Hopp til hovedinnhold
Bilde av J14 på sonetrening
Foto: Andreas Hanssen

Treneren som leder med fokus på «Hvorfor og hvordan skape engasjement og involvering i hele teamet?"

I samarbeid medNorsk Tipping

Med lang trenererfaring fra både klubb og aldersbestemte landslag, mange år som KA Spillerutvikler i NFF Østfold, og nå KA Trenerutvikler i samme krets, gir Harry Hansen oss sine beste tips på hvordan lede et trenerteam i relasjon til spillergruppa.

Tekst:   |  Publisert:

Dette temaet brenner jeg ekstremt mye for.

Når det gjelder temaet ønsker jeg i stor grad å tenke «Helhet», men knytter det spesielt opp mot engasjement og involvering i Teammøter og spillermøter.

Jeg tar utgangspunkt i temaet med tanke for arbeid i et lengre tidsperspektiv, og med tanke på spillere i ungdomsfotballen. Mye av det jeg skriver er svært relevant i voksenfotballen også. Men her kan arbeidet på noen områder ha svært stor fokus på resultat, og tidsperspektivet kan være av kortere og av usikker art.

Hvorfor?

Den første delen her vil forklare hvorfor jeg mener involvering er av uvurderlig betydning og vil ta for seg lederperspektiver både i et trenerteam og arbeidet med spillerne. Og det handler i stor grad om ledelse.

Treneren som leder.

Er du hovedtrener i et team så er du satt til å lede både hele støtteapparatet og spillerne.

Det vil være ulike virkemidler som bør brukes på de forskjellige personene. Du bør også ha i minnet at overdreven bruk av et virkemiddel kan gjøre at virkemiddelet ikke får den tilsiktede virkningen. Et eksempel kan være en trener som alltid roper og skriker høyt, der kan det være at over tid vil ikke spillere høre nøye etter. Så det å variere bruken av virkemidler kan være med på å øke effekten i arbeidet ditt.

Jeg snakker da om «Situasjonsbestemt ledelse». Det vil si at vi skal ikke nødvendigvis behandle alle likt, men de du leder skal føle at de blir respektert, sett og behandlet rettferdig.

For å utøve en slik type ledelse snakker jeg ofte om «Fingerspissfølelse». Det vil si at når du skal ta en avgjørelse er det ikke en fasit du kan vise til. Det er din kjennskap til helheten som avgjør hvilken avgjørelse du tar, «ikke en formell» man har kunnet lese seg til.

Hvordan defineres en god leder?

Jeg lander ofte på denne definisjonen:

"Den gode lederen tilfører gruppen en er satt til å lede Energi"

Jeg syns denne definisjonen i denne sammenhengen tar for seg det viktigste elementet. Selvsagt kan det fylles opp med mange andre parameter også.

Hvordan?

Her vil jeg komme inn på viktige ting å tenke på både i formen vi utøver av ledelse og hvordan vi utøver det med både støtteapparatet og med spillergruppa.

Menneskeinteresse.

Mor Theresa holdt en gang en tale i Sør Amerika som viser dette temaet.

Hun gikk opp på talerstolen og sa følgende: «Do you know your people?»

Ble stående stille i lang tid i helt stillhet for så å spørre: «Do you love them?»

Så gikk hun og satte seg stille ned. Dette var det eneste hun sa.

Dette viser hvor viktig det er at man har stor menneskeinteresse og vil lære seg å kjenne alle de man skal lede. Man må oppriktig bry seg om dem og vite så mye som mulig om den enkelte.

Jan Spurkeland har beskrevet et verktøy ved de 5 F-er (Familie, Fortid, Fritid, Fremtid, Fag).

Dette er et verktøy dere kan sette dere mer inn i. Men grovt beskrevet er at sett dere grundig inn i livet til de personene dere skal lede. De 5 F-ene er mer eller mindre satt opp i en rekkefølge der de viktigste kommer først.

Hvis du kommer ny inn i et trenerteam og/eller i ei ny spillergruppe se til at du umiddelbart lærer deg navnene på alle. Dette er ekstremt viktig for at folk skal føle seg sett og at man bryr seg. I tillegg vær oppriktig nysgjerrig på å «lære de du leder å kjenne på alle områder».

