Slik spiller vi syverfotball

Hvem er syverfotballspilleren?

Etter to år i femmerfotballen er spillerne nå blitt 10–11 år. De fleste har fortsatt stor glede av å føre ball, drible og løse situasjoner på egen hånd, og dette skal de fortsatt få lov til. Samtidig er mange nå mer modne for å forstå samspill med flere medspillere, bruke større deler av banen og sette sammen flere handlinger etter hverandre.

Syverfotballen er derfor en spillform hvor vi fortsatt ønsker å dyrke frem den modige og kreative spilleren, men hvor vi i større grad også skal hjelpe spillerne til å se sammenhenger i spillet. De skal gradvis lære å bruke bredde, dybde og støtte, kjenne igjen rom som åpner seg, og forstå hvordan egne bevegelser kan hjelpe både dem selv og medspillerne.

I denne alderen tåler mange spillere mer informasjon enn tidligere, men det betyr ikke at vi skal komplisere spillet unødvendig. Vi ønsker fortsatt en enkel og utviklende tilnærming, der spillerne lærer spillet gjennom å spille, erfare, feile, prøve igjen og gradvis forstå mer. Syverfotballen skal derfor ikke være en rigid voksenfotball med faste mønstre, men en spillform der barna fortsatt får utforske, samtidig som vi hjelper dem til å gjenkjenne noen enkle og gode løsninger.

Syverfotballens fire spillfaser

Det laget som har ballen er per definisjon i angrep. Og laget uten ballen er i forsvar. Angrepsspill i syverfotballen deler vi i to angrepsfaser. Og forsvarsspill i syverfotballen deler vi inn i to forsvarsfaser. La oss ta en titt på alle disse spillfasene.

Spille oss fremover i banen

Denne spillfasen kjennetegnes av at laget vårt har ballen, men vi er ikke i en posisjon hvor vi kan skape en målsjanse ennå, fordi vi må spille oss forbi flere av motstanderlagets utespillere og keeper.

Målet med denne spillfasen er å spille oss fremover i banen, forbi motstanderlagets utespillere, slik at vi kan komme oss til neste angrepsfase, som er å komme til avslutning og score mål.

Komme til avslutning og score mål

I denne spillfasen har vi klart å spille oss forbi flere av motstanderlagets utespillere, og vi har nå muligheten til å skape en målsjanse.

Målet med denne spillfasen er å komme til avslutning og score mål.

Vinne ball og hindre motstander i å komme forbi oss

I denne fasen har motstanderen ballen et stykke unna vårt mål. Vi skal forsøke å vinne ballen og hindre de i å spille seg fremover i banen.

Hindre avslutning og hindre mål

Motstanderen har nå klart å spille seg forbi flere av våre utespillere og er i en posisjon hvor de kan skape en målsjanse.

Målet vårt nå er å hindre at motstanderlaget klarer å avslutte mot målet vårt og score mål.

Kampen om ballen

Det finnes flere situasjoner hvor det er uklart om det er lag A eller lag B som er i ballbesittelse.

Dette kan være når ballen er i lufta, triller løst uten en ballfører nede på bakken eller når ballen befinner seg midt i en duell mellom en spiller fra hvert lag.

Dødballer

Vi skiller mellom truende dødballer og igangsettingsdødballer.

Igangsettingsdødballer er målspark, innkast på egen banehalvdel eller frispark på egen banehalvdel, f.eks.

Truende dødballer er hjørnespark, frispark på motsatt banehalvdel, innkast nærme motstanders mål, f.eks.

Slik spiller vi oss fremover

Når vi spiller syverfotball ønsker vi at laget skal ha god balanse mellom bredde, dybde og sentrale pasningsmuligheter. Et naturlig utgangspunkt kan derfor være en formasjon som gir oss spillpunkter både bakfra, sentralt og høyt i banen. Et godt eksempel kan være K-2-3-1.

Denne formasjonen gir oss:

• to spillere bak som kan skape trygghet og balanse
• tre spillere på midtbanen som kan gi bredde og sentrale pasningsmuligheter
• én spiller høyere i banen som kan true bakrom og binde opp motstanderlaget

Poenget er ikke at spillerne skal stå fast i en formasjon, men at utgangsposisjonene hjelper dem til å forstå hvor det kan være lurt å være for å gjøre laget spillbart.

