Innovervingen

I 2005 var jeg med A – landslaget kvinner i EM – sluttspillet. Vi tok sølv. En flottanes prestasjon. Vi møtte Tyskland i finalen. De var gode – men vi var i høyeste grad med. En innoverpasning fra back til «uforberedt» midtbanespiller var vår bane. En av kampene jeg observerte blei spelt på Preston Norh Ends bane Deepdale. Banen er fra 1875. Nå modernisert. De ulike tribunene bærer fotballnavn som Sir Tom Finney Stand, Alan Kelly Town End og Bill Shankly Kop. Sistnevnte med bakgrunn i en strålende spillerkarriere i klubben. Den siste tribunen – The Invincible Pavilion- var lenge landets eldste tretribune. Den var selvsagt verneverdig, men gikk utrolig nok føyka. I 2008.

Under kampen satt jeg på Sir Thomas Finney Stand. Ved siden av meg satt – Sir Thomas Finney. Jeg – fra Norge – var hans gjest. Da var han 83 år. Klar som en ungdom. Kjente heldigvis bakgrunnen hans. Hvorfor han bar tittelen Sir. En fantastisk ving. Rangert som en av Englands beste spillere gjennom tidene. 433 obligatoriske kamper for Preston. 210 mål. 76 landskamper, vunnet Årets Spiller to ganger. Og aldri fått en advarsel eller utvist. Slå den du!

Vi drakk vår te. Jeg glømte nær kampen – i fotballpraten. Vi snakka om vingens rolle i fotballspillet.

Det skal jeg nå åsså. 21 år etter samtalen med Sir Finney.

Jeg spørr meg i artikkelen – er innoverkantens prestasjoner i VM – 26 utviklingstrekk nr. 1?

Jeg bruker betegnelsen ving – fram til VM – 26. Det blir tidsriktig.

Den tradisjonelle vingen

Vi tenker – i historisk perspektiv – på høyrevingen med høyrebeinet spelte på høyresia

Og venstrevingen med venstrebeinte spelte på venstresia.

Oppgaven var å runde backen på yttersia, komme ned til dødlinja og legge inn.

Evolusjonen

Så begynte vingen «å gå» begge veier. Det blei med ett en større utfordring for backen.

Så begynte vingen å variere med tidlige og seine innlegg. Lato og Polen overraska både England og VM -74 med «Latopasningen» En videreføring var «Bend it - like a Banana» og David Beckham.

Mot dagens vinger

Samtidig ble den høyrebeinte på venstrevingen født. Med spesialitet: utfordre innover i banen. I tillegg til å true bakrom.

Nå begynner backen å bli svimmel.

Vi får «spesialvinger». På hjemmefronten: Mini med «inn i bakrom» spesialitet. Og assistenttrener Kenta Bergersen med liten fart: «Kentafinta» med få touch, kjappe «kattemjuke bevegelser», høyre - venstre finte «og bort me’n».

Backen blir helsvimmel.

Historiske vinglegender

Jeg må ta et attersteg. Midt i vingutviklinga. Vinger har prega de beste fotballaga opp gjennom historia. Vingen var i tillegg ofte dribleren, underholderen, den kreative, gledessprederen og den uforusigbare. Jeg nevner i fleng: Garrincha, Tom Finney, Stanley Matthews, Jimmy Johnstone, George Bes, Johan Cruyff, Luis Figo, Ronaldinho, Ronaldo, Ryan Giggs, David Beckham, Franck Riberty, Messi, Salah,Sadio Mane, Vinicius Junior, Neymar, Lamine Yamal, Michael Olise og Desiré Doue. Sikkert mange glemt, men for et koppel av spillere.

Mottrekket

Mottrekket blei 1: 1 pluss sikring med nærmeste stopper. Altså å skape en 1:2 situasjon: to forsvarere mot en ving.

Og to: Leding utover av 1. forsvarer.

Egil Olsen var ekstrem: første bud for backen var å rappe pasning eller holde vingen feilvendt. Andre bud var å lede innover. Lede mot sikringsspiller.

Den blei justert med utviklinga av 4-3-3 formasjonen og Rosenborg: lede innover høyt på banen og lede utover i siste 1/3 av forsvarssonen.

