoz Real Madrid, Sebes Ungarn, Roccos Milan, Rinus Michels og Johan Cruyffs Ajax og Barcelona, Sacchis Italia, Wengers Arsenal og Guardiolas Barcelona, Bayern München og Manchester City. Her kunne mange vært nevnt. En ting er sikker: fotballens evolusjon stopper ikke opp. Takhøyden til fotballens «Raskere, høyere og sterkere – sammen» er ikke nådd.

Én ytre endring har endra spillet: kunstgrasset. Kunstgrasset har gitt flere spellere langt bedre forhold å utfolde seg på. Vi har også fått ett annet spill – på banen. Spesielt i de yngre klasser. Et «langs bakken spill». Et «på fot spill».

Det du øver på – blir du go på. Følgelig har spellere nå et mindre repertoar av ferdigheter «over grasshøydenivå». Pasninger og skudd over bakkehøyde har lidd. Mottak- og medtaksferdigheter over bakkehøyde har lidd. Volleyferdigheter har lidd. Headeferdigheter har lidd. Ferdigheter som en målscorer må inneha – har lidd. Her må det følgelig attåtnæring til. Her må det terping til.

For speller møter et voksenspill der disse ferdighetene er nødvendig. For å overleve.

Ferdighetssirkelen

Når unga og ungdommen er på banen aleine – eller sammen med lagkamerater – med drømmen – så skytes det mye. Ofte fra langt hold. Her lever drømmen, la oss hjelpe dem litt på vei. Kom til å tenke på Tore Andre Flo. Storscorer for bl. annet Norge, Sogndal, Tromsø, Brann, Chelsea og Rangers. Han og trener Harald Aabrekk dreiv med egentrening. Foran mål. Som de holdt på! Dag ut og dag inn. Terpa på delferdigheter. Innside – vrist – volley – begge bein – hue. Fra to meter og utover. Fra ulike vinkler. Med ulike serve. Med ulik kraft. 1000 reps. For så å gå i spell. Tålmodighet og utholdenhet for å nå en drøm. Alt gratis. Suksessoppskrift. Harald spørte mer enn han ga instruksjon. «Nå satt’n – hva gjorde du?» «Fem over mål på rad, hva må du justere?». Han hadde svara, lurte de inn i samtaler.

Det var de to jeg tenkte på – da jeg lagde delferdighetssirkelen. For noen år sia. Den bør ikke gå i glemmeboka. Den må fram i lyset. Den må prege fotball – hverdagen. For de som trener mye.

Modellen

Modellen er i ramme for å gå opp og ned på funksjonalitetsskalaen. Modellen kan brukes som ramme på løkka. Med trener og utøver der delferdigheter spisses. Når man trenger trening med lav intensitet. Og ikke minst på skoletreninga, der spellerne på ettermiddagen har lagstreninger.

Her har du ramma:

1. Tren utvalgt delferdighet: presenter nytt repertoar, utvid repertoar, stabiliser utførelse. Individualiser: tenk roller. Progresjon: tren med dårligere tid – hardere server, mindre rom
2. «Repetisjon uten gjentakelse»: du ikke veit hvilke delferdigheter du må bruke.
3. Tren i spillsituasjonsøvelser der delferdigheten gjennom «repetisjon uten gjentakelse» trer hyppig fram.
4. I smålagsspill – i varianter av det hele spillet.
5. På nytt igjen.

Jeg veit ikke hvor mange timer jeg har stått å serva. Jeg har dratt på meg mang en strekk. Jeg har fått mye kjeft for dårlig serv. Men jeg har ikke gitt meg. Ikke dem heller. Jeg har kasta, slått og skyti pasninger til unga mine. Til spellera mine:

• med fra lik til ulik avstand
• med lik til ulik kraft

Det samme har jeg gjort med medtak – pasning. Sånn har vi holdt på. I ferier, på banen, når de har kjeda seg.

Til dere som ikke er helt overbevist: all forskning tilsier at spillsentrert tilpassa trening + terping gjennom «repetisjon uten gjentakelse er sant.

Framgang hos spellerne får du gjennom en spissing av systematikken. Det er helt gratis. En «analyse» av spellers plusser og minuser – samt rolle er utgangspunktet for inngangen. Å lage Resepten er treners ansvar – sammen med speller: Da vil speller’n kunne gå begge veier. Heade som en hest sparker. Curle på yttersia eller over muren. Ta tre av fem straffer ved å vente til skuddet har gått. Åsså videre og videre.  

Ikke gå i repetisjonsfella

Til slutt: å repetere dønn det samma – gang etter gang – gir ingen framgang. Hvor mange ganger har jeg ikke sett trenere som har terpa innsidepasninger etter dårlig pasningsspill og tap i forrige kamp. I kamper der motstander var bedre. Der bevegelse og pasningsalternativer mangla. Der avstander og vinkler i eget pasningsspill ikke har holdt mål.

Å velge å terpe kun innsidepasninger er total feil diagnose og resept av trener.

Det er spillrelatert trening som gir framgang. Og mange doser med øvelser med repetisjon uten gjentakelse». På løkka. På skolen. På deler av treninga.

Avslutning

Skal vi ta norsk fotball en alen videre og høyre. I bredde og topp? Resepten vil være et viktig virkemiddel i så måte. At jeg har skrivi resepten med stor R – er bevisst. Så mye vekter jeg den. NFF vil bidra. Med Resepten i verktøykassa: i skoleringsplaner og på Tiim. Det er jeg dønn sikker på.

Neste artikkel: Jeg blir med Tore André Flo på feltet. Til da: lag Resepten. Ut og øv. Både trener, lærer og speller.