Skråblikk: Pasningen – fotballens mysterie (del 1)

Vi hadde ikke hatt en go' kamp. Trener'n forbanna "Pasningsspillet var ræva, nå må vi øve pasninger». Så sto vi der ei uke. Og slo pasninger til hverandre. Og var enda mer ræva i pasningsspillet i neste kamp. Treneren hadde kurs og greier. Men måtte ha sovi i timen. Eller tok fram gammel vane. Verken Charlton, Cruyff, Beckenbauer, Pirlo, Modric, Ødegaard eller Rodri har blitt pasningsspillere med å trene isolert på pasningen. Ei eller Sherida Spitze, Alex Greenwood, Keira Walsh, Aitma Bonmati, Teresa Abelleira eller Caroline Graham Hansen. Verken Bodø Glimt, Arsenal, Ajax, Bayern Munchen, Barcelona, Real Madrid, Manchester City har blitt gode pasningslag ved å trene på isolerte pasningsøvelser. Ingen spiller eller lag blir bedre i pasningsspillet av kun å trene isolert på pasningen. De blir dårligere. Jeg prøver meg på fotballens mysterie: pasningen. Her er del 1.

Pasningen er dønn sentral. For alle spillere og alle lag. Her er mitt utgangspunkt. For den. Fra en grå gubbe med 40 års erfaring. Hvordan få til et effektivt pasningsspill i laget ditt?

Jeg starter med noen ord om (inn-) læringa. Ha dette i bakhue:

• Det hjelper ikke ett døyt for laget – om de ikke forstår
• Det hjelper ikke ett døyt for laget – om de ikke får til det dere øver på
• Det hjelper ikke ett døyt for laget – om de er redde og nervøse
• Det er hjelper mye om treninga er i tilpassa spillsituasjoner. Tilpassa betyr: tilrettelagt nivå og hensikt
• Det hjelper mye om øvelsene er retningsbestemt
• Det hjelper mye om spillerne finner identisk rom – følgelig må lagene ha formasjon: 1:2:1, 2:2 osv
• Det hjelper mye om spillerne finner sine roller og naboroller, det hjelper på samhandlinga.

Modning

Unger er ikke født med en hovmesterblikk. Modningsgrad følger ikke kronologisk alder. Ikke på noen områder. Heller ikke i fotball. Det kan skille mange år i pluss- eller minusforskjell. Når en «seksåring» er i spillet, ser han eller hun ballen. Kanskje målet.

Når en «niåring» er i angrep, ser han eller hun ballen, motstandermålet og begynner kanskje å få oversikt over deler av spillsituasjonen.

Som trenere blir vi innimellom oppgitt. Vi synes det går seint. Vær tålmodig. Det kommer. Det er som skydekket. Plutselig løsner det.

Spillere i «elleveårsalderen», med et normalt modningsforløp, med 6 år på baken som fotballspiller, har gode forutsetninger for å lære. De er i en gryende intellektuell læringsgullalder. Og kan etter hvert løse komplekse spillsituasjoner sammen med sine medspillere.

Lett motstand – passe motstand – tøff motstand

Fotballspillet består medspillere, motspillere, dommer og et regelverk.

Det er ramma. Dette sammen er fotballspillet.

Derfor må vi øve fotball med- og motspillere med et tilpassa regelverk som ramme. Fotballspillet er ikke ballett. Fotballspillet er ikke spydkast. Fotballspillet er ikke 110 hekk. Fotballspillet er ikke turneren i ringene. Der alle forutsetninger er lagt. I ballett er det du og det innlærte programmet – uten motstand. I spydkast er det du og spydet. Uten motstand. På 110 meter hekk er det du, hundre og 10 meter og hekkene. Uten motstand. I ringene er turneren aleine med ringene. Uten motstand. Sånn er det ikke i fotball. Skulle det vært «fotballturn», måtte turner 1 kjøre sine A –, B –, C – og D – momenter, samtidig som en annen turner 2 hadde kommet oppi ringene og prøvd og fått turner 1 ned fra de samme ringene!

Fotballspillets premisser og følgelig klima styres av de to lagene. Grad av vellykkethet i eget lag må alltid vurderes ut fra motstanders styrker. Slik er det også på trening. Læringsforutsetningene øker når man lykkes.