Prinsipper for hvordan vi spiller oss fremover

Når vi skal spille oss fremover i banen, kan vi lene oss på noen enkle prinsipper:

Ball sentralt gir ofte flere muligheter enn ball ute ved sidelinjen. Når vi har ballen sentralt, kan vi spille i flere retninger og lettere skifte side. Ved sidelinjen blir vi lettere låst.

Spill fremover når det er mulig, men ikke på bekostning av kontroll. Vi ønsker å flytte spillet fremover, men helst med pasninger som medspilleren kan kontrollere og spille videre på.

Bruk støtte og vend spill når det er trangt. I syverfotballen blir det viktigere enn før å kunne spille tilbake, flytte motstanderen og finne nytt rom på motsatt side.

Ved bruk av disse tre prinsippene skal vi nå se på ulike spillsituasjoner hvor vi forsøker å spille oss fremover.

Igangsetting fra keeper

I syverfotball ønsker vi i størst mulig grad å sette i gang spillet kontrollert bakfra. Målet er ikke å få ballen bort fra eget mål, men å sette laget inn i en angrepsfase hvor vi kan beholde ballen og spille oss fremover.

Når keeper har ballen, ønsker vi at de to bakerste utespillerne gjør seg tilgjengelige for en kortpasning.

Dersom spissen vår og de tre midtbanespillerne flytter seg litt høyere i banen og drar med seg noen motspillere, kan det være at keeperen og de to midtstopperne våre får litt bedre plass til å lykkes med den første fasen av angrepsspillet vårt.

Nå kan de to midtstopperne, keeperen og vår sentrale midtbanespiller danne en diamant som sammen skal prøve å spille seg forbi spisspresset til motstanderlaget.

For å spille av spisspresset kan man enten 1) få den ene midtstopperen til å dra på seg et press, for så å spille til motsatt midtstopper som når har rom til å gå fremover, eller 2) spille opp på sentral midtbane som deretter legger igjen til motsatt stopper som har masse rom til å gå fremover med ballen.

Vi har lyktes når vi har en rettvendt spiller med ball som har kommet seg forbi spisspresset til motstanderlaget, og nå kan se etter medspillere litt lengre frem på banen.

Vi ønsker helst å unngå å bare sparke ballen frem til duell hvis vi har bedre alternativer.

Når vi har passert spisspresset

Når vi nå har en rettvendt ballfører som har passert spisspresset til motstanderlaget, kan vi bruke formasjonen vår til å true flere rom samtidig.

Vi sier at rommet bak den bakerste utespilleren til motstanderlaget heter bakrom.

Rommet mellom motstanderlagets midtstoppere og midtbanespillere heter mellomrom.

Et annet ord som ofte brukes er siderom, som er rommet ytterst i bredden av banen.

I dette bildet ser vi at blått lag har ballen, og kan prøve å spille seg inn i:

1. rommet bak den bakerste utespilleren til rød, som heter bakrom
2. rommet mellom rødt lag sine midtstoppere og midtbanespillere, som heter mellomrom
3. rommet helt ytterst ved sidelinjen, som heter siderom

Slik som ved igangsetting fra keeper, kan vi se at vi nok en gang har dannet en diamant vi kan bruke til å spille oss videre fremover. Denne gangen består diamanten av høyre midtstopper, høyre midtbane, sentral midtbane og spiss.

Og når vi går tilbake til prinsippene våre, ser vi at vi aller helst vil spille til den øverste spilleren i diamanten dersom denne spillere er tilgjengelig til å motta ballen med kontroll.

I denne fasen av spillet vil det derfor være avgjørende for den høyeste spilleren i diamanten å gjøre seg tilgjengelig for å motta en pasning, for eksempel gjennom fra-imot bevegelser.

Når øverste spiller i diamanten har ball

Dersom man lykkes med å spille til den øverste spilleren i diamanten, så kan dette sette i gang nye bevegelser fra medspillerne. Den nye ballføreren ønsker nå helst å ha pasningsalternativer lengre frem på banen, noe som betyr at noen av medspillerne må gå på løp inn i bakrom. I tilfeller hvor den nye ballføreren blir presset i ryggen og ikke kan vende opp behøves det støttepasningsalternativer. Man kan derfor i dette tilfellet sende høyre midtbane på et bakromsløp og sentral midtbane gjør seg tilgjengelig for en støttepasning.