Dette gjelder definitivt også i et trenerteam, slik at når du setter sammen et team, så har du et nært forhold til helheten rundt dine dine medarbeidere.

Teamsammensetting i støtteapparatet.

Se til at du setter sammen et team som innehar komplementære egenskaper og ferdigheter. Ikke vær redd for å ta med deg folk som er mye flinkere enn deg på områdene de skal ha ansvar for. Vurder ulikhet som noe lurt å tenke på her.

Vær trygg på at du helst ikke har en assistent som har en hovedtrener i magen. Lojalitet er viktig. Og det samme gjelder åpenhet.

Ikke vær redd for å la de andre i teamet skinne.

Gode tips å tenke på i møter med Team og Spillere

Tips 1: «Summegruppe».

Dette er en metode jeg bruker mye for å skape refleksjon hos spillergruppa. I et utviklingsperspektiv er en leder/treners viktigste oppgave ikke å komme med alle svarene, men å komme med de gode spørsmålene som skaper refleksjon.

Refleksjon skapes gjennom at mennesker får mulighet til å filosofere. I mitt hode betyr det at vi legger opp til at personer vi leder får mulighet til undres, gruble, diskutere.

Metoden «Summegruppe» betyr at i et møterom er jeg nøye på at jeg setter stolene slik at 2 og 2 sitter sammen. Du snur deg til sidemannen og diskuterer problemstillinger som du eller andre i støtteapparatet setter frem. Går det ikke opp i partall, så blir det 1 treer gruppe.

Fordeler med summegruppe:

  • Trenger ingen organisering utover å snu seg mot hverandre.
  • Tar ikke noe tid til omorganisering.
  • Begge i gruppa slipper til og kommer til ordet. Her kan man i forkant gjøre dem oppmerksom på det med å veksle mellom å ta ordet og være en god lytter.
  • Når de har vent seg til formen på dette, så vil du raskt merke stor grad av summing med høyere og høyere totalvolum i gruppa.

Viktig å tenke på:

  • Du kan la sammensettinga av hvem som blir i lag være tilfeldig, eller at du noen ganger har en plan for par sammensetting. Varier og be dem sette seg sammen noen ganger med andre enn beste vennen.
  • Første gang du bruker metoden i ei ny gruppe, pass på at 1.spørsmål er så interessant og lett at alle har noe å snakke om. Her er det viktig at alle kommer godt i gang og føler mestring.
  • Pass på at du i denne fasen ikke går rundt og blir involvert i gruppa. Da vil fort fokus dreie mot deg, og de vil da se på deg og fort snakke til deg.
  • Min erfaring er å ikke angi tiden de har. Her prøver jeg å bruke fingerspissfølelse, slik at når jeg merker at diskusjonen stilner, så avslutter jeg.
  • Når du skal oppsummere det de har snakket om, så vil det i starten være noen som er utrygge og ikke tørr å rekke opp hånden for å svare. Ikke fordi de ikke har noe fornuftig å si, men de er redde for å bli spurt og holder hånden nede. Jobb med å ufarliggjøre det.
  • Få frem de viktigste tingene. Vær åpen for at nye ideer som du ikke har tenkt på kommer frem. Vær positiv i tilbakemelding på alle svar. Vi stor entusiasme når gode ideer fremsettes.
  • Og her med ny gruppe, lær deg navnene brennkvikt, slik at du kan si navnet på alle som tar ordet. Det vil glede spillerne at du kan navnene deres med en gang.

Tips 2 – «Felles budskap».

Mange trenere snakker om at det er viktig med 1 stemme i møterommet. Det er jeg absolutt skeptisk til i de fleste tilfellene.

På et siste spillermøte før kamp i Toppfotballen, så kan jeg være enig i at vi må sikre at all informasjon blir så riktig og tydelig som mulig. Da snakker vi ikke om involvering. Da snakker vi om en tydelig kampplan.

Men i de aller fleste tilfellene i et utviklingsperspektiv mener jeg at vi skal fokusere på 1 budskap og ikke 1 stemme.