Å øve vekselsvis mot lett motstand og passe motstand er en forutsetning for framgang. Innimellom også mot bedre motstand enn seg sjøl. Hvis ikke – kan det fort bli for kjedelig.

I fotball tilrettelegger vi for motstand med å regulere tid og rom. Jo mere plass, jo mere tid og jo lettere. Jo mindre plass, jo mindre tid og jo vanskeligere. Dette får vi fint til på trening. I kamp må vi velge motstandere med omhu. Og kretsen må være dyktige til å lage gode seriesystemer som fremmer jevnbyrdighet.

Et lite tankekors. I de fleste klubber har man hospiteringsordninger. Man hospiterer opp. Eller man hospiterer til toppklubb. Ofte mye styr: hvem skal hospitere? Følgelig: hvem får ikke hospitere?

I dette landskapet må man ikke glemme trygghet og mestring. For en spiller som hospiterer opp – og verken føler trygghet og mestring – blir det vondt verre.

«Referanser» er et hyppig brukt ord. Å se og føle på høyt nivå oversetter jeg det til. Å føle på et for høyt nivå er ikke et sjakk – trekk.

Når er det det sitter?

Læring har skjedd når spillerne og laget løser spillsituasjonene gang etter gang etter gang. Nå finnes det ingen «kjøpsgaranti» eller «læringsgaranti» i fotball. Vi vil oppleve at pasningskvalitet i laget går opp og ned. Vi vil oppleve gode og mindre gode valg fra ballfører og fra medspillere. Dette nettopp fordi motstand er forskjellig og spillsituasjonene blir ulike.

Av den grunn kan man ikke periodisere hvor lenge man skal ha søkelys på de ulike læringsmomentene. Sånn er det for Liverpool. Sånn er det for Kjelsås jenter 11 år. Å gjøre seg store, spillbarhet, gode vinkler og riktige avstander etc. tar tid. Å få det til å sitte. Det tar år.

En ting av gangen

Det siste pedagogiske rådet er mitt første mantra: Man må øve på et læringsmoment av gangen – over tid.Tålmodighet er her helt avgjørende. Her syndes det mye, Man kan og skal variere innhold (aktiviteten), men ikke læringsmoment(-ene). Tar med flertall. Man kan fint jobbe med beslekta læringsmoment på treninga. Kontroll 1:1, ut av pasningsskygge, vinkel kan fint inkluderes i ei økt. Så har – tillegg spillerne ulikt ståsted. Det gir rom for individuell oppfølging. Oppvarming, hoveddel og avslutning gir også ulike innfallsvinkler. Men ha magamål. Hold fast på den røde tråden. Vi trenere er ikke tålmodige nok. Vi blir rivi med. I medgang. Og fortvilelse og frustrasjon. I motgang. Pust med magan. Både i med- og motgang.

Faser vs pasningsmomentene?

Å få svar på «Pasningen – fotballens mysterie» får du ikke her. Det skjer på treningsfeltet

Men en rød trå finner du. 

I Landslagsskolen tar pasningsspillet utgangspunkt i angrepsfasene:

• Bearbeidingsfasen (A1)
• Inn i prioriterte ro (A2)
• Komme til avslutning – score mål (A3)

Det er ramma. Jeg gjør også ofte det.Jeg knytter jeg pasningsmomentene til de typiske spillsituasjoner i fasene. Da får du i pose og sekk. Men ofte er jeg kun på pasningsmomentene. Pasningsmomentene er universelle. De gjelder hele tia. I alle faser.

Å velge rett rekkefølge på læringsmomentene er avgjørende for læring og framgang. Derfor har jeg laget meg en modell – for å holde stø kurs – med laget mitt.

Pasningssirkelen

Modellen tar utgangspunkt i ballfører. Og ti spillerne rundt. Som har et tema/læringsmoment som heading. Modellen visualiserer også nøkkelen til et godt pasningsspill i laget: den gjensidige avhengigheten mellom ballfører og resten av laget. Ofte får ballfører «skylda» for at pasningen mislykkes. Ofte er mangel på alternativer årsaken. Hjelpelinjene – medspillerne – var ikke der.