I undertall i 16 - meteren

Det siste utviklingstrekket - før vi vender til nå - tid er justering av sikringsspiller.Med flere angrepsspillere i og inn i boks - kom forsvarsspillere i undertall i forsvarsboksen. Mottrekk: midtstopper nærmest ballførersia forblei i 16 - meter’n.

Sikringsspillerrollen blei overtatt av en sentral midtbanespiller eller forsvarsvingen.

Så inn i nåtid.

VM - 2026

Vi pr. dato vinger med følgende kjennetegn:

• Ving som «går» innover og blir matchvinnere.
• Kort tid mellom nest siste og siste berøring gjør det vanskelig å blokkere skudd.
• Nest siste touch vekk fra taklingsfot gjør det enda vanskeligere å blokkere.
• Avslutningsferdighet med innoverskru av vingen dominerer. Kirurgisk curling er en god beskrivelse.

For å gjøre det enda vanskeligere for backen:

• Vingen går begge veier.
• Vingen er to- beint.
• Vingen går fra stillstand til eksplosjon
• Vingen bruker fart som inngang når fart lønner seg.
• Vingen er ekspert på start - stopp og stopp - start. Alt ettersom back agerer.
• Vingen er spesialist på å lese situasjonen, vingen aksjonerer etter backens aksjon.

Alt dette med løp fra medspillere:

• på yttersia (overlap)
• på innersia - mellom stopper og back
• mellom stoppere
• på lengste

Støttespiller er i tillegg - alltid på plass. Om man må starte «om igjen».

Eller komme med den avgjørende «stikker’n» til gjennombruddet.

Dette foregår på knøttsmå flater.Vi ser relasjonelle ferdigheter. Vi ser plassbytter eller rotasjon som verden aldri har sett før.

De beste laga har flytta «firkanten» opp i angrepskorridoren. Sågar inne i 16 - meter’n.

Utviklingstrekk nr. 1 i VM

Dette utviklingstrekket – spesielt mot et balansert forsvar – vil jeg påstå er VM 2026’s utviklingstrekk kjennetegn nr. 1.

Faktisk uten at fotballspesialistene» har oppdaga det. Det påpekes individuelt. Men ikke som det nådeløse stikket. Som utviklingstrekket med stor U.

Vi ser Nusa, Bobb, Schjeldrup, Hauge, Vinicius, Olise, Dembele, Martinelli, Barcola. Olise og Mbappe (selv om han nå har en mer sentral utgangsposisjon).Alle, med nær – samme overnevnte rolleløsninger. Men med individuelle variasjoner og spesialiteter.

Vi har det

Brasil, Frankrike og Norge har alt dette.

Disse kantene avgjør matcher. De er vipper vektskåla deres vei.

Og terroriserer motstanderlagene. Vi «fikk det» - så det holdt- gærne veien. Mot Frankrike.

Mottrekket

Dette virker nådeløst. Men ikke umulig. Slettes ikke. For å banke optimismen i oss.

Backene Marcus Holmgren Pedersen - til tross for «vikariat» og David Møller Wolfe leverer i Norges kamper. i angrep og forsvar. Det er et godt utgangspunkt.

Å nekte at angrepslag ikke spiller på kanten

Gode spillere er som magneten for medspillerne. Gode vinger får ballen ofte. Å tette rom i forkant – er essensielt. Om back skal ta ut lav ving – avgjør backen. Backen er sjef over sin egen kant.

Back må alltid ta ytre spiller

Rolleavklaring er viktig. Ansvarsavklaring er viktig. Er en sjef er det lettere å forholde seg til. Back skal i utgangspunktet ta ytre spiller.

«Aldri» pasning mellom stopper og back

Pasning mellom stopper og back er nær dødsstøtet. Brei back på ballside – inviterer til slike gjennombruddspasninger. Om backen ligger smalt – unngår vi slike pasninger. Da er back rede mot kanten.

Leding

I utgangspunktet skal det ledes utover. Å lede vekk fra mål er leveregel nr.1. Men det må «leses». Leses godt. Backa må både være på framfoten og bakfoten.

Sikring i overtall

Det må sikres på «begge sider». Av spillere på begge sider av kanten. Dette kalles på fagspråket - «Sandwich». Lenge leve det saftige Fotballspråket!

