Den gode økta, igjen.

Jeg synes generelt at vi trenere prater for mye. Enten i form av utallige "frys", eller enda verre; stopper spillet og skal ha alle spillerne over til oss. Spillerne hater det, og jeg er usikker på overføringsverdien, i hvert fall på den siste varianten.

Men hva er egentlig "riktig" veiledning, og når skal vi begynne å "fryse" spillet? Jeg har som vanlig ingen fasit, men kanskje noen gode råd.

Fra aktivitetsleder til veileder

Jeg tror alle trenere kjenner på en forventning om at vi skal være i stand til å "coache" spillerne våre både på valg og handling. Og det skal vi - etter hvert. Men for de yngste handler det aller meste om hvordan vi organiserer, fra planlegging til avslutning. Begynn gjerne forsiktig veiledning i spillet, men mye og riktig aktivitet vil alltid være viktigere enn stopp og veiledning. Så skjønner alle at ved innlæring av nye ferdigheter eller øvelser, så trengs forklaring, demonstrasjon og veiledning, men aktiviteten vil alltid være en bedre veileder enn oss. Justering og korrigering underveis kan være nødvendig, men løses ofte med "organisatoriske" grep det også.

Hvordan veilede på feltet, med tema og læringsmoment

Kollega Mortensholm i NFF Indre Østland har skrevet en glimrende artikkel om dette tidligere, så jeg skal ikke gjenta for mye her. Men jeg klarer ikke helt... Forsøk å hold dere til ett tema gjennom økta, med noen tydelige momenter dere viser og veileder på. Varier mellom instruksjon og spørsmål for refleksjon, alt etter alder og modning. Målet er nysgjerrige spillere som blir "aktive lyttere", da vil også du som trener få en bedre forståelse av hva de har oppfattet.

I alle NFFs økter og planer, vil spillmodellene angi tema, og i våre nypubliserte fagplaner vil relevante læringsmomenter være en del av hver øvelse. Som tidligere vil øktene i barnefotballen inneholde Sjef over ballen, hvor fokus er på innlæring av delferdigheter og forberedelse til spill. Videre vil deløvelser i kategorien Spille med og mot, og Spill til slutt danne en fin ramme som sammen med relevant veiledning bør garantere for en god treningsøkt. Tilsvarende ramme for ungdomsfotballen (Landslagsskolen) vil inneholde Oppvarming - Situasjonsøvelse - Spill.

Så er det viktig at vi finner vår egen "Coachingstil". Vi er alle forskjellige som personer, og å kopiere andre fungerer sjelden. Skal du bli trygg i veilederrollen, så må du i tillegg til faget, ha en tilnærming som passer din personlighet. Det gir troverdighet, som er avgjørende for å få tillitt. Å behandle alle likt fungerer også dårlig, her må du kjenne spillerne dine for å nå fram. En god kollega av meg snakker ofte om "å se seg sjøl utenfra, og spillerne innenfra". Mentalisering tror jeg det heter på psykologi språket, uansett noe de fleste av oss har godt av å prøve.

Les Anders Mortensholms Coaching av fotballspillere

Den gode treneren som veileder

Det har vært skrevet mye om den gode treneren her også, men det er vanskelig å komme utenom treneren som er opptatt av læring og mestring, og ikke bare resultat. Hun eller han som lytter til innspill, gir medbestemmelse og begrunner den instruksjonen som gis. Men la de prøve først, uten å bli avbrutt av en autoritær trener som skal styre spillerne som sjakkbrikker. Det er som kjent fullt mulig å utvise autoritet uten å være autoritær.

Det er som kjent fullt mulig å utvise autoritet uten å være autoritær.

Til slutt

Den gode økta er altså når vi trenere nesten er «usynlige» fordi vi har planlagt og organisert så godt at aktiviteten går av seg selv med høy intensitet og kvalitet. Å få til det krever trening for oss trenere også, gjerne i sammen med veiledning fra en trenerveileder. Da vil treningsøkta etter hvert bli både utviklende og motiverende, og vi får en spillergruppe som elsker å delta på øktene dine.

Lykke til med årets sesong!