Jeg starter allikevel med ballfører.

Har ballfører ikke kontroll – ballfører er i en 0 – situasjon – er oppgaven å få kontroll. Det ar jeg skrivi om før. Det bør du lese. Den var god. Skråblikk: Kampen om ballen | tiim

Oversikt, ro og kroppen er ballførers beste venn. Oversikt og ro kommer med bevisstgjøring og øving. I forenkla spillsituasjoner. Ballkontroll er en forutsetning. En viderekommen spiller har kropp mellom motstander og ball. Spiller tar kommandoen og kan gå begge veier. Eller skaffe seg tilstrekkelig rom for pasning.

Her en presisering. Vi maser hele tia om trening i spillsituasjoner. Jeg starta med trener`n min som trudde løsninga var isolert teknikktrening. Dette er ikke det samme som å si: vi skal ikke terpe. Dette presiserer jeg i Skråblikk: Å gjøre – ikke bare se og høre - Pensum i fotball | tiim:

«Vi sier at gode handlingsvalg og handlinger læres uovertruffent best i spillkonteksten. Skal vi ikke øve - skal vi ikke terpe aleine eller med kamerater da?

Selvsagt. Så ofte som mulig. Fordi det gir mening. Fordi gutta og jentene kommer nærmere drømmene sine. Fordi det gir miljø. Fordi det gir kameratskap. Fordi det gir sjølstendighet. Fordi det gir dannelse og gode vaner: skal du få framgang – må du legge noe i potten. I form av innsats. I all slags vær.

Fordi det gir læring og framgang. «Jeg og ballen» er ikke dumt. «Jeg, ballen og målet» er enda bedre. Jeg, ballen, målet og kameratene» er best. Gjennom leik, konkurranser og spill en mot en, to mot to, tre mot tre utfordrer de egne og andres ferdigheter. Mye læring i det. Masse læring i det. Uten at læring er i huene deres. De er i spillet. De er på Wembley. Dette er mer enn ekte kjærlighet».

1. og 2. berøring i trange rom

Har ballfører tid og rom er grunnlaget lagt for effektivt pasningsspill. En viktig presisering. Ofte går ballfører – og laget – fra kontroll til ikke kontroll, unødvendig.

• Ballfører går fra trangt til enda trangere
• Ballfører spiller pasning uten oversikt
• Ballfører bruker ikke 1. og 2. berøring inn, ut, forbi

der det er plass OG skaffe seg oversikt over spillsituasjonen videre. 

Her kommer mitt andre mantra: 1. (og 2. berøring) skiller klinten fra veten. Ballfører som ofte beholder kontroll, er gull verdt for laget. Spillere som kommer unna press, er gull verdt for laget. Ballfører som ofte beholder kontroll, har en delferdighet som er gull verdt.

En spiller med kontroll har kroppskontroll – spilleren tar kontroll: er klar til å gå alle veier​, bruker korte touch. Spiller med kroppskontroll har en arroganse i stilen: kan både gire ned og eksplodere

En spiller med ballkontroll i trange rom – er en juvel. Juveler er sjelden vare. De er gull verdt for laget ditt. Ta en titt på Ødegaard, Greenwood, Graham Hansen og Modric. Eller leit opp Pirlo eller Spitze. Det er evig verdt en titt. Eller sang. 

Ballfører med rom

Ballfører med plass har andre forutsetninger. Om medspillerne byr opp til dans.

En god ballfører og et godt lag gir flere valgmuligheter. Ofte ser vi at ballfører velger pasning. Vi velger pasning:

• For å spille fra trangt til ledig
• For å oppnå gjennombrudd
• For å hvile med ball – for å restarte, hvile eller trygge seier.

Ballfører, stilen og «rollen» i laget

For et utrena øye kan det se ut til at ballfører har uendelige med valg. Mange forutsetninger ligger i bånd. Som hjelpelinjer. Stilen eller Spillmodellen – som er trendordet – i dag. Lagets stil gir føringer for langt eller kort, hurtige angrep eller bearbeiding, rundt eller igjennom, trygghet eller risiko. Mange valg er følgelig valgt bort. Mange valg foretrekkes.  