Det må sikres av indreløper. Ikke av stopper.

Rollebytte

Det må skje rollebytte når overlap kommer.Når veggen kommer - må «veggen» tas ut.

Vi må tåle mye folk rundt øra. Det gjør Norge.

Bakre ledd

Bakre ledd må være stø som bevegelige tinnsoldater. Press på ballfører: la angrepsspillere stå - gå i offside.

Ballwatching

Forsvarsspillers styggedom er ballwatching. Med konsentrering mot og rundt ballfører blir det plass motsatt. Kun fokus på ballfører gir spillerbytte og benken. Spørr Haaland hvor effektivt «bak ryggen» posisjonering og løp er!

Fokus både på motspiller «på ryggen» og ballfører gir heltestatus. Er angrepsspiller bedre på hodet enn forsvarspilleren – vil «inn i kropp» være mottrekket.

Midtbanespillere i boksen

Ikke så sjelden ser vi at spillere på feil side av ball - nøler et sekund eller to. De sekunda kan være skjebnesvangre. Å ta ut spellere i boks er avgjørende for å vinne 45 graders pasninger eller 2. baller.

Det nådeløse øyeblikket

Når vingen - nær skuddhold - går innover må man være tett som F. Noen forsvarere går for å vinne ball. Ved å få nærmeste fot mellom kanten og ballen. En fantastisk ferdighet, men dristig.

For frispark og straffe.

Det lure korte touchet fra kanen kommer ofte. For å skaffe seg plass til skudd. Her er svaret: krymping av rom 1. forsvarer - kant. Så hentes det siste ut: nekte skuddet. Koste hva det kostes vil.

Blokkering

Å tørre å få ballen i trynet eller i edle deler- krever mot. I VM blei det blokkert av flere. Det må blokkeres i flokk. På tvers og på langs. Til tross for «henda på ryggen - skøyteløper» blokkering». Handstolkninga er dessverre sånn. Åkke som meningsløshet.

Keeper

Nyland har vært eksepsjonell i VM. Ofte så han ikke utgangen. men heldigvis: han «henta’n i krysset». Ellers så kan jeg ikke så mye om keeperspill. Selv om jeg har vært A – landslagskeepertrener!

Det jeg veit er at keeper og blokkerer har – om de rekker – en klar ansvarsfordeling før og i avslutninga. Frode Grodås og Jan Erik Stinessen kan skrive om det. Da blir det best.Eller dere kan lese boka av Bård Borgersen «Bli en bedre fotballspiller», 2006, Akilles. Her skriver den erfarne midtstopperen på en fin måte hvordan keeper og forsvarsspiller samarbeider i boksen.

Er det mulig å forsvare seg mot en ving som går begge veier og mere til?

Jeg siterer Bård Wiggen, en av Ståle Solbakkens mest betrodde menn:

«vi ser at noen lags medisin mot oss som spiller sone er direkte vending på ving som står konstant bredt. Da skal man treffe godt på ansvarsfordeling i forsvarsspillet for å unngå store rom mot umulige driblevinger som Olise el Vinicius. Derfor er det lurt å fortsatt dyrke soneforsvaret og fortsette og utvikle 1v1 ferdighet i forsvar. Intet nytt fra Vestfronten altså».

Blei det mye?

Sånn er det. For oss trenere. For våre menn i strid - er det ikke. Det begynner å komme under huden.

Vikinger er vant til øks og kniver. Vikinger er vant til bakholdsangrep.

Her holder det ikke med roing.

Roing hører tribunen til. Roing hører til jubelbruset. Det hører Nachspielet til.

NB!

Skal vi bli best i verden i angreps- og forsvarsspill - må det øves enda mer. Akkurat som våre menn mester på høyeste nivå.

Vi må øve fra barnsbein av. Som en naturlig del av spellinga.

Det er vårt ansvar. Det er treners ansvar. Etter hvert: Det må øves med peiling. Vi må øve presist.

Å hindre innoverkantens finurligheter må eksempelvis inn i «pensum». Larsen har mast om det - LENGE.

Vil du lære mer om backen – bør du også lese Skråblikk: Backen | tiim. Det er en grei start.