Viktig å tenke på med 1 budskap og ikke bare 1 stemme:

  • Viktig at det som blir sakt er riktig og tydelig.
  • Viktig at det ikke blir monotont med samme stemme hele tiden.
  • Folk får slippe til på ting de har et ansvar for. Balanse mellom ansvar og myndighet.
  • Involvering av støtteapparatet etter en klar plan motiverer den enkelte definitivt.
  • Men det skal ikke være involvering kun for at alle skal få sagt noe. Involveringa finner sted fordi man oppriktig mener at det er det beste for utvikling av hele teamet (spillere og støtteapparat) i et langsiktig utviklingsløp.
  • Trenere som skal si og gjøre alt selv, har en tendens til å gjøre det fordi man vil ha kontroll. Man bør tørre å ikke fokusere på kontroll, og vise tillit til medarbeiderne.
  • La andre få mulighet til å «få skinne» i gruppa, der de fortjener det.

Tips 3 – «Skape rette stemning i møterommet»

Vi vet at folk henter informasjon gjennom sansene sine. Da er det viktig at vi påvirker flere av dem. Vi vet også at noen er opptatt av detaljer, mens andre tenker mer helhet.

Dette må vi prøve å ha et bevisst forhold til.

Viktig å tenke på for å optimalisere læringa:

  • Tenk nøye gjennom hvordan du innreder møterommet, slik at dere på best mulig får frem det dere ønsker.
  • Hvem sitter hvor? (spillere og støtteapparat)
  • Bord eller ikke bord foran dem?
  • Lyssetting?
  • Hvordan få 100% tilstedeværelse?
  • For å påvirke ulike sanser og sette stemning
  • Kan man starte med godt gjennomtenkt musikk?
  • Skal den gjøre dere glade?
  • Skal den gjøre dere fokuserte?
  • Har de et budskap i teksten?
  • Kan man starte med en video med et viktig budskap?
  • Et budskap som gir refleksjoner og optimalt fokus?
  • Videobilder fra ulike spillfaser og prioriteringer?
  • Gjennomtenkt plan for rekkefølge på hva kommer når, og hvem gjør hva?
  • Spesielt fokus på det siste som skjer før man forlater rommet.
    • «Fingerspissfølelse» på hvordan avslutter vi møtet, slik at vi får frem det vi har ønsket. Noen lager seg vaner og gjør det samme hver gang. Kan være lurt, men ikke sikkert det alltid er det beste.

Harry Hansen, NFF Østfold
Harry Hansen, NFF Østfold
Foto: Tone Holm Dagsvold

Tips 4 – «Hvordan skape det gode utviklingsmiljøet»

Dette er et overordnet punkt. I et godt utviklingsmiljø er de 4 T-er til stede.

Det er:

  1. Trygghet
  2. Tillit
  3. Trivsel
  4. Tilhørighet

For å kunne prestere godt er det viktig at de involverte føler stor grad av trygghet, tillit, trivsel og tilhørighet. Dette får man kun gjennom å være svært bevist på dette og utføre et målrettet arbeid over tid. Å bryte ned en av T-ene kan man gjøre svært raskt om man er uvøren. Å bygge det opp igjen kan da bli svært vanskelig.

For å få til dette gode utviklingsmiljøet bruker jeg et begrep som jeg synes er dekkende:

«Vi vil hverandre bare godt»

Hvis vi er trygge på dette, så skaper det trygghet, tillit og trivsel. Er vi flinke i å involvere, så skaper det også en stor grad av tilhørighet.

Legger man disse T-ene lett tilgjengelig bak øret, slik at vi skjeler til dem og tenker på dem ofte, ja da er vegen til et svært godt utviklingsmiljø lett tilgjengelig.

Men da må dere være nøye på bruken av de tipsene jeg har skissert opp.

La disse tipsene bli så naturlig for dere, at dere opptrer på en tillitvekkende måte».

Så til slutt Mor Theresa:

«Do you know your people?»

«Do you love them?»

Lykke til som GOD leder i støtteapparatet og i spillergruppa.

HUSK:

«Din viktigste oppgave som veileder er ikke å komme med alle svarene, men å komme med de gode spørsmålene som skaper refleksjon».
Var denne artikkelen nyttig?