Når sidespiller har ball

Det vil være flere situasjoner hvor man spiller seg forbi spisspresset, og hvor den øverste spilleren i diamanten vår ikke klarer å gjøre seg tilgjengelig for å motta ball.

Da vil det være naturlig å spille ballen til en av sidespillerne våre.

Den nye ballføreren kan nå ha behov for medspillere som truer både bakrom og mellomrom. Det mest naturlige i dette eksempelet er at spissen truer bakrom og at sentral midtbane truer mellomrom.

Dersom ingen av disse alternativene er attraktive, må høyre midtbane enten drible eller spille en støttepasning, slik at høyre midtstopper kan vende spillet, i tråd med vårt tredje prinsipp.

Når det er stengt på en side

Det er ikke alltid at timingen blir riktig eller at medspillerne våre klarer å gjøre seg ledige fremover i banen. Kanskje får man et dårlig mottak, som gjør at motstanderne kommer seg tilbake i gode posisjoner. I slike tilfeller hvor det ikke er noen gode alternativer fremover i banen, ønsker vi ikke å lempe ballen ukritisk fremover mot en duell. Kan vi ikke gå fremover med kontroll, må vi forsøke å vri spillet, i et forsøk på å komme oss fremover et annet sted på banen.

Når vi skal vri spillet kan vi posisjonere en medspiller i støtte til ballføreren. Spilleren som skal vri spillet må bruke kort tid med ballen og helst sette opp en medspiller langs bakken som raskt kan få kontroll på ballen. Sannsynligheten for at vi klarer å spille oss fremover er større dersom alle ballmottakere raskt kan få kontroll på ballen, og dette gjør man enklest langs bakken.

Vel fremme på motsatt side av banen, starter vi igjen prosessen med å bruke diamanten vår til å spille oss fremover.

Slik scorer vi mål

Når vi har kommet inn i denne spillfasen ønsker vi å oppfordre spillerne til å teste ut sine dribleferdigheter og komme seg til en skuddmulighet.

Jobben til medspillerne blir dermed å trekke med seg motspillere for å åpne opp rom, slik at spilleren med ballen kan forsøke å drible og komme seg til en skuddmulighet.

Det er selvfølgelig lov til å spille ballen til en medspiller som er bedre plassert for et skudd, men vi ønsker å ha aksept for at spillere forsøker å få til en målsjanse på egenhånd.

Slik hindrer vi motstander i å komme forbi oss

I syverfotball er det en regel om pressfri sone som vi skal respektere. Vi ønsker derfor ikke å låse av igangsettinger fra keeper eller gå høyt i et markeringspress, men samle laget i en K-2-3-1 med medium presshøyde.

Prinsipper når vi skal hindre motstanderen i å spille seg fremover

1) Beskytt midten – led spillet ut mot sidelinjen.
Når vi stenger det sentrale rommet, blir motstander lettere låst ute ved sidelinjen og får færre pasningsalternativer.

2) Kom på rett side og press med kontroll.
Vi vil være mellom ball og eget mål, komme tett nok til å påvirke – men uten å “fly forbi” og gi rom bak oss.

3) Kom tett i press, men prioriter å ikke bli driblet
I denne alderen er det lett å bli driblet når forsvareren kaster seg inn i en takling for tidlig. Målet er derfor først å komme opp i press og “ha kontroll” på ballfører. Vent med å forsøke å vinne ballen til ballfører får en dårlig berøring, eller når du kan stikke inn foten uten å bli passert.

Posisjonering og press når bakerste spiller har ballen

Siden det er pressfri sone i syverfotball må vi samle laget vårt litt lavere i banen. Med utgangspunkt i prinsippene vi akkurat så på, ønsker vi nå å tvinge motstanderlaget til å spille ballen til en spiller ute ved sidelinjen. Vi posisjonerer derfor laget vårt i K-2-3-1 hvor vi stenger pasningsmulighetene sentralt i banen, men åpner opp pasningsmulighetene ute ved sidelinjen. Vi må derfor stå smalt i midtbanetrioen for å nekte rom sentralt og samtidig lokke motstander til å spille ballen ut ved sidelinjen.