Spillers «posisjon» i laget spisser valgene. En sentral ballfordeler – har en annen rolle enn en som er inn og ut av laget. «Vinn ballen og spell til en som kan sentre» var beskjeden en landslagstrener ga til stopperen sin. «Skomaker bli ved din lest»: gjør det du er god på – er en flott læresetning. Dog er sjølforståelse den vanskeligste forståelse. Også i fotball.

Jeg har ofte lurt på hvorfor Caroline Graham Hansen har langt færre ballinvolveringer enn Martin Ødegaard på landslaget. Hadde jeg vært medspiller til Caroline – hadde jeg sett etter henne hele tia. Hadde jeg vært treneren til Caroline – hadde jeg fått backen til å overlappe «hver gang» og fått indreløper til å ta løp mellom stopper og back «hver gang». I tillegg ville jeg lagt spiss på «ryggen til» mottatt stopper. For å optimalisere klima rundt CGH.

Ballførers rolle i laget «spisser» også valgene

Er du midtbanespiller er annerledes om du er midtstopper. I angrep vil en midtbanespiller ha rom å forholde seg til både bak, foran og til siden. En midtstopper forholder seg oftere til spillet foran seg. En midtbanerolle er mer kompleks enn midtstopperrollen. Jeg sier ikke at den er enklere. Rollen på laget gir også ei god hånd å holde i. Om rollekrava er klare. I mitt lag er de det. Midtstopper skal ofte sette i gang spillet – sammen med keeper. En midtstopper har «alltid» keeper i støtte. Midtstopper er den spiller i laget mitt som sjeldnest «mister» ballen. Keeper er sikkerhetsventilen. Midtstopper skal nå rom «på ryggen» til motstanderlaget. Enten i bakrommet (1) eller i mellomrommet (2). «Play behind the lines» sier engelskmenna. Midtstopper skal gi støtte og midtstopper snu spillet fra trangt til ledig. Sånn kunne jeg fortsatt. Med hver rolle. Sånn minsker jeg kompleksiteten for spillerne mine.  

Trender preger praksis

«Fotballen er ikke som det en gang var», sier nostalgikeren. Det er pinadø sikkert. Nå går det fort i svingene. Mye fortere enn før. Vi får også internasjonal toppfotball – inn i stua – mye mer enn før. Vi veit hva de beste gjør – mye mer enn før. Dette er fantastisk. Vi får fotballtrender. Dog kan det også fare ved det. Noen skal spille som «de beste» - uten at de har forutsetningene. En trend kan fort bli en hemsko. En trend er å øve mye i ramma: bearbeidingsfasen. Ofte ser jeg lag som vinner ball i spill. Som har motstander i knea. Som har motstander i ubalanse. Men som spiller laget «ned» i bearbeidingsfasen igjen. En trend er å spille pasning for pasningens skyld. En trend er å spille rundt framfor gjennom.

Er pasningen det første og åpenbare eneste alternativet?

Nå tenker jeg ikke på «dribler’n» som det aldri har «gått en pasning gjennom». Jeg henleder oppmerksomheten til ballfører som har rom foran seg. I istedenfor å slå en intetsigende pasning, tar spilleren med seg ball mot motstander i front. Her kommer mitt mantra nr. 3:

Utfordre nærmeste forsvarer slik at ballfører rører ved spillsituasjonen.

Ved å ta et pådrag – som det kalles på håndballspråket – må motstanderlaget aksjonere. De går i press. Dette skaper en «ny spillsituasjon». Dette skaper rom og muligheter rundt og bak forsvarslaget. Pådragsspiller kan utnytte dette ved pasning eller ved å gå forbi sjøl.

Gode midtstoppere gjør det ofte. De skaper overtallssituasjoner ved pådrag.

Nils Arne Eggens Rosenborg gjorde det til gangs: indreløper utfordra motstanders stopper eller back. Skapte overtallsituasjoner og intet rom 2, 3 eller 4 var trygt. Bodø Glimt gjør det i dag.

Del 1 i pasningens mysterie har ikke handla mye om pasningen. Det kommer tilgangs i del 2. Om hjelpelinjene.De ti. Som ikke har ballen.

Til da. Ut å øv. Du som trener åsså.