Posisjonering og press når sidespiller har ballen

Som du ser i denne videoen, lokker vi motstander til å spille ballen ut til sin sidespiller. Dette setter i gang koordinerte bevegelser fra våre spillere:

1. Når pasningen går, så går vi i press med vår egen sidespiller
2. Spissen vår bruker vi til å blokkere støttepasninger
3. Høyre midtstopper går nærmere situasjonen for å være sikringsspiller i tilfelle sidespilleren vår blir driblet
4. Sentral midtbane beveger seg mot ballen for å blokkere pasninger inn i midten

Slik hindrer vi mål

Noen ganger klarer motstanderlaget å spille av presset vårt enten ved hjelp av pasninger eller driblinger. Da gjelder det å hindre at de kommer seg til skudd, eller i verstefall at skuddene de kommer seg til ikke går i mål.

Når motstander har ballen i denne spillfasen, gjelder det å forsøke å lede denne spilleren ut mot sidelinjen og ikke slippe til et skudd fra sentralt i banen. Igjen gjelder det å ikke takle for tidlig, men heller fokusere på å ikke bli driblet av.

Slik vinner vi kampen om ballen

For å vinne kampen om ballen må vi komme først på ball og vinne rommet mellom motspiller og ball.

Dersom vi kommer først på ballen:

1. Hurtig ballkontroll
2. Ta av press med førsteberøring
3. Skjerme ballen (kropp i mellom motstander og ball – bruk stiv arm)
4. Kontroller ballen med foten lengst unna motstanderen

Dersom vi kommer sist på ballen:

• Oppretthold tett kontakt og press på ballføreren
• Utnytt dårlige/lange touch fra ballføreren
• Finn muligheten til å ta ut rommet mellom ball og ballfører

Slik tar vi igangsettingsdødballer

Målet med igangsettingsdødballer er å raskt få ballen i spill og sette laget kontrollert inn i en av angrepsfasene, enten «spille oss fremover» eller «score mål».

For å klare dette bruker vi følgende prinsipper:

• Sett i gang ballen raskt
• Finn en medspiller som kan kontrollere ballen uten å få press med en gang, og som har flere pasningsmuligheter åpne
• Ikke bare send ballen fremover til dueller

En konsekvens av disse prinsippene er at vi som regel leter etter medspillere bakover i banen som har tid til å kontrollere ballen, og at vi kaster ballen ned i beina til våre medspillere.

Slik forsvarer vi igangsettingsdødballer

Vi ønsker å få ballen raskt i spill igjen og respekterer den pressfrie sonen.

Derfor går vi ikke opp i et markeringspress på igangsettingsdødballer, men finner utgangsposisjonene våre i K-2-3-1 med medium presshøyde.

Når en spiller på angrepslaget har mottatt ballen fra igangsettingsdødballen, går vi inn i prinsippene for «hindre motstander i å spille seg fremover», nemlig å stenge midten og åpne opp pasningsalternativer ute ved sidelinjen.

Slik tar vi truende dødballer

Det er ikke så mye hodespill i denne aldersgruppen, så vi skal forsøke å holde ballen på bakken og finne alderstilpassede løsninger.

Da kan vi lene oss på følgende prinsipper:

• Ta dødballer raskt før forsvarslaget rekker å organisere seg
• Finn en medspiller som har mulighet til å kontrollere ballen og skyte/drible/sentre
• Ikke bare send ballen til dueller

Som en konsekvens av disse prinsippene kan vi ta hurtige og korte hjørnespark, frispark og innkast som raskt finner en medspiller i beina.

Slik forsvarer vi truende dødballer

For å kunne forsvare oss effektivt må vi raskt få spillerne våre ned foran eget mål i en K-2-3-1 formasjon.

Hvis ballen settes i gang kontrollert til en angrepsspiller går vi inn i prinsippene for «hindre mål», nemlig å blokkere skudd og lede ballfører ut mot sidelinjen og bort fra mål.

Hvis ballen settes i gang til duell går vi inn i prinsippene for «kampen om ballen», nemlig å komme tett på motspiller, lete etter lange touch for å sette inn en takling og vinne rommet mellom ballen og ballføreren.